Måned: august 2011

Bokanmeldelse: Enchantment av Guy Kawasaki

Posted on

Enchantment av Guy Kawasaki: bokomslagetEn æra tok slutt da Steve Jobs trakk seg fra Apple denne uken. Hans evne til å trollbinde sitt publikum og knytte mange av oss til Apple på en måte som overstiger logisk resonement tilegnes mye av æren for Apples enorme suksess de siste årene. Guy Kawasaki har skrevet boken om hvordan du kan «enchant» som Apple, så hva er vel mer passende enn å ta en kikk på den akkurat denne uken?

Guy Kawasaki kalles i disse dager en business guru. Før det hadde han titelen Chief Evangelist hos Apple. Boken bygger på hans egen «enchantment» fra  første gang han så en Apple PC i 1983 – ett år før resten av verden, og hvordan det endret livet hans.

I tillegg har jeg selv bevitnet forfatterens egen evne til å trollbinde publikum. Etter å ha hørt Kawasaki et par ganger på Gulltaggen var forventningene høye da jeg åpnet boken. Her ligger med andre ord alt til rette for ekte Enchantment.

Enchantment på norsk

Enchantment er et fantastisk ord, og jeg forelsket meg umiddelbart i tittelen. Mens mange snakker om å forføre går enchantment dypere og med mer tyngde, og oversettes best til fortryllelse over tid. Dette er noe få merkevarer kan påberope seg, noe alle ønsker seg og de færreste får til. Den sosiale weben spiller en viktig og naturlig rolle i dagens versjon – den har gitt enchantment nye og kostnadseffektive veier.

Brostein til fortryllelse

Ikke uventet er fortryllelse mer en vei enn et mål, ikke minst fordi den krever konstant vedlikehold. Den er således bygget opp av mange brostein som sammen leder til fortryllelse, og det er disse Guy Kawasaki deler i boken på en oversiktlig og lettlest måte.
Den er full av smarte og ganske enkle triks, inkludert noen om presentasjonsteknikk som jeg kjente igjen fra hans egne presentasjoner. Endel er ganske opplagte, men som vi glemmer viktigheten av fordi vi ikke tenker enchantment. For å skape enchantment må man bli likt, så mange av triksene er nesten på folkeskikknivået, men dermed også tiltak som er lette å like, for de gjør oss til gode mennesker mens vi gjør god business. For et sentralt poeng i boken er at dette på ingen måte handler om å manipulere mennesker, slik mange tenker om markedsføring og merkevarebygging. Det handler om å endre situasjoner og forhold, over tid. Man kan forføre noen med en vittig kampanje og få dem til å prøve produktet ditt en gang. Men det varer ikke, og verdien blir begrenset og gjerne direkte knyttet til din investering. Har du derimot fortryllet noen, blir de en del av ditt eller brandets gode omdømme, og de vil bli abassadører som gjør mye av merkevarebyggingen for deg. Guy snakker mye om å ta vare på disse, og her kommer den sosiale weben sterkt inn, med mange gode ideer og eksempler på smart bruk av sosiale kanaler for å få til dette. Dette alene gjør boken verdt å kjøpe.

En tittel som forplikter

Det er et stor problem med å skrive en bok med denne tittelen: Jeg forventer «enchantment» i alle ledd. Jeg syns rett og slett formen på boken er for kjedelig til at jeg ble fortryllet. Først etter siste avsnitt, der han forteller om crowdsourcing av bokdesignet,blir jeg fascinert av en noe utradisjonell tilnærming. Resten er typisk bok. Dermed sitter ikke innholdet 100% under huden på meg heller. Jeg satte merker og huskelapper på flere viktige ting, og kommer sikkert til å gå tilbake og plukke ut godbiter senere. Mye av det andre drukner i mengden gode tips så man ikke vet helt hvor man skal begynne. Jeg hadde håpet å bli brennende engasjert for å starte mange av tiltakene umiddelbart, men det skjedde ikke. Jeg hadde forventet en ny type bok – kanskje integrert med en webside eller en sosiale medier kanal for oss invidde, slik at han selv kunne holde vår enchantment. Ellers blir boken fort en «oneshot», og en kjapp forførelse heller enn en fortryllelse.

Summary for Guy

So to elaborate on Kenneths idea of a fact box for Gary V and other authors  we know monitor their own brands but do not read Norwegian, here’s a quick synopsis for you, Guy:
The idea and premise for the book, and the name Enchantment is brilliant and inspiring by itself. And the book is full of useful tips to start your enchanting journey – I recomend it based on that alone. The form, however, lacks some enchantment. I expect to be enchanted by the book itself so I’m a little disappointed that it’s such a traditional book. And where’s the bridge to the next «chapter» to keep me enchanted – a members only forum with an-enchantment-a-day, for example?

Likevel, Guy har laget en bra Facebookside som er svært levende og med mange bra lenker og tips, som jeg tror du kan ha glede av enten du leser boken eller ei.

Boken får du kjøpt her

God søndag!

Annette

Ut med sosiale medier, inn med den sosiale weben!

Posted on

Paroler er vanligvis ikke helt min greie, men kan vi ikke snart bli ferdige med sosiale medier? Jeg vil herved, på denne bloggen som jeg har vært med å lage om sosiale medier, få slå et slag for den sosiale weben som arvtager. Hvorfor?

Sosial medier er ikke hva de en gang var.

Vi har hatt sosiale medier og sosiale nettverk lenge før Internett så dagens lys. Ta, for eksempel, en paneldebatt eller liknende fora. Kanskje kan en god ordstyrer defineres som et sosialt medium? Når vi snakker om sosiale medier i dag snakker vi utelukkende om en sosial interaksjon gjennom digitale medier, så det er snakk om noe mer spesifikt. Mediet i mediet?

Mange sosiale medier er ikke medier

I definisjonen av media på Wikipedia (fritt oversatt fra engelsk) handler kommunikasjonsmedia om kanaler for oppbevaring og videreformidling av informasjon. Det er et mellomledd i kommunikasjonen (fra latinske medius – midten). De sosiale mediene er absolutt mellomledd, men mange handler ikke om oppbevaring og videreformidling av informasjon i det hele tatt. I mange tilfeller er det vi kaller sosiale medier faktisk sosiale tjenester, Og for å komplisere det hele ytterligere er det mange av dem som kun hjelper oss å dele andre sosiale tjenester og nettverk. Ta bare en kikk på appene på mobilen din, for eksempel.

De sosiale tjenestene har flyttet ut.

Og de har flyttet inn på din hjemmeside. Og på hverandres sider. På nyhetsartikler og blogger. Ja, jeg snakker om de små ikonene, eller chicklets som de kalles på engelsk, som nå finnes på nær alle nettsteder. De lar deg dele nettsider gjennom twitter og forteller hvor mange som har gjort akkurat det. De sikrer at websider du kikker på dukker opp med bilde og det hele i feeden din på Facebook, og de lar vennene dine vite det når du kjøper noe i favorittnettbutikken. LinkedIn lå inntil nylig etter, men utvidet plutselig sitt reportoar av såkalte share-funksjoner , eller delelfunksjoner på norsk (omtalt tidligere her). Google + hadde slike muligheter fra øyeblikket nettverket ble lansert – det sier noe om viktigheten av de virale mulighetene dette gir. For de aller fleste bedrifter i dag vil det være enda viktigere og mer kostnadseffektivt å integrere sine egne nettsider mot sosiale medier en å bruke mye resurser på vedlikehold av egne sider i de forskjellige sosiale nettverkene.

Den sosiale weben strekker seg lenger

Den sosiale weben gjennomsyrer snart alt vi foretar oss på nett. Enten det er pålogging ved bruk av Facebook kontoinformasjon, eller det er deling og kommentering, så ser det sosiale i ferd med å bli limet i vår digitale hverdag. Den knytter meningsfylt informasjon og kunnskap til vår sosiale aktivitet så vi kan dele viktigere ting enn cafébesøk.  Det strekker seg ut av PCen og inn i mobilen og lesebrettet, til alle appene våre. Enten du deler din Angry Birds score eller har «appet» bloggen din og den automatisk viser ditt siste innlegg når det kommer. Det er den sosiale weben som virkelig er world wide.

Er du med?

Så lenge man fortsetter å kalle det sosiale medier og søke på det må vi fortsette å bruke begrepet for å søkemotorsynlighet (SEO). Når det kommer til forslitte buzzwords er søkemotorsynlighet en liten forbannelse. Derfor starter jeg kampanjen nå: Ut med sosiale medier, inn med den sosiale weben! Kanskje kan vi få sosiale medier til å lide samme skjebne som gode, gamle EDB?

God søndag!
Annette

Bokanmeldelse: Chrush it! av Gary Vaynerchuck

Posted on Updated on

Etter Gulltaggen i april ble jeg inspirert til å lese enda litt flere fagbøker etter gode foredrag og foredragsholdere. Jeg tok derfor med meg noen bøker på sommerferie. Den første anmeldelsen var Social Media 101 av Chris Brogan. Her følger den neste; Chrush it! av Gary Vaynerchuck.

Dette er en bok for gründere eller for de som tenker seg å bli gründere. Ettersom jeg leste den med forventning om at den skulle handle om sosiale medier, så ble den en skuffelse. Den handler om sosiale medier også, men den handler mer om sosiale medier i form av at der har vi nå alle muligheten til å bli vår egen lykkes smed. Det kreves ikke kapital, men det kreves tid og innsats.

Den handler til stor del om hvordan man bygger personlig merkevare, også i sosiale medier, men mest av alt handler den om å være gründer. Den handler om hva det kreves for å bli en vellykket gründer. Blod, svette og tårer pluss tålmodighet er vel den enkle oversettelsen av Garys bok.

Content is King nå enda mer enn før, mens plattform egentlig ikke er viktig. Før var plattformene begrensende, mens vi nå har fått sosiale medier som kun koster tid (mye tid!!) men ikke penger. Det gir alle en mulighet til å lykkes.

Gary Vaynerchuk is a successful self-made millionaire totally full of himself. And that’s what you will get from his book, if you don’t already know more about him. Since I saw him at Gulltaggen and have heard and read about him before, the «full of himself» became a kinda cool way of writing a motivational book, but it’s by no means in sync with the Norwegian way of expressing yourself.

Dette er ment som en advarsel til dere som har tenkt å lese boken, uten på forhånd å vite noe om Gary. Det er bare ekte gründere som skriver og oppfører seg på en slik måte i Norge. Grunnen til at jeg skrev det på engelsk, er at Gary sannsynligvis kommer til å snappe dette opp ila kort tid, og så får vi se hva han skriver som kommentar til dette blogginnlegget. Jeg har ikke tipset han om anmeldelsen, men hvis han virkelig er som han skriver, så ser vi nok en kommentar fra han ila en ukes tid. Det er en utfordring til Gary ;-))

Som konklusjon passer boken for gründere og for personer som er opptatt av å bygge sin egen personlige merkevare. Boken handler som sagt ikke om sosiale medier egentlig, men byr likevel på mange gode eksempler om hvordan man kan bygge sin egen merkevare i sosiale medier, men det blir for den spesielt interesserte…

Chrush it! er Garys første bok. Han har senere også kommet ut med en bok som heter «The thank you economy». Jeg tapte loddtrekningen på jobben, så noen andre fikk den boken, men jeg kommer nok tilbake til den senere i høst.

Agurktid: iPad-avis vs. papiravis vs. nettavis

Posted on

Aftenposten iPad app ikonPå hektiske hverdager rekker jeg så vidt over de viktigste artiklene i Aftenposten. Det er hovedgrunnen til at jeg tok steget over fra papir til iPad versjonen fullt ut da Aftenposten begynte å ta penger for den og jeg måtte velge. Det ble færre forgjeves døde trær med ubrukt trykksverte på en allerede skeptisk samvittiget. Med i sommer hadde jeg bedre tid, og da min svogers papiravis dumpet ned på bordet foran IPaden min begynte sammenlikningen. Her er hva som overrasket meg.

Oppdelingen
Jeg regnet med at innholdet var likt, og at forskjellene stort sett lå i utformingen. Jeg hadde allerede oppdaget at jeg fikk flere bilder på hver artikkel, og av og til video. Ikke så uvant fra nettavis, som ofte har enda flere, men ganske umulig i papiravisen. Jeg var heller ikke veldig overrasket over at stoffet var delt opp annerledes, da vi leser annerledes på skjermen enn på papir, og appen har en annen sideinndeling enn avisen. Aftenposten appen er designet for lesebrettet og har derfor en elegant og lesevennlig 3-spalteøsning som ikke er mulig på nettavisen. Folk leser mer som på trykk enn på nett. Det er derfor ikke nødvendig å skrive typisk, «skannbar» webtekst, heller. Men avsnitt og bokser flyttes rundt og mellom sider, så innholdet må tilrettelegges. Men så kom overraskelsen: Selve teksten var subtilt bearbeidet på måter som ikke så ut til å ha noe med iPadformen å gjøre!

Intelligent optimalisering
Artikkelen jeg leste var ikke agurknytt – den var om katastrofen på Utøya. Det jeg oppdaget var at de vanskelige, tragiske budskapene var bedre formulert i iPadversjonen. Hvorfor?

Det er lett å feie forskjellene av med at det blir desket av forskjellige redaksjoner, men hvorfor skulle iPadversjonen være best av den grunn? Man skulle tro den etablerte papirversjonen hadde flest resurser. Og nyhet er nyhet, ville jeg tro.

Svaret ligger i tiden.
Min hypotese er at forskjellen handler om tid. På nettavisen skal alt gå fort hele tiden. Det at man kan gå inn å endre og oppdatere nyheter underveis gjør at vi blir mer slurvete. Her er papiravisen mye mer nøye siden alt skal være perfekt – det skal jo trykkes. Men her trekker produksjonen bort verdifull tid. Det slipper iPaden mye av og vips – det beste av to verdener! Vi får et gjennomdesignet redaksjonelt produkt med detaljene og seriøsiteten til en papiravis, men på skjerm. I tillegg får iPad-redaksjonen bedre tid enn papiravisen, fordi den kan justeres helt frem til sen sendes ut til sluttbruker. Det ser faktisk ut som om iPad redaksjonen har gått gjennom innholdet som har gått i trykken og forbedret det til det optimale. Slikt blir det god avis av!

Mangler endel på det interaktive og sosiale
Hvis du syns det høres ut som om jeg er helfrelst og samtidig disser nettavisen, så er det ikke meningen. Den er bare ikke like god å lese, og den evige muligheten til endring gjør innholdet mer forgjengelig og mindre troverdig redaksjonelt. Likevel, Aftenpostens nettavis har et stort fortinn over begge de to andre – søkbarhet. Dette savner jeg virkelig i iPadversjonen da jeg nærmest forventer det av et digitalt produkt. Ved en kjapp sjekk på International Herald Tribune ser jeg de har et søk, men kun på overskrifter i den aktuelle utgave, så vidt jeg kan se. Bedre enn ikkeno’, men vil helst ha på alt innhold. Hva sier dere Aftenposten – er det på vei?

Nettavisen er også den eneste som er sosial, enn så lenge. Muligheten for rating og deling av innhold i sosiale medier har aldri vært Aftenpostens sterkeste side, men i iPad versjonen er det helt fraværende. Dette må sannsynligvis komme etterhvert (IHT har begge deler) – her går man glipp av store pr-muligheter.

Alt i alt syns jeg Aftenposten med hjelp fra Making Waves gjør et imponerende stykke arbeid med iPadversjonen av avisen – jeg har ikke angret et sekund på at jeg gikk over. Sammenlikner vi med f.eks Dagens Næringsliv, som tar blodpris pr. utgave for en iPadversjon som er lite annet enn en pdf av papiravisen, er det rett og slett klasseforskjell i Aftenpostens favør. Selv om DN får poeng for å ha fullt søk. Skal du lage lesebrett-produkt bør du sikre leseopplevelsen først, så kan søket og det sosiale komme etter. Men helst ikke altfor lenge etter, da.

Hilsen Annette,
som tenker at agurktiden gjerne kunne vart lenger enn den gjorde i år.