Kundeservice

Hvem er best på sosiale medier i landet her?

Posted on

Best round green sticker on white backgroundJeg får ofte spørsmål om gode, eksempler på norske bedrifter og organisasjoner som er gode sosialt – f.eks på Facebook. I dag var jeg tilstede på Social Media Awards under Social Media Days på Aker Brygge, og byr derfor på alle de nominerte, rykende ferske flinkisene derfra.

Det var god bredde og variasjon på årets nominerte til Social Media Awards, så her burde det være inspirasjon for de fleste bransjer, bedrifter og organisasjoner. Vinnerne hører vi mye om i media, mens de nominerte kan være vel så nyttig for mange av oss. Jeg har derfor listet alle og uthevet vinnerne. Der relevant er det lenker:

Best på krisehåndtering i sosiale medier:
city syd (alarmen går), findus (hestkjøtt i lasagna), McDonalds (hygiene)

Best på Engasjement i sosiale medier:
#nrksport, Slutta (Helsedrektoratet), DNT ung

Best på HR/ Employer Branding:
Netlife Research, Eniro, Berg-Hansen

Best på sosial business-to-business:
Dipper, Mercedes Benz, iteo/Linkedin skolen

Beste sosiale aktivitet/kampanje:
#nrkvalg, #grønnpose, kjernekar (politiet)

Mest sosiale kundeservice:
NSB, Skandiabanken, altibox

Beste post/tweet:
Bellona (Mangler tweet), erna solberg (sildesalat), widerøe (ingen store fly)

Årets Facebookside:
Bak forsiden (aftenposten), Kragerø Resort, små grep stor forskjell, freia melesjokolade, p3morgen, småbarnsliv (gjensidige), far-far, SAS, Politihestens venner, Kreftforeningen (finalister  i kursiv)

Årets sosiale wildcard:
#Kjoleforskole, Lær kidsa koding, Ylvis (The fox)

Vi gratulerer de nominerte og spesielt vinnerne, og ønsker et minst like fabelaktig sosialt 2014.

PS: Vil du sjekke Twitterfeeden fra Social Media Days for annen inspirasjon og for å se hva alle snakket om? Sjekk #smd2014

Annette

Advertisements

Har du de gode Facebook-tallene?

Posted on Updated on

Facebook gir bort tall om dine sider hos dem helt gratis via Facebook insights, men er dette de tallene du trenger? For mange er svaret ja, men for de mest profesjonelle så trenger du mer og bedre tall.

Har du f.eks. tall på hvor mange som stiller deg spørsmål, og om spørsmålene er blitt besvart, eller hvor lang tid det tok før spørsmålene ble besvart. Tilsvarende tall for et call center er en selvfølge, men har du oversikten over det samme på Facebook-siden din?

En undersøkelse forteller oss at 95% av henvendelser til bedrifter på Facebook IKKE blir besvart. Det tyder på at noen ikke følger med.

Alle innlegg, kommentarer, likes osv blir logget ihht til tid, og om innlegget kommer fra brukere eller siden selv. Således er det ganske enkelt å lage automatiske analyser på ditt servicenivå på Facebook. Det finnes allerede verktøy der ut, som gjør dette. Bildet over er hentet fra blitzlocal.com som er en av flere amerikanske leverandører.

På Facebook er tid avgjørende for å nå ut til dine tilhengere. Facebooks EDGErank avgjør hva som når ut i nyhetsfeeden til dine tilhengere, og tid er en vesentlig faktor. Du må publisere saker når dine brukere er tilstede på Facebook, og som Dan Zarrella fortalte på Webforum 2012, det er noen tidspunkter som er bedre egnet enn andre hvis du f.eks. ønsker at budskapet ditt skal spres via deling. Men har du satt opp rapportene dine slik at du får riktig informasjon?

Igjen, så logger Facebook både tid og sted og hva som skjer med dine meldinger. Facebook vet hva som skjer, og er villig til å dele dataene med deg, men tar du deg bryet med å hente dem ut?

Bildet viser når innlegg blir publisert på din Facebook-side, og når kommentarene kommer. X-aksen viser tid på døgnet. Dette er data som er viktig å ha, for å kunne maksimere din rekkevidde og dine resultater i samspille med dine tilhengere på Facebook. Bildet over er hentet fra blitzlocal.com som er en av flere amerikanske tjenesteleverandører av slike måleverktøy.

Har du tilgang på slike data?

Hvordan unngå fiaskoer i sosiale medier

Posted on Updated on

Jeg skrev i forrige uke om fiaskoer i sosiale medier – og hva vi kan lære av dem. I denne artikkelen skal jeg fokusere mer konkret på hva vi kan lære av disse fiaskoene, nemlig hvordan vi kan unngå å gjøre de samme feilene.

Jeg skal ikke ta æren for alt det jeg kommer til å skrive i denne artikkelen, for hovedarbeidet er nemlig gjort av Simon Abramovitch i hans blogg (diagnosen) og av John Lovett (løsningene) i boken hans om Social Media Metrics Secrets.

Simon har kategorisert mageplaskene i sosiale medier i 8 kategorier, mens John har konkretisert tiltak ift hver av disse 8 kategoriene. Under finner du tipsene, oversatt, tolket og tilpasset av meg:

One-time disasters – katastrofene
Av denne typen finnes det også eksempler i Norge med ansatte som gjør ting som ikke er akseptabelt på vegne av sin arbeidsgiver, og så legges ting ut på webben og det sprer seg fort. For å bli en katastrofe, så må det være ganske alvorlige ting.

For å unngå slike ting, eller i det minste for å kunne redusere skadene så mye som mulig, handler det om en kombinasjon av nitidig overvåkning og rask respons. Du må oppdage problemet fort, og fikse det enda raskere.

Hvis du representerer en liten bedrift, så kan man ofte snu seg rundt fort, bare man oppdager hva som skjer. Det er imidlertid de store merkevarene som er mest utsatt for denne type risiko, og det er disse selskapene som ofte bruker lang til på å reagere. En måte å øke reaksjonsevnen på, er å lage seg beredskapsplaner, såkallt katastrofeberedskap.

Lack of prescence – andre snakker for deg, uten at du vet det…
Hvis du ikke er tilstede, så kan det hende at noen ser muligheten til å snakke om deg, tar seg tilrette liksom. Dette kan både være bra og dårlig. Jeg har f.eks. ikke funnet KIWI på Facebook, men det finnes en uavhengig fanside med over 2.000 tilhengere. Så lenge det er fin omtale så er det jo bra, men hvis ikke så bør man seriøst vurdere å lage sine egne flater hvor man har større kontroll og kan stimulere de positive, fremfor de negative kreftene.

Løsningen på dette er rett og slett å lytte eller å overvåke hva som skjer. Følge med på hva som sies om deg. Det er ikke sikkert du trenger å gå aktivt inn i sosiale medier, men du bør nok vite om det som skjer.

Poor Performance – dårlig kvalitet og dårlig service
Denne er kanskje litt tøffere. Hvis du leverer dårlige produkter, så vil det føre til kommentarer og negativ omtale. Sosiale medier gjør alt mer gjennomsiktig og makten flyttes mer og mer over til forbruker.

Løsningen er å øke de interne kvalitetskravene. Det å skape en bedriftskultur som bare aksepterer topp kvalitet, eller som klarer å selge aksepten for lav kvalitet (f.eks. i følge med lav pris). Det er viktig å styre forventningene til kundene korrekt. Du må aldri levere under forventning. Kanskje lettere sagt enn gjort.

Poor respons – dårlige og gjerne uhøflige eller negative svar.
Dette er kanskje den enkleste av dem alle å løse. Annette har tidligere skrevet om positivitetens strategi her på Sosialkontoret. Den beskriver tingenes tilstand ganske bra. Du må alltid svare høflig og positivt tilbake i sosiale medier. Ikke overfladisk eller falskt, men hyggelig, og du må forholde deg til hva kundene dine sier. De bruker jo tiden sin til å fortelle deg hva de mener, så det betyr som regel at de bryr seg.

Løsningen på dette er å sørge for skikkelig intern opplæring. Alle som skal svare på vegne av ditt firma i sosiale medier må få tilstrekkelig opplæring. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, men det må gjøres. Her mener jeg vi har to svært gode eksempler i Norge i Ruter og NSB. Tenk så mye pepper de får, likevel så svarer de på nesten alt og tar deg på alvor. Det er mulig.

Advertising backlash – mislykket reklame
Her finnes det mange eksempler. Du har laget en reklame, som du synes er fin, men som tolkes annerledes av andre. Spesielt reklame som henger ut spesielle grupperinger er risikable, selv om det var humoristisk ment. Slike ting er som skapt for sosiale medier, hvor brukerne sprer sine oppfatninger av hva du har gjort, uten å ta hensyn til hva dere egentlig mente. Disse uttrykkene får ofte en større viral effekt enn selve reklame, og hvis du ikke oppdager hva som skjer så vil reklamen forsterke den negative virale effekten hvis du ikke tar reklamen av plakaten umiddelbart.

Fokusgrupper og begrensede piloter finnes av mange grunner, men dette er virkelig en av dem. Og ikke bruk egne ansatte i fokusgruppene. Test reklamene skikkelig så fjerner du ikke all risiko, men veldig mye av den.

Unintended Social Behaviour – uønskede hendelser i sosiale medier
Det er dette vi gjerne ser i diskusjonsforum hvor folk får være anonyme. Det blir stygg og usaklig ordbruk m.v. Enkelte utsagn må man være villige til å akseptere i sosiale medier, men ikke hva som helst i stort omfang. Dette blir dessuten verre dersom du legger tilrette for automatikk gjennom automatiske RTs på Twitter eller RSS eller via widgets på websider – som gjengir uten sensur eller moderering.

Nøkkelen her er å aldri gi fra seg all kontroll. Man skal tåle mye, men man må alltid ha muligheten til å slette eller skru av hvis ting virkelig utarter seg. Du vil alltid ha et redaksjonelt ansvar for din egen merkevare og du bør derfor ikke la kundene dine helt ukritisk få muligheten til å snakke på dine vegne.

Løsningen her er å ta kontroll over egne flater, sette spillereglene for egne flater, sørge for å moderere og følge opp innlegg og meninger som er uakseptable. Samtidig må man være klar over at hva som er uakseptabelt for deg, ikke nødvendigvis er uakseptabelt i sosiale medier. Du må tåle negativ omtale, men du må ikke nødvendigvis tåle drittkasting, slibrigheter, personangrep m.v.

Unethical business practices – uetisk forretningsdrift, barnearbeid o.l.
Verden er gjennomsiktig og hvis du er en stor aktør så vil noen gå deg i sømmene. Hvordan behandler du dine ansatte i Kina. Kjøper du produktene dine til fair pris eller bidrar du til utnytting av fattige mennesker og hvordan påvirker fabrikkutslippene dine miljøet – for å nevne noe…

Det er få ting som engasjerer enn slike ting, og media starter gjerne opp slike saker eller kaster seg på når andre finner dem frem. Det lønner seg rett og slett ikke å være uetisk og på sett og vis kan vi si at sosiale medier er med på å skape en bedre verden ved at denne trusselen alltid vil være der (ikke meningen å bli idealistisk og blåøyd her men…). Sosiale medier har ført til kundeboikotter og vil i stor grad forsterke omdømmetapet ditt dersom sakene er ille nok.

Løsningen på denne er kanskje ikke den enkleste. Den er gjennomgripende ift bedriftskultur og samarbeidspartnere. Litt som med punktet om produkter av dårlig kvalitet. Det er ikke alltid like lett å sikre seg at alle leverandører har rent mel i posen, men du må i det minste gjøre litt research. Jo mer fokus du har på det, desto lettere kommer du unna en skandale dersom den skulle oppstå, og det blir jo mindre sannsynlig at det faktisk skjer hvis du følger med og stiller krav.

Deceitful campaigns – misvisende eller falsk reklame
Jeg har allerede nevnt at sosiale medier gjør verden mer og mer gjennomsiktig. Ikke prøv å lure kundene dine. Fremstå som ekte, glem den lille skriften eller gjør som Tine gjør med Mr. Melk, den er jo så åpenbar at det bare blir morsomt.

Dette er ganske lett å unngå, så sosiale medier er ganske trygge
Nå har jeg gått igjennom de viktigste kriteriene for å unngå mageplask i sosiale medier. Tenk deg om. Var dette vanskelig? Jeg synes ikke det. God gammeldags sunn fornuft, litt folkeskikk, et smil og skikkelig overvåking av sosiale medier så går dette veldig bra.

Trenger du litt mer kjøtt på beinet ift overvåkning av sosiale medier, så har jeg skrevet noen artikler om det tidligere:

Lykke til, og for all del: Etter å ha lest denne artikkelen så trenger du ikke lenger ha så mye fokus på fiaskoene – rett heller fokuset på hva som kan bli suksess !!

Bokanmeldelse: Enchantment av Guy Kawasaki

Posted on

Enchantment av Guy Kawasaki: bokomslagetEn æra tok slutt da Steve Jobs trakk seg fra Apple denne uken. Hans evne til å trollbinde sitt publikum og knytte mange av oss til Apple på en måte som overstiger logisk resonement tilegnes mye av æren for Apples enorme suksess de siste årene. Guy Kawasaki har skrevet boken om hvordan du kan «enchant» som Apple, så hva er vel mer passende enn å ta en kikk på den akkurat denne uken?

Guy Kawasaki kalles i disse dager en business guru. Før det hadde han titelen Chief Evangelist hos Apple. Boken bygger på hans egen «enchantment» fra  første gang han så en Apple PC i 1983 – ett år før resten av verden, og hvordan det endret livet hans.

I tillegg har jeg selv bevitnet forfatterens egen evne til å trollbinde publikum. Etter å ha hørt Kawasaki et par ganger på Gulltaggen var forventningene høye da jeg åpnet boken. Her ligger med andre ord alt til rette for ekte Enchantment.

Enchantment på norsk

Enchantment er et fantastisk ord, og jeg forelsket meg umiddelbart i tittelen. Mens mange snakker om å forføre går enchantment dypere og med mer tyngde, og oversettes best til fortryllelse over tid. Dette er noe få merkevarer kan påberope seg, noe alle ønsker seg og de færreste får til. Den sosiale weben spiller en viktig og naturlig rolle i dagens versjon – den har gitt enchantment nye og kostnadseffektive veier.

Brostein til fortryllelse

Ikke uventet er fortryllelse mer en vei enn et mål, ikke minst fordi den krever konstant vedlikehold. Den er således bygget opp av mange brostein som sammen leder til fortryllelse, og det er disse Guy Kawasaki deler i boken på en oversiktlig og lettlest måte.
Den er full av smarte og ganske enkle triks, inkludert noen om presentasjonsteknikk som jeg kjente igjen fra hans egne presentasjoner. Endel er ganske opplagte, men som vi glemmer viktigheten av fordi vi ikke tenker enchantment. For å skape enchantment må man bli likt, så mange av triksene er nesten på folkeskikknivået, men dermed også tiltak som er lette å like, for de gjør oss til gode mennesker mens vi gjør god business. For et sentralt poeng i boken er at dette på ingen måte handler om å manipulere mennesker, slik mange tenker om markedsføring og merkevarebygging. Det handler om å endre situasjoner og forhold, over tid. Man kan forføre noen med en vittig kampanje og få dem til å prøve produktet ditt en gang. Men det varer ikke, og verdien blir begrenset og gjerne direkte knyttet til din investering. Har du derimot fortryllet noen, blir de en del av ditt eller brandets gode omdømme, og de vil bli abassadører som gjør mye av merkevarebyggingen for deg. Guy snakker mye om å ta vare på disse, og her kommer den sosiale weben sterkt inn, med mange gode ideer og eksempler på smart bruk av sosiale kanaler for å få til dette. Dette alene gjør boken verdt å kjøpe.

En tittel som forplikter

Det er et stor problem med å skrive en bok med denne tittelen: Jeg forventer «enchantment» i alle ledd. Jeg syns rett og slett formen på boken er for kjedelig til at jeg ble fortryllet. Først etter siste avsnitt, der han forteller om crowdsourcing av bokdesignet,blir jeg fascinert av en noe utradisjonell tilnærming. Resten er typisk bok. Dermed sitter ikke innholdet 100% under huden på meg heller. Jeg satte merker og huskelapper på flere viktige ting, og kommer sikkert til å gå tilbake og plukke ut godbiter senere. Mye av det andre drukner i mengden gode tips så man ikke vet helt hvor man skal begynne. Jeg hadde håpet å bli brennende engasjert for å starte mange av tiltakene umiddelbart, men det skjedde ikke. Jeg hadde forventet en ny type bok – kanskje integrert med en webside eller en sosiale medier kanal for oss invidde, slik at han selv kunne holde vår enchantment. Ellers blir boken fort en «oneshot», og en kjapp forførelse heller enn en fortryllelse.

Summary for Guy

So to elaborate on Kenneths idea of a fact box for Gary V and other authors  we know monitor their own brands but do not read Norwegian, here’s a quick synopsis for you, Guy:
The idea and premise for the book, and the name Enchantment is brilliant and inspiring by itself. And the book is full of useful tips to start your enchanting journey – I recomend it based on that alone. The form, however, lacks some enchantment. I expect to be enchanted by the book itself so I’m a little disappointed that it’s such a traditional book. And where’s the bridge to the next «chapter» to keep me enchanted – a members only forum with an-enchantment-a-day, for example?

Likevel, Guy har laget en bra Facebookside som er svært levende og med mange bra lenker og tips, som jeg tror du kan ha glede av enten du leser boken eller ei.

Boken får du kjøpt her

God søndag!

Annette

Nye verktøy for overvåkning på Facebook

Posted on Updated on

Jeg har tidligere skrevet om hvor enkelt det kan være å overvåke hva som skjer på Facebook. Den senere tid har det kommet ytterligere verktøy og funksjoner som gjør det enda enklere å overvåke de tingene som står deg nært.

I februar kom Facebook med nytt design og nye funksjoner på Facebooks Pages.  En av de viktigste nye funksjonene er automatisk varsling på email for administratorer. Med denne funksjonen trenger du ikke å følge med på dine egne Facebooksider hele tiden, men heller fokusere på andre oppgaver og så svare kundene når og hvis de kommenterer.

På Gulltaggen fikk jeg kjennskap til enda et verktøy, et norskutviklet verktøy fra Hyperinteraktiv som heter Hyper Alerts. Hyper Alerts er ikke mindre enn en av de 10 nominerte til Folkets pris på Gulltaggen. De har selvfølgelig fått min stemme, selv om de ikke vant selve prisen. HyperAlerts har vært tilgjengelig siden årsskiftet.

Det Hyper Alerts byr oss på er tilsvarende varslingsfunksjon som over, men for alle – ikke bare administratorer – og for alle Facebook pages. Den eneste begrensningen er at du liker siden du vil overvåke. Du kan alltså få varsling på email hver gang noen kommenterer utvalgte Facebook sider, f.eks.

  • Konkurrenter
  • Egne firmasider hvor du selv ikke er administrator
  • Fagsider hvor du ønsker å være en ledende bidragsyter

Du kan få emailene fortløpende når noe skjer, eller du kan få sammendrag på selvvalgte tidspunkt.

Såvidt jeg kan se, så passer dette perfekt for i alle fall tre brukergrupper:

  • Det passer for konkurrentovervåkning
  • Det passer for ledere som vil følge med periodisk, f.eks. ved ukesslutt hver fredag
  • Det passer for alle andre ansatte enn administratorene, men som likevel vil bidra og følge med på hva som skjer på firmaets Facebook sider

Spennende! Helt klart et produkt jeg vil anbefale for mine kunder.

Facebooks bedriftssider: #fail for utrulling

Posted on Updated on

For de av dere som ikke allerede hadde byttet over selv,fikk bedriftssidene deres brått en «facelift» av Facebook 10. mars. Mye bra, men Facebook avslørte atter en gang lemfeldig behandling av bedriftsinformasjon og manglende respekt for sine bedriftskunder i måten de håndterte utrullingen på. Mange lurer: Er Facebook egentlig kvalifisert til å bestemme hva som er viktig for min bedrift?

Som Kenneth forutså i sitt innlegg i forkant, likner de nye bedriftssidene mye på dem som for en stund siden ble innført for personprofiler. Endel av endringene er absolutt forbedringer, slik som smidigere overgang mellom deg som personbruker og sideadministrator. Har du mange menypunkter er det også en fordel med venstremeny fremfor faner i toppen. I tillegg er det mange forbedringer på baksiden, blant annet. Men disse enkeltforbedringene ble raskt overskygget av mange bedrifters frustrasjon over at deres nøye planlagte sider kunne endres over natten uten valgmuligheter.

Selv Mari ymtet misnøye på Gulltaggen-seminar

Ikke alle endringene var like positive eller spesielt gjennomarbeidede heller. Den ellers så positive Facebook eksperten Mari Smith mer enn hintet i sin workshop på Gulltaggen 2011 på tirsdag om at heller ikke hun likte den nye bilderekken øverst spesilet godt. Bildene veksler tilfeldig slik at du ikke har kontroll, noe som er lite praktisk for bedrifter og profesjonelle aktører, for eksempel. Men med sin positive fokus var hun godt i gang med «workarounds», og tipset oss om sine mini-plakater til dette formål.

Siste nytt vs Toppinnlegg

Et annet område som har vært diskutert mye og hissig, er endringer i nyhetsfeeden som kommer opp på veggen. Endringene her gjelder bedrifter i personprofiler så vel som på firmaets egne sider. Her er default innstilling for begge toppnyheter. Det betyr at Facebooks ranking styrer hva som kommer opp i feeden på veggen hos dine følgesvenner (denne skal vil komme tilbake til i detalj i et annet innlegg). Personen må selv endre innstillingen for å få helhetsbildet. Det tok folk en stund å finne ut dette for personprofil – Facebook sier jo ingenting før de ruller det ut – de bare gjøre det. Mange klagde over events de var gått glipp av osv. Dette burde gitt Facebook et hint før de rullet videre over til bedrift. For hvor mange av oss er like opptatt av å skreddersy bedriftssider vi besøker som vi er av vår egen personlige profil? Så det er kun det som står der de fleste besøkende ser. Hyggelige beskjeder fra fans, som er fantastiske testemonials kan bli danket ut av et kjedeligere innlegg med et uinteressant bilde fordi ingen andre har «liket» eller kommentert det hyggelige innlegget – enda. Kanskje fordi de aldri fikk se det?

I strid med The Thank You Economy

Når ble det opp til Facebook å bestemme at et hyggelig utsagn fra min Viggo-Venneløse fan er mindre viktig enn ett fra Jørgen Bildebruker? I følge Gary Vaynerchuk og hans Thank You Economy er alle dine venner like viktige. På Gulltaggen 2011 i går hadde han konkrete eksempler unnselige nettforbindelser som hadde vist seg å være svært kjøpesterke og lojale kunder når de ble behandlet godt. Workaround her er å lage en god velkomstside, som Garys egen Facebookside har et svært vellykket eksempel på.

Lev som du lærer

Apropos egen Facebookside, jeg ble nysgjerrig og sjekket hvordan nyhetsoppsettet var håndtert Facebook sin side:

Hvor ble det av valgene til brukerne her, mon tro?

For alle oss andre viser Facebook et svært uklart forhold til skillet mellom bedriftsløsninger og personprofiler. Å tro at å behandle dem likt blir å behandle alle bra er i beste fall naivt. Og i verste fall useriøst. Og hvorfor ikke kvalitetssikre dette med bedriftene selv først? Mye usikkerhet kunne vært unngått med god forankring. Til å være et sosialt medium håndterte Facebook dette merkverdig asosialt. Selv da spørsmålene haglet rett etter lansering var det tyst lenge – selv på egne fora.

Introteksten på Facebooksiden leser: Giving people the power to share and make the world more open and connected. Hva med dere selv, da, Facebook?

Det er til å bli desillusjonert av så, jeg får skynde meg tilbake til siste dag av Gulltaggen 2011 og alle de inspirerende, generøse foredragsholderne der.

La oss ha en lev som du lærer dag!
Annette

Vi ville vite: Om Integrasco og overvåkning av sosiale medier

Posted on Updated on

Hva er dette norske, sosiale overvåkningsfenomenet som er blitt en internasjonal suksess mens vi i Norge knapt har hørt om det? Vi spurte Aleksander Stensby, en av gründerne bak Integrasco, og fikk høre om noe vi her på berget trenger å lære mye mer om.

Integrasco
Hva gjør Integrasco?

Integrasco er basert på det man på engelsk kaller en social monitoring platform. Det er et egenutviklet verktøy som kombinert med analyse overvåker merkevare og omdømme i sosiale medier.  Teknologien er språkuavhengig, og Integrasco kan i skrivende stund overvåke på 15 språk.

Hva skiller Integrasco fra konkurrentene?
Integrasco er mer enn et verktøy. Selve verktøyet i bunn er en svært god monitoreringsplatform, ikke helt ulik mange av de andre på markedet, forklarer Aleksander. Det er ca 300 selskaper som driver med dette på verdensbasis, og 90% selger platformen som en selvbetjent dashboard løsning. Integrasco, derimot, selger resultatet av overvåkningen. Hvert oppsett vi lager er tilpasset den enkelte kunde, og vi selger analyse basert på dataene fra platformen vår.

Hvorfor er denne profesjonelle analysen viktig?
AS: Det er mange begrensninger og utfordringer i slike platformverktøy. Setter man det opp feil blir får man dårlig datakvalitet ut, kanskje uten å vite det. Ta for eksempel et merkenavn som Chess. Bare å avgrense på eget merkenavn kan være en utfordring når du sitter med et merkenavn som er så internasjonalt og i tillegg betyr noe helt annet (spillet sjakk på engelsk). Setter du opp en slik konto selv vil du mest sannsynlig ende opp med altfor mye irrelevant data til at det kan brukes til noe som helst. Det krever solid erfaring for å sette opp en slik profil slik at tallene blir riktige og kundene kan ta forretningskritiske avgjørelser basert på resultatene.

Undertegnede ser at dette kan i verste fall føre til feil forretningskritiske beslutninger basert på feil data. I beste fall fører det bare til uoversiktlige data som blir verdiløse, og da blir verktøyet fort dyrt. Vi har i tillegg en tendens til å bli farget av egen merkevare slik at vi kanskje feilprioriterer på ordvalg vi bruker men som kanskje ikke forbruker gjør o.l. Det er opplagt at denne analysefunksjonen er nyttigere enn rådata for de aller fleste av oss. Det naturlige spørsmålet blir da:

Hvorfor er det ikke flere i Norge som benytter seg av dette?
Miljøet for sosiale medier er bra i Norge og har vokst mye i det siste. Men når det kommer til overvåkningen sitter vi fortsatt litt på gjerdet og venter for å se hva de andre gjør. Vi er veldig trygghetssøkende.

Også er det nok misoppfatning i Norge at sosiale medier kun handler om markedsføring. Sosiale medier er en samtale mellom brukere, ikke bare en markedsføringskanal. Da er det viktig å lytte til samtalen, f.eks gjennom Integrasco. Den delen har vi lett for å hoppe over her hjemme.

Har du et eksempel som illustrerer nytteverdien?
Da Sony Ericsson lanserte mobiltelefonen K800 fulgte både de og Integrasco nøye med på responsen. Da systemet plukket opp kommentarer om taster som løsnet fra tastaturet på fire forskjellige steder i verden gikk alarmen internt. Ved å fange opp signalene tidlig og handle på dem kunne selskapet trekke modellen tilbake og løse problemet før merkevaren og omdømmet ble skadelidende. Da har plutselig investeringen i sosial overvåkning betalt for seg flere ganger umiddelbart.

Avslutningsvis, har du noen tips til dem som skal i gang med å lytte til omdømmet sitt?
I tillegg til å overvåke samtalen der ute er det viktig å ha en beredskapsplan klar. Når uhellet først er ute og man ha fått negativ omtale kan det eskalere fryktelig fort. Da må man ha dedikerte personer i andre enden som vet hva de skal gjøre og har myndighet og mulighet til å handle raskt.

Kort oppsummert: Når man benytter sosial overvåkning er det handling basert på riktige data som er det ultimate suksesskriteriet. Eller «Listen– analyze – act – achieve», som de sier på Integrasco.