sosiale nettverk

Instagram eller Snapchat Stories? Ideer og tips for merkevarer

Posted on Updated on

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig.jpgSiden Instagram Stories (Historier) dukket opp for et par uker siden, har mange brukt mye tid på kritikk, synsing og ikke minst plagiatanklager ift. Snapchat Stories. Nå syns jeg det er på tide å heller se på mulighetene og hvordan du, som merkevarebygger og markedsfører, kan bruke Stories smart, på nye måter, i begge kanaler, her og nå.

Mye av kritikken baserer seg på å bruke Stories (Historier) på Instagram på samme måte som på Snapchat, og da blir det lett å si at det ikke passer. Å skrible en-stavelsesord i grelle farger over mer eller mindre interessante øyeblikksbilder er en dårlig match med det de fleste av oss er på Instagram for. Det kan bli både dumt og skadelig for profilen du møysommelig har bygget med vakre, inspirasjonsbilder. Men det er jo helt unødvendig å bruke det slik på Instagram! Her finnes helt andre muligheter rett og slett fordi Instagram ikke er Snapchat, og spesielt når det gjelder merkevarebygging. Det vil Instagram forhåpentligvis selv få bedre frem etterhvert. I mellomtiden – la oss se på hvordan merkevarer kan bruke Stories smart nå.

 

Spontane øyeblikk vs. øyeblikkelig sammenheng

instastory-start-akallevig
Øverst til venstre bak pluss-tegnet ligger Instagram Stories gjemt.

Den store forskjellen mellom Snapchat og Instagram ligger i bildebruken. Snapchat stories handler om øyeblikksbilder tatt med Snapchat. Joda, du kan hente tidligere bilder fra hele biblioteket ditt der, men det er liksom ikke det Snapchat handler om. Det passer faktisk mye bedre på Instagram, så det er rart at Instagram ikke har integrert og fremmet dette bedre – barnesykdom? Når du går inn på Instagram Stories via +symbolet øverst til venstre er førsteinntrykket ganske likt som på Snap – med fokus på å ta bilder i appen.

Det er faktisk tydeligere vei til bildebiblioteket ditt på Snapchat enn på Instagram første gang du går inn – på Instagram må du vite at du skal swipe ned for å komme til bildene dine -og da får du kun tilgang til de siste 24 timene. Her er altså Instagram mer Snappete enn Snapchat enda det er nettopp her jeg mener de kan kan bygge sin egen type stories for sine brukere. For med en gang du kan hente bildene fra biblioteket kan du bruke bilder fra andre kilder, legge på typografi, effekter og layout i andre applikasjoner – ja, opprettholde den visuelle kvaliteten og inspirasjonen mange av oss forventer på Instagram.

instagram-pinterest-story-library-akallevig
Mens du på Snapchat har et tydelig valg mellom Snapper og Kamerarull under Minner, må du kryptisk swipe ned fra kamerafunksjonen for at bildebiblioteket ditt skal dukke opp øverst i Instagram Stories – foreløpig.

Bruk av lagrede bilder i historiene gir noen viktige muligheter for brands (i begge kanaler, men sannsynligvis viktigst og riktigst på Instagram):

  1. Historiene kan planlegges og deskes på forhånd
  2. Du kan bygge tematiske historier
  3. Du kan skape en gjentagende form
  4. Du kan lage stories av andres innhold delt med deg, f.eks brukergenerert innhold

La oss se litt på mulighetene som bor i hver:

Planlegging

Er man i tvil om et bilde er greit å bruke kan man lagre det og spørre kollegaer eller kunden. Man kan teste forskjellige variasjoner, sammenligne. og velge den beste, for eksempel. Man kan planlegge storylines basert på bilder man vet man har eller får.

Temaer daglig og over tid

Det finnes mange dagsaktuelle tema man kan bruke når man ikke er bundet av å ta bildene i sekvens. Er du et bakeri kan du ha dagens bakverk: bolle, og vise fristende bilder av forskjellige typer boller eller forskjellige folk som spiser dem. Andre kan ha dagens møbel, noe væravhengig, morsom trivia rundt tallet i datoen, osv. Eller fansens beste, for den saks skyld.

Gjentagende form for gjenkjennelse

Merkevare bygges over tid og i hukommelsen, så om du lager en gjentagende, gjenkjennelig form i tråd med merkevarens personlighet vil summen av disse døgnfluehistoriene kunne skape et bilde, bygge på et brand. For husk – når du henter bilde fra arkiv trenger det ikke være mobilbilder – du kan lage grafikk og tekstplakater i andre programmer. Du kan velge å bruke elementer fra merkevarens profil, for eksempel i font-eller fargevalg. Kanskje er det bare en åpningsgrafikk med Dagens favoritter, Lesernes beste, eller liknende.

Brukergenerert innhold kan fremmes

Og det er klart at å samle brukergenerert innhold i stories under bestemte temaer er noe helt annet enn det du er ute etter på Snapchat. Selv om de som Snapchat forsvinner etter 24 timer kan du bygge merkevare på en helt annen måte med denne typen oppbygging

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig
Her er et enkelt eksempel på en grafikk som kan gjentas for tema som kan løpe daglig. Mine egne bilder, kjapt designet sammen i mobilappen Moldiv og lagret i bildebiblioteket. Daglige stories kan også bygges av brukernes bilder med bylines.

Dette er bare noen av mulighetene, og innen jeg har skrevet ferdig dette innlegget er sikkert noe forbedret med nye muligheter i kjølvannet.

Her er tre tips for å oppdage dine egne:

  • Ikke la slik du har brukt Stories før begrense hvordan du gjør det nå, i en ny kanal. 
  • Tilpass alltid form, innhold og tone til målgruppen din der du er.
  • Følg med på endringer og nye muligheter. Her skjer det mye.

Og sist men ikke minst – ha det kreativt moro underveis!

Annette

PS: Har du andre gode ideer allerede? Del gjerne i kommentarfeltet.

 

 

 

Hvem er best på sosiale medier i landet her?

Posted on

Best round green sticker on white backgroundJeg får ofte spørsmål om gode, eksempler på norske bedrifter og organisasjoner som er gode sosialt – f.eks på Facebook. I dag var jeg tilstede på Social Media Awards under Social Media Days på Aker Brygge, og byr derfor på alle de nominerte, rykende ferske flinkisene derfra.

Det var god bredde og variasjon på årets nominerte til Social Media Awards, så her burde det være inspirasjon for de fleste bransjer, bedrifter og organisasjoner. Vinnerne hører vi mye om i media, mens de nominerte kan være vel så nyttig for mange av oss. Jeg har derfor listet alle og uthevet vinnerne. Der relevant er det lenker:

Best på krisehåndtering i sosiale medier:
city syd (alarmen går), findus (hestkjøtt i lasagna), McDonalds (hygiene)

Best på Engasjement i sosiale medier:
#nrksport, Slutta (Helsedrektoratet), DNT ung

Best på HR/ Employer Branding:
Netlife Research, Eniro, Berg-Hansen

Best på sosial business-to-business:
Dipper, Mercedes Benz, iteo/Linkedin skolen

Beste sosiale aktivitet/kampanje:
#nrkvalg, #grønnpose, kjernekar (politiet)

Mest sosiale kundeservice:
NSB, Skandiabanken, altibox

Beste post/tweet:
Bellona (Mangler tweet), erna solberg (sildesalat), widerøe (ingen store fly)

Årets Facebookside:
Bak forsiden (aftenposten), Kragerø Resort, små grep stor forskjell, freia melesjokolade, p3morgen, småbarnsliv (gjensidige), far-far, SAS, Politihestens venner, Kreftforeningen (finalister  i kursiv)

Årets sosiale wildcard:
#Kjoleforskole, Lær kidsa koding, Ylvis (The fox)

Vi gratulerer de nominerte og spesielt vinnerne, og ønsker et minst like fabelaktig sosialt 2014.

PS: Vil du sjekke Twitterfeeden fra Social Media Days for annen inspirasjon og for å se hva alle snakket om? Sjekk #smd2014

Annette

5 enkle tips for sosial SEO nå

Posted on Updated on

Det blir nok en liten stund til vi får se effekten av å søkemotoroptimalisere for Facebooks Graph Search som ble presentert forrige uke, men det betyr ikke at du skal vente med optimalisering for sosialt søk. Her er 5 enkle tips til hvordan du kan optimalisere det sosiale for å gi din bedrift bedre synlighet hos Google.

Enkel Sosial SEO for Google nå

Google er godt i gang med sin versjon av sosial verifisering av sine søketreff, og her er det enkle grep du kan gjennomføre akkurat nå, som raskt vil kunne gi utslag på din synlighet på Google. Som alltid handler det om å hjelpe googleboten med å finne de riktige sammenhengene. Kort sagt, jo lettere det blir for den å se hvilke sosiale medier som hører til ditt selskap, jo bedre. Her er en enkel oppskrift som vil ta deg langt på vei, også om din bedrift ikke er svært sosial i dag.

  1. Skap en sosial identitet. Er du ikke tilstede i noen sosiale nettverk eller sosiale medier har du ingenting å hekte sammen. Velg de som er relevante for deg og som vil være naturlige å lenke til på nettsiden din. Hot tips 1: Twitter er enkelt å administrere, ikke minst mobilt, og indekseres ofte. Hot tips 2: Kjøp merkenavnet ditt også på de sosiale tjenestene du ikke er klar for å bruke enda slik at andre ikke kan ta det. Da er du klar når anledningen byr seg.
  2. Gjør nettsiden sosial. Sørg for å lenke til alle de sosiale kanalene dere benytter fra forsiden (minst) med mulighet for å følge dere der. Alt innhold bør kunne deles fra innholdssidene ut i de sosiale kanalene der det passer som Twitter, Facebook, LinkedIn etc. Husk # og/ eller @ som knytter det til ditt selskapsnavn. Husk kortlenker, så de blir plass til å dele flere ganger og i flere kanaler. Plass gir også deleren mulighet til å legge til sin anbefaling eller evt hastags som sprer budskapet ytterligere. Med andre ord – deleren gjør ditt selskap sosialt, og sosial spredning fortjener kred hos Googleboten.
  3. Opprett en Google+ selskapsside. I tilfelle du ikke tenkte på Google+ i trinn 1 så ser det ut til at dette litt stebarnsaktige sosiale nettverket nå har finnet sin unike killer funksjon – den verifiserer din sosiale identitet for Googleboten. Dersom du allerede benytter Google Places har du sikkert oppdaget hvordan denne er blitt knyttet til Google+ og således oppnår synlighetsfordeler. Nå Googles kartfunksjon er knyttet til Pluss-siden verifiserer Google bedriften din på gamlemåten og sender postkort med kode! Når nettstedet så er knyttet til dette igjen, ser Googleboten raskt sammenhengen. [Oppdatering: Ble tipset om at det kan være forvirrende å skjønne hva slags side du oppretter hos Google. Bedriftsløsningene i Google+ finner du her ]
  4. Verifiser webadressen i Google+ profilen. Dette gjør du på about-fanen på Google+ siden.verifiser nettadresse på Google+
    webroi-gpluss_verify-urlFølg instruksene for å lime koden du får opp inn på nettstedet ditt. Legg merke til » rel=»publisher» snutten midt i. Ligner endel på den nye authoring koden (rel=author) for å verifisere innholdsopphav som Google også nettopp har lansert, ikke sant? Authoring håndteres forøvrig via forfatterens personlig Google+ profil, så her samles virkelig trådene. Authoring anbefales også i denne sammenhengen. Du kan lese hvordan her.
  5. Legg til dine andre sosiale kanaler under lenker på about-siden på Google+-siden.
    webroi-gplus_links
    Her ser du hvordan jeg har koblet blogger, Twitterprofil og LinkedIn profil til siden.

Og vips har du samlet dine «sosiale tråder» på et sted som Google kjenner godt og har kvalitetssikret for deg. Nå som du har opprettet Google+ siden ville jeg forresten anbefale deg å bruke den, om enn bare til å poste innhold du allerede har til andre kanaler. Google pleier ikke å vekte sine egne lavest i algoritmen, for å si det sånn. Og ellers – vær så sosial bedriften har kapasitet til.

Og vips – er du sosialt optimert! For nå 😉
Lykke til!

Annette

Du kan lese mer om trenden rundt Sosialt Søk fra Facebook og Google i 2013 i denne artikkelen

Bli med på #biztagdugnad!

Posted on Updated on

eksempelbilde fra tagdef.com med biztagdugnadBruk av hashtags (#) på Twitter gir mange muligheter, men når det kommer til gode businesstagger på norsk er utvalget svært dårlig. Det er mai, så vi maner til dugnad: La oss bygge en liste over gode businesstagger til felles nytte og glede! Vi på Sosialkontoret vil bidra med å promotere forslagene så de etablerer seg raskere.

Hvorfor # for bedrifter

Mye av nytteverdien av å bruke hashtags (#) på Twitter er undervurdert. Ikke bare kan man knytte sitt budskap opp mot relevante tema for målgruppen sin utover egen Twitterliste, men man kan følge relevante tema inne sin bransje, konferanser og mye mer. Erik Eskedal skrev tidligere denne uken en artikkel om hvordan bruke og skape hashtags som fungerer, som anbefales nye brukere så vel som dere med noe erfaring.

Kvaliteten ligger i fellesskapet

For dere som har fulgt noen hashtager har dere helt sikkert oppdaget at kvalitet og nytteverdi øker jo flere bruker dem, så lenge de ikke er for brede. Omfatter de for mye blir det vanskelig å sile gjennom støyen. Søker du derfor på internasjonale #biz eller B2B får du meldinger på alle slags språk som kanskje ikke er relevante for deg. Spesielt i mitt arbeid med dette for det sosiale businessnettverket Companybook erfarte jeg fort at når det kommer til business begreper, så er det svært få norske, og dermed liten mulighet til å nå andre norske bedrifter målrettet. Dette vil vi på Sosialkontoret gjøre noe med. I et lite land bør vi samle oss for å få noen gode, nyttige businessbegreper. Vi starter derfor listen, og håper du i ekte dugnadsånd vil være med å bygge den.

Send oss dine beste forslag

Send oss dine beste businesstags enten som kommentarer til listen, eller på mail til sosialkontoret@webroi.no. Vi vil samle forslagene i en egen liste her, slik at den alltid er lett tilgjengelig fra Sosialkontorets toppmeny. I tillegg vil vi legge dem til med definisjon på tagdef.com , samt legge dem til lister, for ytterligere å etablere dem. Har du gode jobbtwitrere i ditt nettverk? Få dem med! Bruk gjerne hashtagen #biztagdugnad for å spre det glade budskap på Twitter.

Sjekk listen og bidra til #biztagdugnad her

Nytt og nyttig fra Gulltaggen 2012

Posted on Updated on

Faris Yakob på scenen på Gulltaggen 2012Nå har jeg tilbrakt mesteparten av de tre siste dagene på Gulltaggen 2012, og hodet er fullt av nye inntrykk og inspirasjon som jeg vil dele med dere. Referater av slike syns jeg ofte blir like interessante som når noen skal forklare meg hele handlingen i en film (noen ting bare må oppleves), så det får dere ikke. Vi her på Sosialkontoret er mer opptatt av å dele nyttige tips om den sosiale weben som dere som jobber med dette i Norge kan ha nytte av – så også denne gangen. Her kommer derfor 5 hovedpunkter jeg anbefaler å ta tak i.

Gulltaggen Konferansen er blitt den store webkonferansen for alle som jobber med webkommunikasjon og spesielt webmarkedsføring i Norge. De siste årene har konferansen vokst seg til internasjonal anerkjennelse, og tiltrekker seg nå mange av de beste foredragsholderne i verden. I år sto blant annet Sir Tim Berners-Lee, mannen som fant opp weben, på plakaten – det sier kanskje noe om standarden. Spekteret av talere og temaer er bredt, og det jeg har silt ut til dere er noen kongstanker derfra, temaer som dukket opp igjen og igjen på forskjellige måter, hos ganske forskjellige inspiratorer. Verden er nå så sosialt orientert at alle var innom sosiale medier i en eller annen form, så det var mye å ta av.

5 tips til inspirasjon

  1. Den beste markedsføring er ikke reklame. Vi overøses av reklame, både push og pull. Det gir mange valg. Nå trenger vi hjelp til å velge. Vær den som hjelper (se også punkt 5). I tillegg til at det går «under reklameskjoldet» er det god markedsføring og merkevarebygging. Kundeservice i sosiale nettverk er noe av den beste markedsføringen man har allerede. Tenk alltid på hvordan du kan hjelpe brukeren, fremfor hva du vil selge. Hvilket problem løser du med det du tilbyr?
  2. Tenk databehandling i alt.
    Temaet fra Re:think konferansen, som jeg skrev om i forrige uke, gjennomsyret også Gulltaggen 2012. Ian Saunders, som holdt foredrag om semantisk markedsføring var klar på at markedsførere måtte få ett forhold til sine data. Clay Shirky snakket om viktigheten av å gjøre data nyttige for brukerne ved å presentere det du har tilbake til dem på en anvennelig måte. Sir Tim Berners Lee la frem en alternativ vinkling som gjør dataene til trafikkdriver: Data placement. Tilgjengeliggjør dataene om f.eks produktene dine for flest mulig andre tjenester, gjerne som ferdige feeds, slik at du får markedsført dem gjennom andre. Forbrukere i dag leter og sammenlikner, og slik kan de finne deg flest mulig steder for så å gjøre transaksjonen hos deg – om du er konkurransedyktig, da. Enten varene dine dukker opp på sammenlikningstjenester, sosiale nettverk eller apper er dette den sosiale fremtiden for e-handel, så spesielt deg med nettbutikk vil jeg anbefale å starte forberedelsene med det samme.
  3. Tenk mobil i alt.
    1 av 7 Google søk er fra mobil. Som Matt Brittin fra Google påpekte: å ikke tilrettelegge for mobil blir da som å stenge butikken din en dag i uken. Mange av oss bruker flere skjermer på en gang – sørg for en sømløs opplevelse som er tilrettelagt den enkelte og hva jeg bruker den til. Dette har vi hørt før, likevel er det overraskende mange norske bedrifter som lager nye nettside først, deretter mobilversjonen. dette gjør mobilløsningen både dårligere og dyrere. Så om ikke annet, sørg for at alt du lager fra i dag er tilrettelagt for mobil.
  4. Vær kreativ eller dø.
    Dette høres kanskje litt flosklete ut, men argumentasjonen er enkel: I en verden der merkevarenes suksess bare blir mer og mer avhengig av at forbrukerne deler og anbefaler, blir det livsnødvendig å være verdt å dele. Sitatet Faris Yakob hentet frem – If it doesn’t spread you’re dead – har eksistert i flere år, men i det vi modnes som sosiale forbrukere blir det vanskeligere og vanskeligere å slippe gjennom nåløyet. Løsningen er derfor å være  «awesome» – et begrep som vanskelig kan oversettes til noe annet enn en krysning mellom beundringsverdig og fantastisk. Det krever kreativitet, nye løsninger. Mange norske bedrifter har til nå kopiert hverandres sosiale web suksesser for å minske risiko i ukjente farvan.  Det vil på ingen måte holde i lengden. I følge flere av fordragsholderne, fra Sharconomics forfatter Stefan Engeseth til James Hilton og Ajaz Ahmed som straks kommer ut med boken Velocity er det klar tale: Brands må tenke nytt for å overleve. Luke Williams presenterte en velfundert metodikk for hvordan bedrifter kan bruke Disruptive Thinking til å få til nettopp dette, og hvorfor. Hva med å starte med å vise denne videoen fra TED talks  internt?
  5. Respektér menneskets natur. Weben handler ikke om teknologi, men om mennesker. Det har det alltid gjort, men da weben ble sosial skjedde det en viktig forskyvning. Clay Shirky minnet oss på følgende sitat fra Cory Doctorow: «Content isn’t king. Conversation is king. Content is just something to talk about.» Du kan ikke bestemme hva folk skal snakke om, kun tilrettelegge for valgene deres, så gjør det.
    Som James og Ajaz oppsummerte det så bra (fritt oversatt): På slutten av dagen ender alt vi gjør med et menneske. Og alt jeg som mennekse ønsker er: Inspirer meg, muliggjør, og gjør meg bedre. Tenk på deg selv. Hvor mye gjør du som privatperson på den sosiale weben som ikke handler om å oppnå disse 3 tingene?
    Merkevarer som klarer å besvare den bestillingen spås en lys fremtid. Noe å henge opp på veggen for å huske hver dag, kanskje?

Ha en inspirert arbeidsdag!
Annette

Hva betyr egentlig Klout?

Posted on

Klout har frem til nylig vært en kuriositet som stort bare vi i bransjen lekte litt med. Men etter en del større endringer har klout.com vokst og vekket bredere interesse, også blant bedriftskunder. Hva er så Klout og hva skal vi egentlig med det?

Clout med C betyr sosial innflytelse på Engelsk. Ifølge Wikipedia ble Klout lansert i 2009 og er et San Francisco basert selskap som leverer sosiale medier analyse som måler brukerens inflytelse på tvers av sitt sosiale nettverk. Det siste ble først sant i år – frem til i sommer målte Klout nemlig bare Twitter clout. Så fikk de et pengeløft i februar, og fra mai til nå har de lagt til Facebook, LinkedIn, Google +, Foursquare og YouTube, WordPress m.fl. Og da begynner vi jo virkelig å snakke om å måle sosial tilstedeværelse. Klout har også det siste året beveget seg fra sosialt verktøy til ett nettsamfunn, der du kan rangere og liste folk i Klout for å påvirke resultatet. På brandsiden har de utviklet Klout Perks, der bedrifter kan knytte fordelsprogrammer til Klout score, og store brands som Audi, Nike og Disney har gjort spennede ting med det.

Slik fungerer det

Du registrer deg med Twitter- eller Facebook-kontoen din, og din Klout  beregnes umiddelbart (fra 1 som er lavest opp til 100). Det er superenkelt og du blir effektivt guidet til å lenke opp dine andre konti for å få din mer helhetlige, sosiale innflytelse. Deretter får du mange muligheter til å dele ditt resultat med venner, invitere dem, og sammenlikne/ konkurrere om hvem som har mest Klout (høyest score). Du kan også liste dem og gi dem K+ om du syns de fortjener mer.

Hvordan måles det?

Det mest spennende med Klout er kanskje hva som måles. For å måle innflytelse må det nødvendigvis handle om mer enn antall følgesvenner – innflytelse måles best i handling. Og det sikreste tegn på innflytelse er at folk gjør noe basert på innholdet du deler, enten det er å anbefale, retweete, ha dialog osv. De viktigste parametrene er reell rekkevidde (True Reach), forsterkereffekt (Amplification) og nettverk (Network). Systemet har noen svakheter i beregningene, noe de har fått mye kritikk for, men det tas på alvor og har bragt hyppige endringer i det siste, så vi kan regne med at dette blir bedre og bedre nå. Kanskje det er derfor de fortsatt har betastempel på selvom produktet vel må regnes som godt etablert nå?

fort i svingene

Og det har nok gått litt for fort i svingene med utvidelsene virker det som. Da Klout kun handlet om Twitter var det troverdig, og det kan se ut som om måten de beregner Klout fortsatt er best tilpasset Twitter. Når brukeren selv får hekte opp sine konti er det jo sannsynlig at de velger sine beste for å få best mulig score. Tallene du ser for andre er derfor ikke nødvendigvis 100% representative eller sammenlignbare en gang.

Det er også noen pussige svakheter i hvem som påvirker hvem. For når jeg ofte  retweeter meldinger fra en merkevare jeg forvalter for å gjøre den mer synlig kommer den opp som en som har sterk innflytelse på meg, for eksempel. Mange av oss retweeter eller deler innhold på Facebook for å hjelpe noen som trenger det gjennom våre mer innflytelsesrike nettverk, så her blir innflytelsesforholdet litt rart. Akkurat slikt er vanskelig å beregne.

Jeg er også noe ambivalent til at du skal kunne påvirke score på selve Klout med lister og K+. Det blir litt bukken og havresekken at den som måler teller. Det er fint med brukernes mening og rangering i mange tilfeller, men når det gjelder analyse er jo litt av poenget at det ikke kan påvirkes? Her er jeg avventende til utviklingen og vekting av viktigheten av Klout. Jeg har lite tro på at mine Kloutaktiviteter sier like mye om min sosiale inflytelse som Facebook og Twitter, for eksempel.

Svakheter for merkevarer

Det er tydelig at systemet er utviklet først og fremst for personlig Klout selv med Klout Perks og muligheten for å registrere seg som brand fra start. Da jeg prøvde å knytte opp Facebooksiden til en kunde sammen med Twitterkontoen blander den inn meg som administrator av sidene og prøver å knytte alt til meg. Da jeg klikket på meg som administrator av siden fant den ingen sider tilknyttet meg, sannsynligvis fordi jeg ikke har dem knyttet til min Klout profil – de der jo ikke mine. En annen stor svakhet er at du kun får knytte opp en konto av hver type, foreløpig. Mange brands har flere konti på f.eks Twitter og kanaler på YouTube, så med bare en blir ikke resultatet representativt. Skal jeg velge den engelske eller den norske kontoen å telle? For eksempel.

3 ting du burde bruke Klout til

  • Finne ambassadører. Selv om Klout ikke er helt troverdig gir det deg en pekepinn på hvem som kan være viktige ambassadører for merkevaren din. Det er dette brands som bruker Klout Perks programmet satser på.
  • Se på hva som måles, – her er det mye å lære!
    Altfor mange merkevarer ser seg blind på antall followers, likes m.m når de måler suksess, men dette sier svært lite om innflytelse. Og som brand ønsker du jo handling. Så følg med på hvem du kjenner og hva de gjør for deg. Her ligger det mange muligheter til å styrke din inflytelse.
  • Tenk Klout Perks «Light»
    Selv om du ikke går inn i selve programmet kan du bruke samme dynamikk til å finne dine viktigste  følgesvenner og vie dem ekstra oppmerksomhet og fordeler for å gjøre dem til ambassadører.

Dersom du vil lese mer om Klout i en Norsk kontekst vil jeg anbefale denne artikkelen fra Aftenposten og oppfølgeren fra bloggen Vampus Verden.

Ha en innflytelsesrik søndag!
Annette

Sosial B2B – men hvor er nettverket?

Posted on

Mens suksesshistoriene fra satsing i sosiale nettverk florerer i B2C-markedet (konsumentmarkedet), er det langt stillere i rekkene hos B2B (bedriftsmarkedet). Mens B2B markedet har lykkes i enkelte sosiale medier er det foreløpig lite som tyder på at noen har lykkes i å bygge sosiale businessnettverk på nett. Hvorfor ikke?

Det finnes absolutt vellykkede innslag for B2B i sosiale medier. For eksempel har YouTube gjort reklamefilmformatet, som før var forbeholdt store konsumentmerker grunnet massemediedistribusjon/-pris, tilgjengelig for bedriftsmarkedet. Det gir muligheter for merkevarebygging, produkt demonstrasjoner og salgshjelpemidler, blant annet. Cisco er er godt eksempel på et selskap som vet å utnytte kanalen til det fulle med flere kanaler med filmer på YouTube, for eksempel deres klassiske Valentine’s Day stunt. Endel norske bedrifter har uutnyttet potensiale her.

93% av B2B markedsfører seg gjennom sosiale medier

i følge en undersøkelse foretatt av B2B Magazine i mars i år. Undersøkelsen er amerikansk, så tallene kan avvike for Norge, men markedsføring i sosiale medier er jo så mangt, så med rubbel og bit er det jo ikke vanskelig å være tilstede med noe. En bedriftsoppføring på LinkedIn er jo en svært enkel sak som ikke nødvendigvis er veldig sosial, men som likevel teller, for eksempel. Og LinkedIn er den store vinneren blant de sosiale nettverkene for B2B markedet, og benyttes i all hovedsak til rekruttering. Facebook er også overraskende mye benyttet i forhold til at dette fortsatt er et forbrukerrettet nettverk. For B2B fungere det nok aller best for å synliggjøre etiske verdier, veledighet, sponsing, goodwill o.l som appellerer til menneskelige, emosjonelle verdier. Av sosiale medier er bedriftsblogger svært bra for å synliggjøre bedriftens kompetanse, ansatte, ledelse m.m. på en relevant måte. Twitter har gjort mye av det samme, samt markedsført de andre kanalene. Slideshare er også et meget godt B2B verktøy. Her kan vi nordmenn med fordel bli flinkere til å dele for å synliggjøre kunnskap og fagkompetanse, bl.a.

Ikke tilrettelagt bedriftmarkedet

Generelt fungerer sosiale medier i B2B markedet til alt annet enn å gjøre business. Man merkevarebygger, presenterer seg og deler, men når nettverket skal bygges og business skal gjøres, har de forlatt den digitale, sosiale arenaen. Kan de være fordi dagens nettverksformer ikke er tilpasset bedriftsmarkedets behov?

Når jeg sjekker sosialt nettverk opp mot business network (ingen bra, norske alternativ) på Wikipedia ser jeg det: Et businessnettverk er også et sosialt nettverk – men det har til formål å gjøre business. Det skal altså utløse en konkret og lønnsom handling. Ingen slike krav stilles sosiale nettverk (heldigvis :)).

Facebook er et cocktail party

Kun i TV-serien Mad Men er businessmøte synonymt med cocktail party. Og i et slikt selskap mingler vi gjerne rundt med mål om å treffe nye, interessante mennesker, ikke stort mer. De du møter kan du godt diskutere kjøp av oppvaskmaskiner eller utveksle kinoanbefalinger, men blir det hardsell eller for jobbrelatert blir det fort veldig feil. Dialogen skal enten være eller virke tilfeldig, uten mål eller agenda. Dynamikken er ganske annerledes når du skal finne og bygge forretningsrelasjoner.

Her er noen av de viktigste forskjellene:

  • Tid eller penger: I arbeidstiden stilles helt andre effektivitetskrav enn privat. Sosiale nettverk slik de er i dag blir fort en tidstyv.
  • Mål eller mening: mens personlige, sosiale nettverk er uformelle og gjerne emosjonelle, har businessnettverk en mer formell form og tone. Et businessmøte uten en klar agenda er gjerne bortkastet tid. Sosialt derimot, kan småsnakk være et mål i seg selv, så nettverkene er skapt for dette, med pokes, likes, osv.
  • Fleip eller fakta: Businessrelasjoner krever en annen kunnskap om motparten, helst levert av en objektiv tredjepart. I sosiale nettverk der alt innhold er brukergenerert får man ikke trygge nok kilder. Det gjør det også vanskelig å sammenlikne potensielle partnere.
  • Personlig eller profesjonell: Ikke bare opptrer vi annerledes i yrkeslivet enn privat, men vi handler på vegne av andre, ikke bare oss selv. Det stiller helt andre krav til både nettverkform og kontakttyper.

Stort potensial

Punktene nevnt over er verken nye for digitale kanaler eller uoverkommelige. Det er snakk om alminnelig forretningskultur. Det er bare at ingen av dagens store sosiale nettverk er tilrettelagt for at bedrifter skal kunne samhandle fordi de er bygget for personnettverk. Da blir det som å prøve å inngå en millionkontrakt på et cocktail party.

Heldigvis er jeg med på å bygge opp en ny tjeneste, Companybook, som jobber med nettopp dette. Dette er nok derfor et tema dere vil høre mer om fra meg fremover da det er mange, spennende, sosiale muligheter i B2B markedet.

God fredag !
Annette