overvåkning

Se hvordan Norge samles gjennom sosiale medier i en tragisk tid

Posted on Updated on

Jeg har tidligere skrevet tre separate blogginnlegg om hvor enkelt det kan være å overvåke sosiale medier i Norge, gjennom Twitter, Facebook og Google. De tre artiklene utgjør en helhet som i stor grad dekker de fleste behov for praktisk overvåkning i Norge.

Det var meningen å publisere denne artikkelen under andre omstendigheter, men de grusomme hendelsene 22. juli viser godt hvordan sosiale medier kan virke, både positivt og negativt. Ved å søke på ordene Norway, Norway attack, Oslo og Utøya (og på twitter «#oslexpl») vil man se hvor mange som reagerer og står sammen i opposisjon til disse hendelsene, en nasjon samles og global støtte gis. Ser du nøyere etter kan man også se hvor fort sosiale medier jobber og hvordan etiske retningslinjer brytes.

Hvis du ikke allerede har gjort det, så gjør noen søk nå, bli beveget, gråt litt eller mye (det er mye sterkt å se) og så tenn et lys og publiser ditt bilde på Facebook til støtte for de taptes liv og deres pårørende. Det har jeg og mange andre allerede gjort. Hvis det i det hele tatt kan komme noe godt ut av disse tragiske og forferdelige gjerningene, så må det være at våre norske kjerneverdier om solidaritet, frihet, demokrati og vårt ønske om fred og ikke-vold styrkes.

Bruksanvisningene for søk og overvåkning finner du under:

Advertisements

Nye verktøy for overvåkning på Facebook

Posted on Updated on

Jeg har tidligere skrevet om hvor enkelt det kan være å overvåke hva som skjer på Facebook. Den senere tid har det kommet ytterligere verktøy og funksjoner som gjør det enda enklere å overvåke de tingene som står deg nært.

I februar kom Facebook med nytt design og nye funksjoner på Facebooks Pages.  En av de viktigste nye funksjonene er automatisk varsling på email for administratorer. Med denne funksjonen trenger du ikke å følge med på dine egne Facebooksider hele tiden, men heller fokusere på andre oppgaver og så svare kundene når og hvis de kommenterer.

På Gulltaggen fikk jeg kjennskap til enda et verktøy, et norskutviklet verktøy fra Hyperinteraktiv som heter Hyper Alerts. Hyper Alerts er ikke mindre enn en av de 10 nominerte til Folkets pris på Gulltaggen. De har selvfølgelig fått min stemme, selv om de ikke vant selve prisen. HyperAlerts har vært tilgjengelig siden årsskiftet.

Det Hyper Alerts byr oss på er tilsvarende varslingsfunksjon som over, men for alle – ikke bare administratorer – og for alle Facebook pages. Den eneste begrensningen er at du liker siden du vil overvåke. Du kan alltså få varsling på email hver gang noen kommenterer utvalgte Facebook sider, f.eks.

  • Konkurrenter
  • Egne firmasider hvor du selv ikke er administrator
  • Fagsider hvor du ønsker å være en ledende bidragsyter

Du kan få emailene fortløpende når noe skjer, eller du kan få sammendrag på selvvalgte tidspunkt.

Såvidt jeg kan se, så passer dette perfekt for i alle fall tre brukergrupper:

  • Det passer for konkurrentovervåkning
  • Det passer for ledere som vil følge med periodisk, f.eks. ved ukesslutt hver fredag
  • Det passer for alle andre ansatte enn administratorene, men som likevel vil bidra og følge med på hva som skjer på firmaets Facebook sider

Spennende! Helt klart et produkt jeg vil anbefale for mine kunder.

Overvåkning på Twitter – mulighetene er der selv uten datalagringsdirektivet

Posted on Updated on

Er du redd for datalagringsdirektivet, DLD? Da bør du ikke være på Twitter, for Twitter er helt åpent og enkelt å overvåke. Les videre så skal jeg fortelle deg hvordan…

I motsetning til Facebook, så har Twitter svært få personvern-innstillinger. Det er fint for de som vil overvåke, og ikke fullt så fint for de som sier noe de ikke burde ha sagt. Stort sett så vet de som Twittrer hva som gjelder, så i all hovedsak er åpenheten en god ting. Den gjør det nemlig lettere å følge med. Å følge med er jo mer positivt ladet enn å overvåke, men betyr i praksis det samme. Så er du redd for datalagringsdirektivet, burde du nok ikke være på Twitter…

Alle som er på Twitter overvåker automatisk, for Twitter er satt opp til å hente inn alle Tweets som inkluderer omtale av deg (@mentions) og alle tweets som er reTweets fra deg. Dette skjer automatisk for alle:

Twitter har som mange sikkert vet noen fine funksjoner for lister og for å følge andre personer. Du velger selv hvem du vil følge, hvilke lister du vil lage og hvordan du kategoriserer folk. Dette er overvåkning enkelt satt i system, og det virker.

Det aller kraftigste verktøyet av dem alle er dog søket. Du kan søke på hva som helst, og Twitter leter frem for deg, personer eller meldinger med innholdet som du søker. Under ser du noen av mine standardsøk:

Du kan alltså søke etter personer «Ninafuru» eller brukere. Eller du kan søke etter tema og navn, som f.eks. webforum og Webgruppen. Men kanskje det vanligste er å søke etter hashtags ###. Min vanligste hashtag er #sosialemedier, mens jeg på fredager også titter innom #ffnor og #bokfredag.

Den siste hashtaggen (#bokfredag) er for alle dere som vil dele for verden hvilke bøker dere leser, anbefaler eller vurderer å kaste dere over i helgen. Hyggelig liten sak på fredags ettermiddag.

Vil du overvåke din bransje er det naturlig at du setter opp søk ift nøkkelpersoner bransjen og nøkkelord som følger med. Siden jeg er opptatt av Webanalyse følger jeg gjerne med på Avinash Kaushik, på #waa og ordene webanalyse, google analytics og Webtrends.

Sanntidssøk via Twitter kan imidlertid ofte bli litt slitsomt, og du risikerer fort å gå glipp av noe. Siden Twitter er så åpen som den er, så er det utviklet en mengde 3.parts verktøy som spinner videre på dataene og lager egne overvåkningssystemer. En enkel variant er Socialoomph, som tilbyr en daglig oppsummering sendt på email med info omkring de ordene og frasene jeg har sagt at jeg vil overvåke. Se under for et lite utsnitt av en slik email:

Men som med all digital overvåking, kan det fort bli for mye data. I forhold til en så åpen kanal som Twitter så handler det ikke om å finne informasjonen, men om å sile ut den informasjonen som er viktig for deg. Det er utfordringen.

NB! PST følger deg på Twitter, og du kan følge @pstnorge tilbake  ;-))

Vi ville vite: Om Integrasco og overvåkning av sosiale medier

Posted on Updated on

Hva er dette norske, sosiale overvåkningsfenomenet som er blitt en internasjonal suksess mens vi i Norge knapt har hørt om det? Vi spurte Aleksander Stensby, en av gründerne bak Integrasco, og fikk høre om noe vi her på berget trenger å lære mye mer om.

Integrasco
Hva gjør Integrasco?

Integrasco er basert på det man på engelsk kaller en social monitoring platform. Det er et egenutviklet verktøy som kombinert med analyse overvåker merkevare og omdømme i sosiale medier.  Teknologien er språkuavhengig, og Integrasco kan i skrivende stund overvåke på 15 språk.

Hva skiller Integrasco fra konkurrentene?
Integrasco er mer enn et verktøy. Selve verktøyet i bunn er en svært god monitoreringsplatform, ikke helt ulik mange av de andre på markedet, forklarer Aleksander. Det er ca 300 selskaper som driver med dette på verdensbasis, og 90% selger platformen som en selvbetjent dashboard løsning. Integrasco, derimot, selger resultatet av overvåkningen. Hvert oppsett vi lager er tilpasset den enkelte kunde, og vi selger analyse basert på dataene fra platformen vår.

Hvorfor er denne profesjonelle analysen viktig?
AS: Det er mange begrensninger og utfordringer i slike platformverktøy. Setter man det opp feil blir får man dårlig datakvalitet ut, kanskje uten å vite det. Ta for eksempel et merkenavn som Chess. Bare å avgrense på eget merkenavn kan være en utfordring når du sitter med et merkenavn som er så internasjonalt og i tillegg betyr noe helt annet (spillet sjakk på engelsk). Setter du opp en slik konto selv vil du mest sannsynlig ende opp med altfor mye irrelevant data til at det kan brukes til noe som helst. Det krever solid erfaring for å sette opp en slik profil slik at tallene blir riktige og kundene kan ta forretningskritiske avgjørelser basert på resultatene.

Undertegnede ser at dette kan i verste fall føre til feil forretningskritiske beslutninger basert på feil data. I beste fall fører det bare til uoversiktlige data som blir verdiløse, og da blir verktøyet fort dyrt. Vi har i tillegg en tendens til å bli farget av egen merkevare slik at vi kanskje feilprioriterer på ordvalg vi bruker men som kanskje ikke forbruker gjør o.l. Det er opplagt at denne analysefunksjonen er nyttigere enn rådata for de aller fleste av oss. Det naturlige spørsmålet blir da:

Hvorfor er det ikke flere i Norge som benytter seg av dette?
Miljøet for sosiale medier er bra i Norge og har vokst mye i det siste. Men når det kommer til overvåkningen sitter vi fortsatt litt på gjerdet og venter for å se hva de andre gjør. Vi er veldig trygghetssøkende.

Også er det nok misoppfatning i Norge at sosiale medier kun handler om markedsføring. Sosiale medier er en samtale mellom brukere, ikke bare en markedsføringskanal. Da er det viktig å lytte til samtalen, f.eks gjennom Integrasco. Den delen har vi lett for å hoppe over her hjemme.

Har du et eksempel som illustrerer nytteverdien?
Da Sony Ericsson lanserte mobiltelefonen K800 fulgte både de og Integrasco nøye med på responsen. Da systemet plukket opp kommentarer om taster som løsnet fra tastaturet på fire forskjellige steder i verden gikk alarmen internt. Ved å fange opp signalene tidlig og handle på dem kunne selskapet trekke modellen tilbake og løse problemet før merkevaren og omdømmet ble skadelidende. Da har plutselig investeringen i sosial overvåkning betalt for seg flere ganger umiddelbart.

Avslutningsvis, har du noen tips til dem som skal i gang med å lytte til omdømmet sitt?
I tillegg til å overvåke samtalen der ute er det viktig å ha en beredskapsplan klar. Når uhellet først er ute og man ha fått negativ omtale kan det eskalere fryktelig fort. Da må man ha dedikerte personer i andre enden som vet hva de skal gjøre og har myndighet og mulighet til å handle raskt.

Kort oppsummert: Når man benytter sosial overvåkning er det handling basert på riktige data som er det ultimate suksesskriteriet. Eller «Listen– analyze – act – achieve», som de sier på Integrasco.

Overvåkning via Google – ganske enkelt det også

Posted on Updated on

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om overvåkning på Facebook. Nå kommer et innlegg om hvordan vi kan gjøre mye av det samme på Google, bare at vi da overvåker andre deler av «sosiale medier sfæren».

Gå inn på Google.no. Skriv inn ordet eller frasene du ønsker å overvåke. Typiske ord man bør ha kontroll på er merkenavn og produktnavn, både for seg selv og for sine konkurrenter. I eksemplene under har jeg benyttet mitt firmas navn: Webgruppen

Slik ser et standardsøk ut på Google

Slik ser et standardsøk ut, og er sikkert allment kjent. Men vent … se på venstre side. Se nøye så finner du en rød sirkel på bildet over. En sirkel som avslører en dropdown meny med «mer». Trykk på den 😉

Klikk på "mer" og menyen utvider seg ...Med ett oppdager du at menyen utvider seg, og gir deg viktige søkealternativer som f.eks. Nyheter, Blogger og Diskusjoner.

Hvis du klikker på disse alternativene blir Google-søket sortert. Hvis du vil vite hva som sies om deg i blogger, så finner du det. Eller hva som er siste nytt i nyhetene om deg og dere. Men det visste du kanskje allerede?

Personlig er det som oftest diskusjonsgruppene som gir meg mest via Googles verktøy, fordi diskusjonsgruppene gjerne er uteglemt i mye annen sosiale medier overvåkning.

Paradokset er at bare «VG debatt» alene trolig har flere aktive bidragsytere enn Twitter. Likevel, det er nisje-forumene som jeg finner mest interessante. Hver enkelt bransje eller interesseområde har gjerne sine nisje-forum.

Finnes slike forum for din bedrift, er de sannsynligvis enda viktigere å vite om, og kanskje engasjere seg i, enn f.eks. Twitter. Det må man vurdere fra sak til sak, men via Google snapper du altså opp det meste.


Enda flere søkefunksjoner og sorteringsmuligheter finnes på Google, bare man ser nøye etter.Men Googles sorteringsfunksjoner stopper ikke der. Ved å klikke på knappen «Flere søkefunksjoner» (markert med rød sirkel i bildet til venstre), så kan du stille inn søket ditt i forhold til tid også. Hva har skjedd det siste døgnet eller den siste uken?

Det er ikke lenger slik at Google bruker 3-4 uker på å indeksere sider. Det vil si for de som benytter seg av standardverktøy, som WordPress, blogspot, Twitter osv. så indekserer Google de nye tingene ganske fort.

Twitter går nok fortsatt for fort til at Google er det beste verktøy for overvåkning med tanke på å aktivt engasjere seg og retweete. Da er fortsatt Twitter eller Twitter-spesifikke verktøy best. Men skal du bare overvåke, og du har rom for å få oppdateringer på daglig basis eller ukesbasis, ja da er Google tingen for deg. Og som vanlig med Google – det er gratis.

Men det stopper ikke der… Har du hørt om Google Alerts?

Vil du heller vil ha ting sendt til deg på email, med jevne mellomrom, når noe skjer som kanskje kan interessere deg? Da har vi Google Alerts. Datamaterialet til Google Alerts ser ut som om det er det samme som for Google vist over, men ved at du i praksis setter opp et personlig og detaljert søk, så sender Google deg oppdateringer om hva som er nytt, direkte til din email. Ganske bedagelig egentlig.

Du kan få Google til å sende deg egne email med de oppdateringene du trenger for å være oppdatert.

På bildet over har jeg valgt søkeord Webgruppen og bedt om forhåndsvisning på hva som slår ut ift oppdateringer om det emnet. For de aller fleste ville jeg bare valgt «alt» og bedt om å få en daglig oppdatering. Ved å bruke 1-2 minutter hver dag, så får du god oversikt, og faktisk mulighet til å agere ganske fort, dersom noen muligheter skulle vise seg.

Du kan sette opp så mange varslinger du vil, og spesifisere dem på massevis av ulike måter; hvor ofte skal du få email, hvor mange ting vil du ha i hver email, selvfølgelig nøkkelord eller fraser og fra hvilke medium vil du bli holdt oppdatert?

Du får faktisk tak i så mye, at du fort finner ut at du må begrense deg også her.
Lykke til !

Gowalla: For kongen eller haugen?

Posted on Updated on

 

Gowalla eksempelbilde fra Ullevål sykehus
Gowalla skjermbilde: Fra lokasjonsliste på Ullevål Sykehus

 

I min forrige artikkel om retningslinjer for sosiale medier var det et sitat som ble trukket ut og retweetet: …»not king of the hill but center of the circle». Hvor viktig er det for oss å være en av delene? En tur inn i Gowallas sosiale nettverk avslørte mer om menneskets behov for selvhevdelse enn jeg var forberedt på.

For de av dere som ikke er kjent med Gowalla, eller den minst like anerkjente konkurrenten Foursquare, handler det om lokasjonsbaserte tjenester. Der Twitter handler om hva du gjør, handler disse om hvor du er. Du forteller dem du selv velger som dine venner hvor du til enhvertid befinner deg, hovedsaklig via mobil da det her er sanntid som gjelder. Du sjekker inn på forskjellige steder, og finnes ikke stedet du vil sjekke inn på, oppretter du det. Da blir du grunnleggeren av stedet på Gowalla. For å bygge nettverket belønner systemet deg med merker av ymse slag for å sjekke inn på forskjellige steder ofte – det er et sterkt element av spill i dette nettverket. Men statusen i det å være grunnlegger av et sted (synlig i hvert steds oppføring) ser ut til å være større, og det kan ha utilsiktede konsekvenser. Dette oppdaget jeg på slump.

Eksempel fra virkeligheten
Jeg satt på kjevekirurgisk avdeling på Ullevål og ventet på tur for kontroll. Uten øvrig lesestoff var veien som vanlig kort til mobilen, og jeg fant ut at jeg ville sjekke inn på Ullevål Sykehus via Gowalla. Jeg valgte steder i nærheten, og fikk opp en lang rekke. Og de aller fleste var på Ullevål. Det var Ullevål Barselavdeling og barneavdeling, Ullevål Hotell, Ullevål Kiwi og en drøss av andre små og store steder og avdelinger. Jeg hadde ikke behov for å sjekke inn på Kjevekirurgisk – jeg ville bare ha Ullevål Sykehus. Jeg fant det til slutt og sjekket inn. Men da slo tanken meg: Er folk så opptatt av å stå som grunnlegger at det går på bekostning av nettverket? For hvis hver av oss blir så opptatt av å grunnlegge noe nytt at vi blir sittende på hver vår lille tue heller enn å sjekke inn hos hverandre, da blir det neppe et dynamisk samfunn. Det blir bare uoversiktlig.

Teorien testes igjen
Da jeg nevnte ideen til en annen sosiale medier entusiast over lunsj på Bolivar, en liten café på Majorstua, bestemte vi oss for å teste det der og da. Lille Bolivar kom opp med intet mindre enn tre forskjellige oppføringer! Her hadde man ikke prøvd å differensiere en gang. Som de gode nettverksnodene vi er valgte vi den med flest besøkende og sjekket inn der for å bygge opp det vi mente kunne være den riktige oppføringen (Her burde bedriftene selv bidra). Det vil si vi prøvde å sjekke inn, men bare en av oss fikk opp alternativene. Siden Gowalla, i motsetning til Foursquare, er GPS-basert, er det tidvis forsinkelser og hindringer i systemet. Det kan selvsagt være noe av forklaringen på at folk oppretter nye lokasjoner der de allerede finnes. Selv jeg lar da heller være å prøve å sjekke inn. Er visst ikke blitt avhengig – enda. Enten det er selvhevdelse, personlig PR, eller tekniske forsinkelser som er grunnen til at vi får disse duplikate og superdetaljerte oppføringene, så er resultatet det samme: Det forringer verdien av nettverket. Dette er en viktig utfordring for Gowalla, spesielt i det Facebook Places er på vei inn på det norske markedet og er ventet å bli en seriøs konkurrent i dette segmentet. Med den eksplosive veksten av smart-telefoner her i landet er alle disse tjenestene spådd en rask vekst fremover, så dette er en utvikling å følge med på.

Markedsføringsmessig viser det allerede potensial for fysiske, lokasjonsbaserte bedrifter. Så sant ikke verdien forringes for mye før det etablerer seg skikkelig. Så følg med følg med…

PS: For personlige erfaringer fra livet på Gowalla anbefaler jeg «Hva er vitsen med Gowalla«. Velskrevet og underholdende innsikt i liver som «insider».

Hvordan overvåke Facebook? Det er enkelt!

Posted on

Visste du egentlig hvor enkelt det er å overvåke hva som skjer og sies på Facebook? Og visste du hvor mye du kunne se hva andre skriver?
Du kommer i alle fall til å vite om det, etter å ha lest dette innlegget.

Det er nemlig slik at Facebook har lagt opp sine egne søkefunksjoner for at du lett skal kunne se hva som sies og skrives på Facebook. Facebook legger til grunn at folk bruker sine personverninnstillinger aktivt. Hvis du ikke gjør det (og det gjelder de fleste) så er alt du sier helt synlig og lett og lese.

Er du en som vil se og overvåke, er jo dette helt topp. Er du derimot ikke helt klar for at «storebror ser deg» så bør du nok være mer oppmerksom.

Skriv inn et tema i søkefeltet på Facebook (f.eks. sykkel). Trykk på søkeknappen (forstørrelsesglasset). Da skal du få opp noe som likner på dette:

Det mest interessante på dette bildet finner du i venstremenyen.

Klikk på de forskjellige punktene for å spesifisere søket ditt mer. Leter du etter sider, grupper eller leter du etter hva «hvemsomhelst» måtte mene om sykkel?
Trykk på siste knapp på menyen.

Du ser nå hva «hvemsomhelst» mener, som har med ordet «sykkel» i sin statusmelding. Ved å endre søkeord, så endrer man hva man overvåker. F.eks. kan man overvåke sine egne merkenavn, relevante produkter eller bransjebegreper, eller til og med ansatte (det siste anbefales ikke!).

Er det noen som kan overvåke, så er det også noen som blir overvåket…

Du kan styre unna å bli overvåket, dersom du benytter deg av mulighetene som finnes i Facebook. Det finnes massevis av gode muligheter til å begrense hva og hvem som skal få se. Vil du ikke at noen skal overvåke hva du sier i dine private statusmeldinger på Facebook, så kan du gjøre følgende:

For min egen del er min standardinnstilling at jeg deler statusmeldingene mine kun med venner. Da blir det vanskeligere å overvåke meg…

Paradokset her blir jo at desto flere som blir strengere og bedre til å bruke sine personverninnstillinger, jo vanskeligere blir det å overvåke. Det tar nok likevel en god stund før flertallet faktisk finner ut av dette. Så overvåkning av Facebook forblir nok fortsatt enkelt en stund til…