merkevarebygging

Instagram eller Snapchat Stories? Ideer og tips for merkevarer

Posted on Updated on

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig.jpgSiden Instagram Stories (Historier) dukket opp for et par uker siden, har mange brukt mye tid på kritikk, synsing og ikke minst plagiatanklager ift. Snapchat Stories. Nå syns jeg det er på tide å heller se på mulighetene og hvordan du, som merkevarebygger og markedsfører, kan bruke Stories smart, på nye måter, i begge kanaler, her og nå.

Mye av kritikken baserer seg på å bruke Stories (Historier) på Instagram på samme måte som på Snapchat, og da blir det lett å si at det ikke passer. Å skrible en-stavelsesord i grelle farger over mer eller mindre interessante øyeblikksbilder er en dårlig match med det de fleste av oss er på Instagram for. Det kan bli både dumt og skadelig for profilen du møysommelig har bygget med vakre, inspirasjonsbilder. Men det er jo helt unødvendig å bruke det slik på Instagram! Her finnes helt andre muligheter rett og slett fordi Instagram ikke er Snapchat, og spesielt når det gjelder merkevarebygging. Det vil Instagram forhåpentligvis selv få bedre frem etterhvert. I mellomtiden – la oss se på hvordan merkevarer kan bruke Stories smart nå.

 

Spontane øyeblikk vs. øyeblikkelig sammenheng

instastory-start-akallevig
Øverst til venstre bak pluss-tegnet ligger Instagram Stories gjemt.

Den store forskjellen mellom Snapchat og Instagram ligger i bildebruken. Snapchat stories handler om øyeblikksbilder tatt med Snapchat. Joda, du kan hente tidligere bilder fra hele biblioteket ditt der, men det er liksom ikke det Snapchat handler om. Det passer faktisk mye bedre på Instagram, så det er rart at Instagram ikke har integrert og fremmet dette bedre – barnesykdom? Når du går inn på Instagram Stories via +symbolet øverst til venstre er førsteinntrykket ganske likt som på Snap – med fokus på å ta bilder i appen.

Det er faktisk tydeligere vei til bildebiblioteket ditt på Snapchat enn på Instagram første gang du går inn – på Instagram må du vite at du skal swipe ned for å komme til bildene dine -og da får du kun tilgang til de siste 24 timene. Her er altså Instagram mer Snappete enn Snapchat enda det er nettopp her jeg mener de kan kan bygge sin egen type stories for sine brukere. For med en gang du kan hente bildene fra biblioteket kan du bruke bilder fra andre kilder, legge på typografi, effekter og layout i andre applikasjoner – ja, opprettholde den visuelle kvaliteten og inspirasjonen mange av oss forventer på Instagram.

instagram-pinterest-story-library-akallevig
Mens du på Snapchat har et tydelig valg mellom Snapper og Kamerarull under Minner, må du kryptisk swipe ned fra kamerafunksjonen for at bildebiblioteket ditt skal dukke opp øverst i Instagram Stories – foreløpig.

Bruk av lagrede bilder i historiene gir noen viktige muligheter for brands (i begge kanaler, men sannsynligvis viktigst og riktigst på Instagram):

  1. Historiene kan planlegges og deskes på forhånd
  2. Du kan bygge tematiske historier
  3. Du kan skape en gjentagende form
  4. Du kan lage stories av andres innhold delt med deg, f.eks brukergenerert innhold

La oss se litt på mulighetene som bor i hver:

Planlegging

Er man i tvil om et bilde er greit å bruke kan man lagre det og spørre kollegaer eller kunden. Man kan teste forskjellige variasjoner, sammenligne. og velge den beste, for eksempel. Man kan planlegge storylines basert på bilder man vet man har eller får.

Temaer daglig og over tid

Det finnes mange dagsaktuelle tema man kan bruke når man ikke er bundet av å ta bildene i sekvens. Er du et bakeri kan du ha dagens bakverk: bolle, og vise fristende bilder av forskjellige typer boller eller forskjellige folk som spiser dem. Andre kan ha dagens møbel, noe væravhengig, morsom trivia rundt tallet i datoen, osv. Eller fansens beste, for den saks skyld.

Gjentagende form for gjenkjennelse

Merkevare bygges over tid og i hukommelsen, så om du lager en gjentagende, gjenkjennelig form i tråd med merkevarens personlighet vil summen av disse døgnfluehistoriene kunne skape et bilde, bygge på et brand. For husk – når du henter bilde fra arkiv trenger det ikke være mobilbilder – du kan lage grafikk og tekstplakater i andre programmer. Du kan velge å bruke elementer fra merkevarens profil, for eksempel i font-eller fargevalg. Kanskje er det bare en åpningsgrafikk med Dagens favoritter, Lesernes beste, eller liknende.

Brukergenerert innhold kan fremmes

Og det er klart at å samle brukergenerert innhold i stories under bestemte temaer er noe helt annet enn det du er ute etter på Snapchat. Selv om de som Snapchat forsvinner etter 24 timer kan du bygge merkevare på en helt annen måte med denne typen oppbygging

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig
Her er et enkelt eksempel på en grafikk som kan gjentas for tema som kan løpe daglig. Mine egne bilder, kjapt designet sammen i mobilappen Moldiv og lagret i bildebiblioteket. Daglige stories kan også bygges av brukernes bilder med bylines.

Dette er bare noen av mulighetene, og innen jeg har skrevet ferdig dette innlegget er sikkert noe forbedret med nye muligheter i kjølvannet.

Her er tre tips for å oppdage dine egne:

  • Ikke la slik du har brukt Stories før begrense hvordan du gjør det nå, i en ny kanal. 
  • Tilpass alltid form, innhold og tone til målgruppen din der du er.
  • Følg med på endringer og nye muligheter. Her skjer det mye.

Og sist men ikke minst – ha det kreativt moro underveis!

Annette

PS: Har du andre gode ideer allerede? Del gjerne i kommentarfeltet.

 

 

 

Gowalla: For kongen eller haugen?

Posted on Updated on

 

Gowalla eksempelbilde fra Ullevål sykehus
Gowalla skjermbilde: Fra lokasjonsliste på Ullevål Sykehus

 

I min forrige artikkel om retningslinjer for sosiale medier var det et sitat som ble trukket ut og retweetet: …»not king of the hill but center of the circle». Hvor viktig er det for oss å være en av delene? En tur inn i Gowallas sosiale nettverk avslørte mer om menneskets behov for selvhevdelse enn jeg var forberedt på.

For de av dere som ikke er kjent med Gowalla, eller den minst like anerkjente konkurrenten Foursquare, handler det om lokasjonsbaserte tjenester. Der Twitter handler om hva du gjør, handler disse om hvor du er. Du forteller dem du selv velger som dine venner hvor du til enhvertid befinner deg, hovedsaklig via mobil da det her er sanntid som gjelder. Du sjekker inn på forskjellige steder, og finnes ikke stedet du vil sjekke inn på, oppretter du det. Da blir du grunnleggeren av stedet på Gowalla. For å bygge nettverket belønner systemet deg med merker av ymse slag for å sjekke inn på forskjellige steder ofte – det er et sterkt element av spill i dette nettverket. Men statusen i det å være grunnlegger av et sted (synlig i hvert steds oppføring) ser ut til å være større, og det kan ha utilsiktede konsekvenser. Dette oppdaget jeg på slump.

Eksempel fra virkeligheten
Jeg satt på kjevekirurgisk avdeling på Ullevål og ventet på tur for kontroll. Uten øvrig lesestoff var veien som vanlig kort til mobilen, og jeg fant ut at jeg ville sjekke inn på Ullevål Sykehus via Gowalla. Jeg valgte steder i nærheten, og fikk opp en lang rekke. Og de aller fleste var på Ullevål. Det var Ullevål Barselavdeling og barneavdeling, Ullevål Hotell, Ullevål Kiwi og en drøss av andre små og store steder og avdelinger. Jeg hadde ikke behov for å sjekke inn på Kjevekirurgisk – jeg ville bare ha Ullevål Sykehus. Jeg fant det til slutt og sjekket inn. Men da slo tanken meg: Er folk så opptatt av å stå som grunnlegger at det går på bekostning av nettverket? For hvis hver av oss blir så opptatt av å grunnlegge noe nytt at vi blir sittende på hver vår lille tue heller enn å sjekke inn hos hverandre, da blir det neppe et dynamisk samfunn. Det blir bare uoversiktlig.

Teorien testes igjen
Da jeg nevnte ideen til en annen sosiale medier entusiast over lunsj på Bolivar, en liten café på Majorstua, bestemte vi oss for å teste det der og da. Lille Bolivar kom opp med intet mindre enn tre forskjellige oppføringer! Her hadde man ikke prøvd å differensiere en gang. Som de gode nettverksnodene vi er valgte vi den med flest besøkende og sjekket inn der for å bygge opp det vi mente kunne være den riktige oppføringen (Her burde bedriftene selv bidra). Det vil si vi prøvde å sjekke inn, men bare en av oss fikk opp alternativene. Siden Gowalla, i motsetning til Foursquare, er GPS-basert, er det tidvis forsinkelser og hindringer i systemet. Det kan selvsagt være noe av forklaringen på at folk oppretter nye lokasjoner der de allerede finnes. Selv jeg lar da heller være å prøve å sjekke inn. Er visst ikke blitt avhengig – enda. Enten det er selvhevdelse, personlig PR, eller tekniske forsinkelser som er grunnen til at vi får disse duplikate og superdetaljerte oppføringene, så er resultatet det samme: Det forringer verdien av nettverket. Dette er en viktig utfordring for Gowalla, spesielt i det Facebook Places er på vei inn på det norske markedet og er ventet å bli en seriøs konkurrent i dette segmentet. Med den eksplosive veksten av smart-telefoner her i landet er alle disse tjenestene spådd en rask vekst fremover, så dette er en utvikling å følge med på.

Markedsføringsmessig viser det allerede potensial for fysiske, lokasjonsbaserte bedrifter. Så sant ikke verdien forringes for mye før det etablerer seg skikkelig. Så følg med følg med…

PS: For personlige erfaringer fra livet på Gowalla anbefaler jeg «Hva er vitsen med Gowalla«. Velskrevet og underholdende innsikt i liver som «insider».

Retningslinjer som inspirerer de ansatte

Posted on

De fleste norske selskaper og organisasjoner begynner nå å innse at de er i sosiale medier enten de vil det eller ei, og er enige om at interne retningslinjer for bruk av sosiale medier må til om de ansatte skal spille en positiv og strategisk rolle. Så hvorfor er det da så få av dem som har disse retningslinjene? En av grunnene kan være aversjon mot noe som kan høres ut som en tvangstrøye av regler tredd nedover de ansattes hoder. Men slik trenger det slett ikke være.

På engelsk heter det guidelines, som av en eller annen grunn høres mye mer positivt enn retningslinjer på norsk. Selv mener jeg at om vi ser bort fra ordet og heller ser på innholdet og utformingen, ser vi at verdien av slike retningslinjer avhenger av hva man legger i dem og hvordan man forankrer den i bedriftskulturen. Og det viktigste er å sette i gang, for litt retningslinjer er bedre enn ingen, så kan man heller bygge på. Her er noen tips på veien mot retningslinjer for sosiale medier som inspirerer alle involvert.

1. Kom i gang, og ikke bekymre deg for å bli ferdig. De beste retningslinjene er aldri ferdige, akkurat som Facebook, Twitter eller Google aldri blir det. Retningslinjene kan med fordel ligge som et dynamisk dokument på intranettet, og blir oppdatert ettersom mediene, markedet og bedriften utvikler seg. Slutt aldri å ta innspill fra de ansatte heller.

3. Gjør det enkelt: Start med det grunnleggende, enkle før du begynner å legge vekt på spesielle behov. Mange vil ha noen bransje- og organisasjonsbehov som er spesifikke, som at en partiuavhengig avis ber journalistene følge alle partiene likt, mens et konsulent selskap må prioritere diskresjon om kundesensitive detaljer. Men mye koker ned til regler som er nærmest universelle som vil dekke flere av behovene, så start med fellesnevneren og se hvor langt du kommer først. En som får sagt mye med svært lite på en forståelig måte er Bryan Person i dette utdraget fra LiveWorld’s Social Media Content Guidelines. Hvor mye mer enn dette trenger du?

3. Ikke detaljstyre mer enn du trenger. Blir retningslinjene for strenge er det ingen som tør bidra, men blir de for snille kan man ufrivillig trå feil.  Og blir de for lange og kompliserte er det ingen som orker å lese – eller huske dem. Midt i mellom disse ytterpunktene ligger et hjelpemiddel som gir deg det du tenger og er så i bedriftens ånd at du som ansatt nærmest tenker «Takk for hjelpen og tilliten! Jeg vil være med, og du kan være trygg på at jeg vil representere oss på en god måte».

4. Tilby hjelp og opplæring. Husk at ingen kan tvinges til å delta, men må inspireres. Tilbud om opplæring senker terskelen og øker deltakelse, spesielt for dem som fortsatt er i startgropen.

5. Ledelsen bør gå foran som et godt eksempel. Sjefen bør lede an i den sosiale sfæren for selskapet. Som inspirasjon der foreslår jeg følgende tankevekker om moderne ledelse fra Joseph Nye: «Leadership is no longer about being king of the hill, but center of the circle.» Også ledelse fungerer som sosiale nettverk nå.

6. Bygg en prosess, ikke bare et dokument. Retningslinjer som påvirker sosial handling må forankres, ikke bare i «bedriften», men i hver og en ansatt. Innvolver derfor bredt fra start, gjerne med workshops med representanter fra flere avdelinger. Benytt gjerne rollespill og scenarier, f.eks med tenkte kriser og håndtering av disse.
Sikre forankringen ytterligere med et lite (eller stort) kickoff for lansering av retningslinjene. Gå gjennom hva hvert punkt betyr gjennom eksempler og tenkte caser, gjerne på en underholdende måte med deltakelse og gruppearbeid. Det handler om å være sosial og egner seg derfor ypperlig for teambuilding.

7. Husk alltid at de ansatte kan være selskapets eller organisasjonens beste ambassadører, spesielt om de får slippe til. Vi vet at de aller fleste, også de som har gjort tabbene vi leser om i pressen, mener vel. Men litt veiledning kan du sikre at de gode hensiktene vinner frem, og hver enkelt ansatt bli en meningsfylt del av selskapets ansikt utad, eller merkevaren om du vil.

Nå, hva venter du på? 🙂

OBS du er på Facebook !

Posted on Updated on

Det slår meg at store deler av offentlig sektor i Norge ikke har fått med seg at de allerede er på Facebook, med egne sider – som de ikke selv har kontroll over. Dette gjelder også enkelte større bedrifter, men fenomenet er mest fremtredende for offentlig sektor.

Såvidt jeg kan se har alle norske byer, og en hel del kommuner og fylkeskommuner, egne sider på Facebook. Jeg snakker om redaktørløse «uoffiselle» Facebook-sider som kommunen ikke har kontroll over.

Her er noen eksempler:

Det skjedde i de dager i april i år 2010, at Facebook etablerte 6,5 millioner redaktørløse samfunnssider ved å hente data fra Wikipedia og ved å sette opp egne feeds av statusmeldinger med relatert innhold. På noen sekunder var plutselig mesteparten av norsk offentlig forvaltning på Facebook…

Men vet de det? Tja, det er ulikt. Og hva gjør man med det?
Det er egentlig bare en løsning. Det er å lage sine egne Facebook-sider.

Vel du kan jo velge å la det skure og gå også. For noen mindre kommuner så er vel det faktisk helt ok. For middels til store kommuner, og kommuner som er avhengige av sitt omdømme, så må man nok bare sette opp en Facebook side snarest.

Ved å lage sine egne sider, med godt innhold og kanskje en liten oppstartskampanje for å få innbyggerne til å «like» siden, så vil de fleste få med seg hva som er den offisielle og den uoffisielle siden for kommunen.

Man kan banne og sverte og være uenig i at det skal være sånn, men sånn er det nå en gang, og slik er webben blitt, at store aktører som Facebook, Google m.v. kan gjøre litt som de vil…

Hva bør man så ha på en kommunal Facebook-side?

De fleste kommuner har kultur og idrettsarrangementer i sitt nærområde. Dette kan man legge ut og promotere på Facebook.

Også er det jo en masse frister som stadig forfaller ift rapportering og søknader o.l. til kommunen. Kanskje Facebook kunne spre disse fristene litt bedre? Når må man søke om barnehageplass? Når må man søke om tilskudd til organisasjoner og lag? Når kan man begynne å forhåndsstemme?

Alle kommuner har jo et Servicekontor. Kanskje Veggen på Facebook kunne effektivisere kommunens praktiske kommunikasjon med innbyggerne, kanskje Veggen kunne hjelpe innbyggerne til å finne frem? Og hvis man er heldig, så vil mange flere lese på Veggen, enn å ringe kommunen for å spørre.

Hvis det virker da. Det er ikke så mange kommuner som har forsøkt ennå, men selskaper som f.eks. Netcom og Skandiabanken har forsøkt, og må vel sies å ha lykkes ganske bra.

Min oppfordring er at dere kommer igang. Det er også oppfordringen til DIFI (selv om det gjelder sosiale medier generelt, og ikke Facebook spesielt).

Her er noen eksempler på kommuner som allerede er på Facebook:

Hvorfor DAO er den nye SEO

Posted on Updated on

Dette har vært uken for INMAs årlige SEM-konferansen her i Oslo, og jeg rev meg løs fra arbeidet for å få med meg dag 1. Men SEM, altså søkemotormarkedsføring, har vel lite med sosiale medier å gjøre, tenker du kanskje? Men jeg møtte DAO, TBFen (Tre Bokstavers Forkortelsen) som sørger for at sosiale medier, og mye annet, møter søkemotoroptimalisering (SEO) på best mulig måte.

Bli kjent med DAO

Hva er så DAO, annet enn enda et trebokstavers buzzword i en bransje med alt for mange TBFer allerede? DAO står i dette tilfellet for Digital Asset Optimization, så Oen er altså den samme som i SEO. Men mens SEO handler om å søkemotoroptimalisere nettsteder, representerer DAO en ytterligere inkluderende optimaliseringsform. Her tas det nemlig høyde for alle de digitale flatene der merkevaren din opptrer, både dine egne siter og andres, slik at merkevaren får best mulig synlighet. Slik handler det ikke bare om å dominere med hvilke kanaler du opptrer i, men med alle elementene du opptrer med. Ved å optimalisere bilder, video, audio, mobil, blog, sosiale nettverk, realtime PR m.m. sikrer du merkevaren uansett hvor det enkelte element befinner seg. Og med deling og viral markedsføring gjennom sosiale medier kan jo det være nær hvorsomhelst i disse dager.

Hvorfor DAO?

DAO er ikke helt nytt – man begynte å snakke om dette omtrent når Googles universalsøk (nå kalt blended search) kom på banen for et par år siden. Det var da det ble mulig å komme opp med annet enn tekst i søketreffet. Men full forståelse av viktigheten, og ikke minst virkelige strategier for det, er forsatt relativt nytt – og underprioritert. Søk f.eks en norsk merkevare i Google som du vet har rikt billed- eller videogalleri og se hvilke bilder som kommer opp og hvor de kommer fra. Mye tyder på tilfeldigheter.

Den gode nyheten er dermed at her er det mulig å hevde seg og bli best i klassen. Du kan ha en viss kontroll over merkevaren din og hva som skjer når noen søker den, også etter at du har delt innholdet ditt sosialt.

Hvorfor ikke?

Vår eminente islandske foredragsholder og SEOekspert, Kristjan Mar Hauksson, trakk frem at det er ikke alle bransjer eller merkevaretyper som vil se de store, målbare forskjellene på bunnlinjen ved å sette i gang et omfattende DAO-prosjekt. Men om planleggingen er omfattende er det ikke sikkert gjennomføringen er det. Mange av tingene han viste oss er etter min mening enkle grep i «can’t hurt might help»-kategorien. Så om man ikke går tilbake og optimaliserer alt man allerede har, hva med å legge gode rutiner for det man legger ut fra i dag? Som SEO handler mye av dette om å bruke gode nøkkelord, ikke bare på nettstedet, men i alt du lager for digital bruk. Og det er en god idé enten bildet ligger på nettsiden din, Facebooksiden, en blogg du har lånt det til eller hos en nettavis.

Så fra idag, tenk søk og gode nøkkelord i alt du klargjør for web. Det koster så lite, og kan komme til å betale seg godt. For eksempel når innholdet blir så sosialt at det lever sitt eget liv et helt annet sted, men det likevel er ditt.

Gjenbruk er nøkkelen til suksess

Posted on Updated on

Mange kvier seg for å involvere seg i nye kommunikasjonskanaler fordi de tenker det blir enda et prosjekt i en allerede full markedsplan. Men det behøver ikke være tidkrevende å inkludere sosiale medier hvis du integrerer dem med hverandre og med de andre markedstiltakene du gjør. Tvert imot – mange av kanalene har integreringsmuligheter seg i mellom, slik at du kan gjøre enkle oppdateringer ett sted og samtidig få nytt innhold i flere kanaler. Du må bare unngå et par klassiske feller.

Felle 1: Det enkleste er å starte forsiktig med en kanal av gangen.
Tenker du hver kanal hver for seg blir det mye arbeid å skaffe nok innhold til å få en dynmisk tilstedeværelse, og prosjektet blir lett et stebarn.
Tips 1: Start heller med en god plan for hvem du/ brandet vil være og hvordan du skal fremstå i hver kanal for å oppnå dette.

Felle 2: Fokus kun på forskjellene mellom kanalene, slik at alt må utvikles separat hver gang.
Tips 2: Fokuser på det som er felles (budskap/stil/tone/firmaprofil) først. Finn så ut hvordan best kommunisere det i den enkelte kanal. Du vil sannsynligvis oppdage et bilder, video og til og med endel tekst kan benyttes flere steder, om enn i litt forskjellig kontekst. Noen kanaler vil ikke trenge innhold i det hele tatt, men kunne lede trafikken rett mot der du har valgt å legge hovedfokus.

Felle 3: Å behandle de sosiale mediene likt.
Vi snakker ofte om sosiale medier under ett, men de er ikke like og fungerer forskjellig. Bare fordi du er deg i flere kanaler og du skal formidle én ting betyr ikke at det skal kommuniseres likt overalt. Det er litt som når noen spør hva du jobber med, så svarer du forskjellig om du snakker til sjefen, vaskehjelpen, eller til en kompis i en helt annen bransje. Også her kan du ha forskjellig målgruppe i de forskjellige sosiale kanalene selv om budskapet er det samme.
Tips 3: Tilpass alltid budskapet i forhold til målgruppen din i den enkelte kanal, til enhver tid. Målgruppenen forandrer seg, men i de sosiale mediene er de gjerne tydelige på hva de vi ha, så bruk det.

Ett eksempel på hvordan det kan gjøres:
Si jeg driver kjolebutikk på nett og har fått inn en svært ettertraktet modell som er råsexy, i et nytt materiale som ikke krøller, og du kan pakke hele kjolen ned til størrelsen av en mobiltelefon. Jeg har bilder av kjolen på en modell, demo video som viser den pakket sammen og opp igjen på reise, samt lenke til en filmtrailer på YouTube der Sarah jessica Parker har den på i siste Sex & singelliv film.
Jeg har opprettet profil på Flickr, YouTube, LinkedIn, Twitter, samt en blogg og selvsagt nettbutikken min. Jeg begynner med å tegne følgende plan:

eksempel kart sosiale medier strategi

(Hadde dette vært en workshop hadde vi plassert pilene en etter en så det hadde vært lettere å følge dynamikken, og det hadde vært enda flere piler til slutt, men du får forhåpentligvis en idé om hvordan dette henger sammen)

Deretter legger jeg bildene på Flickr, filmene på YouTube, Salgstekst på hjemmesiden/ i nettbutikken, mens mer redaksjonelle tekster, som underholdning, trender og praktisk info går til bloggen.
Så hekter jeg dem sammen i følge kartet mitt og promoterer de forskjellige på tvers iht. målgruppe, godt støttet av Twitter og Facebook. Businessrelaterte meldinger får også gå til LinkedIn (rekordsalg, tips til forretningsreisende kvinner, o.l)

3 fordeler ved å arbeide strategisk slik:

  • effektiv administrasjon
  • synergi mellom kanaler som da kan forsterke hverandre
  • enhetlig uttrykk som underbygger en klar profil

Bonus: Det ser det ut for sjefer av den mindre invidde sorten som om du jobber med dette døgnet rundt, mens sannheten er at mye av dette setter du opp en gang. Nyt den ekstra fritiden – jeg skal ikke sladre 😉

Kampen om kronene: Salg vs markedsføring

Posted on

Kampen mellom salgsfolk og kommunikasjonsfolk finnes også innen sosiale medier. Fokuset er ulikt. Merkevarebygging og profilskapende aktiviteter er noe helt annet en salgskampanjer med salgsutløsende aktiviteter.

Poenget med dette innlegget er dog å fokusere på hvilke konsekvenser det har å være i de ulike leirene og hvordan man kan se hvem som er hvor… Det er også lurt å vite hvilken «leir» lederne dine tilhører, for det påvirker hvordan du bør presentere, måle og tilnærme deg budsjettprosessen.

La oss gjøre det enkelt, med to enkle påstander og to illustrerende videoer:

Kommunikasjonsfolk er opptatt av at det skapes engasjement, dialog og interaksjoner. All positiv aktivitet er bra, og styrker merkevaren. Ideen er at dette bidrar til senere salg eller markedsmakt over tid. Det er ofte vanskelig å måle gjennomslagskraften til denne gjengen, fordi de ofte mangler konkrete mål og fordi resultatene oppnås først over tid, og da blir det vanskelig å skille en aktivitet/kampanje/kanal fra en annen.

Salgsgjengen er opptatt av resultater her og nå. Derfor er de også glad provisjonslønn. Det er enkelt å måle hva som oppnås, fordi alt skjer nå og det finnes konkrete mål. Salgsfolket tenker ikke så mye på hvordan aktiviteter bidrar i en helhet eller hvordan dette påvirker i fremtiden. Men salgsfolket er veldig bevisste på sin umiddelbare verdi.

Det gjør at kommunikasjonsfolk argumenterer på en helt annen måte enn salgfolkene. Salgsfolket skal ha ting dokumentert ned til hver minste detalj, og skal måles på konkret effekt og nytte. Salgsfolket snakker kroner og øre og bunnlinje-effekter, mens kommunikasjonsfolket snakker «prosess», noe som ikke gjør seg spesielt godt i business cases. Antall sidevisninger og klikk på annonser vs kroner og øre i fortjeneste er svært ulike målinger. Hva som er best avhenger av hva du vil oppnå.

La meg illustrere to sett med argumentasjon for hvorfor sosiale medier er viktig for bedrifter. Hvorav den første kommer fra kommunikasjonsgjengen, og den siste kommer fra salgsfolket.

The Social Media Revolution:

Communilytics:

Så langt har dette innlegget vært preget av stereotypene. Det beste er som vanlig en «gyllen middelvei». Likevel, det er viktig å fokusere på hva du skal oppnå, og måle deretter.

Det er nemlig like viktig med måling i begge leire, selv om de måler ulikt. Trenger du å måle kroner og øre, så må du både tenke og måle som salgsgjengen. Skal du bygge merkevare kan det hende at det er nok å være der det skjer, uten å utløse umiddelbare salg, men fortsatt må du måle og optimere din kampanje for å se at den virker som den skal.

Kan man selge i sosiale medier?

Posted on Updated on

Det er mye snakk om merkevarefokus i sosiale medier, men hva med salg? Er det riktig at man ikke kan selge i sosiale medier? Og hva med all tiden det tar og fokuset det krever – hvordan kan jeg forsvare all tid og penger som går med?

Min påstand er at det er fullt ut mulig å selge via sosiale medier, og det er faktisk målet for de fleste – selv om de gjerne sier noe annet. Undersøkelsen vår fra i våres forteller oss at veldig mange fokuserer på salg i sosiale medier, og at det er området som står for tur når satsingen i sosiale medier skal trappes opp.

Men det er store forskjeller på hvordan man selger i tradisjonelle kanaler og i sosiale medier. Også stor forskjell fra hvordan man selger ting på web.

Min oppfatning om salg i sosiale medier, er at du må enten gjøre det veldig indirekte og uten push, eller 100% åpent og veldig tydelig. Slagord og slikt settes det ikke spesielt pris på. Men det er mulig.

Dell har solgt for mange millioner dollar via twitter, se @dell/outlet. Her har de kommet med øremerkede tilbud som bare er å finne på Twitter, noe som dermed også ga kundene en grunn til å følge nettopp deres Twitter-konto.
Se hva de selv sier: http://www.youtube.com/watch?v=K2NVX3QCNDE

Det er den direkte formen. Det er helt tydelig og på ingen måte tilslørt. Da går det greit. Vi skal prøve oss på den samme strategien med @webgruppen, men i noe mindre skala da. Så får vi se om den direkte stilen passer i norske forhold, og i mindre skale – men med like eksklusive tilbud 😉

Så har vi den andre formen, som er indirekte salg. (Eller som Annette kaller det; markedsføring og merkevarebygging) Gjerne salg av personers kompetanse. Ved å dele relevant informasjon og informasjon av god kvalitet oppnår konsulenter (spesielt konsulenter på web) å både øke og synliggjøre sin status. Denne økte synligheten og statusen medfører økt etterspørsel fra kunder som oppdager hvem som er der, og som gjør seg opp en oppfatning om hvem som er «de beste».

Dette er sannsynligvis den beste formen for norske forhold. I alle fall den som dominerer p.t. Man bryter liksom ikke med janteloven, og man hverken provoserer eller irriterer med unyttig (spam) informasjon. Men det er litt vanskeligere å måle effekt av slik markedsføring, dvs det krever litt mer arbeid 😉 .

Hvordan ikke gjøre det i sosiale medier…

  • Ikke lur brukerne, bare for å selge dem noe
  • Ta brukerne på alvor
  • La brukerne bestemme hva de trenger og når de trenger det

I sosiale medier er det slik at hvis du presterer og viser hva du kan, vil brukerne selv ta kontakt med akkurat deg, når de trenger noe du tilbyr. Hvis de mener du er den rette for dem. Ikke press på. Du kan altså gjerne selge, men ikke hold fast foten i dørsprekken.

Jeg vil gjerne ha kommentarer og eksempler på hvem som har lykkes, og hvem som ikke lykkes…

Twitter: Repeat retweet hvor mye?

Posted on

Fuglunger med åpne nebbFor mange av oss høres det å repetere sine egne tweets flere ganger om dagen ut som avskrekkende hard-sell. Men på Gulltaggen kunne Twitterekspert Guy Kawasaki fortelle at han konsekvent repetereter hver av sine tweets 3 ganger pr dag. Er dette gode råd for norske twitrere også, eller skremmer vi da bare bort spam-sky tilhengere?

Grunnen til Kawasakis repetisjonsanbefaling er enkel: Ettersom mediet er dynamisk og ingen får med seg alt, er sjansen liten for at samme person blant hans mer enn 25 000 followers får samme budskap mer enn en gang. Jeg følger Kawasaki selv, og hadde ikke oppdaget repitisjonen, så mye tyder på at han har rett. Men hva med oss andre?

Det som her skjuler repetisjonen er nye tweets som dytter gamle ned på listen før du får sett dem. De færreste av oss leser annet enn tweetsene som er synlige i vinduet når vi er inne. Hvor ofte disse fornyes beror da naturlig nok på hvor mange oppdateringer som triller inn. Naturlig nok vil derfor oddsen for at en med mange followers oppdager repetisjonen være mye mindre enn en for en som bare følger noen få.

Spre repetisjonene
En måte å skjule repetisjonen her på er å ikke sende repetisjonene etter hverandre. Proffer som Kawasaki benytter verktøy som lar deg sette opp lister med utsendelser og hvilke tider disse skal gå. Han kan derfor alternere mellom flere forskjellige budskap i løpet av dagen uten å være på nett engang. Da vil også tilhengerne som ikke følger mange på Twitter også få tilsynelatende forskjellige budskap, og repetisjonen er skjult.

Hva sier du?
Dernest er det viktig hvilke tweets du repeterer. Om du gjentar noe som er av nytte for mottaker vil det ikke irritere på samme måte som om du gjentar pushy egenpromotering dag ut og dag inn. Når noen følger meg går jeg gjerne inn og sjekker deres siste tweet for å se om de er verdt å følge. Er siden dekket av nesten like, egenpromoterende tweets følger jeg dem ikke fordi jeg ikke ser noen verdi for meg. Denne effekten kan du også unngå ved å fjerne tildigere, like tweets fra din egen liste når du legger dem ut på nytt.

Konklusjonen:

  • Gjenta gjerne gode tweets som andre oppfatter som verdifult for dem, men ikke etter hverandre.
  • Bland dem gjerne med andre, personlige budskap, retweets og dialog med enkeltpersoner. Det viser at du er en ekte deltaker i twittersfæren, og gode meldinger fra dem tåler gjentakelse.

Bruk av sosiale medier en privatsak i norske bedrifter.

Posted on Updated on

I vår ferske undersøkelse kommer det ikke overraskende frem at dobbelt så mange bruker sosiale medier privat (67%) som ikke (33%). Mens når respondentene svarer på vegne av firmaet sitt er resultatet nesten omvendt – kun 36,2% svarer at firmaet benytter sosiale medier. Siden vi vet at endel har unlatt å svare fordi bedriften ikke benytter sosiale medier (se egen sak om kjente svakheter) kan forskjellen være enda større. Men hva sier dette om ansatte i sosiale medier?

Likheter mellom kjønnene i medievalg
Ca. 15% flere menn enn kvinner har besvart undersøkelsen. Av disse svarer 62,8% av mennene at de bruker sosiale medier privat, mens hele 70% av kvinnene svarer det samme. På spørsmål om hvilke sosiale medier de benytter er fordelingen mellom kjønnene nesten identisk – de 4 store er Facebook (klar vinner på over 90%), så YouTube, LinkedIn og Twitter i den rekkefølgen.

Skillet mellom ansatt og privatperson viskes ut
Det er ikke overraskende svært mange flere som benytter sosiale medier privat enn  som bedrift, til tross for at spørsmålet her gjelder bedriften som helhet, ikke respondenten som enkeltperson. Hvor mange av disse som har arbeidsgiver/ firmanavn som en del av sin sosiale profil vites ikke, men vi vet at dette er svært vanlig. Vi ser også at nummer 3 blant favorittene er LinkedIn, som er et proffverktøy, noe som tilsier at jobb er en viktig del også i den personlige sfære. Hvorfor er ikke alle bedriftene her, forresten?

Med så mane aktive ansatte er det litt bekymringsverdig at over 70% rapporterer at firmaet ikke har retningslinjer for bruk av sosiale medier. Vi representerer arbeidsgiver i sosiale medier enten bedriften vet det eller ikke, og er således med å bygge merkevaren i en transparent, sosial hverdag. Spørsmålet er derfor ikke om bedriftene skal delta i sosiale medier eller ikke, de er der sannsynligvis allerede gjennom sine ansatte. Spørsmålet er hvilken oversikt/ kontroll de har over hvordan de ansatte representerer dem?

Hvor er retningslinjene?
På spørsmål om hvorfor ikke, har vi fått mange spennende svar. De aller fleste har rett og slett ikke kommet dit enda, og mange rapportere at de jobber med saken. Hvor lenge de har tenkt å jobbe med saken vites ikke, så min anbefaling er å få enkle retningslinjer på plass snarest. Det gir enkeltpersoner trygghet i sin representasjon av arbeidsgiver, og gode retningslinjer inspirerer til til god dialog og merkevarebygging gjennom den enkelte. Retningslinjene kan gjerne være dynamiske og utvikles seg etterhvert som mediene utvikler seg. Det viktigste er å få dem på plass før eventuelle feil blir begått, slik at de blir en trygghetsfaktor heller enn en korreks.