Hvem er best på sosiale medier i landet her?
Jeg får ofte spørsmål om gode, eksempler på norske bedrifter og organisasjoner som er gode sosialt – f.eks på Facebook. I dag var jeg tilstede på Social Media Awards under Social Media Days på Aker Brygge, og byr derfor på alle de nominerte, rykende ferske flinkisene derfra.
Det var god bredde og variasjon på årets nominerte til Social Media Awards, så her burde det være inspirasjon for de fleste bransjer, bedrifter og organisasjoner. Vinnerne hører vi mye om i media, mens de nominerte kan være vel så nyttig for mange av oss. Jeg har derfor listet alle og uthevet vinnerne. Der relevant er det lenker:
Best på krisehåndtering i sosiale medier:
city syd (alarmen går), findus (hestkjøtt i lasagna), McDonalds (hygiene)
Best på Engasjement i sosiale medier:
#nrksport, Slutta (Helsedrektoratet), DNT ung
Best på HR/ Employer Branding:
Netlife Research, Eniro, Berg-Hansen
Best på sosial business-to-business:
Dipper, Mercedes Benz, iteo/Linkedin skolen
Beste sosiale aktivitet/kampanje:
#nrkvalg, #grønnpose, kjernekar (politiet)
Mest sosiale kundeservice:
NSB, Skandiabanken, altibox
Beste post/tweet:
Bellona (Mangler tweet), erna solberg (sildesalat), widerøe (ingen store fly)
Årets Facebookside:
Bak forsiden (aftenposten), Kragerø Resort, små grep stor forskjell, freia melesjokolade, p3morgen, småbarnsliv (gjensidige), far-far, SAS, Politihestens venner, Kreftforeningen (finalister i kursiv)
Årets sosiale wildcard:
#Kjoleforskole, Lær kidsa koding, Ylvis (The fox)
Vi gratulerer de nominerte og spesielt vinnerne, og ønsker et minst like fabelaktig sosialt 2014.
PS: Vil du sjekke Twitterfeeden fra Social Media Days for annen inspirasjon og for å se hva alle snakket om? Sjekk #smd2014
Annette
Impulsmetoden fungerer ikke på lang sikt
Skal du drive seriøs markedsføring på vegne av et firma, så kan ikke sosiale medier driftes på impuls, på innfall eller som tilfeldige ad hoc-tiltak. Eller, jo du kan det, men forvent da ikke store resultater.
Sosiale medier krever struktur og hardt arbeid. Det du sparer i kroner og øre sammenliknet med tradisjonell reklame, må du regne med å sette av i tid. Det er ikke gitt at sosiale medier gir bedre effekt enn reklame hvis du beregner kostnadene som følger med all tidsbruken. Det er imidlertid ting du kan gjøre for å bruke tiden mer effektivt. Du kan planlegge og organisere deg mer effektiv.
Tidsstyring av innhold
Ett mulig virkemiddel kan være «scheduled posts». Du vet sannsynligvis hva du vil formidle i sosiale medier lenge før du egentlig ønsker å formidle det. Du har helt sikkert et kjernebudskap du vil ha ut. Disse budskapene kan du skrive og legge til publisering lenge før de faktisk skal offentliggjøres. Sett gjerne av tid til en skikkelig arbeidsøkt, gjerne en workshop med flere, hvor du/dere skriver ned de konkrete budskapene, tekstene og vinklingene dere vil ha ut.
Gjør alt ferdig på en gang
Når alt er skrevet ned, kan du fysisk legge dem til publisering og så legger du bare på passende tidsstyring, slik at innleggene kommer ut med passende mellomrom, tilpasset hver enkelt kanal. Du bør f.eks. publisere mye oftere på Twitter enn på Facebook.
Med INMA som eksempel
La meg vise et eksempel på min arbeidshverdag i INMA. Der bruker vi bl.a. verktøyet Wildfire for å tidsstyre våre saker som skal ut på Facebook og Twitter. Eksemplet jeg skal vise frem nå, er et eksempel på «salg» av en konferanse. Konferansen er ikke før i august, så jeg viser frem det vi har gjort som ligger klart for publisering fremover. Ikke glem at det er alltid lurt å blande inn andre mindre kommersielle budskap inn i din sosiale medie-mix, og relevans gjelder fortsatt for dine brukere, selv om du aldri så mye ønsker å selge…
Kort tid, ugunstig periode med ferieavvikling
Performance-konferansen og INMAs Performance Award går av stabelen i slutten av august, og budskapet må spres i løpet av en ganske så kort periode tidlig i august dersom det skal gi effekt i form av solgte billetter og innsendte bidrag. Kanskje kan vi nå ut til noen ila ferien også, for det er få som klarer å skru helt av. Kanskje klarer jeg å koble helt ut, mens de tidsstyrte tekstene gjør jobben for meg.
Budskapet
Vi kan snakke om programmet, om foredragsholdere, om cases og om faglige tema ift performance-konferansen, mens vi ift prisutdelingen kan snakke om kategorier og kriterier for å vinne.
Twitter gir deg noen ekstra muligheter
På Twitter kan vi dessuten inkludere foredragsholdernes Twitter-handle (@brukernavn) noe som ofte fører til at de også retweeter saken vår. På Twitter kan du dessuten gjenta budskapene dine ganske så ofte over tid. På Facebook er vi mer selektive og lenker kun opp litt mer fyldig stoff med mye lavere frekvens.
Til venstre ser du en oversikt over hvilke kanaler vi har å spille på i INMA.
Stukturert kan vi sette opp følgende utgangspunkt for tidsstyrte saker og budskap ift Facebook og Twitter, målrettet direkte mot eventet i august:
- Artikkel om hver enkelt keynote
- 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
- En gang hver uke på Twitter
- 8 keynotes, gir tilsammen 16 Facebook-saker, hvorav 8 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
- 8 keynotes x 4 uker i juli+august gir tilsammen 32 tweets
- Artikkel om hver enkelt kategori
- 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
- En gang hver uke på Twitter
- 5 kategorier, gir tilsammen 10 Facebook-saker, hvorav 5 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
- 5 kategorier x 4 uker i juli+august gir tilsammen 20 tweets
- Samletweets med 4-5 twitter-handles med foredragsholdere…
«Disse kommer … kommer du?» 2-3 tweets per dag. Det er mange foredragsholdere å formidle ca. 20-30 personer tilsammen.- 9 tweets dekker nok alle, gjentas hver uke. 9x 4 uker = 36 tweets
- Generelle tweets med lenker, f.eks.
- Har du sett programmet?
- Save the date
- Disse kommer på konferansen
- Early bird billetter innen 15. august
- 5-6 forskjellige saker, gjentas hver uke. Tilsammen 6x 4 = 24 saker på Twitter
- Promotering av saker på Facebook
- de mest populære sakene på Face blir i tillegg promotert for ca 200-500 kroner hver.
Struktur og hardt arbeid
Det blir ganske mange saker dette. Og det vet du lenge før de skal ut, dersom du har tatt deg tiden til å planlegge og tenke igjennom. Og dette er for INMAs del kun en liten del av alt mulig annet vi skal kommunisere. Men dette vet vi, så dette kan vi planlegge.
Last opp, og jobber en gjort
I wildfire finnes det dessuten en opplastingsfunksjon som gjør at vi kan laste opp en Excel-fil i csv-format, som gjør at alle sakene legger seg til riktig tid sånn helt vips. Det å lage sakene i Excel er veldig lurt for tweets, siden det der er ganske mye gjentakelser og tekst + lenke er gjengangeren. Det er lett å lage.
Vær litt mer nøye med saker til Facebook
For oppdateringer til Facebook skal det litt mer til, så da er det som oftest best å publisere en og en sak. Merk at i Wildfire så har vi en egen funksjon for å laste opp bilde til saken. Ikke alle nettsider er like godt programmert mhp å få Facebook til å hente opp de bildene du ønsker at skal vises sammen med saken. Her kan du laste opp akkurat det bildet du selv ønsker. Det er praktisk.
NB! Du kan ikke lene deg helt tilbake…
Det er fint å kunne tidsstyre fordi det er en veldig mye mer effektiv arbeidsmåte, enn å gjøre en og en ting akkurat når det skal ut. Likevel, du må jo være forberedt på at det kan komme kommentarer og spørsmål. Dialog er en viktig del av sosiale medier – der må du ha beredskap. Og de som er på standby bør kunne se hva som planlegges lagt ut, slik at de kan møte forberedt til oppgaven.
En annen ting er at du bør også dobbeltsjekke mediehverdagen hele tiden. Det kan komme saker som påvirker hva som sømmer seg og ikke sømmer seg i sosiale medier. Tidsstyrte saker blir publisert hvis ikke du stopper dem, og det finnes eksempler på de som har vært uheldige med hva de sier, uten å ha ment noe vondt med det…
Lykke til !
Bli med på #biztagdugnad!
Bruk av hashtags (#) på Twitter gir mange muligheter, men når det kommer til gode businesstagger på norsk er utvalget svært dårlig. Det er mai, så vi maner til dugnad: La oss bygge en liste over gode businesstagger til felles nytte og glede! Vi på Sosialkontoret vil bidra med å promotere forslagene så de etablerer seg raskere.
Hvorfor # for bedrifter
Mye av nytteverdien av å bruke hashtags (#) på Twitter er undervurdert. Ikke bare kan man knytte sitt budskap opp mot relevante tema for målgruppen sin utover egen Twitterliste, men man kan følge relevante tema inne sin bransje, konferanser og mye mer. Erik Eskedal skrev tidligere denne uken en artikkel om hvordan bruke og skape hashtags som fungerer, som anbefales nye brukere så vel som dere med noe erfaring.
Kvaliteten ligger i fellesskapet
For dere som har fulgt noen hashtager har dere helt sikkert oppdaget at kvalitet og nytteverdi øker jo flere bruker dem, så lenge de ikke er for brede. Omfatter de for mye blir det vanskelig å sile gjennom støyen. Søker du derfor på internasjonale #biz eller B2B får du meldinger på alle slags språk som kanskje ikke er relevante for deg. Spesielt i mitt arbeid med dette for det sosiale businessnettverket Companybook erfarte jeg fort at når det kommer til business begreper, så er det svært få norske, og dermed liten mulighet til å nå andre norske bedrifter målrettet. Dette vil vi på Sosialkontoret gjøre noe med. I et lite land bør vi samle oss for å få noen gode, nyttige businessbegreper. Vi starter derfor listen, og håper du i ekte dugnadsånd vil være med å bygge den.
Send oss dine beste forslag
Send oss dine beste businesstags enten som kommentarer til listen, eller på mail til sosialkontoret@webroi.no. Vi vil samle forslagene i en egen liste her, slik at den alltid er lett tilgjengelig fra Sosialkontorets toppmeny. I tillegg vil vi legge dem til med definisjon på tagdef.com , samt legge dem til lister, for ytterligere å etablere dem. Har du gode jobbtwitrere i ditt nettverk? Få dem med! Bruk gjerne hashtagen #biztagdugnad for å spre det glade budskap på Twitter.
Databehandling 2.0?
På re:think konferansen her i Oslo for et par uker siden handlet mye om data. Ikke den typen vi pleide å ha på skrivebordet, men av den typen man lagrer. Av den typen Facebook har masse av og som hele Facebooks Open Graph er basert på. Av den typen mange samler, men ikke alle vet hva de skal med. Hvordan behandler du dine data?
Datasex
Mitch Joel har høye tanker om sine data, og på Re:think konferansen kom han med følgende klare anbefaling: «Have sex with your data!» (- forøvrig et skikkelig tweetable utsagn som ikke gikk upåaktet hen i twitterfeeden) Her kan du legge inn passende ord som å kna, massere osv med effektfull dobbeltbetydning, men poenget er klart: Data er verdt null om du ikke bruker dem og bearbeider dem, men gull om du gjør det. Facebook gjør det til de grader, og det har jo vist seg å være ganske mye verdt. Data presentert tilbake til brukeren på en nyttig måte i riktig kontekst skaper merverdi og «stickiness» – det blir vanskelig å bryte forbindelsen. Se bare på Amazon. Og hvert sted du kan logge deg på med Facebook eller Twitter handler det om tilgang til data – store deler av den sosiale weben er hekta og kan nok være villig til å prostituere seg for informasjonen som f.eks Facebook gir tilgang til.
Hva holder dine data på med?
Det handler altså ikke om å samle data, men systemet du har til å få det beste ut av dem. Haugevis med potensielt verdifulle data hoper seg opp i norske bedrifter og råtner på rot istedenfor å pleie loyale kunder og gi den eierskap. Hva med din bedrift? Brukere dere data dere har samlet for hva de er verdt, eller «sparer» dere dem bare? Jeg anbefaler en internrevisjon av dette omgående.
Men hvis vi skal snakke mye om data fremover begrenser det seg litt hvor mye vi kan snakke om å ha sex med dem. Og mens jeg tenkte på dette og begynte å oversette gullkorn i hodet oppdaget jeg at vi på norsk har brukt opp et viktig ord på feil grunnlag. For det vi snakker om er databehandling. Men vi kan jo ikke det. Data behandlingens grensesprengende nyhetsverdi gikk opp i røyk med en distinkt 90-talls eim over seg. Vi hadde datamaskiner og Elektronisk data behandling – EDB. Mange snakker fortsatt om å sitte foran data’n eller å være på data’n.
Et godt ord
Vel, da anbefaler jeg det å slutte å sitte på data’ne, men heller å jobbe med dem. Ikke maskinen på skrivebordet ditt, men på informasjonen du har samlet eller har mulighet til å skaffe, og bruke. Også tror jeg vi trenger et nytt norsk ord for den typen databehandling vi her snakker om. Har du et godt forslag?
Vi bør twitre mer, men hvor mye mer?
Tidligere har vi skrevet om at det fint går an å twitre flere ganger om det samme inspirert av råd fra Guy Kawasaki. Senere har Dan Zarrella analysert twitter-tall og kommer frem til at vi fint kan twitre hele 22 ganger i døgnet (og mer uten at det skader). Det handler mer om å spre dem utover (ikke for tett), samt å benytte flere typer tweets om hverandre. Skal du få folk til å klikke på lenkene dine så bør du ikke twitre flere lenker for tett. Her er noen tips fra Dan på hvordan du kan få flere til å klikke på Tweetene dine.
Det er imidlertid amerikanske brukere og tall som dominerer i Dans analyser. Hvordan slår dette ut i norske forhold? Vi har færre twitrere og mindre forhold. Jeg tror fortsatt de aller fleste av oss kan twitre mer, uten bekymring, for Twitter går fortere og fortere også her hjemme. Men hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger på det !
Men hvis vi tar tendensene på alvor, så handler det altså om å twitre mer, men samtidig om å spre meldingene bedre. Hvordan gjør man så det, uten å bli totalt avhengig og alltid på Twitter. Man vil jo ikke bli helt gal ;-). Frykt ikke. Det finnes verktøy.
Jeg har brukt påsken til å teste litt forskjellige ting og tang, og kommet frem til at det er 2 verktøy jeg vil fortsette med ift Twitter. Planlegging og automatisering kan også benyttes for andre sosiale medier, og da er det flere verktøy som kan bidra, men det får bli et annet blogginnlegg. De to verktøyene som jeg skal fortsette å bruke er Sprout Social og Buffer.
Sprout Social egner seg veldig godt for å planlegge tweets frem i tid til egendefinerte tidspunkter. Den er også god for å følge med på hva som er relevant for deg, og dermed også veldig egnet for å retweete. Hvis du styrer flere Twitter-kontoer så er verktøyet enda bedre. Sprout Social har også gode dashboards som gir et raske svar på totalen og hver enkelt tweet, men i dybden gir ikke tallene mye ny innsikt.
Det verktøyet som dog ser ut til å bli det viktigste verktøyet er Buffer. Buffer sprer dine tweets utover faste tidspunkter kronologisk etter når du la dem inn. Hvis du legger inn 10 meldinger på rappen, så sørger Buffer for at de blir spredt utover dagen, på de tidspunktene du har forhåndsdefinert, f.eks. hver time. Buffer kommer også med mulighet for å installere et ikon i nettleseren din, slik at du alltid har lett tilgang til å legge inn tweets om sider og blogger du leser på nett. Det bidrar til at 22 tweets om dagen ikke blir en umulig oppgave – hvis det er målet ditt.
Men tilbake til det virkelige spørsmålet. Hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger!
Ut med sosiale medier, inn med den sosiale weben!
Paroler er vanligvis ikke helt min greie, men kan vi ikke snart bli ferdige med sosiale medier? Jeg vil herved, på denne bloggen som jeg har vært med å lage om sosiale medier, få slå et slag for den sosiale weben som arvtager. Hvorfor?
Sosial medier er ikke hva de en gang var.
Vi har hatt sosiale medier og sosiale nettverk lenge før Internett så dagens lys. Ta, for eksempel, en paneldebatt eller liknende fora. Kanskje kan en god ordstyrer defineres som et sosialt medium? Når vi snakker om sosiale medier i dag snakker vi utelukkende om en sosial interaksjon gjennom digitale medier, så det er snakk om noe mer spesifikt. Mediet i mediet?
Mange sosiale medier er ikke medier
I definisjonen av media på Wikipedia (fritt oversatt fra engelsk) handler kommunikasjonsmedia om kanaler for oppbevaring og videreformidling av informasjon. Det er et mellomledd i kommunikasjonen (fra latinske medius – midten). De sosiale mediene er absolutt mellomledd, men mange handler ikke om oppbevaring og videreformidling av informasjon i det hele tatt. I mange tilfeller er det vi kaller sosiale medier faktisk sosiale tjenester, Og for å komplisere det hele ytterligere er det mange av dem som kun hjelper oss å dele andre sosiale tjenester og nettverk. Ta bare en kikk på appene på mobilen din, for eksempel.
De sosiale tjenestene har flyttet ut.
Og de har flyttet inn på din hjemmeside. Og på hverandres sider. På nyhetsartikler og blogger. Ja, jeg snakker om de små ikonene, eller chicklets som de kalles på engelsk, som nå finnes på nær alle nettsteder. De lar deg dele nettsider gjennom twitter og forteller hvor mange som har gjort akkurat det. De sikrer at websider du kikker på dukker opp med bilde og det hele i feeden din på Facebook, og de lar vennene dine vite det når du kjøper noe i favorittnettbutikken. LinkedIn lå inntil nylig etter, men utvidet plutselig sitt reportoar av såkalte share-funksjoner , eller delelfunksjoner på norsk (omtalt tidligere her). Google + hadde slike muligheter fra øyeblikket nettverket ble lansert – det sier noe om viktigheten av de virale mulighetene dette gir. For de aller fleste bedrifter i dag vil det være enda viktigere og mer kostnadseffektivt å integrere sine egne nettsider mot sosiale medier en å bruke mye resurser på vedlikehold av egne sider i de forskjellige sosiale nettverkene.
Den sosiale weben strekker seg lenger
Den sosiale weben gjennomsyrer snart alt vi foretar oss på nett. Enten det er pålogging ved bruk av Facebook kontoinformasjon, eller det er deling og kommentering, så ser det sosiale i ferd med å bli limet i vår digitale hverdag. Den knytter meningsfylt informasjon og kunnskap til vår sosiale aktivitet så vi kan dele viktigere ting enn cafébesøk. Det strekker seg ut av PCen og inn i mobilen og lesebrettet, til alle appene våre. Enten du deler din Angry Birds score eller har «appet» bloggen din og den automatisk viser ditt siste innlegg når det kommer. Det er den sosiale weben som virkelig er world wide.
Er du med?
Så lenge man fortsetter å kalle det sosiale medier og søke på det må vi fortsette å bruke begrepet for å søkemotorsynlighet (SEO). Når det kommer til forslitte buzzwords er søkemotorsynlighet en liten forbannelse. Derfor starter jeg kampanjen nå: Ut med sosiale medier, inn med den sosiale weben! Kanskje kan vi få sosiale medier til å lide samme skjebne som gode, gamle EDB?
God søndag!
Annette
Se hvordan Norge samles gjennom sosiale medier i en tragisk tid
Jeg har tidligere skrevet tre separate blogginnlegg om hvor enkelt det kan være å overvåke sosiale medier i Norge, gjennom Twitter, Facebook og Google. De tre artiklene utgjør en helhet som i stor grad dekker de fleste behov for praktisk overvåkning i Norge.
Det var meningen å publisere denne artikkelen under andre omstendigheter, men de grusomme hendelsene 22. juli viser godt hvordan sosiale medier kan virke, både positivt og negativt. Ved å søke på ordene Norway, Norway attack, Oslo og Utøya (og på twitter «#oslexpl») vil man se hvor mange som reagerer og står sammen i opposisjon til disse hendelsene, en nasjon samles og global støtte gis. Ser du nøyere etter kan man også se hvor fort sosiale medier jobber og hvordan etiske retningslinjer brytes.
Hvis du ikke allerede har gjort det, så gjør noen søk nå, bli beveget, gråt litt eller mye (det er mye sterkt å se) og så tenn et lys og publiser ditt bilde på Facebook til støtte for de taptes liv og deres pårørende. Det har jeg og mange andre allerede gjort. Hvis det i det hele tatt kan komme noe godt ut av disse tragiske og forferdelige gjerningene, så må det være at våre norske kjerneverdier om solidaritet, frihet, demokrati og vårt ønske om fred og ikke-vold styrkes.
Bruksanvisningene for søk og overvåkning finner du under:
Sosiale medier i kroner og øre
Tenk deg at du legger ut en statusmelding på Facebook. Du lenker opp den nye joggeskoen som er ukas nyhet i nettbutikken din, og du gir den en kort liten personlig omtale. Dagen etter har du solgt mange eksemplarer av denne joggeskoen, men hvor mange kom via statusmeldingen din på Facebook?
Hvis du har merket lenken du la ut på korrekt vis, så kan du vite nesten eksakt hvor mange som klikket på den, og hvor mange av dem som kjøpte hva i nettbutikken din.
Mest sannsynlig ble statusmeldingen din delt av dine venner til andre. Noen av dem delte den kanskje enda videre til sine venner og bekjente. Noen få av disse igjen klikket på lenken de fikk. Den lenken er forøvrig helt lik den du sendte ut. De er merket på samme måte, med samme parametere.
Lenken er nemlig kjernen på nettet, enten vi er på Webben eller i sosiale medier. Lenken inn til nettstedet som har definert mål med klare tallverdier, eksempelvis et salg i en nettbutikk, det er nøkkelen til målingene i kroner og øre.
Det betyr at du kan måle hvor mange som klikket, og igjen hvor mange av de som kjøpe noe i din nettbutikk. Alt basert på statusmeldingen du la ut på Facebook. Den lenken som så levde sitt eget liv og som traff på nye mennesker som du ikke nødvendigvis kjenner fra før.
Metoden er ikke ny, den kalles kampanjemåling. Kampanjemåling har eksistert i lengre tid og benyttes normalt på betalt annonsering (f.eks. bannere), på nyhetsbrev og Adwords. Lenkene som brukerne skal trykke på er merket med forhåndsdefinerte parametere som gjør at vi kan måle brukernes adferd over tid. Vi kan se hvilke lenker som fører til salg, normalt inntil 30 dager etter at de klikket på lenken. Dette er som sagt ikke en ny metode, men en metode som lett kan benyttes på måling av kroner og øre i sosiale medier.
Bruker du Google Analytics kan du bruke Googles URL builder for å sette opp dine kampanjelenker.
Det du kan måle med Googles URL builder er alltså hva folk gjør etter at de klikker på lenken din. Hvem kjøper hva? Ift hvilken kampanje? Hvilken aktivitet var avgjørende? Hvilken kanal påvirket mest? Hvilken plassering? Hvilken ordlyd? Hvor mange klikket på lenken og hvor mange kjøpte produktet ditt etter Tweeten på Twitter eller etter statusmeldingen din på Facebook eller Linkedin?
Fordelen med lenkene i sosiale medier, er at de sjelden endres når de deles. Dvs. at den lenken som du merker, og så sender ut til dine kjente eller kunder, den blir sendt videre, inntakt, når den blir delt videre. Du vet ikke hvor lenken blir sent, eller til hvor mange eller hvem som kjøper av deg. Du vet imidlertid hvor mange som kjøper og hva de kjøper og for hvor mye, basert på til hvem og hvor du la ut den initielle aktiviteten.
Merker du lenkene, så finner du igjen salgene fra sosiale medier igjen i webstatistikken din, se bildet under:
Hvorfor gjøres ikke dette av alle, hele tiden? Vel, noen vet ikke om muligheten, og andre skjønner at dette tar veldig mye tid. Tro meg, det tar tid å merke enhver lenke som du og alle andre i selskapet ditt måtte finne på å legge ut på Facebook, Twitter, Linkedin osv. Du går enten fort lei, eller du glemmer deg ved flere anledninger, noe som gjør dataene dine ufullstendige.
Mitt tips er derfor at du bør måle en uke av gangen i definerte perioder. I disse periodene kan du mobilisere organisasjonen til fokus og disiplin, og så slakke av på kravene når perioden er over. Har du slike fokus-uker 2-4 ganger i året vil du fort se utviklingen i konkret ROI for ditt selskap, og ledelsen vil se hvor mange kroner og øre de får igjen for satsingen på sosiale medier.
Lykke til.
Overvåkning på Twitter – mulighetene er der selv uten datalagringsdirektivet
Er du redd for datalagringsdirektivet, DLD? Da bør du ikke være på Twitter, for Twitter er helt åpent og enkelt å overvåke. Les videre så skal jeg fortelle deg hvordan…
I motsetning til Facebook, så har Twitter svært få personvern-innstillinger. Det er fint for de som vil overvåke, og ikke fullt så fint for de som sier noe de ikke burde ha sagt. Stort sett så vet de som Twittrer hva som gjelder, så i all hovedsak er åpenheten en god ting. Den gjør det nemlig lettere å følge med. Å følge med er jo mer positivt ladet enn å overvåke, men betyr i praksis det samme. Så er du redd for datalagringsdirektivet, burde du nok ikke være på Twitter…
Alle som er på Twitter overvåker automatisk, for Twitter er satt opp til å hente inn alle Tweets som inkluderer omtale av deg (@mentions) og alle tweets som er reTweets fra deg. Dette skjer automatisk for alle:
Twitter har som mange sikkert vet noen fine funksjoner for lister og for å følge andre personer. Du velger selv hvem du vil følge, hvilke lister du vil lage og hvordan du kategoriserer folk. Dette er overvåkning enkelt satt i system, og det virker.
Det aller kraftigste verktøyet av dem alle er dog søket. Du kan søke på hva som helst, og Twitter leter frem for deg, personer eller meldinger med innholdet som du søker. Under ser du noen av mine standardsøk:
Du kan alltså søke etter personer «Ninafuru» eller brukere. Eller du kan søke etter tema og navn, som f.eks. webforum og Webgruppen. Men kanskje det vanligste er å søke etter hashtags ###. Min vanligste hashtag er #sosialemedier, mens jeg på fredager også titter innom #ffnor og #bokfredag.
Den siste hashtaggen (#bokfredag) er for alle dere som vil dele for verden hvilke bøker dere leser, anbefaler eller vurderer å kaste dere over i helgen. Hyggelig liten sak på fredags ettermiddag.
Vil du overvåke din bransje er det naturlig at du setter opp søk ift nøkkelpersoner bransjen og nøkkelord som følger med. Siden jeg er opptatt av Webanalyse følger jeg gjerne med på Avinash Kaushik, på #waa og ordene webanalyse, google analytics og Webtrends.
Sanntidssøk via Twitter kan imidlertid ofte bli litt slitsomt, og du risikerer fort å gå glipp av noe. Siden Twitter er så åpen som den er, så er det utviklet en mengde 3.parts verktøy som spinner videre på dataene og lager egne overvåkningssystemer. En enkel variant er Socialoomph, som tilbyr en daglig oppsummering sendt på email med info omkring de ordene og frasene jeg har sagt at jeg vil overvåke. Se under for et lite utsnitt av en slik email:
Men som med all digital overvåking, kan det fort bli for mye data. I forhold til en så åpen kanal som Twitter så handler det ikke om å finne informasjonen, men om å sile ut den informasjonen som er viktig for deg. Det er utfordringen.
NB! PST følger deg på Twitter, og du kan følge @pstnorge tilbake ;-))
Sosialkontoret 