Måned: januar 2011

Svake bånd er sterkest – i sosiale nettverk

Posted on Updated on

Og dette er det noen som har visst lenge før sosiale medier – eller Internett – engang var påtenkt. Men selv sosiologen som opprinnelig lanserte tanken kunne neppe forutsett den utrolige makten vi ser i dag.

Allerede i 1973 lanserte den amerikanske sosiologen Mark S. Granovetter teorien om «The Strength of Weak Ties». I en oppsiktsvekkende og etterhvert svært inflytelsesrik artikkel fremhever han sin teori om hvordan informasjon best sprer seg gjennom sosiale nettverk. Ja, for tro det eller ei – de fantes da også, de var bare ikke digitale. Hovedpoenget med artikkelen går ut på at informasjon sprer seg lettere gjennom svake bånd enn gjennom sterke. Grunnen er at nettverk bygget opp av sterke bånd svært ofte blir lukket og dermed også begrenset i størrelse. Sterke bånd har også lett for å være ekskluderende, og deltakerne er ofte mer restriktive i hva de formidler til hverandre, slik at informasjonsflyten oftere stopper opp. Så selv om sterke bånd gir sterk innflytelse mellom deltakerne hjelper det ikke hvis informasjonen ikke sprer seg videre – da bråstopper inflytelsen. Et nettverk er pr definisjon avhengig av et kritisk antall medlemmer for å ha en verdi som kommunikasjonskanal, og blir ikke nødvendigvis mer verdifult om medlemmene har sterke bånd. Tvert imot, sterke bånd kan ha en selvutslettende effekt på et nettverk.

Blir vi så overflatiske i sosiale medier?

Da Granovetters artikkel ble skrevet var våre personlige nettverk fortsatt en håndterlig mengde mennesker som de fleste av oss hadde oversikt over. Unntak for statsoverhoder, kjendiser, guruer o.l selvsagt.

Nå har vi alle mulighet til å ha store nettverk. I Norge, som var et land der vi hadde få men trofaste-på-livstid-venner, har vennebegrepet forandret seg enormt de siste årene. Vi har venner på Facebook fra en vag fortid og som vi knapt ville kjent igjen på gaten. Vi har nye venner som vi møtte etter 5 øl sist helg og «ædda» dagen etter. Noen har til og med venner de aldri har møtt. Selv har jeg venner fra universitetsårene i USA i det forrige årtusen som jeg er virkelig glad for å ha funnet tilbake til etter tiår uten kontakt. Noen av dem kommuniserer jeg med flere ganger i uken, og oftere enn min nære venner her i Oslo. Hva gir meg mest? I en hektisk hverdag er det i blant vanskelig å si.

Men sammenlikner vi hva som videreformidles med de nære, sterke forbindelsene og de fjerne, svake, er det lettere nå enn før å se hvor rett Granovetter har. Mens mange i sosiale medier henviser alle mulige preferanser som anbefalinger til sine venner i form av «likes» o.l, ville de ikke gjort det samme på tomannshånd. «Du, jeg er så glad i nettbanken min, den store internasjonale leskedrikken jeg nyter og undertøymerket mitt at jeg bare mååå fortelle deg om det med det samme!». Not.

Når alle blir en stor ingen

Når vennemengden blir stor og abstrakt blir den alle, men også ingen. Det er ikke lenger så nøye, så vi sier ting til alle som vi ikke ville sagt til dem som enkeltpersoner. En til en kommunikasjonen er blitt til en slags mini-massekommunikasjon. Da er det ikke så rart at det er lett å spre reklamebudskap gjennom disse svakere båndene, men er verdien like høy som det vi sprer med mer personlig engasjement til våre nære og kjære? Neppe. Jo mer udiskriminerende rene reklamebudskap spres gjennom personlige nettverk, jo større er sjansen for at det personlige blir brukt opp og verdien forringes. Det blir spam.

Og hva kommer etter spam?

Mange forventer at Facebook o.l skal falle i popularitet, og om noe kan drepe fenomenet så er det nettopp spam. De svake båndene som altså egentlig var sterke, ble også veldig raske i digitale nettverk som Facebook. Men mye tyder på at blir frekvensen for høy kan båndene bli tøyd så langt at de blir svekket igjen. Hva blir så et sterkt bånd og en kraftfull kommunikasjonskanal?

Det vil tiden vise. Det eneste sikre er at reglene for hva som fungerer som markedsføring gjennom sosiale bånd og nettverk vil endre seg mye fremover. Og noen alminnelige, mellommenneskelige grunnegenskaper vil råde, uansett. Det er jo det som gjør dette så spennende å være en del av.

Reklamer

Krev din plass på Facebook

Posted on Updated on

I forrige uke kom Facebook Places til Norge, noe vi skrev om i artikkelen Velkommen til Facebook Places. Som bedrift kan det være lurt å vite litt om formaliteter du bør gå igjennom. F.eks. bør du kreve din plass (dine Facebook Places) slik at du kan fungerer som redaktør for dine nye Facebook sider.

For hvert nytt sted, blir som en ny Facebook side. Omhandler de deg, så bør du jo ha litt kontroll. Og har du tenkt å bruke mulighetene som senere også vil komme til Norge i form av Facebook Deals, så er forutsetningen at du har tatt kontroll og eierskap til stedene dine. Når du tar eierskapet, så vil Facebook tilordne deg administrasjonsrettighetene til stedene dine.

Dersom dine steder er identiske med din butikk, eller din bedrifts kontor, så kan det være relevant å slå Facebook Places sammen med dine allerede eksisterende sider. Det har vi gjort hos Webgruppen. Vi opprettet en Facebook Place for kontoret vårt, og da vi fikk retten til siden, slo vi den sammen med Facebooksidenfor firmaet vårt, som har vært i drift lenge.

Slår du sammen sider, så vil du få inn et lite kartutsnitt på info-siden din, slik at det blir lettere for folk å finne frem til deg. I tillegg vil alle check-ins bli koblet opp mot din vanlige side. Da vil dine kunder kunne se om deres venner og bekjente også er kunder av deg. Det kan være både spennende og avslørende…

Hovedpoenget er riktignok at det som omhandler deg spesifikt, det bør du ha en viss kontroll med. For å få kontroll, må du kreve din plass. Under finner du oppskriften på hvordan du krever din plass på Facebook. MERK! Lenkene du trenger finner du nederst til venstre i skjermbildene når du er på Facebook, der ligger det generelt mye interessante funksjoner, godt skjult…

Start med å klikke på lenken som spør: «Er dette din virksomhet?»

En mer nøyaktig, stegvis og detaljert oppskrift finner du ved å se på denne presentasjonen som jeg har lagt ut på Slideshare:

2011 er året hvor Facebook blir business…

Posted on Updated on

Min spådom for 2011 er at Facebook (og sosiale medier forøvrig) blir ytterligere kommersialisert. Jeg tror faktisk at 2011 blir året da norske bedrifter for alvor kaster seg ut på Facebook, med kommersielle motiver.

Vi har sett noen norske selskaper i front, som Clas Ohlson som for alvor begynte i forbindelse med julen 2009 og Platekompaniet som stadig sender ut meldinger om platenyheter. Kvikk lunsj og Litago har også kastet seg ut i det med ganske stort hell, med hhv ca. 40.000 og 80.000 likes på Facebook.

Dette er bare begynnelsen på en trend. I USA har dette vært tilfellet en god stund allerede. Der har store hyperkommersielle merkevarer som Coca-Cola, Starbucks og Red Bull, slått til for fullt. Se statistikk for Top Pages on Facebook. Men USA ligger nok 1-2 år foran oss.

Den store ulikheten mellom Norge og USA ser ut til å være at man i USA nå ser ut til å få et gjennombrudd tilknyttet Social Commerce, med direkte kjøp og salg via f.eks. Facebook og gjerne med Facebook Credits. Her i Norge handler det typisk mer om kundeservice og markedsføring, mens fokuset på det direkte salget ser ut til å vente noe på seg.

2011 blir likevel et gjennombruddsår på Facebook spesielt. Til nå har de fleste kommersielle aktører og aktiviteter vært tonet ned. Myten om at sosiale medier ikke egner seg for salg og markedsføring stikker dypt i Norge. Forhåpentligvis blir den myten begravet for godt ila 2011.

Ettersom vi lærer mer og får mer erfaring med sosiale medier, så ser vi at sosiale medier er vanlige kanaler på lik linje med TV, radio og aviser. Forskjellen er at muligheten for å få respons fra eller dialog med kunder krever en litt annen tilnærming. En annen «form og farge» akkurat som TV, radio og avis er ulike medier med egne krav til ulik «form og farge».

Og hvem er vel bedre til å tilpasse seg nye krav, enn de kommersielle aktørene? Penger og profitt er en ganske kraftig motivator.

Så hva bygger jeg mine antakelser på, annet enn å se til USA? Vel, vi gjennomførte en undersøkelse blant norske bedrifter i våres, som i stort monn ga klare signaler om at bedrifter ønsket å satse på Facebook til salg og markedsføring. I tillegg har jo jeg som virke å holde foredrag og kurs om bl.a. sosiale medier. Mitt inntrykk er at bedrifter vil, men kanskje har vært litt redde for å, satse på sosiale medier (Facebook spesielt) med kommersielle motiver. Det er imidlertid ikke mye som skal til før de tar det neste steget.

Med Facebook Places som kom til Norge denne uken, så åpner Facebook opp ytterligere en kanal, ytterligere en mulighet, og de legger ikke akkurat noe imellom ift de kommersielle motivene, ved også å ha laget Facebook Deals.

2011 blir året hvor Facebook blir business!

Jeg vet ikke om jeg har rett, men dette er vel ikke den mest usikre spådommen jeg har hørt akkurat 😉

Velkommen til Facebook Places !

Posted on Updated on

Endelig! Igår ble Facebooks Places lansert i Norge. Du kan nå sjekke inn på konkrete steder, butikker o.l. basert på hvor du er eller hva du liker.

Dette er en utvidelse av Facebooks plattform. Allerede kan vi organiseres, deles og sorteres inn i grupper, basert på hvem vi kjenner, hva vi liker, når vi gjør noe og nå alltså hvor vi er. Tjenesten er ikke helt ny, men den er ny i Norge. USA har hatt funksjonaliteten omtrent 6 måneder allerede.

Så hvorfor er jeg glad? Det er fordi den åpner for nye forretningsmuligheter. Facebook har lansert funksjonaliteten med innebygde muligheter for business. Facebook Deals kaller de det. Her kan bedrifter legge inn ulike typer tilbud og rabatter til kunder som «sjekker inn» i deres butikk, på deres kontor eller på konferansen. Regn med at det blir mulig å finne tilbud via Facebook Places på årets Webforum i mars…

Så spørs det da, hvor fort norske bedrifter adopterer disse muligheten, og hvordan vi som brukere tar det imot. Facebooks ca. 2,5 millioner brukere i Norge burde være en fristende arena, og med endringene som ble gjort i forrige revisjon av markedsføringsloven, så er det ganske fritt frem med rabatter og gavekort og tilgifter i ulike former.

Inntil det skjer, så blir Facebook Places muligens et morsomt leketøy. Litt som Gowalla og Foursquare, men Facebooks intensjon er klare på at Places skal kunne utnyttes kommersielt.

Datatilsynet og enkelte bloggere har allerede begynt å drøfte trusselen mot personvernet. Og det er nok en reell trussel, som forøvrig all ny funksjonalitet i Facebook pleier å være. Som vanlig følger det også med ulike muligheter og personverninnstillinger, hvor du kan styre risikoen selv. Så spørs det hvor mange som velger å ta begrensningene i bruk. Men det er ditt valg, og du har muligheten til å styre selv.