Latest Event Updates
Hva vil du betale for en Facebook like?
I Naturvernforbundet har vi flere ulike Facebook-sider. Noen som bærer vårt eget brand-navn, og noen som ikke bærer vårt eget navn, som f.eks. TaVarePåDetDuHar.no . Årsakene til at vi har flere sider uten vårt navn er ulike. Det kan være prosjekter som er tidsbegrenset, sider vi samarbeider med andre om eller sider for tema som kan tenkes å treffe bredere enn om de frontes av en kjent merkevare som Naturvernforbundet.
Et underordnet mål med våre «ekstra» sider vil nesten alltid være å kanalisere positivt engasjement og engasjerte personer over til vår hovedside for Naturvernforbundet. Det er derfor relevant å vurdere hva som skal til for å «nudge» folk fra den ene til den andre siden, i praksis å «like» hovedsiden vår.
Et åpenbart virkemiddel for å få dette til å skje, er å kjøpe annonsering med en «like»-annonse, rettet mot de som liker våre andre sider. Spørsmålet er om det virker og hvor mye det koster. Hva er vi villige til å betale for en like?
Hva er du villig til å betale for en like?
Det er fullt mulig å beregne en verdi på hva en like er verdt, dersom du har en historikk med transasksjoner og konverteringer som spores tilbake til Facebook over tid. Det har vi ikke i Naturvernforbundet i tilstrekkelig grad ennå. I mangel av tall, så må man prøve seg frem. Her er historien om hvordan vi brukte 11.000 kroner for 562 likes, hvor vi gikk fra 68 kroner per like og ned til 7,5 kroner på det beste, før vi stoppet kampanjen. Kampanjen ga god innsikt og gode funn, men vi sliter med å verdsette nye likes til 10 kroner stykke, da vi har andre kampanjer som gir organisasjonen svært mye bedre «bang for the buck».
Hva er du villig til å betale for en like? Jeg vil gjerne at du legger igjen kommentarer på artikkelen, hvor du svarer på dette, og hvis du har så del gjerne dine egne erfaringer med denne type «likes» annonsering.
Første dag i kampanjen var 23. november 2018. Vi satte igang med tre ulike segmentgrupper, med ulike sett av annonser. Et veldig generelt segment, og to segmenter som i praksis inneholdt hver sin halvdel av det første segmentet. Overraskelsen var stor etter første dag når de to minste segmentene (i teorien da de mest målrettede segmentene) gå konverteringspriser på hhv 68 og 42, mens det største segmentet ga konverteringspris på 19 per like. Ganske åpenbart at noe ikke var optimalt.
Så vi gikk inn i research fase. Hva kunne være galt? Vel, vi hadde satt igang med en annonseprising basert på relle klikk, cpc, med en høy makspris kr 100. Vi hadde en liknende kampanje i Facebook-statistikken fra 4 år tilbake. Den var priser basert på eksponering, cpm. Så vi endret prismekanisme, og tok helg.
Vel, det er ikke lett å ta helg når et ekspriment går live. Så på søndag ble det jobb hjemmenifra, og da var prisene mer naturlige. De tre segmentene ga konverteringspriser på hhva 36, 31 og 30. Men det var jo ikke bra nok. Altfor dyrt for oss å betale over 30 kroner for en like på Facebook.
Så vi begynte med annonseoptimalisering. Vi slo av halvparten av annonsene, og videreførte kun de 2 beste innen hvert segment. Også endret vi tekstene. Det ble «du» tekster… I tillegg lagde vi et nytt segment, som vi mente burde score bedre enn de vi hadde fra før, som kunne fungere som et kontrollsegment. Det var et egendefinert publikum, som bestod av de som hadde vært engasjerte på hovedsiden vår (Naturvernforbundet) de siste 100 dagene, men som likevel ikke likte selve siden.
Så ble det mandag. Det ga bedre konverteringspriser på de minste segmentene, hhv 14, 30, mens det største segmentet nå kostet 54 per konvertering. Det nyeste kontrollsegmentet ga best pris med 12 kroner per like.
Nå var det åpenbart at det mest generelle segmentet ikke fungerte så bra, og ikke responderte på annonseoptimalisering, sannsynligvis fordi flere av de tilknyttede målrettingene ikke matchet med spissingen i annonsene. Så vi slo den av. Det var også tydelig at et segment responderte bedre på annonsemålrettingen enn den andre, mens kontrollsegmentet leverte best, slik vi trodde, selv uten at vi hadde kommet frem til fasen med annonseoptimalisering.
På kvelden på tirsdag gjorde vi enda nye endringer. Spisset ytterligere på annonseoptimalisering. Kontrollsegmentet hadde to annonser igjen, mens det gjenværende av de opprinnelige segmentene har kun en annonse, den beste annonsen. Vi droppet enda et segment og satt bare igjen med det best fungerende segmentet, samt kontrollsegmentet. Så på onsdag 28. november tikket det inn nye resultater. Kontrollsegmentet presterte nå en konverteringspris på 9 kroner per like, mens prisen hadde hoppet opp til 55 kroner per like i orginalsegmentet. Hva skjedde?
Jo, orginalsegmentet møtte sitt metningspunkt. I løpet av testperioden hadde vi nå eksponert målgruppen for over 3 annonsevisninger i snitt (frekvens) på mindre enn en uke. Tommelfinger-regelen er å stoppe ved 2,5 i frekvens. Mens kontrollsegmentet fungerte i tråd med forbedring etter annonseoptimeringen. Kontrollsegmentet har fortsatt litt å gå på. Frekvensen er fortsatt under 2 i snitt.
Så vi finner ut at vi skal teste ut enda en målretting. Målretting koblet opp mot de som har vist interesse eller deltatt på noen av våre arrangementer. Så 29. september ble det 12 korner per like i begge de aktive segmentene. Altså en økning i prisen på kontrollsegmentet, samtidig som dette segmentet passerte 2,5 i frekvens.
Vi lar prosjektet gå videre før vi påny gjør endringer tidlig 1. desember, etter at konverteringsprisene øker i begge segmenter. Kontrollsegmentet var oppbrukt med en frekvens på nærmere 3,5 så det stoppes. Arrangements-segmentet hadde vi dog ikke optimalisert så mye, så vi rendyrket segmentet ved å dele det opp i to deler gruppert etter snevrere tema-fellesskap. I løpet av 1. desember hadde vi konverteringspris på kr 8 per like.
Eksprimentet går videre i ytterligere to dager med svakt stigende konverteringspris, før vi 3. desember oppretter enda et nytt segment, en spissing av det orginale kontrollsegmentet. Nå med fokus på de som har vært engasjert på hovedsiden vår (men ikke liker selve siden) de siste 14 dager. Altså et segment med mye «ferskere» brukere. Det gir 10 kroner per like i dette nye segmentet.
Fredag 7. desember stopper vi hele eksprimentet. Det ser ut som kroner 10 per like er nivået vi jobber rundt. Det blir vår pris. Synes vi det er verdt det? Nei, ikke akkurat nå, siden vi har andre kampanjer som presterer mye bedre, som vi heller vil prioriere (kom tilbake for nye artikler senere). Hele testen kostet ca 11.000 kroner for 582 nye likes. Ikke verdt prisen på likes, men virkelig verdt prisen i ny kunnskap og trening i metodisk tilnærming.
Hadde du blitt fornøyd med å betale 10 kroner per nye like?
Instagram eller Snapchat Stories? Ideer og tips for merkevarer
Siden Instagram Stories (Historier) dukket opp for et par uker siden, har mange brukt mye tid på kritikk, synsing og ikke minst plagiatanklager ift. Snapchat Stories. Nå syns jeg det er på tide å heller se på mulighetene og hvordan du, som merkevarebygger og markedsfører, kan bruke Stories smart, på nye måter, i begge kanaler, her og nå.
Mye av kritikken baserer seg på å bruke Stories (Historier) på Instagram på samme måte som på Snapchat, og da blir det lett å si at det ikke passer. Å skrible en-stavelsesord i grelle farger over mer eller mindre interessante øyeblikksbilder er en dårlig match med det de fleste av oss er på Instagram for. Det kan bli både dumt og skadelig for profilen du møysommelig har bygget med vakre, inspirasjonsbilder. Men det er jo helt unødvendig å bruke det slik på Instagram! Her finnes helt andre muligheter rett og slett fordi Instagram ikke er Snapchat, og spesielt når det gjelder merkevarebygging. Det vil Instagram forhåpentligvis selv få bedre frem etterhvert. I mellomtiden – la oss se på hvordan merkevarer kan bruke Stories smart nå.
Spontane øyeblikk vs. øyeblikkelig sammenheng
Den store forskjellen mellom Snapchat og Instagram ligger i bildebruken. Snapchat stories handler om øyeblikksbilder tatt med Snapchat. Joda, du kan hente tidligere bilder fra hele biblioteket ditt der, men det er liksom ikke det Snapchat handler om. Det passer faktisk mye bedre på Instagram, så det er rart at Instagram ikke har integrert og fremmet dette bedre – barnesykdom? Når du går inn på Instagram Stories via +symbolet øverst til venstre er førsteinntrykket ganske likt som på Snap – med fokus på å ta bilder i appen.
Det er faktisk tydeligere vei til bildebiblioteket ditt på Snapchat enn på Instagram første gang du går inn – på Instagram må du vite at du skal swipe ned for å komme til bildene dine -og da får du kun tilgang til de siste 24 timene. Her er altså Instagram mer Snappete enn Snapchat enda det er nettopp her jeg mener de kan kan bygge sin egen type stories for sine brukere. For med en gang du kan hente bildene fra biblioteket kan du bruke bilder fra andre kilder, legge på typografi, effekter og layout i andre applikasjoner – ja, opprettholde den visuelle kvaliteten og inspirasjonen mange av oss forventer på Instagram.
Bruk av lagrede bilder i historiene gir noen viktige muligheter for brands (i begge kanaler, men sannsynligvis viktigst og riktigst på Instagram):
- Historiene kan planlegges og deskes på forhånd
- Du kan bygge tematiske historier
- Du kan skape en gjentagende form
- Du kan lage stories av andres innhold delt med deg, f.eks brukergenerert innhold
La oss se litt på mulighetene som bor i hver:
Planlegging
Er man i tvil om et bilde er greit å bruke kan man lagre det og spørre kollegaer eller kunden. Man kan teste forskjellige variasjoner, sammenligne. og velge den beste, for eksempel. Man kan planlegge storylines basert på bilder man vet man har eller får.
Temaer daglig og over tid
Det finnes mange dagsaktuelle tema man kan bruke når man ikke er bundet av å ta bildene i sekvens. Er du et bakeri kan du ha dagens bakverk: bolle, og vise fristende bilder av forskjellige typer boller eller forskjellige folk som spiser dem. Andre kan ha dagens møbel, noe væravhengig, morsom trivia rundt tallet i datoen, osv. Eller fansens beste, for den saks skyld.
Gjentagende form for gjenkjennelse
Merkevare bygges over tid og i hukommelsen, så om du lager en gjentagende, gjenkjennelig form i tråd med merkevarens personlighet vil summen av disse døgnfluehistoriene kunne skape et bilde, bygge på et brand. For husk – når du henter bilde fra arkiv trenger det ikke være mobilbilder – du kan lage grafikk og tekstplakater i andre programmer. Du kan velge å bruke elementer fra merkevarens profil, for eksempel i font-eller fargevalg. Kanskje er det bare en åpningsgrafikk med Dagens favoritter, Lesernes beste, eller liknende.
Brukergenerert innhold kan fremmes
Og det er klart at å samle brukergenerert innhold i stories under bestemte temaer er noe helt annet enn det du er ute etter på Snapchat. Selv om de som Snapchat forsvinner etter 24 timer kan du bygge merkevare på en helt annen måte med denne typen oppbygging
Dette er bare noen av mulighetene, og innen jeg har skrevet ferdig dette innlegget er sikkert noe forbedret med nye muligheter i kjølvannet.
Her er tre tips for å oppdage dine egne:
- Ikke la slik du har brukt Stories før begrense hvordan du gjør det nå, i en ny kanal.
- Tilpass alltid form, innhold og tone til målgruppen din der du er.
- Følg med på endringer og nye muligheter. Her skjer det mye.
Og sist men ikke minst – ha det kreativt moro underveis!
Annette
PS: Har du andre gode ideer allerede? Del gjerne i kommentarfeltet.
Hva kan The Simpsons lære oss om mobilmarkedsføring?
Mobilmarkedsføring handler om mikroøyeblikk. Det handler om å fange opp kjøpsintensjon i de små øyeblikkene vi eksponeres for markedsføring på mobilen. Mens vi leser nyheter på bussen, eller vi leter etter et sted å spise lunsj i nærheten. Eller en butikk som selger akkurat den klokken vi så en med på kafeen. Eller vi bare skal se hva vennene vår holder på med på Facebook. Hver av oss har 150 slike øyeblikk med kjøpsintensjon pr dag i snitt, i følge Google. Hvordan i all verden kan man bygge en helhetlig merkevare i en så fragmentert hverdag?
Jo, tenk som en sitcom
En sitcom, eller situasjonskomedie på godt norsk, er ikke en hvilkensomhelst type TV-serie. En sitcom produseres i en bestemt rekkefølge med en historie som bygger seg opp over tid, og den slippes gjerne i den rekkefølgen. Men serien er ikke avhengig av rekkefølgen siden episodene også fungerer hver for seg, og her er det noe å ta med seg inn i mobilmarkedsføringen..
La oss ta for oss The Simpsons, siden jeg akkurat zappet innom en episode som jeg aldri hadde sett før. The Simpsons er ikke bare USAs lengst kjørte amerikanske sitcom (siden 1989), men også den lengst kjørte animerte serien. Serien fenger fortsatt nye fans, og mange av dem har aldri sett serien i «riktig» rekkefølge. Og det gjør absolutt ingenting. De fleste av oss kan se noen sekunder film fra serien og fortelle en hel del om det vi ser – enten vi har sett episoden før eller ikke. Selv tok det meg ikke et mikroøyeblikk å sette meg inn i situasjonen med den gule familien denne gangen heller. Og her ligger nøkkelen til markedsføring for mikroøyeblikkene også.
7 ting vil kan lære om mobilmarkedsføring fra Sitcoms:
- Sørg for at hvert øyeblikk står alene, men at summen av dem skaper en større helhet
- Gjør det enkelt og engasjerende. Oppmerksomheten er kort og vi zapper gjerne.
- Pass på å ha sentrale elementer som er umiddelbart gjenkjennelige, også på små skjermer.
- La karakterer og elementer utvikle seg så vi ikke går lei, men heller blir nysgjerrige når vi møter den i nye øyeblikk og kombinasjoner.
- Gjør dem likandes, slik at vi får en positiv gjenkjennelse og bryr oss om det neste øyeblikket som dukker opp.
- Sørg for at jeg som bruker umiddelbart skjønner hva du vil jeg skal gjøre. Overraskende mange sitcoms har en «laugh track» så vi skal vite når vi burde le, så minst like tydelig som det er bra. Målsettingen med din markedsføring er nok hakket mer kompleks, men du bør uansett ha et delmål for hvert «øyeblikk» som er en mer eller mindre målbar handling.
- Avansert tips – helt til slutt: Snik inn et «Easter Egg», dvs. et fast, litt hemmelig element for de innvidde. Vi liker å bli belønnet med noe ikke alle vet, og det kan bidra til viralitet når det blir oppdaget. Her er timing viktig, for hemmeligheten bør ikke lekkes før kampanjen har nok interesse. I Simpsons er det små forskjeller i åpningssekvensen, mens i South Park er det hvordan Kenny dør i hver episode. Hva kan bli ditt påskegg?
Det viktigste er å engasjere, og engasjere over tid. Hvert øyebikk må ikke skape merkevaren, men totalen av øyeblikk må. Enhetlig og tydelig.
Andre gode ideer? meld dem inn og jeg deler alt relevant som er «fit to print».
God mobil påske!
Annette
Ta buzzordene tilbake!
BIG DATA, personalisering, mikrosegmentering, retargeting, dynamisk remarketing, data-drevet annonsering, geolokalisering, mobilmarkedsføring, marketing automation, og så videre. Er du lei alle disse buzzordene? Det er vi. Ikke ordene faktisk, men alle som bare slenger dem om seg som buzz-ord uten verken mål eller mening. Ordene er fulle av muligheter til å gi potensielle kunder relevant markedsføring samtidig som du når akkurat de kundene du ønsker, men da må du se forbi ordene til hva de betyr. Og bruke det for alt det er verdt. Overraskende få – også blant profesjonelle markedsførere – har skjønt det.
Så når vi, Annette og Kenneth, nå gjenoppliver denne bloggen, så er det for å dele mange små, konkrete tips om det disse ordene egentlig handler om – målretting. Og siden vi er på Sosialkontoret handler det i all hovedsak om hvordan du kan bruke sosiale kanaler til nettopp dette. Vi vil bruke mye konkrete eksempler og små-skala-tips. For når det kommer til gode eksempler er det sjelden størrelsen det kommer an på. Dersom du ønsker å benytte tipsene i stor skala, til din daglige markedsføring, til tusenvis av potensielle kunder eller klienter, er du mer enn velkommen selvsagt. Men da må du tenke litt selv også.
Vi håper du vil se mulighetene og bli inspirert til å overføre våre tips og ideer til din markedsføringshverdag – enten den byr på små eller store, norske eller internasjonale utfordringer.
Vi gleder oss!
Annette og Kenneth
Hvem er best på sosiale medier i landet her?
Jeg får ofte spørsmål om gode, eksempler på norske bedrifter og organisasjoner som er gode sosialt – f.eks på Facebook. I dag var jeg tilstede på Social Media Awards under Social Media Days på Aker Brygge, og byr derfor på alle de nominerte, rykende ferske flinkisene derfra.
Det var god bredde og variasjon på årets nominerte til Social Media Awards, så her burde det være inspirasjon for de fleste bransjer, bedrifter og organisasjoner. Vinnerne hører vi mye om i media, mens de nominerte kan være vel så nyttig for mange av oss. Jeg har derfor listet alle og uthevet vinnerne. Der relevant er det lenker:
Best på krisehåndtering i sosiale medier:
city syd (alarmen går), findus (hestkjøtt i lasagna), McDonalds (hygiene)
Best på Engasjement i sosiale medier:
#nrksport, Slutta (Helsedrektoratet), DNT ung
Best på HR/ Employer Branding:
Netlife Research, Eniro, Berg-Hansen
Best på sosial business-to-business:
Dipper, Mercedes Benz, iteo/Linkedin skolen
Beste sosiale aktivitet/kampanje:
#nrkvalg, #grønnpose, kjernekar (politiet)
Mest sosiale kundeservice:
NSB, Skandiabanken, altibox
Beste post/tweet:
Bellona (Mangler tweet), erna solberg (sildesalat), widerøe (ingen store fly)
Årets Facebookside:
Bak forsiden (aftenposten), Kragerø Resort, små grep stor forskjell, freia melesjokolade, p3morgen, småbarnsliv (gjensidige), far-far, SAS, Politihestens venner, Kreftforeningen (finalister i kursiv)
Årets sosiale wildcard:
#Kjoleforskole, Lær kidsa koding, Ylvis (The fox)
Vi gratulerer de nominerte og spesielt vinnerne, og ønsker et minst like fabelaktig sosialt 2014.
PS: Vil du sjekke Twitterfeeden fra Social Media Days for annen inspirasjon og for å se hva alle snakket om? Sjekk #smd2014
Annette
3 kjappe tips for Facebook-annonsører
I forrige uke holdt jeg mitt første heldagskurs om Facebookannonsering for Webgruppen. Denne siden av Facebook er i rivende utvikling, så jeg ble sittende kvelden før for å være oppdatert, og likevel var jeg sikker på at mye ville være forandret om en uke. Men noen røde tråder finnes, og gjennom entusiastiske kursdeltakere fikk jeg bekreftet at jeg hadde noen enkle tips mange Facebookannonsører kan ha nytte av både nå og fremover. Her er de.
1. Få på Facebook Graph Search
Hvis ikke søkefeltet ditt ser ut som dette når du klikker i det har du det ikke.
Hvordan fikse det: Gå til kontoinnstillinger (under hjulet øverst til høyre) og bytt språk til English (US). Funket for alle kursdeltakerne, som fikk seg en aha-opplevelse. Pass på at det er US-versjonen, for en deltaker prøvde UK, og det fungerer ikke. Alt det nye kommer på originalspråket før det rulles ut til alle, så med denne enkle instillingen får du en god mulighet til å være proaktiv på det som kommer.
Hvorfor: Fordi i forbinnelse med graph search vil det komme mange spennende og svært sosiale markedsføringsmuligheter. Med markedsføring tilknyttet dette søket vil Facebook endelig kunnet ha kontekstuell markedsføring – altså markedsføring tilpasset det du ser etter. Med anbefalinger fra vennene dine innebygd. Her er det bare å følge med på utviklingen, spesielt hvis du selger produkter i kategoriene som finnes i søket (bøker, film, musikk, restauranter, spill, m.m). Selv om Facebook for øyeblikket har gått bort fra sponsede søk de eksperimenterte med, forventer vi mange andre muligheter – ikke minst for målrettet en-til-en markedsføring. Følg med, følg med!
2. Gi Facebook Power Editor en ny sjanse
Ble du, som meg, skremt av tidlige versjoner av Facebook Power Editor? Verktøyet liknet et excel-ark og var svært lite intuitivt og brukervennlig. Bortsett fra å kunne jobbe offline var det få andre insentiver til å bruke det. Selv foretrakk jeg å jobbe i Ad Manager hvor jeg fikk se annonsene mens jeg jobbet. Etterhvert gikk jeg med på at det var lurt å ta dem inn i editoren for masse-endringer, men ellers nei. Siden da har mye skjedd. Power Editor har utviklet seg til det kraftfulle verktøyet tittelen tilsier – der brukerfordelene er langt mer tilgjengelige. Blant annet har du mye mer kontroll på hvor du vil at annonsene skal vises på Facebook, spennende målrettingsmuligheter, og mulighet for å administrer siden og annonsene i samme grensesnitt, for å nevne noen.
Hvordan? Last ned Facebook Power Editor plugin via Google Chrome, som er nettleseren å bruke for denne appen. Editor er nå så integrert i Ads Manager at den er tilgjengelig i selve Ads Manager menyen – du kan bevege deg sømløst mellom dem.
PS: Om du syns Power Editor likevel blir litt komplekst – så bruk Ads Manager, som gradivis arver mulighetene fra Power Editor ettersom de blir «main stream». Ikke bruk boost post eller side inne i sidens grensesnitt. Det gir lite kontroll og enda mindre læring (data), og burde kun brukes av sporadisk annonserende amatører.
3. Facebook prioriterer Facebook, så hold annonseringen innenfor
Facebook vil at vi alle skal tilbringe mest mulig tid på Facebook. Derfor har de gjort det mye mer kostnadseffektivt og med mange flere nye muligheter til å promotere innhold på Facebook. Mens domene-annonser (annonser som lenker til ekstern webside) blir dyrere og dyrere og dårligere og dårligere, blir alle former for markedsføring av innhold på Facebook bare bedre og bedre. Nye videoannonser, apps, sponsede hendelser og like-annonser, for å nevne noen, får større formater og mange flere muligheter som jeg skal ta for meg i en kommende bloggpost, blir domeneannonsene tilsynelatnede forvist til mikroformat i høyrefeltet. Prioriter derfor alltid å markedsføre Facebookinnhold, og lenk heller ut fra innholdet i innlegget du promoterer (se eksempel).
Og husk, som alltid (fritt oversatt og oppdatert fra David Ogilvys kjente utsagn: Facebookbrukeren er ikke en idiot. Det er din søster, onkel eller beste venn. Lag annonser du selv ville like å motta på Facebook.
Ha en sosial uke!
Annette
Impulsmetoden fungerer ikke på lang sikt
Skal du drive seriøs markedsføring på vegne av et firma, så kan ikke sosiale medier driftes på impuls, på innfall eller som tilfeldige ad hoc-tiltak. Eller, jo du kan det, men forvent da ikke store resultater.
Sosiale medier krever struktur og hardt arbeid. Det du sparer i kroner og øre sammenliknet med tradisjonell reklame, må du regne med å sette av i tid. Det er ikke gitt at sosiale medier gir bedre effekt enn reklame hvis du beregner kostnadene som følger med all tidsbruken. Det er imidlertid ting du kan gjøre for å bruke tiden mer effektivt. Du kan planlegge og organisere deg mer effektiv.
Tidsstyring av innhold
Ett mulig virkemiddel kan være «scheduled posts». Du vet sannsynligvis hva du vil formidle i sosiale medier lenge før du egentlig ønsker å formidle det. Du har helt sikkert et kjernebudskap du vil ha ut. Disse budskapene kan du skrive og legge til publisering lenge før de faktisk skal offentliggjøres. Sett gjerne av tid til en skikkelig arbeidsøkt, gjerne en workshop med flere, hvor du/dere skriver ned de konkrete budskapene, tekstene og vinklingene dere vil ha ut.
Gjør alt ferdig på en gang
Når alt er skrevet ned, kan du fysisk legge dem til publisering og så legger du bare på passende tidsstyring, slik at innleggene kommer ut med passende mellomrom, tilpasset hver enkelt kanal. Du bør f.eks. publisere mye oftere på Twitter enn på Facebook.
Med INMA som eksempel
La meg vise et eksempel på min arbeidshverdag i INMA. Der bruker vi bl.a. verktøyet Wildfire for å tidsstyre våre saker som skal ut på Facebook og Twitter. Eksemplet jeg skal vise frem nå, er et eksempel på «salg» av en konferanse. Konferansen er ikke før i august, så jeg viser frem det vi har gjort som ligger klart for publisering fremover. Ikke glem at det er alltid lurt å blande inn andre mindre kommersielle budskap inn i din sosiale medie-mix, og relevans gjelder fortsatt for dine brukere, selv om du aldri så mye ønsker å selge…
Kort tid, ugunstig periode med ferieavvikling
Performance-konferansen og INMAs Performance Award går av stabelen i slutten av august, og budskapet må spres i løpet av en ganske så kort periode tidlig i august dersom det skal gi effekt i form av solgte billetter og innsendte bidrag. Kanskje kan vi nå ut til noen ila ferien også, for det er få som klarer å skru helt av. Kanskje klarer jeg å koble helt ut, mens de tidsstyrte tekstene gjør jobben for meg.
Budskapet
Vi kan snakke om programmet, om foredragsholdere, om cases og om faglige tema ift performance-konferansen, mens vi ift prisutdelingen kan snakke om kategorier og kriterier for å vinne.
Twitter gir deg noen ekstra muligheter
På Twitter kan vi dessuten inkludere foredragsholdernes Twitter-handle (@brukernavn) noe som ofte fører til at de også retweeter saken vår. På Twitter kan du dessuten gjenta budskapene dine ganske så ofte over tid. På Facebook er vi mer selektive og lenker kun opp litt mer fyldig stoff med mye lavere frekvens.
Til venstre ser du en oversikt over hvilke kanaler vi har å spille på i INMA.
Stukturert kan vi sette opp følgende utgangspunkt for tidsstyrte saker og budskap ift Facebook og Twitter, målrettet direkte mot eventet i august:
- Artikkel om hver enkelt keynote
- 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
- En gang hver uke på Twitter
- 8 keynotes, gir tilsammen 16 Facebook-saker, hvorav 8 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
- 8 keynotes x 4 uker i juli+august gir tilsammen 32 tweets
- Artikkel om hver enkelt kategori
- 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
- En gang hver uke på Twitter
- 5 kategorier, gir tilsammen 10 Facebook-saker, hvorav 5 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
- 5 kategorier x 4 uker i juli+august gir tilsammen 20 tweets
- Samletweets med 4-5 twitter-handles med foredragsholdere…
«Disse kommer … kommer du?» 2-3 tweets per dag. Det er mange foredragsholdere å formidle ca. 20-30 personer tilsammen.- 9 tweets dekker nok alle, gjentas hver uke. 9x 4 uker = 36 tweets
- Generelle tweets med lenker, f.eks.
- Har du sett programmet?
- Save the date
- Disse kommer på konferansen
- Early bird billetter innen 15. august
- 5-6 forskjellige saker, gjentas hver uke. Tilsammen 6x 4 = 24 saker på Twitter
- Promotering av saker på Facebook
- de mest populære sakene på Face blir i tillegg promotert for ca 200-500 kroner hver.
Struktur og hardt arbeid
Det blir ganske mange saker dette. Og det vet du lenge før de skal ut, dersom du har tatt deg tiden til å planlegge og tenke igjennom. Og dette er for INMAs del kun en liten del av alt mulig annet vi skal kommunisere. Men dette vet vi, så dette kan vi planlegge.
Last opp, og jobber en gjort
I wildfire finnes det dessuten en opplastingsfunksjon som gjør at vi kan laste opp en Excel-fil i csv-format, som gjør at alle sakene legger seg til riktig tid sånn helt vips. Det å lage sakene i Excel er veldig lurt for tweets, siden det der er ganske mye gjentakelser og tekst + lenke er gjengangeren. Det er lett å lage.
Vær litt mer nøye med saker til Facebook
For oppdateringer til Facebook skal det litt mer til, så da er det som oftest best å publisere en og en sak. Merk at i Wildfire så har vi en egen funksjon for å laste opp bilde til saken. Ikke alle nettsider er like godt programmert mhp å få Facebook til å hente opp de bildene du ønsker at skal vises sammen med saken. Her kan du laste opp akkurat det bildet du selv ønsker. Det er praktisk.
NB! Du kan ikke lene deg helt tilbake…
Det er fint å kunne tidsstyre fordi det er en veldig mye mer effektiv arbeidsmåte, enn å gjøre en og en ting akkurat når det skal ut. Likevel, du må jo være forberedt på at det kan komme kommentarer og spørsmål. Dialog er en viktig del av sosiale medier – der må du ha beredskap. Og de som er på standby bør kunne se hva som planlegges lagt ut, slik at de kan møte forberedt til oppgaven.
En annen ting er at du bør også dobbeltsjekke mediehverdagen hele tiden. Det kan komme saker som påvirker hva som sømmer seg og ikke sømmer seg i sosiale medier. Tidsstyrte saker blir publisert hvis ikke du stopper dem, og det finnes eksempler på de som har vært uheldige med hva de sier, uten å ha ment noe vondt med det…
Lykke til !
