social media

Databehandling 2.0?

Posted on

re:think konferansen her i Oslo for et par uker siden handlet mye om data. Ikke den typen vi pleide å ha på skrivebordet, men av den typen man lagrer. Av den typen Facebook har masse av og som hele Facebooks Open Graph er basert på. Av den typen mange samler, men ikke alle vet hva de skal med. Hvordan behandler du dine data?

Datasex

Mitch Joel har høye tanker om sine data, og på Re:think konferansen kom han med følgende klare anbefaling: «Have sex with your data!» (- forøvrig et skikkelig tweetable utsagn som ikke gikk upåaktet hen i twitterfeeden) Her kan du legge inn passende ord som å kna, massere osv med effektfull dobbeltbetydning, men poenget er klart: Data er verdt null om du ikke bruker dem og bearbeider dem, men gull om du gjør det. Facebook gjør det til de grader, og det har jo vist seg å være ganske mye verdt. Data presentert tilbake til brukeren på en nyttig måte i riktig kontekst skaper merverdi og «stickiness» – det blir vanskelig å bryte forbindelsen. Se bare på Amazon. Og hvert sted du kan logge deg på med Facebook eller Twitter handler det om tilgang til data – store deler av den sosiale weben er hekta og kan nok være villig til å prostituere seg for informasjonen som f.eks Facebook gir tilgang til.

Hva holder dine data på med?

Det handler altså ikke om å samle data, men systemet du har til å få det beste ut av dem. Haugevis med potensielt verdifulle data hoper seg opp i norske bedrifter og råtner på rot istedenfor å pleie loyale kunder og gi den eierskap. Hva med din bedrift? Brukere dere data dere har samlet for hva de er verdt, eller «sparer» dere dem bare? Jeg anbefaler en internrevisjon av dette omgående.

Men hvis vi skal snakke mye om data fremover begrenser det seg litt hvor mye vi kan snakke om å ha sex med dem. Og mens jeg tenkte på dette og begynte å oversette gullkorn i hodet oppdaget jeg at vi på norsk har brukt opp et viktig ord på feil grunnlag. For det vi snakker om er databehandling. Men vi kan jo ikke det. Data behandlingens grensesprengende nyhetsverdi gikk opp i røyk med en distinkt 90-talls eim over seg. Vi hadde datamaskiner og Elektronisk data behandling – EDB. Mange snakker fortsatt om å sitte foran data’n eller å være på data’n.

Et godt ord

Vel, da anbefaler jeg det å slutte å sitte på data’ne, men heller å jobbe med dem. Ikke maskinen på skrivebordet ditt, men på informasjonen du har samlet eller har mulighet til å skaffe, og bruke. Også tror jeg vi trenger et nytt norsk ord for den typen databehandling vi her snakker om. Har du et godt forslag?

Reklamer

Bokanmeldelse: Social Media 101 skrevet av Chris Brogan

Posted on Updated on

Etter Gulltaggen i april ble jeg inspirert til å lese enda litt flere fagbøker etter gode foredrag og foredragsholdere. Jeg tok derfor med meg noen bøker på sommerferie, og her kommer anmeldelsen av den første sommerlektyren: Social Media 101 av Chris Brogan.

La meg begynne med det viktigste. Boken er verdt å lese! Er du en nybegynner så har du sannsynligvis utbytte av hele boken. Er du litt mer dreven er det først og fremst fordypningen omkring blogging som er interessant. Chris er en fantastisk blogger og her får du alle triksene servert på en lettfattelig, konkret og veldig strukturert måte.

I tillegg til å være lettskrevet lister boken opp en mengde relevante og viktige verktøy som kan benyttes i vår stadig mer fragmenterte og uoversiktlige sosiale medier hverdag.

Og selvfølgelig følger det med føringer på hva som sømmer seg når.

Boken har et business perspektiv på hva og hvorfor. Det er ganske spennende for Chris Brogan starter med et ganske høytflyvende og idealistisk utgangspunkt, som han hver eneste gang klarer å lande ned i den konkrete forretningsmessige hverdagen med knappe ressurser og mange tidkrevende oppgaver.

For meg ble dette en bok som gjenopplivet min gamle oppfatning om hvordan blogger kan brukes som kilden for egenprodusert innhold, mens øvrige sosiale medier kan benyttes for å spre budskapet (Det er imidlertid bare en av mange gode strategiske tilnærminger til sosiale medier).

Som konklusjon er dette helt klart en obligatorisk bok for alle som ønsker å vite noe om sosiale medier generelt, eller blogging spesielt. Kan du allerede mye så kan du skumlese igjennom eller plukke ut de kapitlene som frister. Med 80+ korte kapitler er dette også en bok som kan brukes som et oppslagsverk eller en sjekkliste.

Er du helt nybegynner så kan dette fort være boken som gjør deg hekta på sosiale medier.

God lesing

PS
Har du lest noen gode bøker om sosiale medier e.l. i sommer, så er vi mottakelige for gjestebloggere med egne bokanmeldelser.

Facebooks bedriftssider: #fail for utrulling

Posted on Updated on

For de av dere som ikke allerede hadde byttet over selv,fikk bedriftssidene deres brått en «facelift» av Facebook 10. mars. Mye bra, men Facebook avslørte atter en gang lemfeldig behandling av bedriftsinformasjon og manglende respekt for sine bedriftskunder i måten de håndterte utrullingen på. Mange lurer: Er Facebook egentlig kvalifisert til å bestemme hva som er viktig for min bedrift?

Som Kenneth forutså i sitt innlegg i forkant, likner de nye bedriftssidene mye på dem som for en stund siden ble innført for personprofiler. Endel av endringene er absolutt forbedringer, slik som smidigere overgang mellom deg som personbruker og sideadministrator. Har du mange menypunkter er det også en fordel med venstremeny fremfor faner i toppen. I tillegg er det mange forbedringer på baksiden, blant annet. Men disse enkeltforbedringene ble raskt overskygget av mange bedrifters frustrasjon over at deres nøye planlagte sider kunne endres over natten uten valgmuligheter.

Selv Mari ymtet misnøye på Gulltaggen-seminar

Ikke alle endringene var like positive eller spesielt gjennomarbeidede heller. Den ellers så positive Facebook eksperten Mari Smith mer enn hintet i sin workshop på Gulltaggen 2011 på tirsdag om at heller ikke hun likte den nye bilderekken øverst spesilet godt. Bildene veksler tilfeldig slik at du ikke har kontroll, noe som er lite praktisk for bedrifter og profesjonelle aktører, for eksempel. Men med sin positive fokus var hun godt i gang med «workarounds», og tipset oss om sine mini-plakater til dette formål.

Siste nytt vs Toppinnlegg

Et annet område som har vært diskutert mye og hissig, er endringer i nyhetsfeeden som kommer opp på veggen. Endringene her gjelder bedrifter i personprofiler så vel som på firmaets egne sider. Her er default innstilling for begge toppnyheter. Det betyr at Facebooks ranking styrer hva som kommer opp i feeden på veggen hos dine følgesvenner (denne skal vil komme tilbake til i detalj i et annet innlegg). Personen må selv endre innstillingen for å få helhetsbildet. Det tok folk en stund å finne ut dette for personprofil – Facebook sier jo ingenting før de ruller det ut – de bare gjøre det. Mange klagde over events de var gått glipp av osv. Dette burde gitt Facebook et hint før de rullet videre over til bedrift. For hvor mange av oss er like opptatt av å skreddersy bedriftssider vi besøker som vi er av vår egen personlige profil? Så det er kun det som står der de fleste besøkende ser. Hyggelige beskjeder fra fans, som er fantastiske testemonials kan bli danket ut av et kjedeligere innlegg med et uinteressant bilde fordi ingen andre har «liket» eller kommentert det hyggelige innlegget – enda. Kanskje fordi de aldri fikk se det?

I strid med The Thank You Economy

Når ble det opp til Facebook å bestemme at et hyggelig utsagn fra min Viggo-Venneløse fan er mindre viktig enn ett fra Jørgen Bildebruker? I følge Gary Vaynerchuk og hans Thank You Economy er alle dine venner like viktige. På Gulltaggen 2011 i går hadde han konkrete eksempler unnselige nettforbindelser som hadde vist seg å være svært kjøpesterke og lojale kunder når de ble behandlet godt. Workaround her er å lage en god velkomstside, som Garys egen Facebookside har et svært vellykket eksempel på.

Lev som du lærer

Apropos egen Facebookside, jeg ble nysgjerrig og sjekket hvordan nyhetsoppsettet var håndtert Facebook sin side:

Hvor ble det av valgene til brukerne her, mon tro?

For alle oss andre viser Facebook et svært uklart forhold til skillet mellom bedriftsløsninger og personprofiler. Å tro at å behandle dem likt blir å behandle alle bra er i beste fall naivt. Og i verste fall useriøst. Og hvorfor ikke kvalitetssikre dette med bedriftene selv først? Mye usikkerhet kunne vært unngått med god forankring. Til å være et sosialt medium håndterte Facebook dette merkverdig asosialt. Selv da spørsmålene haglet rett etter lansering var det tyst lenge – selv på egne fora.

Introteksten på Facebooksiden leser: Giving people the power to share and make the world more open and connected. Hva med dere selv, da, Facebook?

Det er til å bli desillusjonert av så, jeg får skynde meg tilbake til siste dag av Gulltaggen 2011 og alle de inspirerende, generøse foredragsholderne der.

La oss ha en lev som du lærer dag!
Annette

Krev din plass på Facebook

Posted on Updated on

I forrige uke kom Facebook Places til Norge, noe vi skrev om i artikkelen Velkommen til Facebook Places. Som bedrift kan det være lurt å vite litt om formaliteter du bør gå igjennom. F.eks. bør du kreve din plass (dine Facebook Places) slik at du kan fungerer som redaktør for dine nye Facebook sider.

For hvert nytt sted, blir som en ny Facebook side. Omhandler de deg, så bør du jo ha litt kontroll. Og har du tenkt å bruke mulighetene som senere også vil komme til Norge i form av Facebook Deals, så er forutsetningen at du har tatt kontroll og eierskap til stedene dine. Når du tar eierskapet, så vil Facebook tilordne deg administrasjonsrettighetene til stedene dine.

Dersom dine steder er identiske med din butikk, eller din bedrifts kontor, så kan det være relevant å slå Facebook Places sammen med dine allerede eksisterende sider. Det har vi gjort hos Webgruppen. Vi opprettet en Facebook Place for kontoret vårt, og da vi fikk retten til siden, slo vi den sammen med Facebooksidenfor firmaet vårt, som har vært i drift lenge.

Slår du sammen sider, så vil du få inn et lite kartutsnitt på info-siden din, slik at det blir lettere for folk å finne frem til deg. I tillegg vil alle check-ins bli koblet opp mot din vanlige side. Da vil dine kunder kunne se om deres venner og bekjente også er kunder av deg. Det kan være både spennende og avslørende…

Hovedpoenget er riktignok at det som omhandler deg spesifikt, det bør du ha en viss kontroll med. For å få kontroll, må du kreve din plass. Under finner du oppskriften på hvordan du krever din plass på Facebook. MERK! Lenkene du trenger finner du nederst til venstre i skjermbildene når du er på Facebook, der ligger det generelt mye interessante funksjoner, godt skjult…

Start med å klikke på lenken som spør: «Er dette din virksomhet?»

En mer nøyaktig, stegvis og detaljert oppskrift finner du ved å se på denne presentasjonen som jeg har lagt ut på Slideshare:

2011 – noen som vet om vi blir rike på sosiale medier da?

Posted on Updated on

Ja, for det er vel det vi alle venter på, i hvert fall vi som har dette som jobb. Sjefer og styremedlemmer krever bevis på at sosiale medier betaler for seg før det får bli noe annet enn fritidssyssel og venstrehåndsarbeid for endel av dere. Blir 2011 året du kan slå i bordet med beviset i kroner og øre?

Kvalitetssikret krystallkule med perspektiv
Prognoser er det nok av. På denne tiden av året er det mange som stirrer forventningsfullt inn i spådommens kule, som for anledningen er lyserød enn så lenge. Sølvi E. Suongir har både skrevet og samlet flere interessante perspektiver på sin Suongirs Blogg, blant annet, og det bugner av andre forslag disse siste ukene av 2010. Mye er heseblesende lesning om rasende utvikling det kan høres umulig å henge med. Så hvilke vil tåle tidens tann slik at vi kan satse pengene våre på dem? La oss ta ett skritt bakover for å sikre perspektivet før vi hopper inn i 2011. Forrester Research Inc, som er et av de aller flinkeste  selskapene i bransjen vår på å spå fremtiden og få rett, har noen av de aller fremste analytikerne knyttet til seg, og en av dem er Jeremiah Owyang. I april 2009 kom de sammen ut med rapporten Future of the Social web, som spår sosiale mediers fremtid. Den fikk mye oppmerksomhet da, og fortjener det absolutt fortsatt. Rapporten er bygget på at man deler utviklingen av den sosiale weben inn i fem perioder, eller æraer, noe som gir et nyttig perspektiv der mange bare ser en flodbølge av sammenhengende, lynrask utvikling.

Grafisk fremstilling av de 5 æraene i tid (forrester research)

Rapporten kan bestilles i sin helhet fra Forrester her, mens Jereliah Owyangs oppsummerende blogginnlegg kan leses her. Fortrekker du norsk, kan du lese Harald Fougners oversettelse av blogginnlegget her.

De 5 sosiale æraene (fritt oversatt og i kortversjon):

  1. Sosialiseringens æra: Vi finner hverandre som individer og former grupper
  2. Funksjonalitets æra: Vi begynner å bruke sosiale nettverk til mer enn småprat. (apps, m.v)
  3. Kolonialiseringens æra: Sosialiseringen sprer seg, slik at alle digitale flater blir sosiale, inkl alminnelige nettsider og mobilt innhold.
  4. Den sosiale sammenhengens æra: Det sosiale blir personlig, i alle kanaler.
  5. Sosialhandelens æra: De utvidede, sosiale nettverkene styrer merkevarene, og de som samarbeider med dynamikken i dem er de som vinner og tjener de store pengene der.

Som vi ser av oversikten overlapper æraene, og vi er følgelig allerede inne i flere av dem samtidig, akkurat nå.

Langt på vei sant, allerede
Det som er spennende med å se på en slik prediksjon fra tidligere år er at vi kan se på det som allerede har skjedd for å evaluere sannsynligheten for at Jeremiah og Forrester kan få rett med denne modellen også fremover. OK, årstallene stemmer kanskje ikke helt for Norge, men vi kjenner vel igjen de tre første æraene ganske godt, ikke sant? Ja, vi husker da Facebook stort sett var et sted vi gikk inn fra PCen for å finne eller verve venner (1), mens vi nå er inn oppdaterer og kommuniserer der gjennom diverse apps (2) og med alt slags innhold, også fra smarte mobiltelefoner (3). Og Facebookbokser og funksjoner popper opp på alle mulige nettsteder som paddehatter (3). Personaliseringen, som vi skulle vært godt i gang med er ikke helt etablert enda, og handelen er noe uklar og eksperimentell for det meste, men vi ser tendenser og tegn på at det er på vei. Og når vi så leser nå leser de nye prognosene er svært mange av dem bare detaljbeskrivelser av elementer i modellen, og kan plottes pent inn i de forskjellige æraene beskrevet over – ganske så sekvensielt.

En god og en dårlig nyhet
Så i følge dette kartet er vi alle fortsatt veldig ferske og eksperimenterende. Men vi er absolutt på vei, i rasende fart, mot den 5. æra – sosial handel.  Men vi har altså ikke begynt med ekte sosial handel enda, så det er ikke for sent å hoppe på. Det er fortsatt rom for å prøve og feile en stund til, for ingen har funnet oppskriften enda.

Den dårlige nyheten er at den spådde kommersialiseringen antakelig ikke blir akkurat slik mange hadde håpet på. Kommersialiseringen er spådd nye former som nok kan kreve både tilpasning og tilvenning. De som forventer nye kanaler for tradisjonelt push-salg vil bli skuffet. I utdraget av rapporten er det lite som tyder på en åpenbaring som vil gi skeptiske sjefer aha-opplevelsen som gjør at de tar en kjapp kuvending mot sosiale medier – med åpne armer.

Tvert imot må du belage deg på å ta din utkårede skeptiker i hånden og leie ham forsiktig med deg inn på arenaen. Der må dere ikke bare på sosiale medier, dere må bli sosiale medier. For om noen år er det de sosiale nettverkene, i sin da utstrakte form, som i stor grad vil styre merkevarene. Da er de vellykkede brandene der inne og utvikler seg lukrativt på den sosiale dynamikken. Og utenfor blir det nådeløst kaldt og stille, i følge planen. 

Så hopp inn! Om 2011 ikke blir året for bade i penger fra sosialt direktesalg, blir det i hvert fall året å lære merkevaren din å svømme med strømmene der – på ordentlig. Godt nyttår!


En slags filmanmeldelse: The Social Network

Posted on Updated on

Det er ikke så ofte vi kommer med filmanmeldelser her på Sosialkontoret, men med årets sosiale medier snakkis rett rundt hjørnet klarte vi ikke dy oss. På fredag har The Social Network premiere over hele landet, men jeg var så heldig å få være med på førpremieren i regi av Kommunikasjonsforeningen.

Nå blir ikke dette noen filmanmeldelse i tradisjonell forstand. Filmen hadde premiere i USA for et par uker siden (den burde hatt internasjonal premiere gitt temaet og hypen i nettopp sosiale medier som pr definisjon er internasjonale). Derfor finnes det nok av artige anmeldelser allerede. Men fra et markedsføringsperspektiv er det spennende å samle noen smakebiter av mangfoldet som utgjør en diger sosial PR mix. For min egen del fikk jeg noen tankevekkere da jeg så filmen, og dem deler jeg med dere til slutt.

Vi starter med noen utvalgte lenker fra PR-mixen:

  • Filmens offisielle nettsted er flashy (les flashtungt), men med mye innhold og videoklipp
  • Filmens wikiwediaoppføring nesten på lengde med Albert Einsteins – og med bare noen få referanser færre (hmmm…?)
  • Filmens Facebookside har over 170 000 likes og er av den redaktørløse typen beskrevet i et tidligere innlegg  her (Merk spesielt rollen av Wikipediaoppføringen i forrige punkt, som kan forklare en del enten vi liker det eller ei)

Så noen utvalgte kritikker fra sosiale medier:

  • Nettstedet rottentomatoes.com har en sosial anmeldelse der du kan bidra: The Social Network på rottentomatoes.com
  • Eric Qualman, forfatteren av Socialnomics, videointervjuer Harvard Studenter om filmen i denne YouTube filmen
  • Det finnes haugevis av mindre proffe og personlige videoanmeldelser på YouTube, og de blir jo en del av markedsmiksen også. Ikke le, for denne duden har blitt sett av 32 000! se ksicsfaces review
  • Eller hva med denne bloggedamen som tydeligvis er sponset for å dokumenterer sin adkomst for å se filmen (!), og er blitt sett over 131 000 ganger! se iJustines ankomstvideo

Det finnes selvsagt mange flere, både av den profesjonelle og den impulsive sorten. Poenget er at PR-folket har tilrettelagt for god PR, men nå er det opp til folket.

Men hva syns jeg, da?
Kort oppsummert et underholdende og severdig Hollywood dokudrama man kan la seg underholde av og ta med en klype salt. Men filmen er absolutt verdt et besøk fordi den har brodd og noen reale tankevekkere, spesielt for oss som jobber med dette. Jeg gjorde meg blant annet følgende tanker:

  • Hvordan kan en person så totalt blottet for sosiale antenner komme opp med noe så genialt sosialt?
  • Ift. min teori om positiviteten strategi, så må jeg innrømme at Facebooks utspring demonstrerer at noe fantastisk bra kan komme fra negativitetens spontane ondskap. Men prisen her var heldigvis så høy at det ikke kunne lønne seg i lengden – ellers hadde vi hatt Facemash istedenfor Facebook. Og Facebook har ikke en gang en dislike knapp. Jeg fortsetter derfor å «holde en knapp» på positiviteten 🙂
  • Hvis Zuckerbergs har en så negativ holdning til annonser som filmen indikerer, kan det være grunnen til at Facebook fortsatt har et anstrengt og tidvis uprofesjonelt forhold til annonsører?

Hva tenker du?
Ha en riktig god kinohelg!


Hvorfor DAO er den nye SEO

Posted on Updated on

Dette har vært uken for INMAs årlige SEM-konferansen her i Oslo, og jeg rev meg løs fra arbeidet for å få med meg dag 1. Men SEM, altså søkemotormarkedsføring, har vel lite med sosiale medier å gjøre, tenker du kanskje? Men jeg møtte DAO, TBFen (Tre Bokstavers Forkortelsen) som sørger for at sosiale medier, og mye annet, møter søkemotoroptimalisering (SEO) på best mulig måte.

Bli kjent med DAO

Hva er så DAO, annet enn enda et trebokstavers buzzword i en bransje med alt for mange TBFer allerede? DAO står i dette tilfellet for Digital Asset Optimization, så Oen er altså den samme som i SEO. Men mens SEO handler om å søkemotoroptimalisere nettsteder, representerer DAO en ytterligere inkluderende optimaliseringsform. Her tas det nemlig høyde for alle de digitale flatene der merkevaren din opptrer, både dine egne siter og andres, slik at merkevaren får best mulig synlighet. Slik handler det ikke bare om å dominere med hvilke kanaler du opptrer i, men med alle elementene du opptrer med. Ved å optimalisere bilder, video, audio, mobil, blog, sosiale nettverk, realtime PR m.m. sikrer du merkevaren uansett hvor det enkelte element befinner seg. Og med deling og viral markedsføring gjennom sosiale medier kan jo det være nær hvorsomhelst i disse dager.

Hvorfor DAO?

DAO er ikke helt nytt – man begynte å snakke om dette omtrent når Googles universalsøk (nå kalt blended search) kom på banen for et par år siden. Det var da det ble mulig å komme opp med annet enn tekst i søketreffet. Men full forståelse av viktigheten, og ikke minst virkelige strategier for det, er forsatt relativt nytt – og underprioritert. Søk f.eks en norsk merkevare i Google som du vet har rikt billed- eller videogalleri og se hvilke bilder som kommer opp og hvor de kommer fra. Mye tyder på tilfeldigheter.

Den gode nyheten er dermed at her er det mulig å hevde seg og bli best i klassen. Du kan ha en viss kontroll over merkevaren din og hva som skjer når noen søker den, også etter at du har delt innholdet ditt sosialt.

Hvorfor ikke?

Vår eminente islandske foredragsholder og SEOekspert, Kristjan Mar Hauksson, trakk frem at det er ikke alle bransjer eller merkevaretyper som vil se de store, målbare forskjellene på bunnlinjen ved å sette i gang et omfattende DAO-prosjekt. Men om planleggingen er omfattende er det ikke sikkert gjennomføringen er det. Mange av tingene han viste oss er etter min mening enkle grep i «can’t hurt might help»-kategorien. Så om man ikke går tilbake og optimaliserer alt man allerede har, hva med å legge gode rutiner for det man legger ut fra i dag? Som SEO handler mye av dette om å bruke gode nøkkelord, ikke bare på nettstedet, men i alt du lager for digital bruk. Og det er en god idé enten bildet ligger på nettsiden din, Facebooksiden, en blogg du har lånt det til eller hos en nettavis.

Så fra idag, tenk søk og gode nøkkelord i alt du klargjør for web. Det koster så lite, og kan komme til å betale seg godt. For eksempel når innholdet blir så sosialt at det lever sitt eget liv et helt annet sted, men det likevel er ditt.