Overvåking

Hva betyr egentlig Klout?

Posted on

Klout har frem til nylig vært en kuriositet som stort bare vi i bransjen lekte litt med. Men etter en del større endringer har klout.com vokst og vekket bredere interesse, også blant bedriftskunder. Hva er så Klout og hva skal vi egentlig med det?

Clout med C betyr sosial innflytelse på Engelsk. Ifølge Wikipedia ble Klout lansert i 2009 og er et San Francisco basert selskap som leverer sosiale medier analyse som måler brukerens inflytelse på tvers av sitt sosiale nettverk. Det siste ble først sant i år – frem til i sommer målte Klout nemlig bare Twitter clout. Så fikk de et pengeløft i februar, og fra mai til nå har de lagt til Facebook, LinkedIn, Google +, Foursquare og YouTube, WordPress m.fl. Og da begynner vi jo virkelig å snakke om å måle sosial tilstedeværelse. Klout har også det siste året beveget seg fra sosialt verktøy til ett nettsamfunn, der du kan rangere og liste folk i Klout for å påvirke resultatet. På brandsiden har de utviklet Klout Perks, der bedrifter kan knytte fordelsprogrammer til Klout score, og store brands som Audi, Nike og Disney har gjort spennede ting med det.

Slik fungerer det

Du registrer deg med Twitter- eller Facebook-kontoen din, og din Klout  beregnes umiddelbart (fra 1 som er lavest opp til 100). Det er superenkelt og du blir effektivt guidet til å lenke opp dine andre konti for å få din mer helhetlige, sosiale innflytelse. Deretter får du mange muligheter til å dele ditt resultat med venner, invitere dem, og sammenlikne/ konkurrere om hvem som har mest Klout (høyest score). Du kan også liste dem og gi dem K+ om du syns de fortjener mer.

Hvordan måles det?

Det mest spennende med Klout er kanskje hva som måles. For å måle innflytelse må det nødvendigvis handle om mer enn antall følgesvenner – innflytelse måles best i handling. Og det sikreste tegn på innflytelse er at folk gjør noe basert på innholdet du deler, enten det er å anbefale, retweete, ha dialog osv. De viktigste parametrene er reell rekkevidde (True Reach), forsterkereffekt (Amplification) og nettverk (Network). Systemet har noen svakheter i beregningene, noe de har fått mye kritikk for, men det tas på alvor og har bragt hyppige endringer i det siste, så vi kan regne med at dette blir bedre og bedre nå. Kanskje det er derfor de fortsatt har betastempel på selvom produktet vel må regnes som godt etablert nå?

fort i svingene

Og det har nok gått litt for fort i svingene med utvidelsene virker det som. Da Klout kun handlet om Twitter var det troverdig, og det kan se ut som om måten de beregner Klout fortsatt er best tilpasset Twitter. Når brukeren selv får hekte opp sine konti er det jo sannsynlig at de velger sine beste for å få best mulig score. Tallene du ser for andre er derfor ikke nødvendigvis 100% representative eller sammenlignbare en gang.

Det er også noen pussige svakheter i hvem som påvirker hvem. For når jeg ofte  retweeter meldinger fra en merkevare jeg forvalter for å gjøre den mer synlig kommer den opp som en som har sterk innflytelse på meg, for eksempel. Mange av oss retweeter eller deler innhold på Facebook for å hjelpe noen som trenger det gjennom våre mer innflytelsesrike nettverk, så her blir innflytelsesforholdet litt rart. Akkurat slikt er vanskelig å beregne.

Jeg er også noe ambivalent til at du skal kunne påvirke score på selve Klout med lister og K+. Det blir litt bukken og havresekken at den som måler teller. Det er fint med brukernes mening og rangering i mange tilfeller, men når det gjelder analyse er jo litt av poenget at det ikke kan påvirkes? Her er jeg avventende til utviklingen og vekting av viktigheten av Klout. Jeg har lite tro på at mine Kloutaktiviteter sier like mye om min sosiale inflytelse som Facebook og Twitter, for eksempel.

Svakheter for merkevarer

Det er tydelig at systemet er utviklet først og fremst for personlig Klout selv med Klout Perks og muligheten for å registrere seg som brand fra start. Da jeg prøvde å knytte opp Facebooksiden til en kunde sammen med Twitterkontoen blander den inn meg som administrator av sidene og prøver å knytte alt til meg. Da jeg klikket på meg som administrator av siden fant den ingen sider tilknyttet meg, sannsynligvis fordi jeg ikke har dem knyttet til min Klout profil – de der jo ikke mine. En annen stor svakhet er at du kun får knytte opp en konto av hver type, foreløpig. Mange brands har flere konti på f.eks Twitter og kanaler på YouTube, så med bare en blir ikke resultatet representativt. Skal jeg velge den engelske eller den norske kontoen å telle? For eksempel.

3 ting du burde bruke Klout til

  • Finne ambassadører. Selv om Klout ikke er helt troverdig gir det deg en pekepinn på hvem som kan være viktige ambassadører for merkevaren din. Det er dette brands som bruker Klout Perks programmet satser på.
  • Se på hva som måles, – her er det mye å lære!
    Altfor mange merkevarer ser seg blind på antall followers, likes m.m når de måler suksess, men dette sier svært lite om innflytelse. Og som brand ønsker du jo handling. Så følg med på hvem du kjenner og hva de gjør for deg. Her ligger det mange muligheter til å styrke din inflytelse.
  • Tenk Klout Perks «Light»
    Selv om du ikke går inn i selve programmet kan du bruke samme dynamikk til å finne dine viktigste  følgesvenner og vie dem ekstra oppmerksomhet og fordeler for å gjøre dem til ambassadører.

Dersom du vil lese mer om Klout i en Norsk kontekst vil jeg anbefale denne artikkelen fra Aftenposten og oppfølgeren fra bloggen Vampus Verden.

Ha en innflytelsesrik søndag!
Annette

Hvordan unngå fiaskoer i sosiale medier

Posted on Updated on

Jeg skrev i forrige uke om fiaskoer i sosiale medier – og hva vi kan lære av dem. I denne artikkelen skal jeg fokusere mer konkret på hva vi kan lære av disse fiaskoene, nemlig hvordan vi kan unngå å gjøre de samme feilene.

Jeg skal ikke ta æren for alt det jeg kommer til å skrive i denne artikkelen, for hovedarbeidet er nemlig gjort av Simon Abramovitch i hans blogg (diagnosen) og av John Lovett (løsningene) i boken hans om Social Media Metrics Secrets.

Simon har kategorisert mageplaskene i sosiale medier i 8 kategorier, mens John har konkretisert tiltak ift hver av disse 8 kategoriene. Under finner du tipsene, oversatt, tolket og tilpasset av meg:

One-time disasters – katastrofene
Av denne typen finnes det også eksempler i Norge med ansatte som gjør ting som ikke er akseptabelt på vegne av sin arbeidsgiver, og så legges ting ut på webben og det sprer seg fort. For å bli en katastrofe, så må det være ganske alvorlige ting.

For å unngå slike ting, eller i det minste for å kunne redusere skadene så mye som mulig, handler det om en kombinasjon av nitidig overvåkning og rask respons. Du må oppdage problemet fort, og fikse det enda raskere.

Hvis du representerer en liten bedrift, så kan man ofte snu seg rundt fort, bare man oppdager hva som skjer. Det er imidlertid de store merkevarene som er mest utsatt for denne type risiko, og det er disse selskapene som ofte bruker lang til på å reagere. En måte å øke reaksjonsevnen på, er å lage seg beredskapsplaner, såkallt katastrofeberedskap.

Lack of prescence – andre snakker for deg, uten at du vet det…
Hvis du ikke er tilstede, så kan det hende at noen ser muligheten til å snakke om deg, tar seg tilrette liksom. Dette kan både være bra og dårlig. Jeg har f.eks. ikke funnet KIWI på Facebook, men det finnes en uavhengig fanside med over 2.000 tilhengere. Så lenge det er fin omtale så er det jo bra, men hvis ikke så bør man seriøst vurdere å lage sine egne flater hvor man har større kontroll og kan stimulere de positive, fremfor de negative kreftene.

Løsningen på dette er rett og slett å lytte eller å overvåke hva som skjer. Følge med på hva som sies om deg. Det er ikke sikkert du trenger å gå aktivt inn i sosiale medier, men du bør nok vite om det som skjer.

Poor Performance – dårlig kvalitet og dårlig service
Denne er kanskje litt tøffere. Hvis du leverer dårlige produkter, så vil det føre til kommentarer og negativ omtale. Sosiale medier gjør alt mer gjennomsiktig og makten flyttes mer og mer over til forbruker.

Løsningen er å øke de interne kvalitetskravene. Det å skape en bedriftskultur som bare aksepterer topp kvalitet, eller som klarer å selge aksepten for lav kvalitet (f.eks. i følge med lav pris). Det er viktig å styre forventningene til kundene korrekt. Du må aldri levere under forventning. Kanskje lettere sagt enn gjort.

Poor respons – dårlige og gjerne uhøflige eller negative svar.
Dette er kanskje den enkleste av dem alle å løse. Annette har tidligere skrevet om positivitetens strategi her på Sosialkontoret. Den beskriver tingenes tilstand ganske bra. Du må alltid svare høflig og positivt tilbake i sosiale medier. Ikke overfladisk eller falskt, men hyggelig, og du må forholde deg til hva kundene dine sier. De bruker jo tiden sin til å fortelle deg hva de mener, så det betyr som regel at de bryr seg.

Løsningen på dette er å sørge for skikkelig intern opplæring. Alle som skal svare på vegne av ditt firma i sosiale medier må få tilstrekkelig opplæring. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, men det må gjøres. Her mener jeg vi har to svært gode eksempler i Norge i Ruter og NSB. Tenk så mye pepper de får, likevel så svarer de på nesten alt og tar deg på alvor. Det er mulig.

Advertising backlash – mislykket reklame
Her finnes det mange eksempler. Du har laget en reklame, som du synes er fin, men som tolkes annerledes av andre. Spesielt reklame som henger ut spesielle grupperinger er risikable, selv om det var humoristisk ment. Slike ting er som skapt for sosiale medier, hvor brukerne sprer sine oppfatninger av hva du har gjort, uten å ta hensyn til hva dere egentlig mente. Disse uttrykkene får ofte en større viral effekt enn selve reklame, og hvis du ikke oppdager hva som skjer så vil reklamen forsterke den negative virale effekten hvis du ikke tar reklamen av plakaten umiddelbart.

Fokusgrupper og begrensede piloter finnes av mange grunner, men dette er virkelig en av dem. Og ikke bruk egne ansatte i fokusgruppene. Test reklamene skikkelig så fjerner du ikke all risiko, men veldig mye av den.

Unintended Social Behaviour – uønskede hendelser i sosiale medier
Det er dette vi gjerne ser i diskusjonsforum hvor folk får være anonyme. Det blir stygg og usaklig ordbruk m.v. Enkelte utsagn må man være villige til å akseptere i sosiale medier, men ikke hva som helst i stort omfang. Dette blir dessuten verre dersom du legger tilrette for automatikk gjennom automatiske RTs på Twitter eller RSS eller via widgets på websider – som gjengir uten sensur eller moderering.

Nøkkelen her er å aldri gi fra seg all kontroll. Man skal tåle mye, men man må alltid ha muligheten til å slette eller skru av hvis ting virkelig utarter seg. Du vil alltid ha et redaksjonelt ansvar for din egen merkevare og du bør derfor ikke la kundene dine helt ukritisk få muligheten til å snakke på dine vegne.

Løsningen her er å ta kontroll over egne flater, sette spillereglene for egne flater, sørge for å moderere og følge opp innlegg og meninger som er uakseptable. Samtidig må man være klar over at hva som er uakseptabelt for deg, ikke nødvendigvis er uakseptabelt i sosiale medier. Du må tåle negativ omtale, men du må ikke nødvendigvis tåle drittkasting, slibrigheter, personangrep m.v.

Unethical business practices – uetisk forretningsdrift, barnearbeid o.l.
Verden er gjennomsiktig og hvis du er en stor aktør så vil noen gå deg i sømmene. Hvordan behandler du dine ansatte i Kina. Kjøper du produktene dine til fair pris eller bidrar du til utnytting av fattige mennesker og hvordan påvirker fabrikkutslippene dine miljøet – for å nevne noe…

Det er få ting som engasjerer enn slike ting, og media starter gjerne opp slike saker eller kaster seg på når andre finner dem frem. Det lønner seg rett og slett ikke å være uetisk og på sett og vis kan vi si at sosiale medier er med på å skape en bedre verden ved at denne trusselen alltid vil være der (ikke meningen å bli idealistisk og blåøyd her men…). Sosiale medier har ført til kundeboikotter og vil i stor grad forsterke omdømmetapet ditt dersom sakene er ille nok.

Løsningen på denne er kanskje ikke den enkleste. Den er gjennomgripende ift bedriftskultur og samarbeidspartnere. Litt som med punktet om produkter av dårlig kvalitet. Det er ikke alltid like lett å sikre seg at alle leverandører har rent mel i posen, men du må i det minste gjøre litt research. Jo mer fokus du har på det, desto lettere kommer du unna en skandale dersom den skulle oppstå, og det blir jo mindre sannsynlig at det faktisk skjer hvis du følger med og stiller krav.

Deceitful campaigns – misvisende eller falsk reklame
Jeg har allerede nevnt at sosiale medier gjør verden mer og mer gjennomsiktig. Ikke prøv å lure kundene dine. Fremstå som ekte, glem den lille skriften eller gjør som Tine gjør med Mr. Melk, den er jo så åpenbar at det bare blir morsomt.

Dette er ganske lett å unngå, så sosiale medier er ganske trygge
Nå har jeg gått igjennom de viktigste kriteriene for å unngå mageplask i sosiale medier. Tenk deg om. Var dette vanskelig? Jeg synes ikke det. God gammeldags sunn fornuft, litt folkeskikk, et smil og skikkelig overvåking av sosiale medier så går dette veldig bra.

Trenger du litt mer kjøtt på beinet ift overvåkning av sosiale medier, så har jeg skrevet noen artikler om det tidligere:

Lykke til, og for all del: Etter å ha lest denne artikkelen så trenger du ikke lenger ha så mye fokus på fiaskoene – rett heller fokuset på hva som kan bli suksess !!

Se hvordan Norge samles gjennom sosiale medier i en tragisk tid

Posted on Updated on

Jeg har tidligere skrevet tre separate blogginnlegg om hvor enkelt det kan være å overvåke sosiale medier i Norge, gjennom Twitter, Facebook og Google. De tre artiklene utgjør en helhet som i stor grad dekker de fleste behov for praktisk overvåkning i Norge.

Det var meningen å publisere denne artikkelen under andre omstendigheter, men de grusomme hendelsene 22. juli viser godt hvordan sosiale medier kan virke, både positivt og negativt. Ved å søke på ordene Norway, Norway attack, Oslo og Utøya (og på twitter «#oslexpl») vil man se hvor mange som reagerer og står sammen i opposisjon til disse hendelsene, en nasjon samles og global støtte gis. Ser du nøyere etter kan man også se hvor fort sosiale medier jobber og hvordan etiske retningslinjer brytes.

Hvis du ikke allerede har gjort det, så gjør noen søk nå, bli beveget, gråt litt eller mye (det er mye sterkt å se) og så tenn et lys og publiser ditt bilde på Facebook til støtte for de taptes liv og deres pårørende. Det har jeg og mange andre allerede gjort. Hvis det i det hele tatt kan komme noe godt ut av disse tragiske og forferdelige gjerningene, så må det være at våre norske kjerneverdier om solidaritet, frihet, demokrati og vårt ønske om fred og ikke-vold styrkes.

Bruksanvisningene for søk og overvåkning finner du under:

Nye verktøy for overvåkning på Facebook

Posted on Updated on

Jeg har tidligere skrevet om hvor enkelt det kan være å overvåke hva som skjer på Facebook. Den senere tid har det kommet ytterligere verktøy og funksjoner som gjør det enda enklere å overvåke de tingene som står deg nært.

I februar kom Facebook med nytt design og nye funksjoner på Facebooks Pages.  En av de viktigste nye funksjonene er automatisk varsling på email for administratorer. Med denne funksjonen trenger du ikke å følge med på dine egne Facebooksider hele tiden, men heller fokusere på andre oppgaver og så svare kundene når og hvis de kommenterer.

På Gulltaggen fikk jeg kjennskap til enda et verktøy, et norskutviklet verktøy fra Hyperinteraktiv som heter Hyper Alerts. Hyper Alerts er ikke mindre enn en av de 10 nominerte til Folkets pris på Gulltaggen. De har selvfølgelig fått min stemme, selv om de ikke vant selve prisen. HyperAlerts har vært tilgjengelig siden årsskiftet.

Det Hyper Alerts byr oss på er tilsvarende varslingsfunksjon som over, men for alle – ikke bare administratorer – og for alle Facebook pages. Den eneste begrensningen er at du liker siden du vil overvåke. Du kan alltså få varsling på email hver gang noen kommenterer utvalgte Facebook sider, f.eks.

  • Konkurrenter
  • Egne firmasider hvor du selv ikke er administrator
  • Fagsider hvor du ønsker å være en ledende bidragsyter

Du kan få emailene fortløpende når noe skjer, eller du kan få sammendrag på selvvalgte tidspunkt.

Såvidt jeg kan se, så passer dette perfekt for i alle fall tre brukergrupper:

  • Det passer for konkurrentovervåkning
  • Det passer for ledere som vil følge med periodisk, f.eks. ved ukesslutt hver fredag
  • Det passer for alle andre ansatte enn administratorene, men som likevel vil bidra og følge med på hva som skjer på firmaets Facebook sider

Spennende! Helt klart et produkt jeg vil anbefale for mine kunder.

Overvåkning på Twitter – mulighetene er der selv uten datalagringsdirektivet

Posted on Updated on

Er du redd for datalagringsdirektivet, DLD? Da bør du ikke være på Twitter, for Twitter er helt åpent og enkelt å overvåke. Les videre så skal jeg fortelle deg hvordan…

I motsetning til Facebook, så har Twitter svært få personvern-innstillinger. Det er fint for de som vil overvåke, og ikke fullt så fint for de som sier noe de ikke burde ha sagt. Stort sett så vet de som Twittrer hva som gjelder, så i all hovedsak er åpenheten en god ting. Den gjør det nemlig lettere å følge med. Å følge med er jo mer positivt ladet enn å overvåke, men betyr i praksis det samme. Så er du redd for datalagringsdirektivet, burde du nok ikke være på Twitter…

Alle som er på Twitter overvåker automatisk, for Twitter er satt opp til å hente inn alle Tweets som inkluderer omtale av deg (@mentions) og alle tweets som er reTweets fra deg. Dette skjer automatisk for alle:

Twitter har som mange sikkert vet noen fine funksjoner for lister og for å følge andre personer. Du velger selv hvem du vil følge, hvilke lister du vil lage og hvordan du kategoriserer folk. Dette er overvåkning enkelt satt i system, og det virker.

Det aller kraftigste verktøyet av dem alle er dog søket. Du kan søke på hva som helst, og Twitter leter frem for deg, personer eller meldinger med innholdet som du søker. Under ser du noen av mine standardsøk:

Du kan alltså søke etter personer «Ninafuru» eller brukere. Eller du kan søke etter tema og navn, som f.eks. webforum og Webgruppen. Men kanskje det vanligste er å søke etter hashtags ###. Min vanligste hashtag er #sosialemedier, mens jeg på fredager også titter innom #ffnor og #bokfredag.

Den siste hashtaggen (#bokfredag) er for alle dere som vil dele for verden hvilke bøker dere leser, anbefaler eller vurderer å kaste dere over i helgen. Hyggelig liten sak på fredags ettermiddag.

Vil du overvåke din bransje er det naturlig at du setter opp søk ift nøkkelpersoner bransjen og nøkkelord som følger med. Siden jeg er opptatt av Webanalyse følger jeg gjerne med på Avinash Kaushik, på #waa og ordene webanalyse, google analytics og Webtrends.

Sanntidssøk via Twitter kan imidlertid ofte bli litt slitsomt, og du risikerer fort å gå glipp av noe. Siden Twitter er så åpen som den er, så er det utviklet en mengde 3.parts verktøy som spinner videre på dataene og lager egne overvåkningssystemer. En enkel variant er Socialoomph, som tilbyr en daglig oppsummering sendt på email med info omkring de ordene og frasene jeg har sagt at jeg vil overvåke. Se under for et lite utsnitt av en slik email:

Men som med all digital overvåking, kan det fort bli for mye data. I forhold til en så åpen kanal som Twitter så handler det ikke om å finne informasjonen, men om å sile ut den informasjonen som er viktig for deg. Det er utfordringen.

NB! PST følger deg på Twitter, og du kan følge @pstnorge tilbake  ;-))

Vi ville vite: Om Integrasco og overvåkning av sosiale medier

Posted on Updated on

Hva er dette norske, sosiale overvåkningsfenomenet som er blitt en internasjonal suksess mens vi i Norge knapt har hørt om det? Vi spurte Aleksander Stensby, en av gründerne bak Integrasco, og fikk høre om noe vi her på berget trenger å lære mye mer om.

Integrasco
Hva gjør Integrasco?

Integrasco er basert på det man på engelsk kaller en social monitoring platform. Det er et egenutviklet verktøy som kombinert med analyse overvåker merkevare og omdømme i sosiale medier.  Teknologien er språkuavhengig, og Integrasco kan i skrivende stund overvåke på 15 språk.

Hva skiller Integrasco fra konkurrentene?
Integrasco er mer enn et verktøy. Selve verktøyet i bunn er en svært god monitoreringsplatform, ikke helt ulik mange av de andre på markedet, forklarer Aleksander. Det er ca 300 selskaper som driver med dette på verdensbasis, og 90% selger platformen som en selvbetjent dashboard løsning. Integrasco, derimot, selger resultatet av overvåkningen. Hvert oppsett vi lager er tilpasset den enkelte kunde, og vi selger analyse basert på dataene fra platformen vår.

Hvorfor er denne profesjonelle analysen viktig?
AS: Det er mange begrensninger og utfordringer i slike platformverktøy. Setter man det opp feil blir får man dårlig datakvalitet ut, kanskje uten å vite det. Ta for eksempel et merkenavn som Chess. Bare å avgrense på eget merkenavn kan være en utfordring når du sitter med et merkenavn som er så internasjonalt og i tillegg betyr noe helt annet (spillet sjakk på engelsk). Setter du opp en slik konto selv vil du mest sannsynlig ende opp med altfor mye irrelevant data til at det kan brukes til noe som helst. Det krever solid erfaring for å sette opp en slik profil slik at tallene blir riktige og kundene kan ta forretningskritiske avgjørelser basert på resultatene.

Undertegnede ser at dette kan i verste fall føre til feil forretningskritiske beslutninger basert på feil data. I beste fall fører det bare til uoversiktlige data som blir verdiløse, og da blir verktøyet fort dyrt. Vi har i tillegg en tendens til å bli farget av egen merkevare slik at vi kanskje feilprioriterer på ordvalg vi bruker men som kanskje ikke forbruker gjør o.l. Det er opplagt at denne analysefunksjonen er nyttigere enn rådata for de aller fleste av oss. Det naturlige spørsmålet blir da:

Hvorfor er det ikke flere i Norge som benytter seg av dette?
Miljøet for sosiale medier er bra i Norge og har vokst mye i det siste. Men når det kommer til overvåkningen sitter vi fortsatt litt på gjerdet og venter for å se hva de andre gjør. Vi er veldig trygghetssøkende.

Også er det nok misoppfatning i Norge at sosiale medier kun handler om markedsføring. Sosiale medier er en samtale mellom brukere, ikke bare en markedsføringskanal. Da er det viktig å lytte til samtalen, f.eks gjennom Integrasco. Den delen har vi lett for å hoppe over her hjemme.

Har du et eksempel som illustrerer nytteverdien?
Da Sony Ericsson lanserte mobiltelefonen K800 fulgte både de og Integrasco nøye med på responsen. Da systemet plukket opp kommentarer om taster som løsnet fra tastaturet på fire forskjellige steder i verden gikk alarmen internt. Ved å fange opp signalene tidlig og handle på dem kunne selskapet trekke modellen tilbake og løse problemet før merkevaren og omdømmet ble skadelidende. Da har plutselig investeringen i sosial overvåkning betalt for seg flere ganger umiddelbart.

Avslutningsvis, har du noen tips til dem som skal i gang med å lytte til omdømmet sitt?
I tillegg til å overvåke samtalen der ute er det viktig å ha en beredskapsplan klar. Når uhellet først er ute og man ha fått negativ omtale kan det eskalere fryktelig fort. Da må man ha dedikerte personer i andre enden som vet hva de skal gjøre og har myndighet og mulighet til å handle raskt.

Kort oppsummert: Når man benytter sosial overvåkning er det handling basert på riktige data som er det ultimate suksesskriteriet. Eller «Listen– analyze – act – achieve», som de sier på Integrasco.