Latest Event Updates

Hva skjer med Facebook fremover?

Posted on Updated on

«Nyhetsfeeden forsvinner» er siste melding vi hører om større endringer fra Facebook. «Du kommer ikke til å kjenne igjen Facebook om et år» er andre utsagn som har kommet fra internasjonalt fremtredende eksperter. Betyr det krise?

change-1076220_1920_rettighetsfri_pixabay

Det er jo ikke noe nytt at Facebook endrer seg, og ofte endrer seg ganske mye på kort tid. Noen ganger er endringene større enn andre ganger. Noen ganger er endringene synlige, andre ganger gjøres de under panseret i algoritmene. Siste virkelig store endring under panseret kom i 2017/2018. Den endret mye for mange, spesielt for de kommersielle aktørene som mistet mye av sin organiske spredning fra sine Facebook pages, men som de kompanserte for ved å øke annonseringen på Facebook. Så for Facebook ga den endringen en stor økonomisk gevinst. Som brukere løftet vi vel knapt øyenbrynet.

Hva er det som skjer nå da? Facebook vurderer å fjerne nyhetsfeeden. Nyhetsfeeden er jo det de fleste av oss ser av Facebook. For mange er det selve Facebook, så det er klart at det er en stor endring. Men hvordan vil den påvirke oss, og hvorfor gjør Facebook dette?

Facebook_uten_nyhetsfeed
Slik ser bunnlinjen ut på min Facebook-app for Iphone. Fra venstre; nyhetsfeeden, videofeed, personlig profil, gruppefeed, varsler og meny.

Facebook ønsker i utgangspunktet tre ting, slik jeg kan se:

  • Økt kvalitet i innholdet,
    primært ved at innholdet skal være mest mulig personlig, ekte, relevant og ønsket.
  • Å vinne kampen mot «FakeNews» og hindre at fremtidige demokratiske valg lar seg manipulere av uvedkommende nasjoner
  • Økte annonseinntekter

Alle disse tre målene kan det se ut som de kan oppnå, ved å gjøre de endringene de nå har lekket ut gjennom øremerkede eksperter.

Facebook_videofeed
Dette er ikonet for Facebooks video-feed på appen på Iphone

Ved å satse enda mer på videoinnhold og stories så øker de kvaliteten på innholdet og de øker terskelen for å lage innhold. Det blir vanskeligere og dyrere å lage innhold når det ikke lenger er tilstrekkelig med et enkelt bilde og en vilt polariserende, gjerne usann, tekst.

Ved å satse mer på grupper og egen gruppe-feed, så skaper de økt relevanse ved at dette er grupper organisert rundt ulike fellesskap og felles interesser, være seg tema, eller idrettslag eller vennegrupper osv. De begrenser også den helt åpne spredningen av informasjon, som vil gjøre det vanskeligere å spre informasjon til alle. Skal du nå alle, så må du jobbe deg igjennom gruppe etter gruppe, og det er mye vanskeligere enn å lage en ting som spres enkelt til alle. Det vil vanskeliggjøre fake news og fake brukere i form av bots på Facebook.

Facebook_gruppefeed (2)
Dette er ikonet for Facebooks gruppe-feed på appen på Iphone

Samtidig vil det sikre økt relevans på innholdet, for brukerne kan ikke lenger spre alt til alle, men sprer informasjon til sine mer begrensede grupper. Kanskje blir det da også lettere å bekjempe netthat, fordi gruppene vil være mindre, de vil bestå av mer aktive medlemmer som har et større eierskap til sitt fellesskap, enn brukere idag som ikke har noe eierskap til andres pages hvor mange av de hårreisende diskusjonene og hatkampanjene foregår.

Enda kraftigere ekkokamre

Vil dette forsterke ekko-kamrene? Absolutt. Slik jeg ser det så vil ekkokamrene bli forsterket gjennom disse endringene, at folk flest vil få forsterket sine meninger helt uavhengig av fakta, det tror jeg vil bli forsterket av disse endringene.

Vanskeligere tilgang til data, vanskeligere å analysere

For alle andre enn Facebook vil det også bli mye vanskeligere å analysere helheten av aktiviteten og trendene på Facebook. Det er kun Facebook som har tilgang til alt og alle. Vi andre, vi vil bare få tak i informasjon om de tingene hvor vi selv er aktive. Og det vil da være sterkt preget av oss selv. Så vi vil bare kunne analysere våre egne ekkokamre. Slik har det til en viss grad alltid vært på Facebook, i sterk motsetning til feks Twitter, men nå blir det nok enda mer så.

Svaret er alltid, å annonsere mer

Alle disse endringene bidrar til at annonsering på Facebook bli enda viktigere (selvsagt). Det er jo Facebooks inntektsskilde. Nå man ikke når ut til alle, fordi tilgangsbegrensningene bare øker og øker, så vil alternativet være å kjøpe seg plass via annonser. Det var jo akkurat det som skjedde etter den forrige store endringen i 2017/2018 da mistet de kommersielle aktørene mye av sin organiske spredning, at da ble løsningen å kjøpe seg spredning via annonser. Det vil skje denne gangen også. Så Facebook vil sannsynligvis tjene økonomisk på dette.

Ettersom tilgangen på data for oss som står utenfor Facebook blir dårligere, så vil Facebook tjene enda  mer på at nettopp de kan tilgjengeliggjøre akkumulerte, men svært målrettede, data for oss. De gjør dette allerede idag, men vil nok gjøre dette enda mer i fremtiden. Og vi vil bli enda mer avhengige av Facebook, med mindre evne enn idag til å samle egne data og kombinere egne data med data fra andre plattformer.

Hvem taper og hvem vinner på dette?

Facebook vinner, tror jeg. Jeg tror ikke vi som brukere vil protestere nevneverdig på det som skjer. Det kommer litt an på hvor fort endringene fases inn, men for min del kunne det hele skjedd imorgen, og jeg som bruker ville tilpasset meg greit.

Alle aktører som er avhengig av organisk spredning, som ikke har anledning til å øke sin pengebruk mot mer Facebook-annonsering, vil tape på dette.

Små bedrifter og ideelle organisasjoner taper

Naturvernforbundet som nå har en organisk spredning, altså gratis spredning, av informasjon via Facebook til ca 600.000 brukere i Norge hver måned. Vi vil miste store deler av denne gratisspredningen. Vi klarer ikke å lage like mye innhold hvis det må være i form av video eller stories. Vi har ikke penger til å kjøpe oss spredning for overordnet informasjon. Vi kan kjøpe oss plass koblet mot medlemsverving, men ikke opp mot generell informasjonsspredning. Vi vil tape, dersom vi ikke finner andre måter å organisere informasjonsarbeidet på. Men det kan vi jo. Økt fokus på tematiske grupper, nytt fokus på nyhetsbrev på epost, metodisk kobling av videoprodusert materiale koblet opp mot de sakene som når igjennom i de tradisjonelle massemediene vil kunne dempe fallet.

Hvordan reagerer de tradisjonelle mediene på dette?

Det store usikkerhetsmomentet med bortfallet av nyhetsfeeden på Facebook, er imidlertid hvordan tradisjonelle medier vil forholde seg til dette. For dem er Facebook idag blitt en helt essensiell spredningskanal.Vilde forlate Facebook, vil de kjøpe seg plass gjennom annonsering, vil Facebook sertifisere utvlagte medier for så å gi dem tilgang (men samtidig sikre seg mot FakeNews).

Mediene har mye penger, mye makt, sterk posisjon og utgjør en viktig del av de fleste informerte menneskers hverdag. Så de blir en viktig faktor. Hva gjør Facebook for å inkludere dem med videre, og hva finner mediene på helt selv. Det er ikke mange som kan utfordre Facebook. Skulle det være noen, så er det mediene. Så det er et usikkerhetsmoment.

Og siden disse endringene ikke er direkte annonsert av Facebook selv (kilden er Mark Zuckerberg himself, som har lansert sine vyer om fremtiden og privacy, han har ikke sagt 100% direkte at newsfeed ikke blir med videre) , så vet vi ikke med sikkerhet hva som kommer eller om det kommer. Og vi vet ikke om Facebook har planlagt alt allerede, eller om disse lekkasjene fra utvalgte Facebook-eksperter som tolker uttalelsene er en slags brukertest, et stemningsbarometer. Men klok av skade, så gjelder det å begynne å tenke på dette allerede nå. Hva hvis, hva gjør vi da? Og noen ganger er det lurt å gardere seg.

Ikke alt lar seg gjøre etter at endringene har skjedd, så kanskje du bør sette igang tiltak idag, for å være forberedt på hva som kan skje imorgen, selv om du ikke kan være helt sikker på at det vil skje. Høres ut som en helt vanlig dag i en digitalmarkedsførers hverdag 🙂

Her er noen flere gode ressurser om samme tema, skrevet av andre:

 

Reklamer

Facebooks kundeskjema funker!

Posted on Updated on

Facebook tilbyr en type innlegg som er svært effektiv, men tilbyr den bare via annonsering, nemlig en leadsgenerator. Believe me, it works!

Ønsker du innhente epostsamtykker, så funker den. Ønsker du å innhente telefonnummer som du kan ringe opp igjen, så funker den. Ønsker du å hente inn nye abonnenter så finker den til det også.

Kundeemneannonser kaller Facebook det. Genialt. Prøv det med en gang, hvis du ikke allerede har gjort det. Slike annonser passer da best mot varme segmenter. Men ikke bare. Annonsene inneholder vanlig Facebook-funksjonalitet, som likes, deling og kommentarer. Så du får i pose og sekk.

De som er varme nok til å konvertere gjør akkurat det. De som er litt for kalde, men likevel interessert, de liker kanskje annonsen din, og da kan du invitere dem til å like siden din. De som er usikre stiller kanskje et spørsmål i kommentarfeltet, og hvis noen synes det du selger er uønsket, så får du vite om det også i kommentarfeltet. Har du ambassadører så kan det hende at de vil dele annonsen din videre.

Du må klare å kommunisere, selge og overbevise på helt vanlig vis, men klarer du det, så fungerer denne funksjonaliteten helt fantastisk som høstemekanisme.

Under ser du noen eksempler på hvordan vi har benyttet denne funksjonaliteten i Naturvernforbundet, når vi kombinert formidler et budskap og samtidig ønsker å verve nye medlemmer. Som så mange andre ting på Facebook, så fungerer dette veldig bra sammen med gode videoer.

klima_bekymret_regjeringulv1

 

 

 

 

 

 

 

 

Legger du inn en video i skjemaet får du også muligheten til å bygge et nytt segment som er enda litt varmere, dersom det ikke allerede var varmt nok til å konvertere. Det har jeg skrevet om i en tidligere artikkel.

repparfjorden_video.jpgHvor effektive skjemaene er, avhenger jo av grunnlaget du har (hvor varme segmenter) og hvilken tekst bilde/video du benytter og om saken er sterk nok til å motivere brukerne.

Det som er helt klart er at Facebook sine kundeskjema er svært brukervennlige i utgangspunktet, men det er selvfølgelig mulig å røre det til.

Før var referanseverdien for å verve nye medlemmer ca 800 kroner. Nå er den under 200. Hvor mange nye kunder får du for kr 200,- ?

I Naturvernforbundet jobber vi med å lage et nytt superenkelt innmeldingsskjema på webben vår. Det skal bli en spennende test å sammen likne et brukervennlig webskjema, kombinert med retargeting via Google Ads. Vil vi der klare å skape samme kost/nytte? Det gjenstår å se, og du kan helt sikkert lese mer om det her om et par måneder 😉

Pay it forward

Posted on Updated on

Har du tenkt på hvor bra det kan være å være snill mot andre? De fleste av oss har opplevd at gode gjerninger blir satt pris på. Hva kan du gjøre for andre, har du tenkt på det? Her skal du få to tips. Det første tipset er at det må være ekte. Det neste tipset går på hvordan du kan gjøre det 🙂

18. februar i 1914 ble Naturvernforbundet stiftet. 18. februar iår ble forbundet 105 år. Akkurat som jeg ble 45 år i desember ifjor. Den gangen brukte jeg en spennende Facebook-funksjon for første gang. Jeg arrangerte en innsamling på Facebook i anledning bursdagen min. Det er det mange andre som har gjort i det siste. Det er en økende trend. Det er gøy å kunne bruke sin egen dag til å bidra til noen andre, spesielt til noen andre som bidrar til de sakene du selv kjemper for.

18. februar iår feiret altså Naturvernforbundet 105 år. Hvilken bursdagsfeiring det ble! Det var en mandag, og på mandager har vi mediemøte hvor vi planlegger aktiviteter for uken som kommer. Noen ideer er mer planlagt enn andre. Denne mandagen var det mye snakk om at «gruveslam er Norges skam» som Natur og Ungdom uttrykker det. Sjelden har vi vel vært mer stolte av vår ungdomsorganisasjon enn når det er villige til å stå på barrikadene og er villige til å ty til sivil ulydighet og lenking for å vinne frem.

bursdag_nnv_nu.jpg

Naturvernforbundet velger å ikke bruke like kraftige virkemidler (les: sivil ulydighet), da vi er en markant høringspart i de fleste forvaltningsspørmål, med klagerett og god adgang til å diskutere og påvirke på vanlig måte. Da er det godt å ha en fristilt og tøff ungdomsorganisasjon, som virkelig er villig til å gå hele distansen helt ut.

Derfor var det naturlig at vi på dette mandagsmøtet kom på den gode ideen om å lage en bursdagsinnsamling med støtte til vår ungdomsorganisasjon Natur og Ungdom. Siden det var Naturvernforbundets 105 års dag, var det naturlig å sette målsettingen til 105.000 kroner – ett tusen kroner per år.

Med fasit i behold, overgikk folks givervilje våre villeste ambisjoner. God timing kan man si, midt oppe i denne saken med motstand mot NUSSIRs planlagte dumping av gruveavfall i Repparfjord i Finnmark. Men det er jo slik at å gi til andre er som regel bedre enn å be om penger til seg selv. «Pay it forward» er noe som gjør godt for alle involverte. Over 1.000 givere og mer enn 230.000 kroner ble samlet inn til Natur og Ungdom.

Fantastisk !!

Referansen «Pay it forward» er tatt fra en film med samme navn.

Så til det store spørsmålet. Er det mulig å replikere en slik suksess. Kan dette passe for andre? Kan dette gjøres av kommersielle aktører? Og svaret er: Klart det kan! – bare det er ekte.

Bursdag_NNV_NU_utklipp

Ingen tviler på at forholdet mellom Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er ekte. Vi kjemper begge en hard kamp om å redde verden, ved å få Norge til å ta sitt rettmessige klimaansvar, bevare vår natur m.m.

Men hva med H&M og WWF? De samarbeider. Kunne H&M startet en innsamlingsaksjon for WWF? Jeg tror det. H&M har bursdag 4. oktober. De ble stiftet 4. oktober 1947. De blir 72 år i oktober i år. Ville det vært ekte hvis H&M arrangerte en bursdagsinnsamling for WWF på denne dagen?

H&M-Water-Twitter_1451_x_725

Jeg tror det, men for at vi skal være sikre på at de virkelig mener det, så må de doble innsatsen. De vi gir, det gir også de. Det er en valgfri funksjon som følger med i verktøykassa fra Facebook. Hvis H&M samlet inn penger  til WWF og doblet det alle vi andre ga, så ville jeg også gitt. OG jeg er ganske sikker på at jeg ville sett på H&M med enda litt gladere øyne.

Det er vanskelig å slå Stormberg som tegnet ulvefadderskap hos WWF for å vise motstand mot alle de som truet Stormberg med boikott fordi de sto på samme side som WWF i saken om dyremangfold og kampen for å bevare ulven i norsk natur. Men jeg tror faktisk at en slik bursdagsinnsamling som nevnt over, vil gi mye, mye mer i kroner og øre til WWF, dersom de hadde hoppet på noe slikt.

Giverviljen i den store folkemassen er stor og velferden vår er stor. Vi kan bidra, de fleste av oss, hvis vi tror nok på saken eller organisasjonen som støttes.

Hadde det blitt det samme, dersom Lerøy eller Grieg Seafood – som er samarbeidspartnere med Bellona – hadde gjort det samme? Jeg tror ikke det. Da kunne det nok lett blitt slik at pengene kom med besk smak og en viss omdømmerisiko ville det vært for at folk dømte Bellona som kjøpt og betalt. Jeg kan ta feil, men for meg ville det manglet ekthet. Men her må man gjøre seg opp en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Finnes det andre gode eksempler på kommersielle selskaper som kunne truffet med en bursdagsinnsamling for en ideell organisasjon? Har du noen forslag? Jeg mottar gjerne tips, så kan vi bringe de gode ideene videre til disse selskapene. Alle selskap har en stiftelsesdato, så å finne bursdagen til en bedrift er temmelig enkelt.

Alle kan vel støtte Kreftforeningen eller Røde Kors?

Ta gjerne dette som en challenge!

Hvem bør din bedrift støtte?

 

 

 

 

 

 

Lag dine egne segmenter med video

Posted on Updated on

Facebook belønner oss markedsførere når vi velger å bruke video. Video gir mer enn økt synlighet, billige klikk og interaksjoner. Det gir deg en mulighet til å lage dine helt egne segmenter, som ingen andre har (Les: konkurransefordel om du er kommersiell).

Jeg har tidligere skrevet om hvordan man kan forholde seg til salgstrakten ved å dele den opp i ulike segmenter som igjen kan gjøre at du kan vinkle saker mer ut i fra hva slags modenhet brukeren din har, hvor nær de er et transaksjonsmodus eller populært sagt, hvor «varme er de»?

Med video så kan du lettere lag dine egne «varme segmenter» basert på dine brukeres seertid. Facebook gir deg muligheten til å lage egne segmenter av dine egne brukere basert på om de feks har sett på minimum 3 sekunder av videoen(e) din, eller feks 10 sekunder.

Min erfaring tilsier at de som ikke gidder å se på videoen din i 3 sekunder eller mer. De er ikke interessert. La dem gjerne få litt flere sjanser til å se enn bare en, men stopp i tide. De som ikke vil bruke minst 3 sekunder på videoen din er rett og slett ikke interessert, eller så er videoen din fryktelig dårlig (ikke glem at det også er en mulighet).

Tenk stegvis. Så fort du har fått en passende volum av brukere til å se videoen din i 3 sekunder eller mer. Lag et eget segment (eller publikum som Facebook kaller det) med akkurat disse brukerne.

Min erfaring tilsier at heller ikke 3 sekunder er normalt sett nok til å kunne si at brukerne er interessert i ditt budskap. Så til de som har sett mellom 3 og 9 sekunder bør du lage nye påvirkninger som overbeviser. Konverteringsfokuset kan fortsatt vente.

forside_video_repparfjord
Klikk på bildet for å se videoen

Derimot er min erfaring at de som har sett mer enn 10 sekunder av videoen(e) din, de er interessert i saken eller produktet ditt. Der har du en mulighet. Enten til å gå rett på konverteringsbudskap (feks bli medlem eller kjøp dette) eller du kan velge å vinkle budskapene dine mot tilstander som er lenger ned i trakta enn tidligere.

Jeg pleier å behandle et slikt 10-sekunders segment som et «varmt» segment, selv om de formelt sett ikke har interagert med min side. De har tross alt satt av minst 10 sekunder av sin tid. 10 sekunder i Internett-tid er gjerne litt som hundeår målt mot menneskeår. Det er lang tid.

I Naturvernforbundets kampanje mot dumping av gruveavfall i Repparfjord så hovedsegmentene våre slik ut:

Kaldt, men tematisk Facebook, segment – Interesse: Miljøvernarbeid
Her ble brukerne eksponert for innledningsvideoen (se over)

Varmt, med allerede aktive gruvemotstandere
Her ble brukerne eksponert for innledningsvideoen (se over)

Video steg1 (de som hadde sett mellom 3 og 10 sek av innledningsvideoen)
Her ble brukerne eksponert for ny video, og noen mer spissede innlegg

Video steg2 (de som hadde sett over 10 sek av en av videoene om gruvesaken)
Her ble brukerne eksponert for svært spisset konverteringsbudskap

Av de 932 innmeldingene vi fikk via Facebook, kom 778 via disse hovedsegmentene, hhv 103, 104, 175 og 396 for hver av segmentene. Alle annonser hadde konverteringsmulighet (lead ads), men budskapene var ulike.

Her er eksempel på en av de svært konverteringsfokuserte annonsene fra steg 2:

nei_til_dumping.jpg

Bruker du video får du altså en egen mulighet til å segmentere dine brukere raskt inn i nye grupper som gir mer mening for din salgstrakt.

Det igjen gir deg mulighet til å vinkle innholdet mer i tråd med hva som forventes eller aksepteres av dine brukere på det stadiet de er.

Uten video, så kan du også gjøre dette i Facebook, men da er du avhengig av at brukerne faktisk klikker, liker eller deler sakene dine. Det er det ikke alle som gjør. Det er enklere med video.

Husk også at driver du med merkevarebygging så fungerer dette like bra. Da vil du typisk ha mange flere steg og da kan du gjerne påvirke brukerne over lengre tid. Videoer i sekvens gir helt andre muligheter for å fortelle en hel merkevarehistorie.

Selv ikke Facebook er hel-automatisk

Posted on Updated on

I forrige uke måtte vi kalle inn til «klikke-dugnad» i Naturvernforbundet, ettersom jeg ble blokkert etter for mye aktivitet etter en langhelg med #StoppNussir om motstand mot dumping av gruveavfall i Repparfjord.

Det er noen funksjoner i Facebook som nemlig ikke er hel-automatiske, heller 100% manuelle. Men de er viktige. Det må gjøres, ellers går du glipp av mange varige gevinster.

Det handler om å invitere de som liker innlegget ditt til også å like siden din. Jeg har skrevet noe om det før.

page-likesKlarer du å konvertere saks-likere til å bli side-likere øker du potensialet for din organiske spredning av senere artikler. De aller færreste idag klikker for å like en side. Folk forholder seg mest til de enkelte sakene. Sånn sett var det enklere å få side-likes før enn nå. Men siden veldig, veldig mange tar imot side-invitasjoner positivt, er det viktig å gjøre denne manuelle jobben – hele tiden.

Nå holder jo Facebook oppsyn på dette også. Det er sannsynligvis algoritmer som følger med. Misbruker du funksjonene, kan det bli til spam. Min adferd denne omtalte gruvehelgen kunne nok se sånn ut. Det ble et par tusen invitasjoner på svært få dager. Så ble jeg jo blokkert etterhvert også da 🙂  Men mengder av nye side-likes ble det også, se grafer under:

likerklikk_gruvedumping.jpg

Lørdag og søndag alene ga ca 1.000 nye likes, men på søndags kvelden ble jeg blokkert, tror jeg. Husker ikke helt nøyaktig. Kan ha vært på mandagen også. På tirsdagen kallte jeg inn troppene i avdelingen til «klikke-dugnad» (for de viste seg at det var jeg personlig som var blokkert, ikke de andre administratorene), så i løpet av tirsdag, onsdag og torsdag fikk vi invitert resten, som ga som resultat i overkant av ytterligere 500 side-likes. Manuelt arbeid, men definitivt verdt innsatsen.

Men det stopper ikke der. Det er flere manuelle rutiner man bør gjøre, som vi gjør. For eksempel så liker vi alle delinger vi kan. Ofte blir ting delt med person-restriksjoner feks kun til venner – og da får vi ikke likt delingene, men de som er offentlige de kan vi like. Da liker vi både som Naturvernforbundet og som privatpersoner, litt om hverandre der det er mulig.

Teorien er at om man gjentatte ganger bidrar til å like innleggene til de som deler innleggene dine, så etablerer man over tid en tettere relasjon mellom både de og deg og de og siden din. Hvis man tar som forutsetning at det å dele saker videre er noe som noen gjør mer enn andre, så vil det over tid bety at vi danner tettere bånd med de som deler. Som igjen betyr at de som deler oftere vil få se våre saker, og raskere, enn om vi ikke hadde etablert denne digitale relasjonen.

Vi har lite belegg for å kunne kvantifisere hvor mye dette betyr, men tradisjonelt (over mange år) har Facebook-algoritmen typisk belønnet slike relasjoner. Og det er en positiv spiral. De som deler fra oss, får likes og blir tettere knyttet til oss, slik at de oftere får se sakene våre, som de lettere kan dele, og da får de enda mer likes fra oss…

Det ble jo ganske mange av disse klikkene også, så ikke rart at jeg ble blokkert et par dager 🙂 For gjennom helgen så ble det noen tusen delinger tilsammen på de ulike gruvesakene. Regner med at jeg kommer tilbake om en stund med en fyldigere kampanje evaluering av selve gruvekampanjen.

Jeg vil gjerne ha tips fra deg om du vet om andre slike «triks» som er viktig å få med seg, for å maksimere effekten over tid på Facebook. Jeg er ganske sikker på at det finnes flere slike «hemmelige» løsninger…

Er sosiale medier for alle bedrifter?

Posted on Updated on

Ja, sosiale medier er for alle bedrifter, men kanskje ikke på samme måte.

Dessverre, vil nok mange bedriftseiere si, så kan ikke sosiale medier styres (selv om de kan påvirkes). Sosiale medier er 100% brukerstyrt og kan ikke kontrolleres av kommersielle aktører. Alle kan være med og alle kan si hva de vil.  Det betyr at alle bedrifter i praksis er tilstede i sosiale medier allerede enten de vil eller ikke…

Men det at man ikke kan kontrollere alt, betyr ikke at man ikke kan påvirke. Deltakelse i sosiale medier handler om å forsterke det positive, redusere det negative, samt å forsøke å sette dagsorden.

Er ansatte på Facebook, er også bedriften på Facebook, hvis den ansatte oppgir hvor han/hun jobber. Hvis noen skriver noe om din bedrift eller dine produkter, så er du der – kanskje uten å vite det…

Det betyr at du kan velge å følge med på hva som sies om det, eller leve i uvisshet. Før skjedde diskusjonene i uvisshet på kundens middagsbord, så det er en uvisshet vi har levd med lenge. Nå kan du imidlertid velge om du vil vite hva som skjer. For, ja, som alt annet digitalt, så kan også sosiale medier overvåkes – dog ikke kontrolleres.

Er du bare opptatt av å lytte, kan dette gjøres gratis som så mye annet på nettet. Da får du sannsynligvis med deg det viktigste. Vil du gjøre det skikkelig, så bør du kjøpe deg et verktøy.

Ønsker du å kaste deg aktivt ut i det, så bør du tenke deg om… Sosiale medier er nemlig ikke en god arena for alle, og spesielt ikke en arena man kan ta lett på – hvis man først kaster seg uti det.

Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle kanaler ved at effekten ved aktiviteten like gjerne kan bli negativ, som positiv. Er TV-reklamen din dårlig, så går folk på do eller lager seg litt mer mat. Er «reklamen» din i sosiale medier dårlig, oppnår du like gjerne en kampanje som latterliggjør ditt merkenavn og/eller produkt. Det betyr at risikoen ved aktivitet i sosiale medier er ulike for ulike bedrifter.

Bedrifter med store og gode merkenavn har betydelig større risiko, enn selskaper «uten noe å tape». Du kan ikke kontrollere hva som skjer, men du kan påvirke, og forsøker du å påvirke bør du vite hva du gjør.

Rådet som noen gir, om å bare kaste seg ut i det, vil vi på det kraftigste advare mot. Er det noen kanaler som trenger strategier og retningslinjer, så må det være sosiale medier…

PS! Denne artikkelen skrev jeg i 2010 (5. oktober 2010), men nå fant jeg den plutselig liggende her på listen over kladder som ikke er blitt publisert. Den kunne like gjerne vært skrevet idag, for det samme gjelder nå. Så derfor valgte jeg å publisere den, endelig  🙂

En artikkel som tar opp et liknende tema (på engelsk)

Åpne vs lukkede segmenter, kaldt vs varmt, topp vs bunn.

Posted on Updated on

sales-funnel-graphic-for-servicesJo mer målrettet segmentet ditt er, desto mer effektivt kan budskapet ditt være. Og annonseringen blir billigere. Det er hovedregelen.

Utfordringen blir dog ofte at segmentene blir så små, at det blir fort «brukt opp». Husk frekvensbegrensning. Noe særlig mer enn 2,5 per uke er ikke å anbefale. Det blir fort stalking.

Så hvordan finner man både tilstrekkelig volum og god nok målretting?

Løsningen ligger i å ha flere segmenter. Noen varme, noen kalde. Man angriper kjøpstrakten i begge ender, og man kan også følge kunden eller styre kunden gjennom hele løpet.

Varme segmenter er brukere som aktivt har vist interesse for deg, din bedrift eller ditt produkt. På Facebook er det typisk likere av siden din eller personer som har vært engasjert (har interagert) med noen av innleggene dine i nyere tid.

Kalde segmenter består av brukere som ikke har noen kobling til deg, men kan gjerne være målrettet. Flere plattformer samler data for deg.

En annen måte å si det på, er at kalde segmenter befinner seg høyere opp i salgstrakten, mens varme segmenter ligger lenger nede, nærmere transaksjonsøyeblikket.

I Naturvernforbundet vil Facebooks segmenter for hhv «bærekraftig utvikling» eller «miljøvernarbeid» være gode utgangspunkt. Det finnes flere, feks fugleinteresserte, naturinteresserte etc. Dette er i utgangspunktet kalde segmenter, fordi de ikke har noen kobling direkte mot deg eller ditt, men de er allikevel veldig mye nærmere enn «hvemsomhelst».

De kalde segmentene er oftest et startpunkt for første ledd i en sekvensiell og systematisk tilnærming. Det finnes unntak hvor man kan gå for konvertering direkte på kalde segmenter også. Flere av Facebooks segmenter er såpass målrettet at det faktisk kan være mulig å skape konverteringer direkte fra kalde segment.

Som hovedregel prøver man å flytte brukere fra kalde til varme segmenter først, for deretter først i steg 2,3 eller 4 satser på sluttkonvertering.

På Facebook kan betyr det ofte at du legger ut en sak for å få folk til å like innlegget ditt. De som liker innlegget havner så i det varme segmentet og får dermed ny påvirkning mer rettet mot konvertering.

Min erfaring er at den vanskeligste jobben, og mest kostbare jobben, er nettopp dette – å flytte brukere fra kalde til varme segmenter. Det å konvertere fra varme segmenter er ganske enkel skuring.

Likevel, hvis man hele tiden jakter likes og interaksjoner med deg og siden din, så går du vanligvis glipp av mange potensielle brukere. Det er mange som leser og scanner budskapet ditt, uten å interagere. Det har Facebook forstått.

Har du videoannonser får du tilgang på utvidet funksjonalitet. For video måler Facebook hvor lenge brukerne ser på. Deretter kan du nå de brukerne som har sett i feks 3sek eller 10sek, uten å klikke. Min erfaring er at de brukere som har sett mer enn 10 sekunder av videoen din de hører hjemme i et ganske varmt segment. Hvor varmt avhenger av mange faktorer, men har de valgt å stoppe opp og ytterligere vente i 10 sekunder eller mer, så ligger det som regel en interesse der. Jeg kommer til å skrive en egen artikkel om hvordan og hvorfor video er et vidundermiddel.

klima-segmenterI bildet til venstre har jeg klipper ut annonsesettene fra Facebook for Naturvernforbundets siste kampanje på klima (jan/feb 2019), for å illustrere litt dette med kalde og varmere segmenter.

Her er annonsesettene «Segment: Klima» og «Segment: Bærekraftig Utvikling» de kaldeste. Vi har funnet interesseparametere hos Facebook som matcher ganske bra, men også ganske generelt.

Jakten på kalde Facebook-segment starter i verktøyet Publikumsinnsikt, og under kan du se litt hva Facebook tilbyr av data om denne gruppen fra Norge, som er interessert i bærekraftig utvikling. Den er cirka 500.000 personer stor, med overvekt på kvinner (61/39). Se bilde under:
Publikumsinnsikt_bærekraftig_utvikling
Dernest lagde vi et litt varmere segment (men fortsatt kaldt) ved å legge til at de skulle være venner av personer som liker siden vår.

Så lagde vi et segment med likere av Facebook-siden vår, som også var definert av Facebook til å like bærekraftig utvikling. Naturvernforbundet jobber med et svært bredt saksfelt, så om du er interessert i skogbruk, gruvedrift, vindkraft eller vannkraft, så betyr ikke det automatisk at du er interessert i klimaspørsmålet (selv om overlappen er stor).

OBS! Et segment som består av person som liker vår side, det er et varmt segment. Hvis man skal verve medlemmer, så vil et slikt element også inneholde massevis av personer som allerede er medlemmer. Selger du produkter så vil du her allerede sannsynligvis ha massevis av kunder, men da kan jo oppsalg være et mål, eller du kan lage innholdet ditt på en slik måte at dine fornøyde eksisterende kunder vil ønske å fremstå som ambassadør for deg og dine produkter.

For å gjøre finne et enda varmere segment, så valgte vi å bruke engasjerte brukere av siden vår. Altså brukere som har klikket på noe i en eller annen form på vår Facebook-side. Som regel så pleier jeg å lage dette segmentet litt utover i kampanjene våre, slik at de vi har klarer å målrette oss mot de vi har klart å konvertere fra kalde til varme brukere faller inn i dette segmentet etterhvert. Jeg pleier da å opprette et egendefinert publikum som er engasjerte brukere fra siden vår de siste 5/3/1 dagene, avhengig av lengden på kampanjen. Koblingen mot Facebooks interesse-segment for bærekraftig utviklling blir ikke lenger da så veldig relevant.

Aller varmest i denne kampanjen er de brukerne som har påbegynt innmeldingsprosessen, men som har stoppet opp uten å fullføre. Det likner litt på de som har puttet ting i handlekurven sin i en nettbutikk og gått til kassa for å betale, men som likevel ikke fullførte. Det kan være mange grunner til det, feks at de ble forstyrret eller i tilfellet med en nettbutikk ikke hadde kredittkortet sitt lett tilgjengelig. Her er det mulighet for svært høy konverteringsrate, for slike brukere har jo egentlig vist en intensjon som du ønsker. Det var bare «noe» som gikk galt akkurat da, så nye påminnelser kan være lurt (til en viss grad, så går det over til å bli stalking hvis man ikke stopper).

Så for å oppsummere ut fra hva jeg sa helt i starten, at varme segmenter kan bli «brukt opp». Det er klart at et segment som består av kanskje 50 mennesker, som i tilfellet med «påbegynte, ikke fullførte skjema», der kan du ikke konvertere mer enn 50. Og du klarer svært sjelden 100% (ville egentlig skrive at du aldri klarer 100%, men det blir så kategorisk). Når statistikken din viser at du har en frekvens på over 2,5 har du kanskje nådd potensialet ditt. Lar du det gå helt til 4 så blir det fort stalking, mener jeg.

I de varme segmentene så finner du dine gode kunder, enten nåværende eller fremtidige. Kanskje er ikke dette budskapet eller produktet akkurat det de trenger akkurat nå, muligens senere. Da er det viktig å gi seg mens leken er god, ikke pushe mer enn nødvendig. Igjen, min anbefaling er å stoppe annonseringen når frekvensen passerer 2,5 ila en uke.

For Naturvernforbundets del, så kommer uansett klimasaken til å komme opp igjen og igjen. Så er du et potensielt klimamedlem eller en klima-ambassadør så får vi sjansen igjen senere – hvis vi da ikke brenner opp interessen ved å bli overivrige.

Så hvor store eller små segmenter er effektive? Det kommer an på. I Naturvernforbundet, som er en ideell organisasjon, så kan segmentene bli ganske må. Det krever mye arbeidsinnsats, men vi har mer tids-ressurser enn vi har penge-ressurser. Hvis du er en stor bedrift, så vil kanskje forholdet være motsatt. Du har få ansatteressurser, men greit med kapital. Samtidig får man også krav til et større antall konverteringer/salg. Skal du selge 10.000 stk av noe, så skal det mye til at du har tid til å selge en og en.

Så til overskriften. De kalde segmentene er de åpne segmentene. de store segmentene. De lukkede segmentene, det er de varme og mengdemessig ganske begrensede segmentene. Så da har du flere uttrykk for det samme; åpne, kalde segmenter som befinner seg i toppen av trakta, mens du har varme og lukkede segmenter i bunnen av trakte, med en glidende overgang hele tiden.