strategi

Impulsmetoden fungerer ikke på lang sikt

Posted on

Skal du drive seriøs markedsføring på vegne av et firma, så kan ikke sosiale medier driftes på impuls, på innfall eller som tilfeldige ad hoc-tiltak. Eller, jo du kan det, men forvent da ikke store resultater.

Sosiale medier krever struktur og hardt arbeid. Det du sparer i kroner og øre sammenliknet med tradisjonell reklame, må du regne med å sette av i tid. Det er ikke gitt at sosiale medier gir bedre effekt enn reklame hvis du beregner kostnadene som følger med all tidsbruken. Det er imidlertid ting du kan gjøre for å bruke tiden mer effektivt. Du kan planlegge og organisere deg mer effektiv.

Tidsstyring av innhold
Ett mulig virkemiddel kan være «scheduled posts». Du vet sannsynligvis hva du vil formidle i sosiale medier lenge før du egentlig ønsker å formidle det. Du har helt sikkert et kjernebudskap du vil ha ut. Disse budskapene kan du skrive og legge til publisering lenge før de faktisk skal offentliggjøres. Sett gjerne av tid til en skikkelig arbeidsøkt, gjerne en workshop med flere, hvor du/dere skriver ned de konkrete budskapene, tekstene og vinklingene dere vil ha ut.

scheduledposts_calender

Gjør alt ferdig på en gang
Når alt er skrevet ned, kan du fysisk legge dem til publisering og så legger du bare på passende tidsstyring, slik at innleggene kommer ut med passende mellomrom, tilpasset hver enkelt kanal. Du bør f.eks. publisere mye oftere på Twitter enn på Facebook.

Med INMA som eksempel
La meg vise et eksempel på min arbeidshverdag i INMA. Der bruker vi bl.a. verktøyet Wildfire for å tidsstyre våre saker som skal ut på Facebook og Twitter. Eksemplet jeg skal vise frem nå, er et eksempel på «salg» av en konferanse. Konferansen er ikke før i august, så jeg viser frem det vi har gjort som ligger klart for publisering fremover. Ikke glem at det er alltid lurt å blande inn andre mindre kommersielle budskap inn i din sosiale medie-mix, og relevans gjelder fortsatt for dine brukere, selv om du aldri så mye ønsker å selge…

Kort tid, ugunstig periode med ferieavvikling
Performance-konferansen og INMAs Performance Award går av stabelen i slutten av august, og budskapet må spres i løpet av en ganske så kort periode tidlig i august dersom det skal gi effekt i form av solgte billetter og innsendte bidrag. Kanskje kan vi nå ut til noen ila ferien også, for det er få som klarer å skru helt av. Kanskje klarer jeg å koble helt ut, mens de tidsstyrte tekstene gjør jobben for meg.

Budskapet
Vi kan snakke om programmet, om foredragsholdere, om cases og om faglige tema ift performance-konferansen, mens vi ift prisutdelingen kan snakke om kategorier og kriterier for å vinne.

scheduledposts_channelsTwitter gir deg noen ekstra muligheter
På Twitter kan vi dessuten inkludere foredragsholdernes Twitter-handle (@brukernavn) noe som ofte fører til at de også retweeter saken vår. På Twitter kan du dessuten gjenta budskapene dine ganske så ofte over tid. På Facebook er vi mer selektive og lenker kun opp litt mer fyldig stoff med mye lavere frekvens.

Til venstre ser du en oversikt over hvilke kanaler vi har å spille på i INMA.

Stukturert kan vi sette opp følgende utgangspunkt for tidsstyrte saker og budskap ift Facebook og Twitter, målrettet direkte mot eventet i august:

  • Artikkel om hver enkelt keynote
    • 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
    • En gang hver uke på Twitter
    • 8 keynotes, gir tilsammen 16 Facebook-saker, hvorav 8 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
    • 8 keynotes x 4 uker i juli+august gir tilsammen 32 tweets
  • Artikkel om hver enkelt kategori
    • 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
    • En gang hver uke på Twitter
    • 5 kategorier, gir tilsammen 10 Facebook-saker, hvorav 5 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
    • 5 kategorier x 4 uker i juli+august gir tilsammen 20 tweets
  • Samletweets med 4-5 twitter-handles med foredragsholdere…
    «Disse kommer … kommer du?» 2-3 tweets per dag. Det er mange foredragsholdere å formidle ca. 20-30 personer tilsammen.

    • 9 tweets dekker nok alle, gjentas hver uke. 9x 4 uker = 36 tweets
  • Generelle tweets med lenker, f.eks.
    • Har du sett programmet?
    • Save the date
    • Disse kommer på konferansen
    • Early bird billetter innen 15. august
    • 5-6 forskjellige saker, gjentas hver uke. Tilsammen 6x 4 = 24 saker på Twitter
  • Promotering av saker på Facebook
    • de mest populære sakene på Face blir i tillegg promotert for ca 200-500 kroner hver.

scheduledposts_posts

Struktur og hardt arbeid
Det blir ganske mange saker dette. Og det vet du lenge før de skal ut, dersom du har tatt deg tiden til å planlegge og tenke igjennom. Og dette er for INMAs del kun en liten del av alt mulig annet vi skal kommunisere. Men dette vet vi, så dette kan vi planlegge.

Last opp, og jobber en gjort
I wildfire finnes det dessuten en opplastingsfunksjon som gjør at vi kan laste opp en Excel-fil i csv-format, som gjør at alle sakene legger seg til riktig tid sånn helt vips. Det å lage sakene i Excel er veldig lurt for tweets, siden det der er ganske mye gjentakelser og tekst + lenke er gjengangeren. Det er lett å lage.

scheduledposts_excel

Vær litt mer nøye med saker til Facebook
For oppdateringer til Facebook skal det litt mer til, så da er det som oftest best å publisere en og en sak. Merk at i Wildfire så har vi en egen funksjon for å laste opp bilde til saken. Ikke alle nettsider er like godt programmert mhp å få Facebook til å hente opp de bildene du ønsker at skal vises sammen med saken. Her kan du laste opp akkurat det bildet du selv ønsker. Det er praktisk.

schedulesposts_steve

NB! Du kan ikke lene deg helt tilbake…
Det er fint å kunne tidsstyre fordi det er en veldig mye mer effektiv arbeidsmåte, enn å gjøre en og en ting akkurat når det skal ut. Likevel, du må jo være forberedt på at det kan komme kommentarer og spørsmål. Dialog er en viktig del av sosiale medier – der må du ha beredskap. Og de som er på standby bør kunne se hva som planlegges lagt ut, slik at de kan møte forberedt til oppgaven.

En annen ting er at du bør også dobbeltsjekke mediehverdagen hele tiden. Det kan komme saker som påvirker hva som sømmer seg og ikke sømmer seg i sosiale medier. Tidsstyrte saker blir publisert hvis ikke du stopper dem, og det finnes eksempler på de som har vært uheldige med hva de sier, uten å ha ment noe vondt med det…

Lykke til !

Retningslinjer som inspirerer de ansatte

Posted on

De fleste norske selskaper og organisasjoner begynner nå å innse at de er i sosiale medier enten de vil det eller ei, og er enige om at interne retningslinjer for bruk av sosiale medier må til om de ansatte skal spille en positiv og strategisk rolle. Så hvorfor er det da så få av dem som har disse retningslinjene? En av grunnene kan være aversjon mot noe som kan høres ut som en tvangstrøye av regler tredd nedover de ansattes hoder. Men slik trenger det slett ikke være.

På engelsk heter det guidelines, som av en eller annen grunn høres mye mer positivt enn retningslinjer på norsk. Selv mener jeg at om vi ser bort fra ordet og heller ser på innholdet og utformingen, ser vi at verdien av slike retningslinjer avhenger av hva man legger i dem og hvordan man forankrer den i bedriftskulturen. Og det viktigste er å sette i gang, for litt retningslinjer er bedre enn ingen, så kan man heller bygge på. Her er noen tips på veien mot retningslinjer for sosiale medier som inspirerer alle involvert.

1. Kom i gang, og ikke bekymre deg for å bli ferdig. De beste retningslinjene er aldri ferdige, akkurat som Facebook, Twitter eller Google aldri blir det. Retningslinjene kan med fordel ligge som et dynamisk dokument på intranettet, og blir oppdatert ettersom mediene, markedet og bedriften utvikler seg. Slutt aldri å ta innspill fra de ansatte heller.

3. Gjør det enkelt: Start med det grunnleggende, enkle før du begynner å legge vekt på spesielle behov. Mange vil ha noen bransje- og organisasjonsbehov som er spesifikke, som at en partiuavhengig avis ber journalistene følge alle partiene likt, mens et konsulent selskap må prioritere diskresjon om kundesensitive detaljer. Men mye koker ned til regler som er nærmest universelle som vil dekke flere av behovene, så start med fellesnevneren og se hvor langt du kommer først. En som får sagt mye med svært lite på en forståelig måte er Bryan Person i dette utdraget fra LiveWorld’s Social Media Content Guidelines. Hvor mye mer enn dette trenger du?

3. Ikke detaljstyre mer enn du trenger. Blir retningslinjene for strenge er det ingen som tør bidra, men blir de for snille kan man ufrivillig trå feil.  Og blir de for lange og kompliserte er det ingen som orker å lese – eller huske dem. Midt i mellom disse ytterpunktene ligger et hjelpemiddel som gir deg det du tenger og er så i bedriftens ånd at du som ansatt nærmest tenker «Takk for hjelpen og tilliten! Jeg vil være med, og du kan være trygg på at jeg vil representere oss på en god måte».

4. Tilby hjelp og opplæring. Husk at ingen kan tvinges til å delta, men må inspireres. Tilbud om opplæring senker terskelen og øker deltakelse, spesielt for dem som fortsatt er i startgropen.

5. Ledelsen bør gå foran som et godt eksempel. Sjefen bør lede an i den sosiale sfæren for selskapet. Som inspirasjon der foreslår jeg følgende tankevekker om moderne ledelse fra Joseph Nye: «Leadership is no longer about being king of the hill, but center of the circle.» Også ledelse fungerer som sosiale nettverk nå.

6. Bygg en prosess, ikke bare et dokument. Retningslinjer som påvirker sosial handling må forankres, ikke bare i «bedriften», men i hver og en ansatt. Innvolver derfor bredt fra start, gjerne med workshops med representanter fra flere avdelinger. Benytt gjerne rollespill og scenarier, f.eks med tenkte kriser og håndtering av disse.
Sikre forankringen ytterligere med et lite (eller stort) kickoff for lansering av retningslinjene. Gå gjennom hva hvert punkt betyr gjennom eksempler og tenkte caser, gjerne på en underholdende måte med deltakelse og gruppearbeid. Det handler om å være sosial og egner seg derfor ypperlig for teambuilding.

7. Husk alltid at de ansatte kan være selskapets eller organisasjonens beste ambassadører, spesielt om de får slippe til. Vi vet at de aller fleste, også de som har gjort tabbene vi leser om i pressen, mener vel. Men litt veiledning kan du sikre at de gode hensiktene vinner frem, og hver enkelt ansatt bli en meningsfylt del av selskapets ansikt utad, eller merkevaren om du vil.

Nå, hva venter du på? 🙂

Hvorfor DAO er den nye SEO

Posted on Updated on

Dette har vært uken for INMAs årlige SEM-konferansen her i Oslo, og jeg rev meg løs fra arbeidet for å få med meg dag 1. Men SEM, altså søkemotormarkedsføring, har vel lite med sosiale medier å gjøre, tenker du kanskje? Men jeg møtte DAO, TBFen (Tre Bokstavers Forkortelsen) som sørger for at sosiale medier, og mye annet, møter søkemotoroptimalisering (SEO) på best mulig måte.

Bli kjent med DAO

Hva er så DAO, annet enn enda et trebokstavers buzzword i en bransje med alt for mange TBFer allerede? DAO står i dette tilfellet for Digital Asset Optimization, så Oen er altså den samme som i SEO. Men mens SEO handler om å søkemotoroptimalisere nettsteder, representerer DAO en ytterligere inkluderende optimaliseringsform. Her tas det nemlig høyde for alle de digitale flatene der merkevaren din opptrer, både dine egne siter og andres, slik at merkevaren får best mulig synlighet. Slik handler det ikke bare om å dominere med hvilke kanaler du opptrer i, men med alle elementene du opptrer med. Ved å optimalisere bilder, video, audio, mobil, blog, sosiale nettverk, realtime PR m.m. sikrer du merkevaren uansett hvor det enkelte element befinner seg. Og med deling og viral markedsføring gjennom sosiale medier kan jo det være nær hvorsomhelst i disse dager.

Hvorfor DAO?

DAO er ikke helt nytt – man begynte å snakke om dette omtrent når Googles universalsøk (nå kalt blended search) kom på banen for et par år siden. Det var da det ble mulig å komme opp med annet enn tekst i søketreffet. Men full forståelse av viktigheten, og ikke minst virkelige strategier for det, er forsatt relativt nytt – og underprioritert. Søk f.eks en norsk merkevare i Google som du vet har rikt billed- eller videogalleri og se hvilke bilder som kommer opp og hvor de kommer fra. Mye tyder på tilfeldigheter.

Den gode nyheten er dermed at her er det mulig å hevde seg og bli best i klassen. Du kan ha en viss kontroll over merkevaren din og hva som skjer når noen søker den, også etter at du har delt innholdet ditt sosialt.

Hvorfor ikke?

Vår eminente islandske foredragsholder og SEOekspert, Kristjan Mar Hauksson, trakk frem at det er ikke alle bransjer eller merkevaretyper som vil se de store, målbare forskjellene på bunnlinjen ved å sette i gang et omfattende DAO-prosjekt. Men om planleggingen er omfattende er det ikke sikkert gjennomføringen er det. Mange av tingene han viste oss er etter min mening enkle grep i «can’t hurt might help»-kategorien. Så om man ikke går tilbake og optimaliserer alt man allerede har, hva med å legge gode rutiner for det man legger ut fra i dag? Som SEO handler mye av dette om å bruke gode nøkkelord, ikke bare på nettstedet, men i alt du lager for digital bruk. Og det er en god idé enten bildet ligger på nettsiden din, Facebooksiden, en blogg du har lånt det til eller hos en nettavis.

Så fra idag, tenk søk og gode nøkkelord i alt du klargjør for web. Det koster så lite, og kan komme til å betale seg godt. For eksempel når innholdet blir så sosialt at det lever sitt eget liv et helt annet sted, men det likevel er ditt.

Bokanmeldelse: Socialnomics av Erik Qualman

Posted on Updated on

Socialnomics skrevet av Erik QualmanSocialnomics er en bok om drivkreftene bak utbredelsen og bruken av sosiale medier. Den handler om å finne frem til forståelsen av hvorfor det er «slik», og så om hvordan vi kan benyttes oss av disse mulighetene. Erik Qualman er en av GURUene der ute, og i denne boken deler han sin forståelse med oss.

Socialnomics forklarer hvordan Facebook sparer oss for tid… (!)

Boken setter også «tompratet» i sosiale medier inn i en praktisk setting og forklarer hvordan dette «tompratet» faktisk utvikler vår dialog når vi møtes ansikt til ansikt.

EKS:
Fremfor å spørre: «Hvordan går det med barna dine?». Kan vi nå spørre om: «Er Louise blitt frisk?» fordi vi fikk med oss en statusmelding på Facebook om at hun var syk. «Tompratet» kan således bidra til en dialog som raskere blir nyttig og relevant, og kanskje dypere. Vi slipper unna første runde med overfladiskheter i våre møter med hverandre i den virkelige verden…

Erik Qualman har gjort en mengde research og har massevis av statistikk som benyttes til å begrunne hans tanker og teorier (se forøvrig noen av tallene her).

For bedrifter så vil det være nyttig og forstå hvordan sosiale medier fremstår som den nye jungeltelegrafen med kjøpsanbefalinger fra venner og bekjente. I fremtiden vil dette, mest sannsynlig, utgjøre en mye større og viktigere kanal for salg og markedsføring, enn tradisjonelle virkemidler som f.eks. reklame. Erik Qualman kaller dette for «From word of mouth to WORLD of mouth».

Boken avsluttes med en oppsummering om nettopp hvordan man skal overleve i en slik sosiale verden. Hvordan bedrifter som vil lykkes må fremstå. Og Erik er helt tydelig på at de positive mulighetene med sosiale medier er mye større enn de negative risikofaktorene. Han sier rett ut:

Spørsmålet er ikke lenger OM vi skal delta i sosiale medier, men HVOR BRA vi skal gjøre det der.

– Erik Qualman, www.socialnomics.net

.

Boken inneholder massevis av konkrete eksempler og oppsummering for hvert kapittel, slik at det er både lett å forstå og lett å lære. Boken er også skrevet slik at man kan lese kapitlene uavhengig av hverandre, men du får ikke den totale forståelsen før du har lest alle (!). Det vanker endel a-ha-opplevelser underveis mens man leser.Socialnomics av Erik Qualman kan du få kjøpt på amazon.co.uk

Jeg anbefaler alle, som vil vite noe om sosiale medier, om å lese denne boken.
Du kan få kjøpt den på Amazon.co.uk.

Er du ikke overbevist, så finnes det flere bookreviews på youtube også:

http://www.youtube.com/watch?v=PRv_q9WoSLM

Kampen om kronene: Salg vs markedsføring

Posted on

Kampen mellom salgsfolk og kommunikasjonsfolk finnes også innen sosiale medier. Fokuset er ulikt. Merkevarebygging og profilskapende aktiviteter er noe helt annet en salgskampanjer med salgsutløsende aktiviteter.

Poenget med dette innlegget er dog å fokusere på hvilke konsekvenser det har å være i de ulike leirene og hvordan man kan se hvem som er hvor… Det er også lurt å vite hvilken «leir» lederne dine tilhører, for det påvirker hvordan du bør presentere, måle og tilnærme deg budsjettprosessen.

La oss gjøre det enkelt, med to enkle påstander og to illustrerende videoer:

Kommunikasjonsfolk er opptatt av at det skapes engasjement, dialog og interaksjoner. All positiv aktivitet er bra, og styrker merkevaren. Ideen er at dette bidrar til senere salg eller markedsmakt over tid. Det er ofte vanskelig å måle gjennomslagskraften til denne gjengen, fordi de ofte mangler konkrete mål og fordi resultatene oppnås først over tid, og da blir det vanskelig å skille en aktivitet/kampanje/kanal fra en annen.

Salgsgjengen er opptatt av resultater her og nå. Derfor er de også glad provisjonslønn. Det er enkelt å måle hva som oppnås, fordi alt skjer nå og det finnes konkrete mål. Salgsfolket tenker ikke så mye på hvordan aktiviteter bidrar i en helhet eller hvordan dette påvirker i fremtiden. Men salgsfolket er veldig bevisste på sin umiddelbare verdi.

Det gjør at kommunikasjonsfolk argumenterer på en helt annen måte enn salgfolkene. Salgsfolket skal ha ting dokumentert ned til hver minste detalj, og skal måles på konkret effekt og nytte. Salgsfolket snakker kroner og øre og bunnlinje-effekter, mens kommunikasjonsfolket snakker «prosess», noe som ikke gjør seg spesielt godt i business cases. Antall sidevisninger og klikk på annonser vs kroner og øre i fortjeneste er svært ulike målinger. Hva som er best avhenger av hva du vil oppnå.

La meg illustrere to sett med argumentasjon for hvorfor sosiale medier er viktig for bedrifter. Hvorav den første kommer fra kommunikasjonsgjengen, og den siste kommer fra salgsfolket.

The Social Media Revolution:

Communilytics:

Så langt har dette innlegget vært preget av stereotypene. Det beste er som vanlig en «gyllen middelvei». Likevel, det er viktig å fokusere på hva du skal oppnå, og måle deretter.

Det er nemlig like viktig med måling i begge leire, selv om de måler ulikt. Trenger du å måle kroner og øre, så må du både tenke og måle som salgsgjengen. Skal du bygge merkevare kan det hende at det er nok å være der det skjer, uten å utløse umiddelbare salg, men fortsatt må du måle og optimere din kampanje for å se at den virker som den skal.

Cirka 1/3 av norske bedrifter benytter sosiale medier

Posted on Updated on

Vi her på fagbloggen Sosialkontoret har brukt mai til å gjennomføre en ganske stor undersøkelse blant norske bedrifter.  Vi har mottatt svar fra over 800 norske bedrifter, små og store, med en overvekt av besvarelser fra ledere.

Hvis vi forutsetter at undersøkelsen er representativ (les om vår egen kritikk av svakheter her), så betyr svarene at 1/3 av norske bedrifter benytter sosiale medier i firmasammenheng. Det blir ganske mange bedrifter totalt sett det, og det betyr at sosiale medier allerede er kommet på plass som en betydelig kanal for bedrifter i Norge.

Når vi så også spør om på hvilke områder disse firmaene benytter sosiale medier, så er det markedsføring som er den overlegent dominerende kanalen som nevnes. Over 80% sier de benytter sosiale medier for markedsføring. Det betyr at sosiale medier ikke bare er etablert som en kanal, men som en betydelig markedsføringskanal i Norge.

Det som er mer urovekkende, er at bare halvparten av firmaene som benytter sosiale medier som en markedsføringskanal har en strategi for bruk av sosiale medier. Det betyr igjen at halvparten IKKE har noen strategi. Hvor mange bedrifter som annonser i aviser og i TV er uten strategier for disse kanalene? Neppe så mange…

Min konklusjon blir dermed at vi er tidlig ute, men fortsatt i en veldig umoden fase, med sosiale medier i Norge. Dette understøttes også av undersøkelsen, som spør om hva som er de store utfordringene man møter ved bruk av sosiale medier i bedrifter.

De vanligste utfordringene bedriftene møter med sosiale medier er:

  • ulike og urealistiske forventninger
  • ulik og manglende kompetanse og interesse for sosiale medier
  • usikkerhet om sosiale medier er noe for «oss»

Min anbefaling er at det første du bør gjøre er å sette igang en strategiprosess. Å bare kaste seg ut i det er litt risikabel, samtidig som det er vanskeligere å lære, enn om man hadde strukturert tingene mer. Strategiprosesser er dessuten ofte populært blant ledere, så da kanskje du kan få på plass forankring i samme slengen.