Trender

Resultater kommer ikke av seg selv

Posted on Updated on

Det finnes ingen gratis lunsj, men det finnes som regel enkle og gode løsninger. Skal noe vare over tid og skal noe involvere flere mennesker enn deg selv, så trenger du i tillegg forankring, rutiner og enighet. OG uansett hva du gjør, så slipper du sjelden unna litt hardt arbeid. Selv automatisering må automatiseres først 😉

Så hva er kjernen bak Naturvernforbundets nye suksess i sosiale medier og tidenes innmeldingsrekorder? (Årets første all-time high var i jan med 773 innmeldinger, men den blir slått i februar med over 1.000 innmeldinger – måneden er ikke ferdig helt ennå 🙂 ). Siden november har vi gått fra å være færre enn 25.000, til å bli over 27.000 medlemmer.

Er det en konkret årsak. Nei, men det er noen få og tydelige årsaker. Også er det i tillegg noen underliggende faktorer som plutselig har fått blomstre.

Forandringene kom i november, etter et konkret vedtak om endring av strategien for sosiale medier. Senere har strategien blitt implementert i praksis og blitt finjustert flere ganger i løpet av de siste tre månedene.

En av endringene var endring av frekvens/volum på innlegg i sosiale medier, som jeg har skrevet litt om her: Frekvens betyr noe.

En annen tilhørende endring var nye retningslinjer og nytt fokus på moderering av sosiale medier. Økt frekvens ga økt aktivitet og flere kommentarer. Litt mer spissede tekster ga et tøffere ordskifte og igjen flere kommentarer (ganske mange over streken) med behov for ytterligere moderering.

Den tredje og siste endringen var innføringen av en høstingsmekanisme for å konvertere medlemmer. Vi fant denne mekanismen via Facebook, men om kort tid vil også innmeldingsskjemaet vårt bli brukervennlig, noe som åpner for bruk av ytterligere kanaler og medier for konvertering.

Det var også tre underliggende faktorer tilstede som var svært viktige, og som fortsatt er tilstede.

Naturvernforbundet har en mengde med innhold. Bra innhold, relevant innhold. De hadde bare ikke hatt fokus på å dele dette via sosiale medier i samme omfang som nå. Her var det mulighet for økt frekvens og økt volum i sosiale medier, uten økt innholdsproduksjon. Innholdsproduksjonen var høy fra før, med kvalitetsinnhold fra fagavdelinger med kvalitetskompetanse helt i eliteklassen.

Naturvernforbundet består av et landsdekkende tillitsmannsnettverk med lokallag, fylkeslag og massevis av engasjerte frivillige medlemmer. Ved å slippe seg mer løs i sosiale medier får også denne medlemsmassen større utløp for sin entusiasme og sine saker, som bidrar til masse delinger, likes og kommentarer. Etter hvert vil også disse kreftene bli løftet mer opp og fram, ettersom tiden går og strategien blir finjustert og får anledning til å virke over litt lengre tid. The best is yet to come.

Naturvernforbundet hadde (og har) en medarbeidersammensetning med spisskompetanse a la det Drillos hadde på 80-tallet. Variert spisskompetanse skaper et svært solid utfall når denne kompetansen får «spille hverandre gode», som Nils Arne ville sagt.

Var det bare tilfeldig at disse endringene og de underliggende faktorene nå spiller sammen? Selvfølgelig ikke. Her ble det gjort grundige analyser i forkant, og det gjøres grundige analyser underveis. Her testes det. Det feiles. Og det diskuteres. Men det skal sies at jeg undervurderte kraften i flere av disse elementene, så resultatene er langt bedre og kom mye raskere enn jeg forventet.

Kan det være andre faktorer som påvirker. Ja, det kan det. For eksempel kan saker som får oppmerksomhet i media sette agendaen. I denne perioden har vi hatt mye respons på ulv. Det er dog en årlig foreteelse i tråd med den årlige lisensjakten. Så hadde saken om ulv vært utslagsgivende, burde den også vært det ifjor og året før også. Forskjellen iår fra ifjor er hovedsaklig at vi har fått på plass en høstingsmekanisme (og metodikk for målrettet annonsering) som gjør det enklere å bli medlem av Naturvernforbundet.

I perioden har det også vært forsøkt med klimakampanje og det har vært enkelte lokale kampanjer rundt megastore vindindustriparker i Trøndelag og Finnmark. Det har gitt betydelig med nye medlemmer, men er likevel ikke en vesentlig forklaringsvariabel.

Så hovedkonklusjonen blir at god bruk av Facebook gjør at man bedre får tak i, man får hentet inn, engasjementet som finnes der ute, bedre enn før. Samtidig er engasjementet også stigende. Verden har feber.

Den saken som helt klart har hatt vesentlig påvirkning langt utover det å være signifikant er saken om gruvedumping i Repparfjord. Den inntraff torsdag 14. februar, samtidig som Regjeringen ga konsensjon for gruvedrift til selskapet Nusssir. Det ser man jo også på grafen over, at da når vi nye høyder for rekkevidde, organisk spredning og engasjement – i tillegg til innmeldinger.

Min spådom er at vi faller tilbake om kort tid, og kommer til å stabilisere oss på en organisk rekkevidde omtrent rundt 300.000, som er 3x utgangspunktet før vi implementerte ny strategi, og 100.000 over nivået vi hadde inntatt før jul. Så kommer nye kampanjer på løpende både, som forhåpentligvis gjør at vi kan flytte oss opp til enda høyere nivåer også etter kampanjeperiodene.

En bi-effekt av gode kampanjer er gjerne at man også får flere likere/følgere som igjen blir mer disponert for å motta våre organiske poster. Har skrevet litt om det her. Det bidrar til at fallet i synlighet etter annonser og kampanjer gjerne blir mindre enn hva oppturen ga av effekt fra tiltakene. Det blir som en slags oppadgående trapp med stadig nye platåer.

page_likes_feb

graf_rekkevidde_feb.jpg

 

Reklamer

Kurs i Facebook annonsering 6. juni

Posted on Updated on

På kurset, som bonus, får du med noen gode historier fra min tid som markedsfører, feks min første Facebook-annonse for DNB i desember 2007, og hovedpunktene på hvordan Naturvernforbundet har fått over 5.000 nye medlemmer de siste månedene. Fra under 25.000 medlemmer, og forhåpentligvis til litt over 30.000 innen selve kursdagen.

Kurs i Facebook Ads Manager 6. juni

6. juni holder jeg kurs i Facebook annonsering hos Webgruppen. Så hva kan du forvente av dette kurset? Og hva kan du forvente av meg?

Kurset har tittelen Facebook Ads Manager, så dette er et verktøy-kurs. Du skal lære å bruke Facebooks eget verktøy for annonsering. Kurset holdes hos Webgruppen, og det betyr at dette er et konkret kurs hvor du kan ta med deg dine nye ferdigheter og sette igang på jobben allerede dagen etter.

Innholdsfortegnelsen på kurset finner du her:
https://www.webgruppen.no/kursoversikt/facebook-ads-manager-kurs-6-juni-2019/

Kurs i Facebook Ads Manager 6. juniKurset slutter 15:30, men som en bonus blir jeg værende noe lenger, for individuell oppfølging av konkrete problemstillinger, frem til 16:00.

Og sannsynligvis kommer det med noen gode historier til, med praktiske eksempler, for det er her vi finner kjernen i Webgruppens kursfilosofi. Det store teoretiske bakgrunnen må kunne forenkles, forklares, eksemplifiseres og praktiseres. Så på kurset får du både se, og du skal selv lage, ekte reelle og gode annonser for din egen og andres bedrifter.

Hvis du er på jakt etter litt ekstra utbytte, så komme du forebredt med et konsept eller en ide eller et produkt som du vil markedsføre på Facebook. Hvis du har noen bilder og noen slagord på hånden, så vil du få tips og råd om hvordan de kan brukes best mulig, hvordan de passer best inn i Facebooks ulike annonsetyper og hvordan du kan få målrettet akkurat dine annoner til akkurat din målgruppe.

Er du spent? Da er det i grunnen bare å melde seg på kurset, hvis du da ikke allerede har gjort det:

https://www.webgruppen.no/kursoversikt/facebook-ads-manager-kurs-6-juni-2019/

Kurs i Facebook Ads Manager 6. juni

Hva skjer med Facebook fremover?

Posted on Updated on

«Nyhetsfeeden forsvinner» er siste melding vi hører om større endringer fra Facebook. «Du kommer ikke til å kjenne igjen Facebook om et år» er andre utsagn som har kommet fra internasjonalt fremtredende eksperter. Betyr det krise?

change-1076220_1920_rettighetsfri_pixabay

Det er jo ikke noe nytt at Facebook endrer seg, og ofte endrer seg ganske mye på kort tid. Noen ganger er endringene større enn andre ganger. Noen ganger er endringene synlige, andre ganger gjøres de under panseret i algoritmene. Siste virkelig store endring under panseret kom i 2017/2018. Den endret mye for mange, spesielt for de kommersielle aktørene som mistet mye av sin organiske spredning fra sine Facebook pages, men som de kompanserte for ved å øke annonseringen på Facebook. Så for Facebook ga den endringen en stor økonomisk gevinst. Som brukere løftet vi vel knapt øyenbrynet.

Hva er det som skjer nå da? Facebook vurderer å fjerne nyhetsfeeden. Nyhetsfeeden er jo det de fleste av oss ser av Facebook. For mange er det selve Facebook, så det er klart at det er en stor endring. Men hvordan vil den påvirke oss, og hvorfor gjør Facebook dette?

Facebook_uten_nyhetsfeed
Slik ser bunnlinjen ut på min Facebook-app for Iphone. Fra venstre; nyhetsfeeden, videofeed, personlig profil, gruppefeed, varsler og meny.

Facebook ønsker i utgangspunktet tre ting, slik jeg kan se:

  • Økt kvalitet i innholdet,
    primært ved at innholdet skal være mest mulig personlig, ekte, relevant og ønsket.
  • Å vinne kampen mot «FakeNews» og hindre at fremtidige demokratiske valg lar seg manipulere av uvedkommende nasjoner
  • Økte annonseinntekter

Alle disse tre målene kan det se ut som de kan oppnå, ved å gjøre de endringene de nå har lekket ut gjennom øremerkede eksperter.

Facebook_videofeed
Dette er ikonet for Facebooks video-feed på appen på Iphone

Ved å satse enda mer på videoinnhold og stories så øker de kvaliteten på innholdet og de øker terskelen for å lage innhold. Det blir vanskeligere og dyrere å lage innhold når det ikke lenger er tilstrekkelig med et enkelt bilde og en vilt polariserende, gjerne usann, tekst.

Ved å satse mer på grupper og egen gruppe-feed, så skaper de økt relevanse ved at dette er grupper organisert rundt ulike fellesskap og felles interesser, være seg tema, eller idrettslag eller vennegrupper osv. De begrenser også den helt åpne spredningen av informasjon, som vil gjøre det vanskeligere å spre informasjon til alle. Skal du nå alle, så må du jobbe deg igjennom gruppe etter gruppe, og det er mye vanskeligere enn å lage en ting som spres enkelt til alle. Det vil vanskeliggjøre fake news og fake brukere i form av bots på Facebook.

Facebook_gruppefeed (2)
Dette er ikonet for Facebooks gruppe-feed på appen på Iphone

Samtidig vil det sikre økt relevans på innholdet, for brukerne kan ikke lenger spre alt til alle, men sprer informasjon til sine mer begrensede grupper. Kanskje blir det da også lettere å bekjempe netthat, fordi gruppene vil være mindre, de vil bestå av mer aktive medlemmer som har et større eierskap til sitt fellesskap, enn brukere idag som ikke har noe eierskap til andres pages hvor mange av de hårreisende diskusjonene og hatkampanjene foregår.

Enda kraftigere ekkokamre

Vil dette forsterke ekko-kamrene? Absolutt. Slik jeg ser det så vil ekkokamrene bli forsterket gjennom disse endringene, at folk flest vil få forsterket sine meninger helt uavhengig av fakta, det tror jeg vil bli forsterket av disse endringene.

Vanskeligere tilgang til data, vanskeligere å analysere

For alle andre enn Facebook vil det også bli mye vanskeligere å analysere helheten av aktiviteten og trendene på Facebook. Det er kun Facebook som har tilgang til alt og alle. Vi andre, vi vil bare få tak i informasjon om de tingene hvor vi selv er aktive. Og det vil da være sterkt preget av oss selv. Så vi vil bare kunne analysere våre egne ekkokamre. Slik har det til en viss grad alltid vært på Facebook, i sterk motsetning til feks Twitter, men nå blir det nok enda mer så.

Svaret er alltid, å annonsere mer

Alle disse endringene bidrar til at annonsering på Facebook bli enda viktigere (selvsagt). Det er jo Facebooks inntektsskilde. Nå man ikke når ut til alle, fordi tilgangsbegrensningene bare øker og øker, så vil alternativet være å kjøpe seg plass via annonser. Det var jo akkurat det som skjedde etter den forrige store endringen i 2017/2018 da mistet de kommersielle aktørene mye av sin organiske spredning, at da ble løsningen å kjøpe seg spredning via annonser. Det vil skje denne gangen også. Så Facebook vil sannsynligvis tjene økonomisk på dette.

Ettersom tilgangen på data for oss som står utenfor Facebook blir dårligere, så vil Facebook tjene enda  mer på at nettopp de kan tilgjengeliggjøre akkumulerte, men svært målrettede, data for oss. De gjør dette allerede idag, men vil nok gjøre dette enda mer i fremtiden. Og vi vil bli enda mer avhengige av Facebook, med mindre evne enn idag til å samle egne data og kombinere egne data med data fra andre plattformer.

Hvem taper og hvem vinner på dette?

Facebook vinner, tror jeg. Jeg tror ikke vi som brukere vil protestere nevneverdig på det som skjer. Det kommer litt an på hvor fort endringene fases inn, men for min del kunne det hele skjedd imorgen, og jeg som bruker ville tilpasset meg greit.

Alle aktører som er avhengig av organisk spredning, som ikke har anledning til å øke sin pengebruk mot mer Facebook-annonsering, vil tape på dette.

Små bedrifter og ideelle organisasjoner taper

Naturvernforbundet som nå har en organisk spredning, altså gratis spredning, av informasjon via Facebook til ca 600.000 brukere i Norge hver måned. Vi vil miste store deler av denne gratisspredningen. Vi klarer ikke å lage like mye innhold hvis det må være i form av video eller stories. Vi har ikke penger til å kjøpe oss spredning for overordnet informasjon. Vi kan kjøpe oss plass koblet mot medlemsverving, men ikke opp mot generell informasjonsspredning. Vi vil tape, dersom vi ikke finner andre måter å organisere informasjonsarbeidet på. Men det kan vi jo. Økt fokus på tematiske grupper, nytt fokus på nyhetsbrev på epost, metodisk kobling av videoprodusert materiale koblet opp mot de sakene som når igjennom i de tradisjonelle massemediene vil kunne dempe fallet.

Hvordan reagerer de tradisjonelle mediene på dette?

Det store usikkerhetsmomentet med bortfallet av nyhetsfeeden på Facebook, er imidlertid hvordan tradisjonelle medier vil forholde seg til dette. For dem er Facebook idag blitt en helt essensiell spredningskanal.Vilde forlate Facebook, vil de kjøpe seg plass gjennom annonsering, vil Facebook sertifisere utvlagte medier for så å gi dem tilgang (men samtidig sikre seg mot FakeNews).

Mediene har mye penger, mye makt, sterk posisjon og utgjør en viktig del av de fleste informerte menneskers hverdag. Så de blir en viktig faktor. Hva gjør Facebook for å inkludere dem med videre, og hva finner mediene på helt selv. Det er ikke mange som kan utfordre Facebook. Skulle det være noen, så er det mediene. Så det er et usikkerhetsmoment.

Og siden disse endringene ikke er direkte annonsert av Facebook selv (kilden er Mark Zuckerberg himself, som har lansert sine vyer om fremtiden og privacy, han har ikke sagt 100% direkte at newsfeed ikke blir med videre) , så vet vi ikke med sikkerhet hva som kommer eller om det kommer. Og vi vet ikke om Facebook har planlagt alt allerede, eller om disse lekkasjene fra utvalgte Facebook-eksperter som tolker uttalelsene er en slags brukertest, et stemningsbarometer. Men klok av skade, så gjelder det å begynne å tenke på dette allerede nå. Hva hvis, hva gjør vi da? Og noen ganger er det lurt å gardere seg.

Ikke alt lar seg gjøre etter at endringene har skjedd, så kanskje du bør sette igang tiltak idag, for å være forberedt på hva som kan skje imorgen, selv om du ikke kan være helt sikker på at det vil skje. Høres ut som en helt vanlig dag i en digitalmarkedsførers hverdag 🙂

Her er noen flere gode ressurser om samme tema, skrevet av andre:

 

Facebooks kundeskjema funker!

Posted on Updated on

Facebook tilbyr en type innlegg som er svært effektiv, men tilbyr den bare via annonsering, nemlig en leadsgenerator. Believe me, it works!

Ønsker du innhente epostsamtykker, så funker den. Ønsker du å innhente telefonnummer som du kan ringe opp igjen, så funker den. Ønsker du å hente inn nye abonnenter så finker den til det også.

Kundeemneannonser kaller Facebook det. Genialt. Prøv det med en gang, hvis du ikke allerede har gjort det. Slike annonser passer da best mot varme segmenter. Men ikke bare. Annonsene inneholder vanlig Facebook-funksjonalitet, som likes, deling og kommentarer. Så du får i pose og sekk.

De som er varme nok til å konvertere gjør akkurat det. De som er litt for kalde, men likevel interessert, de liker kanskje annonsen din, og da kan du invitere dem til å like siden din. De som er usikre stiller kanskje et spørsmål i kommentarfeltet, og hvis noen synes det du selger er uønsket, så får du vite om det også i kommentarfeltet. Har du ambassadører så kan det hende at de vil dele annonsen din videre.

Du må klare å kommunisere, selge og overbevise på helt vanlig vis, men klarer du det, så fungerer denne funksjonaliteten helt fantastisk som høstemekanisme.

Under ser du noen eksempler på hvordan vi har benyttet denne funksjonaliteten i Naturvernforbundet, når vi kombinert formidler et budskap og samtidig ønsker å verve nye medlemmer. Som så mange andre ting på Facebook, så fungerer dette veldig bra sammen med gode videoer.

klima_bekymret_regjeringulv1

 

 

 

 

 

 

 

 

Legger du inn en video i skjemaet får du også muligheten til å bygge et nytt segment som er enda litt varmere, dersom det ikke allerede var varmt nok til å konvertere. Det har jeg skrevet om i en tidligere artikkel.

repparfjorden_video.jpgHvor effektive skjemaene er, avhenger jo av grunnlaget du har (hvor varme segmenter) og hvilken tekst bilde/video du benytter og om saken er sterk nok til å motivere brukerne.

Det som er helt klart er at Facebook sine kundeskjema er svært brukervennlige i utgangspunktet, men det er selvfølgelig mulig å røre det til.

Før var referanseverdien for å verve nye medlemmer ca 800 kroner. Nå er den under 200. Hvor mange nye kunder får du for kr 200,- ?

I Naturvernforbundet jobber vi med å lage et nytt superenkelt innmeldingsskjema på webben vår. Det skal bli en spennende test å sammen likne et brukervennlig webskjema, kombinert med retargeting via Google Ads. Vil vi der klare å skape samme kost/nytte? Det gjenstår å se, og du kan helt sikkert lese mer om det her om et par måneder 😉

Pay it forward

Posted on Updated on

Har du tenkt på hvor bra det kan være å være snill mot andre? De fleste av oss har opplevd at gode gjerninger blir satt pris på. Hva kan du gjøre for andre, har du tenkt på det? Her skal du få to tips. Det første tipset er at det må være ekte. Det neste tipset går på hvordan du kan gjøre det 🙂

18. februar i 1914 ble Naturvernforbundet stiftet. 18. februar iår ble forbundet 105 år. Akkurat som jeg ble 45 år i desember ifjor. Den gangen brukte jeg en spennende Facebook-funksjon for første gang. Jeg arrangerte en innsamling på Facebook i anledning bursdagen min. Det er det mange andre som har gjort i det siste. Det er en økende trend. Det er gøy å kunne bruke sin egen dag til å bidra til noen andre, spesielt til noen andre som bidrar til de sakene du selv kjemper for.

18. februar iår feiret altså Naturvernforbundet 105 år. Hvilken bursdagsfeiring det ble! Det var en mandag, og på mandager har vi mediemøte hvor vi planlegger aktiviteter for uken som kommer. Noen ideer er mer planlagt enn andre. Denne mandagen var det mye snakk om at «gruveslam er Norges skam» som Natur og Ungdom uttrykker det. Sjelden har vi vel vært mer stolte av vår ungdomsorganisasjon enn når det er villige til å stå på barrikadene og er villige til å ty til sivil ulydighet og lenking for å vinne frem.

bursdag_nnv_nu.jpg

Naturvernforbundet velger å ikke bruke like kraftige virkemidler (les: sivil ulydighet), da vi er en markant høringspart i de fleste forvaltningsspørmål, med klagerett og god adgang til å diskutere og påvirke på vanlig måte. Da er det godt å ha en fristilt og tøff ungdomsorganisasjon, som virkelig er villig til å gå hele distansen helt ut.

Derfor var det naturlig at vi på dette mandagsmøtet kom på den gode ideen om å lage en bursdagsinnsamling med støtte til vår ungdomsorganisasjon Natur og Ungdom. Siden det var Naturvernforbundets 105 års dag, var det naturlig å sette målsettingen til 105.000 kroner – ett tusen kroner per år.

Med fasit i behold, overgikk folks givervilje våre villeste ambisjoner. God timing kan man si, midt oppe i denne saken med motstand mot NUSSIRs planlagte dumping av gruveavfall i Repparfjord i Finnmark. Men det er jo slik at å gi til andre er som regel bedre enn å be om penger til seg selv. «Pay it forward» er noe som gjør godt for alle involverte. Over 1.000 givere og mer enn 230.000 kroner ble samlet inn til Natur og Ungdom.

Fantastisk !!

Referansen «Pay it forward» er tatt fra en film med samme navn.

Så til det store spørsmålet. Er det mulig å replikere en slik suksess. Kan dette passe for andre? Kan dette gjøres av kommersielle aktører? Og svaret er: Klart det kan! – bare det er ekte.

Bursdag_NNV_NU_utklipp

Ingen tviler på at forholdet mellom Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er ekte. Vi kjemper begge en hard kamp om å redde verden, ved å få Norge til å ta sitt rettmessige klimaansvar, bevare vår natur m.m.

Men hva med H&M og WWF? De samarbeider. Kunne H&M startet en innsamlingsaksjon for WWF? Jeg tror det. H&M har bursdag 4. oktober. De ble stiftet 4. oktober 1947. De blir 72 år i oktober i år. Ville det vært ekte hvis H&M arrangerte en bursdagsinnsamling for WWF på denne dagen?

H&M-Water-Twitter_1451_x_725

Jeg tror det, men for at vi skal være sikre på at de virkelig mener det, så må de doble innsatsen. De vi gir, det gir også de. Det er en valgfri funksjon som følger med i verktøykassa fra Facebook. Hvis H&M samlet inn penger  til WWF og doblet det alle vi andre ga, så ville jeg også gitt. OG jeg er ganske sikker på at jeg ville sett på H&M med enda litt gladere øyne.

Det er vanskelig å slå Stormberg som tegnet ulvefadderskap hos WWF for å vise motstand mot alle de som truet Stormberg med boikott fordi de sto på samme side som WWF i saken om dyremangfold og kampen for å bevare ulven i norsk natur. Men jeg tror faktisk at en slik bursdagsinnsamling som nevnt over, vil gi mye, mye mer i kroner og øre til WWF, dersom de hadde hoppet på noe slikt.

Giverviljen i den store folkemassen er stor og velferden vår er stor. Vi kan bidra, de fleste av oss, hvis vi tror nok på saken eller organisasjonen som støttes.

Hadde det blitt det samme, dersom Lerøy eller Grieg Seafood – som er samarbeidspartnere med Bellona – hadde gjort det samme? Jeg tror ikke det. Da kunne det nok lett blitt slik at pengene kom med besk smak og en viss omdømmerisiko ville det vært for at folk dømte Bellona som kjøpt og betalt. Jeg kan ta feil, men for meg ville det manglet ekthet. Men her må man gjøre seg opp en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Finnes det andre gode eksempler på kommersielle selskaper som kunne truffet med en bursdagsinnsamling for en ideell organisasjon? Har du noen forslag? Jeg mottar gjerne tips, så kan vi bringe de gode ideene videre til disse selskapene. Alle selskap har en stiftelsesdato, så å finne bursdagen til en bedrift er temmelig enkelt.

Alle kan vel støtte Kreftforeningen eller Røde Kors?

Ta gjerne dette som en challenge!

Hvem bør din bedrift støtte?

 

 

 

 

 

 

Lag dine egne segmenter med video

Posted on Updated on

Facebook belønner oss markedsførere når vi velger å bruke video. Video gir mer enn økt synlighet, billige klikk og interaksjoner. Det gir deg en mulighet til å lage dine helt egne segmenter, som ingen andre har (Les: konkurransefordel om du er kommersiell).

Jeg har tidligere skrevet om hvordan man kan forholde seg til salgstrakten ved å dele den opp i ulike segmenter som igjen kan gjøre at du kan vinkle saker mer ut i fra hva slags modenhet brukeren din har, hvor nær de er et transaksjonsmodus eller populært sagt, hvor «varme er de»?

Med video så kan du lettere lag dine egne «varme segmenter» basert på dine brukeres seertid. Facebook gir deg muligheten til å lage egne segmenter av dine egne brukere basert på om de feks har sett på minimum 3 sekunder av videoen(e) din, eller feks 10 sekunder.

Min erfaring tilsier at de som ikke gidder å se på videoen din i 3 sekunder eller mer. De er ikke interessert. La dem gjerne få litt flere sjanser til å se enn bare en, men stopp i tide. De som ikke vil bruke minst 3 sekunder på videoen din er rett og slett ikke interessert, eller så er videoen din fryktelig dårlig (ikke glem at det også er en mulighet).

Tenk stegvis. Så fort du har fått en passende volum av brukere til å se videoen din i 3 sekunder eller mer. Lag et eget segment (eller publikum som Facebook kaller det) med akkurat disse brukerne.

Min erfaring tilsier at heller ikke 3 sekunder er normalt sett nok til å kunne si at brukerne er interessert i ditt budskap. Så til de som har sett mellom 3 og 9 sekunder bør du lage nye påvirkninger som overbeviser. Konverteringsfokuset kan fortsatt vente.

forside_video_repparfjord
Klikk på bildet for å se videoen

Derimot er min erfaring at de som har sett mer enn 10 sekunder av videoen(e) din, de er interessert i saken eller produktet ditt. Der har du en mulighet. Enten til å gå rett på konverteringsbudskap (feks bli medlem eller kjøp dette) eller du kan velge å vinkle budskapene dine mot tilstander som er lenger ned i trakta enn tidligere.

Jeg pleier å behandle et slikt 10-sekunders segment som et «varmt» segment, selv om de formelt sett ikke har interagert med min side. De har tross alt satt av minst 10 sekunder av sin tid. 10 sekunder i Internett-tid er gjerne litt som hundeår målt mot menneskeår. Det er lang tid.

I Naturvernforbundets kampanje mot dumping av gruveavfall i Repparfjord så hovedsegmentene våre slik ut:

Kaldt, men tematisk Facebook, segment – Interesse: Miljøvernarbeid
Her ble brukerne eksponert for innledningsvideoen (se over)

Varmt, med allerede aktive gruvemotstandere
Her ble brukerne eksponert for innledningsvideoen (se over)

Video steg1 (de som hadde sett mellom 3 og 10 sek av innledningsvideoen)
Her ble brukerne eksponert for ny video, og noen mer spissede innlegg

Video steg2 (de som hadde sett over 10 sek av en av videoene om gruvesaken)
Her ble brukerne eksponert for svært spisset konverteringsbudskap

Av de 932 innmeldingene vi fikk via Facebook, kom 778 via disse hovedsegmentene, hhv 103, 104, 175 og 396 for hver av segmentene. Alle annonser hadde konverteringsmulighet (lead ads), men budskapene var ulike.

Her er eksempel på en av de svært konverteringsfokuserte annonsene fra steg 2:

nei_til_dumping.jpg

Bruker du video får du altså en egen mulighet til å segmentere dine brukere raskt inn i nye grupper som gir mer mening for din salgstrakt.

Det igjen gir deg mulighet til å vinkle innholdet mer i tråd med hva som forventes eller aksepteres av dine brukere på det stadiet de er.

Uten video, så kan du også gjøre dette i Facebook, men da er du avhengig av at brukerne faktisk klikker, liker eller deler sakene dine. Det er det ikke alle som gjør. Det er enklere med video.

Husk også at driver du med merkevarebygging så fungerer dette like bra. Da vil du typisk ha mange flere steg og da kan du gjerne påvirke brukerne over lengre tid. Videoer i sekvens gir helt andre muligheter for å fortelle en hel merkevarehistorie.

Selv ikke Facebook er hel-automatisk

Posted on Updated on

I forrige uke måtte vi kalle inn til «klikke-dugnad» i Naturvernforbundet, ettersom jeg ble blokkert etter for mye aktivitet etter en langhelg med #StoppNussir om motstand mot dumping av gruveavfall i Repparfjord.

Det er noen funksjoner i Facebook som nemlig ikke er hel-automatiske, heller 100% manuelle. Men de er viktige. Det må gjøres, ellers går du glipp av mange varige gevinster.

Det handler om å invitere de som liker innlegget ditt til også å like siden din. Jeg har skrevet noe om det før.

page-likesKlarer du å konvertere saks-likere til å bli side-likere øker du potensialet for din organiske spredning av senere artikler. De aller færreste idag klikker for å like en side. Folk forholder seg mest til de enkelte sakene. Sånn sett var det enklere å få side-likes før enn nå. Men siden veldig, veldig mange tar imot side-invitasjoner positivt, er det viktig å gjøre denne manuelle jobben – hele tiden.

Nå holder jo Facebook oppsyn på dette også. Det er sannsynligvis algoritmer som følger med. Misbruker du funksjonene, kan det bli til spam. Min adferd denne omtalte gruvehelgen kunne nok se sånn ut. Det ble et par tusen invitasjoner på svært få dager. Så ble jeg jo blokkert etterhvert også da 🙂  Men mengder av nye side-likes ble det også, se grafer under:

likerklikk_gruvedumping.jpg

Lørdag og søndag alene ga ca 1.000 nye likes, men på søndags kvelden ble jeg blokkert, tror jeg. Husker ikke helt nøyaktig. Kan ha vært på mandagen også. På tirsdagen kallte jeg inn troppene i avdelingen til «klikke-dugnad» (for de viste seg at det var jeg personlig som var blokkert, ikke de andre administratorene), så i løpet av tirsdag, onsdag og torsdag fikk vi invitert resten, som ga som resultat i overkant av ytterligere 500 side-likes. Manuelt arbeid, men definitivt verdt innsatsen.

Men det stopper ikke der. Det er flere manuelle rutiner man bør gjøre, som vi gjør. For eksempel så liker vi alle delinger vi kan. Ofte blir ting delt med person-restriksjoner feks kun til venner – og da får vi ikke likt delingene, men de som er offentlige de kan vi like. Da liker vi både som Naturvernforbundet og som privatpersoner, litt om hverandre der det er mulig.

Teorien er at om man gjentatte ganger bidrar til å like innleggene til de som deler innleggene dine, så etablerer man over tid en tettere relasjon mellom både de og deg og de og siden din. Hvis man tar som forutsetning at det å dele saker videre er noe som noen gjør mer enn andre, så vil det over tid bety at vi danner tettere bånd med de som deler. Som igjen betyr at de som deler oftere vil få se våre saker, og raskere, enn om vi ikke hadde etablert denne digitale relasjonen.

Vi har lite belegg for å kunne kvantifisere hvor mye dette betyr, men tradisjonelt (over mange år) har Facebook-algoritmen typisk belønnet slike relasjoner. Og det er en positiv spiral. De som deler fra oss, får likes og blir tettere knyttet til oss, slik at de oftere får se sakene våre, som de lettere kan dele, og da får de enda mer likes fra oss…

Det ble jo ganske mange av disse klikkene også, så ikke rart at jeg ble blokkert et par dager 🙂 For gjennom helgen så ble det noen tusen delinger tilsammen på de ulike gruvesakene. Regner med at jeg kommer tilbake om en stund med en fyldigere kampanje evaluering av selve gruvekampanjen.

Jeg vil gjerne ha tips fra deg om du vet om andre slike «triks» som er viktig å få med seg, for å maksimere effekten over tid på Facebook. Jeg er ganske sikker på at det finnes flere slike «hemmelige» løsninger…