Month: mai 2010
Likheten mellom markedsundersøkelser og sosiale nettverk
De viktigste likhetene mellom en markedsundersøkelse og et sosialt nettverk er:
- Begge er avhengig av deltakelse for å ha verdi.
- Jo flere deltakere, jo høyere verdi for helheten.
- Jo mer ærlig den enkelte deltaker, jo mer verdifullt for de andre.
Vi kickstarter Sosialkontoret, fagblogg for sosial medier, med en markedsundersøkelse om nettopp sosiale medier. Slik vil vi danne faggrunnlaget vårt med solide data fra norske forhold om hvordan personer og bedrifter i Norge bruker sosiale medier i dag. Vi er derfor avhengige av bl.a din besvarelse for mest mulig representativt resultat. Derfor håper vi du vil delta i undersøkelsen dersom du mottar en forespørsel – i ekte norsk dugnadsånd.
Vil du vite resultatet?
Som en del av den sosiale sfære er litt av poenget å dele resultatet av undersøkelsen med deg. Når du har besvart den får du også anledning til å bestille varsel på e-post slik at du får vite når resultatet foreligger her på Sosialkontoret. Ditt bidrag mottas med takk, så deler vi det med deg igjen så snart det lar seg gjøre.
Finnes det ekte eksperter på sosiale medier i Norge?
«There’s no such thing as a social media «expert». It’s impossible to claim that label in something that changes so radically and so swiftly so often. You can be experienced in these things (and many are) but you can’t really be an expert.»
– Craig Peters, BuxMont Digital, http://www.buxmontdigital.com
Det finnes «eksperter» på sosiale medier i Norge. Og det som kjennetegner dem alle, er at de er selvutnevnte eksperter. (I all ydmykhet så vil vel vi her på Sosialkontoret også havne inn i denne kategorien 😉 Paradokset er at det er blant disse selvutnevnte ekspertene man vil finne de som kan det best i fremtiden.
Det er disse selvutnevnte ekspertene som idag benytter og lærer (og tar seg betalt for) å bruke sosiale medier mest. Men hvem er hel ved og hvem er mer hule… ? Og hvem blir ekte guruer i fremtiden?
Det er vanskelig å finne ut hvem som er gode, og hvem som ikke er like bra. Og en av årsakene til det er nettopp egenskapene og etiquetten ved bruk av sosiale medier. Man skal være snille mot hverandre og hjelpe hverandre og dele positive ting om hverandre. Det gjør alle sammen, og ekspertene selv drar opp de andre ekspertene. Men (nesten) ingen kritiserer og avdekker feil eller mangler ved de andre. Derfor blir det vanskelig for andre å se hvem som kan og hvem som ikke kan…
Dette er ikke et nytt fenomen. Vi så det for flere år tilbake med de første og største bloggerne. De lenket og hadde trackbacks til hverandre, slik at de beste ble bedre, mer synlig og fikk høyere rangering i søkemotorene.
Dette betyr ikke at det er noe galt med dagens «eksperter», men stiller enda strengere krav til de som er kunder. Man kan ikke uten videre stole på at en ekspert er en ekspert, og man bør nok sjekke nøye og vurdere… Det er nok mest råd, og ikke sannheter som formidles, og det bør du som evt kunde alltid ta høyde for.
Sitatet over fant jeg forøvrig i en publikasjon fra Marketing Sherpa: Marketing Wisdom for 2010.
Nobody’s Perfect
Vi har sendt ut en undersøkelse til 20.000 norske bedrifter, men mottatt mindre enn 1.000 svar.
Sagt på en annen måte; vi har gjort en stor undersøkelse og mottatt over 800 svar …
Ingen er så kritiske til seg selv som analytikere, så hva mer kan vi finne 😉
Hvilke svakheter finnes i selve undersøkelsen, og hva betyr de?
Den første svakheten ligger i vårt valg av virkemiddel for å oppnå et fullstendig tilfeldig utvalg av norske bedrifter. Vi valgte å benytte upersonlige epostadresser tatt ut fra Brønnøysundsregisteret. Dette for å sikre at «alle» typer bedrifter fikk sjansen til å delta. Konsekvensen er at svarprosenten er ganske lav, ca. 3%.
Et spørsmål ift bruk av upersonlige epostadresser, er jo også hvordan dette håndteres i de ulike selskapene rundt omkring. Tilfeldig er vel det beste ordet for å beskrive det, så da blir jo undersøkelsesutvalget dobbelt tilfeldig 😉
MEN kan det være slik at de som svarer på undersøkelsen typisk er brukere av sosiale medier, mens de som ikke svarer ikke svarer fordi de ikke følte seg motivert eller kompetente til å svare på undersøkelsen? Ja, den systematiske skjevheten tror vi finnes i undersøkelsen. Vi har også mottatt flere eposter som indikerer dette. Det betyr at utvalget vårt nok er noe preget av større vilje og evne til å benytte sosiale medier, enn hva som er snittet i den totale populasjonen.
Vi har også noen brudd på generell representativitet i vårt utvalg av svar. Det er betydelig overvekt av menn som har svart. Nesten halvparten av svarene kommer fra ledere (men det er også en viktig fordel med undersøkelsen, som mangler hos mange andre). Mer enn 50% av respondentene er mellom 40 og 60 år, svært få er i alderen 20-30 år.
Ser du noen andre svakheter i våre tall eller innsamlingsmetode, så kommenter under.
Sosialkontoret 