sosial web

Dette betyr sosial SEO for din bedrift nå

Posted on Updated on

Visualisering trender i sosialt søk 2013Utviklingen mot sosialt søk har pågått lenge, men da Facebook for noen dager siden ga oss et glimt av sitt kommende Graph Search, fikk trenden en ny dimensjon. Hvordan vil dette påvirke søkemotoroptimalisering (SEO) i fremtiden, og hvilke grep kan du ta alt nå?

Graph Search: Ditt helt personlige søkeresultat

Etter mange år med et nærmest ubrukelig søkeverktøy på sidene sine, har Facebook tydeligvis stukket fingeren i jorden og sett at veien å gå ikke er konkurrere med Google på Google’s banehalvdel, men heller spille slik Facebook kan best av alle – på det sosiale. Facebooks nye graph search tegner å bli et ekte, sosoalt søk – definert av utviklingen i hvordan vi bruker  Facebook. For i graph search kan du søke etter filmer vennene dine har likt, bilder av skolekammerater fra 1979 og andre komplekse søketermer som kombinerer flere datatyper Facebook har mengder av om deg. Det blir dermed et personlig søk, der mine søkeresultater sannsynligvis blir svært forskjellig fra dine, med mindre vi har alle de samme vennene, interesene, osv. Om du ikke allerede har gjort det anbefaler jeg deg å stikke innom og sjekke demo fra Facebook her. Vil du lese en bra norsk artikkel om Graph Search anbefaler jeg denne.

2013 – året søk ble sosialt?

Nå kunne dette lett blitt en artikkel med ideer til hvordan du kan optimalisere for dette søket, men den velger jeg å vente med til vi vet litt mer. Mye tyder på at det kan ta tid før Graph Search er klar – i hvertfall i sin optimale form, for de har kun akkurat begynt å inviterer til beta i USA. Det betyr ikke at vi ikke skal tenke på hvordan dette vil påvirke virksomheten når det ruller ut. Kommer vi til å shoppe på helt nye måter, med Graph søk, for eksempel?  Kommer: Røde lakksko med rem over ankelen som venninnene min har likt og som er til salgs nå» til å bli et vanlig Graph Search søk? Her er mange muligheter – og 2013 har fått en god start til å bli et superspennende år for den sosiale weben.

Men Google, da?

Endel spør seg om dette vil ta livet av Google.  Neppe med det første. Blir Googles søk mer sosialt? Helt sikkert, men det er et løp de har startet for lenge siden, uavhengig av Facebooks søk. Og hos Google har mye blitt rullet ut og testet live allerede, uten stor fanfare. Kommer de to til å bli like snart? Neppe. De har nemlig et fundamentalt forskjellig utgangspunkt og perspektiv på søk, noe som gir svært forskjellig resultat. Og jeg mener begge er riktige for sitt formål. Der Facebooks søk er skapt for det sosiale du søker (fortrinnsvis på Facebook), bruker Google det sosiale til å kvalitetssikre all slags innhold over hele Internett, for søkeren. For bedrifter betyr dette at Google bruker firmaets sosiale tilstedeværelse for å verifisere opphavet, også dets egen webside. Hvorfor? Samme grunn som alltid med Google: Den brede tilstedeværelsen øker sannsynligheten for at det er nettopp dette nettstedet brukeren søker. Det det er mulig å jukse seg til SEO teknisk er det foreløpig svært vanskelig å jukse i det sosiale i lengde. Det øker med andre ord kvaliteten på søketreffet. Det betyr ikke at vanlig SEO ikke trengs lenger – det betyr bare at Google endrer vektingen i algoritmen når de legger til den nye sosiale dimensjonen slik at tradisjonell SEO betyr noe mindre.

kom i gang med sosial seo først som sist

And the Good news is: Her er det enkle grep du kan gjøre akkurat nå for å komme i gang med sosial søkemotoroptimalisering i Google. Som alltid handler det om å hjelpe googleboten med å finne de riktige sammenhengene. Kort sagt, jo lettere det blir for den å se hvilke sosiale medier som hører til ditt selskap, jo bedre. Jeg har satt sammen en enkel oppskrift av 5 tips som vil ta deg langt på vei mot, også om din bedrift ikke er svært sosial i dag.

Dermed kan du dyrke din totale sosiale profil også utenfor Facebook, mens du venter på Graph Search, for eksempel.

Nytt og nyttig fra Gulltaggen 2012

Posted on Updated on

Faris Yakob på scenen på Gulltaggen 2012Nå har jeg tilbrakt mesteparten av de tre siste dagene på Gulltaggen 2012, og hodet er fullt av nye inntrykk og inspirasjon som jeg vil dele med dere. Referater av slike syns jeg ofte blir like interessante som når noen skal forklare meg hele handlingen i en film (noen ting bare må oppleves), så det får dere ikke. Vi her på Sosialkontoret er mer opptatt av å dele nyttige tips om den sosiale weben som dere som jobber med dette i Norge kan ha nytte av – så også denne gangen. Her kommer derfor 5 hovedpunkter jeg anbefaler å ta tak i.

Gulltaggen Konferansen er blitt den store webkonferansen for alle som jobber med webkommunikasjon og spesielt webmarkedsføring i Norge. De siste årene har konferansen vokst seg til internasjonal anerkjennelse, og tiltrekker seg nå mange av de beste foredragsholderne i verden. I år sto blant annet Sir Tim Berners-Lee, mannen som fant opp weben, på plakaten – det sier kanskje noe om standarden. Spekteret av talere og temaer er bredt, og det jeg har silt ut til dere er noen kongstanker derfra, temaer som dukket opp igjen og igjen på forskjellige måter, hos ganske forskjellige inspiratorer. Verden er nå så sosialt orientert at alle var innom sosiale medier i en eller annen form, så det var mye å ta av.

5 tips til inspirasjon

  1. Den beste markedsføring er ikke reklame. Vi overøses av reklame, både push og pull. Det gir mange valg. Nå trenger vi hjelp til å velge. Vær den som hjelper (se også punkt 5). I tillegg til at det går «under reklameskjoldet» er det god markedsføring og merkevarebygging. Kundeservice i sosiale nettverk er noe av den beste markedsføringen man har allerede. Tenk alltid på hvordan du kan hjelpe brukeren, fremfor hva du vil selge. Hvilket problem løser du med det du tilbyr?
  2. Tenk databehandling i alt.
    Temaet fra Re:think konferansen, som jeg skrev om i forrige uke, gjennomsyret også Gulltaggen 2012. Ian Saunders, som holdt foredrag om semantisk markedsføring var klar på at markedsførere måtte få ett forhold til sine data. Clay Shirky snakket om viktigheten av å gjøre data nyttige for brukerne ved å presentere det du har tilbake til dem på en anvennelig måte. Sir Tim Berners Lee la frem en alternativ vinkling som gjør dataene til trafikkdriver: Data placement. Tilgjengeliggjør dataene om f.eks produktene dine for flest mulig andre tjenester, gjerne som ferdige feeds, slik at du får markedsført dem gjennom andre. Forbrukere i dag leter og sammenlikner, og slik kan de finne deg flest mulig steder for så å gjøre transaksjonen hos deg – om du er konkurransedyktig, da. Enten varene dine dukker opp på sammenlikningstjenester, sosiale nettverk eller apper er dette den sosiale fremtiden for e-handel, så spesielt deg med nettbutikk vil jeg anbefale å starte forberedelsene med det samme.
  3. Tenk mobil i alt.
    1 av 7 Google søk er fra mobil. Som Matt Brittin fra Google påpekte: å ikke tilrettelegge for mobil blir da som å stenge butikken din en dag i uken. Mange av oss bruker flere skjermer på en gang – sørg for en sømløs opplevelse som er tilrettelagt den enkelte og hva jeg bruker den til. Dette har vi hørt før, likevel er det overraskende mange norske bedrifter som lager nye nettside først, deretter mobilversjonen. dette gjør mobilløsningen både dårligere og dyrere. Så om ikke annet, sørg for at alt du lager fra i dag er tilrettelagt for mobil.
  4. Vær kreativ eller dø.
    Dette høres kanskje litt flosklete ut, men argumentasjonen er enkel: I en verden der merkevarenes suksess bare blir mer og mer avhengig av at forbrukerne deler og anbefaler, blir det livsnødvendig å være verdt å dele. Sitatet Faris Yakob hentet frem – If it doesn’t spread you’re dead – har eksistert i flere år, men i det vi modnes som sosiale forbrukere blir det vanskeligere og vanskeligere å slippe gjennom nåløyet. Løsningen er derfor å være  «awesome» – et begrep som vanskelig kan oversettes til noe annet enn en krysning mellom beundringsverdig og fantastisk. Det krever kreativitet, nye løsninger. Mange norske bedrifter har til nå kopiert hverandres sosiale web suksesser for å minske risiko i ukjente farvan.  Det vil på ingen måte holde i lengden. I følge flere av fordragsholderne, fra Sharconomics forfatter Stefan Engeseth til James Hilton og Ajaz Ahmed som straks kommer ut med boken Velocity er det klar tale: Brands må tenke nytt for å overleve. Luke Williams presenterte en velfundert metodikk for hvordan bedrifter kan bruke Disruptive Thinking til å få til nettopp dette, og hvorfor. Hva med å starte med å vise denne videoen fra TED talks  internt?
  5. Respektér menneskets natur. Weben handler ikke om teknologi, men om mennesker. Det har det alltid gjort, men da weben ble sosial skjedde det en viktig forskyvning. Clay Shirky minnet oss på følgende sitat fra Cory Doctorow: «Content isn’t king. Conversation is king. Content is just something to talk about.» Du kan ikke bestemme hva folk skal snakke om, kun tilrettelegge for valgene deres, så gjør det.
    Som James og Ajaz oppsummerte det så bra (fritt oversatt): På slutten av dagen ender alt vi gjør med et menneske. Og alt jeg som mennekse ønsker er: Inspirer meg, muliggjør, og gjør meg bedre. Tenk på deg selv. Hvor mye gjør du som privatperson på den sosiale weben som ikke handler om å oppnå disse 3 tingene?
    Merkevarer som klarer å besvare den bestillingen spås en lys fremtid. Noe å henge opp på veggen for å huske hver dag, kanskje?

Ha en inspirert arbeidsdag!
Annette

Hva betyr egentlig Klout?

Posted on

Klout har frem til nylig vært en kuriositet som stort bare vi i bransjen lekte litt med. Men etter en del større endringer har klout.com vokst og vekket bredere interesse, også blant bedriftskunder. Hva er så Klout og hva skal vi egentlig med det?

Clout med C betyr sosial innflytelse på Engelsk. Ifølge Wikipedia ble Klout lansert i 2009 og er et San Francisco basert selskap som leverer sosiale medier analyse som måler brukerens inflytelse på tvers av sitt sosiale nettverk. Det siste ble først sant i år – frem til i sommer målte Klout nemlig bare Twitter clout. Så fikk de et pengeløft i februar, og fra mai til nå har de lagt til Facebook, LinkedIn, Google +, Foursquare og YouTube, WordPress m.fl. Og da begynner vi jo virkelig å snakke om å måle sosial tilstedeværelse. Klout har også det siste året beveget seg fra sosialt verktøy til ett nettsamfunn, der du kan rangere og liste folk i Klout for å påvirke resultatet. På brandsiden har de utviklet Klout Perks, der bedrifter kan knytte fordelsprogrammer til Klout score, og store brands som Audi, Nike og Disney har gjort spennede ting med det.

Slik fungerer det

Du registrer deg med Twitter- eller Facebook-kontoen din, og din Klout  beregnes umiddelbart (fra 1 som er lavest opp til 100). Det er superenkelt og du blir effektivt guidet til å lenke opp dine andre konti for å få din mer helhetlige, sosiale innflytelse. Deretter får du mange muligheter til å dele ditt resultat med venner, invitere dem, og sammenlikne/ konkurrere om hvem som har mest Klout (høyest score). Du kan også liste dem og gi dem K+ om du syns de fortjener mer.

Hvordan måles det?

Det mest spennende med Klout er kanskje hva som måles. For å måle innflytelse må det nødvendigvis handle om mer enn antall følgesvenner – innflytelse måles best i handling. Og det sikreste tegn på innflytelse er at folk gjør noe basert på innholdet du deler, enten det er å anbefale, retweete, ha dialog osv. De viktigste parametrene er reell rekkevidde (True Reach), forsterkereffekt (Amplification) og nettverk (Network). Systemet har noen svakheter i beregningene, noe de har fått mye kritikk for, men det tas på alvor og har bragt hyppige endringer i det siste, så vi kan regne med at dette blir bedre og bedre nå. Kanskje det er derfor de fortsatt har betastempel på selvom produktet vel må regnes som godt etablert nå?

fort i svingene

Og det har nok gått litt for fort i svingene med utvidelsene virker det som. Da Klout kun handlet om Twitter var det troverdig, og det kan se ut som om måten de beregner Klout fortsatt er best tilpasset Twitter. Når brukeren selv får hekte opp sine konti er det jo sannsynlig at de velger sine beste for å få best mulig score. Tallene du ser for andre er derfor ikke nødvendigvis 100% representative eller sammenlignbare en gang.

Det er også noen pussige svakheter i hvem som påvirker hvem. For når jeg ofte  retweeter meldinger fra en merkevare jeg forvalter for å gjøre den mer synlig kommer den opp som en som har sterk innflytelse på meg, for eksempel. Mange av oss retweeter eller deler innhold på Facebook for å hjelpe noen som trenger det gjennom våre mer innflytelsesrike nettverk, så her blir innflytelsesforholdet litt rart. Akkurat slikt er vanskelig å beregne.

Jeg er også noe ambivalent til at du skal kunne påvirke score på selve Klout med lister og K+. Det blir litt bukken og havresekken at den som måler teller. Det er fint med brukernes mening og rangering i mange tilfeller, men når det gjelder analyse er jo litt av poenget at det ikke kan påvirkes? Her er jeg avventende til utviklingen og vekting av viktigheten av Klout. Jeg har lite tro på at mine Kloutaktiviteter sier like mye om min sosiale inflytelse som Facebook og Twitter, for eksempel.

Svakheter for merkevarer

Det er tydelig at systemet er utviklet først og fremst for personlig Klout selv med Klout Perks og muligheten for å registrere seg som brand fra start. Da jeg prøvde å knytte opp Facebooksiden til en kunde sammen med Twitterkontoen blander den inn meg som administrator av sidene og prøver å knytte alt til meg. Da jeg klikket på meg som administrator av siden fant den ingen sider tilknyttet meg, sannsynligvis fordi jeg ikke har dem knyttet til min Klout profil – de der jo ikke mine. En annen stor svakhet er at du kun får knytte opp en konto av hver type, foreløpig. Mange brands har flere konti på f.eks Twitter og kanaler på YouTube, så med bare en blir ikke resultatet representativt. Skal jeg velge den engelske eller den norske kontoen å telle? For eksempel.

3 ting du burde bruke Klout til

  • Finne ambassadører. Selv om Klout ikke er helt troverdig gir det deg en pekepinn på hvem som kan være viktige ambassadører for merkevaren din. Det er dette brands som bruker Klout Perks programmet satser på.
  • Se på hva som måles, – her er det mye å lære!
    Altfor mange merkevarer ser seg blind på antall followers, likes m.m når de måler suksess, men dette sier svært lite om innflytelse. Og som brand ønsker du jo handling. Så følg med på hvem du kjenner og hva de gjør for deg. Her ligger det mange muligheter til å styrke din inflytelse.
  • Tenk Klout Perks «Light»
    Selv om du ikke går inn i selve programmet kan du bruke samme dynamikk til å finne dine viktigste  følgesvenner og vie dem ekstra oppmerksomhet og fordeler for å gjøre dem til ambassadører.

Dersom du vil lese mer om Klout i en Norsk kontekst vil jeg anbefale denne artikkelen fra Aftenposten og oppfølgeren fra bloggen Vampus Verden.

Ha en innflytelsesrik søndag!
Annette

Bokanmeldelse: Enchantment av Guy Kawasaki

Posted on

Enchantment av Guy Kawasaki: bokomslagetEn æra tok slutt da Steve Jobs trakk seg fra Apple denne uken. Hans evne til å trollbinde sitt publikum og knytte mange av oss til Apple på en måte som overstiger logisk resonement tilegnes mye av æren for Apples enorme suksess de siste årene. Guy Kawasaki har skrevet boken om hvordan du kan «enchant» som Apple, så hva er vel mer passende enn å ta en kikk på den akkurat denne uken?

Guy Kawasaki kalles i disse dager en business guru. Før det hadde han titelen Chief Evangelist hos Apple. Boken bygger på hans egen «enchantment» fra  første gang han så en Apple PC i 1983 – ett år før resten av verden, og hvordan det endret livet hans.

I tillegg har jeg selv bevitnet forfatterens egen evne til å trollbinde publikum. Etter å ha hørt Kawasaki et par ganger på Gulltaggen var forventningene høye da jeg åpnet boken. Her ligger med andre ord alt til rette for ekte Enchantment.

Enchantment på norsk

Enchantment er et fantastisk ord, og jeg forelsket meg umiddelbart i tittelen. Mens mange snakker om å forføre går enchantment dypere og med mer tyngde, og oversettes best til fortryllelse over tid. Dette er noe få merkevarer kan påberope seg, noe alle ønsker seg og de færreste får til. Den sosiale weben spiller en viktig og naturlig rolle i dagens versjon – den har gitt enchantment nye og kostnadseffektive veier.

Brostein til fortryllelse

Ikke uventet er fortryllelse mer en vei enn et mål, ikke minst fordi den krever konstant vedlikehold. Den er således bygget opp av mange brostein som sammen leder til fortryllelse, og det er disse Guy Kawasaki deler i boken på en oversiktlig og lettlest måte.
Den er full av smarte og ganske enkle triks, inkludert noen om presentasjonsteknikk som jeg kjente igjen fra hans egne presentasjoner. Endel er ganske opplagte, men som vi glemmer viktigheten av fordi vi ikke tenker enchantment. For å skape enchantment må man bli likt, så mange av triksene er nesten på folkeskikknivået, men dermed også tiltak som er lette å like, for de gjør oss til gode mennesker mens vi gjør god business. For et sentralt poeng i boken er at dette på ingen måte handler om å manipulere mennesker, slik mange tenker om markedsføring og merkevarebygging. Det handler om å endre situasjoner og forhold, over tid. Man kan forføre noen med en vittig kampanje og få dem til å prøve produktet ditt en gang. Men det varer ikke, og verdien blir begrenset og gjerne direkte knyttet til din investering. Har du derimot fortryllet noen, blir de en del av ditt eller brandets gode omdømme, og de vil bli abassadører som gjør mye av merkevarebyggingen for deg. Guy snakker mye om å ta vare på disse, og her kommer den sosiale weben sterkt inn, med mange gode ideer og eksempler på smart bruk av sosiale kanaler for å få til dette. Dette alene gjør boken verdt å kjøpe.

En tittel som forplikter

Det er et stor problem med å skrive en bok med denne tittelen: Jeg forventer «enchantment» i alle ledd. Jeg syns rett og slett formen på boken er for kjedelig til at jeg ble fortryllet. Først etter siste avsnitt, der han forteller om crowdsourcing av bokdesignet,blir jeg fascinert av en noe utradisjonell tilnærming. Resten er typisk bok. Dermed sitter ikke innholdet 100% under huden på meg heller. Jeg satte merker og huskelapper på flere viktige ting, og kommer sikkert til å gå tilbake og plukke ut godbiter senere. Mye av det andre drukner i mengden gode tips så man ikke vet helt hvor man skal begynne. Jeg hadde håpet å bli brennende engasjert for å starte mange av tiltakene umiddelbart, men det skjedde ikke. Jeg hadde forventet en ny type bok – kanskje integrert med en webside eller en sosiale medier kanal for oss invidde, slik at han selv kunne holde vår enchantment. Ellers blir boken fort en «oneshot», og en kjapp forførelse heller enn en fortryllelse.

Summary for Guy

So to elaborate on Kenneths idea of a fact box for Gary V and other authors  we know monitor their own brands but do not read Norwegian, here’s a quick synopsis for you, Guy:
The idea and premise for the book, and the name Enchantment is brilliant and inspiring by itself. And the book is full of useful tips to start your enchanting journey – I recomend it based on that alone. The form, however, lacks some enchantment. I expect to be enchanted by the book itself so I’m a little disappointed that it’s such a traditional book. And where’s the bridge to the next «chapter» to keep me enchanted – a members only forum with an-enchantment-a-day, for example?

Likevel, Guy har laget en bra Facebookside som er svært levende og med mange bra lenker og tips, som jeg tror du kan ha glede av enten du leser boken eller ei.

Boken får du kjøpt her

God søndag!

Annette

Ut med sosiale medier, inn med den sosiale weben!

Posted on

Paroler er vanligvis ikke helt min greie, men kan vi ikke snart bli ferdige med sosiale medier? Jeg vil herved, på denne bloggen som jeg har vært med å lage om sosiale medier, få slå et slag for den sosiale weben som arvtager. Hvorfor?

Sosial medier er ikke hva de en gang var.

Vi har hatt sosiale medier og sosiale nettverk lenge før Internett så dagens lys. Ta, for eksempel, en paneldebatt eller liknende fora. Kanskje kan en god ordstyrer defineres som et sosialt medium? Når vi snakker om sosiale medier i dag snakker vi utelukkende om en sosial interaksjon gjennom digitale medier, så det er snakk om noe mer spesifikt. Mediet i mediet?

Mange sosiale medier er ikke medier

I definisjonen av media på Wikipedia (fritt oversatt fra engelsk) handler kommunikasjonsmedia om kanaler for oppbevaring og videreformidling av informasjon. Det er et mellomledd i kommunikasjonen (fra latinske medius – midten). De sosiale mediene er absolutt mellomledd, men mange handler ikke om oppbevaring og videreformidling av informasjon i det hele tatt. I mange tilfeller er det vi kaller sosiale medier faktisk sosiale tjenester, Og for å komplisere det hele ytterligere er det mange av dem som kun hjelper oss å dele andre sosiale tjenester og nettverk. Ta bare en kikk på appene på mobilen din, for eksempel.

De sosiale tjenestene har flyttet ut.

Og de har flyttet inn på din hjemmeside. Og på hverandres sider. På nyhetsartikler og blogger. Ja, jeg snakker om de små ikonene, eller chicklets som de kalles på engelsk, som nå finnes på nær alle nettsteder. De lar deg dele nettsider gjennom twitter og forteller hvor mange som har gjort akkurat det. De sikrer at websider du kikker på dukker opp med bilde og det hele i feeden din på Facebook, og de lar vennene dine vite det når du kjøper noe i favorittnettbutikken. LinkedIn lå inntil nylig etter, men utvidet plutselig sitt reportoar av såkalte share-funksjoner , eller delelfunksjoner på norsk (omtalt tidligere her). Google + hadde slike muligheter fra øyeblikket nettverket ble lansert – det sier noe om viktigheten av de virale mulighetene dette gir. For de aller fleste bedrifter i dag vil det være enda viktigere og mer kostnadseffektivt å integrere sine egne nettsider mot sosiale medier en å bruke mye resurser på vedlikehold av egne sider i de forskjellige sosiale nettverkene.

Den sosiale weben strekker seg lenger

Den sosiale weben gjennomsyrer snart alt vi foretar oss på nett. Enten det er pålogging ved bruk av Facebook kontoinformasjon, eller det er deling og kommentering, så ser det sosiale i ferd med å bli limet i vår digitale hverdag. Den knytter meningsfylt informasjon og kunnskap til vår sosiale aktivitet så vi kan dele viktigere ting enn cafébesøk.  Det strekker seg ut av PCen og inn i mobilen og lesebrettet, til alle appene våre. Enten du deler din Angry Birds score eller har «appet» bloggen din og den automatisk viser ditt siste innlegg når det kommer. Det er den sosiale weben som virkelig er world wide.

Er du med?

Så lenge man fortsetter å kalle det sosiale medier og søke på det må vi fortsette å bruke begrepet for å søkemotorsynlighet (SEO). Når det kommer til forslitte buzzwords er søkemotorsynlighet en liten forbannelse. Derfor starter jeg kampanjen nå: Ut med sosiale medier, inn med den sosiale weben! Kanskje kan vi få sosiale medier til å lide samme skjebne som gode, gamle EDB?

God søndag!
Annette