YouTube

YouTube.no – for Norge, ja!

Posted on Updated on

my Youtube.no launch party tagI går hadde Google lansering av YouTube.no, med stor markering på Sentrum Scene. Slike ting har internasjonale føringer, og noen av oss ønsket oss noe litt mer «norskt» mellom alle de spennende, internasjonale casene. For selv om vi ikke har hatt markedsføringsmulighetene vi nå får, så har flinke folk brukt YouTube smart lenge. Derfor fikk jeg lyst å trekke frem en skjult helt jeg har fulgt en stund, og håper å inspirere deg til å se nye muligheter for din merkevare på YouTube.

Har jeg råd til dette da?

Da jeg sto og snakket med Thomas Moen etter at det faglige opplegget var over og vi ventet på den artige YouTube byråduellen, snakket vi litt om hva som skulle til for å få frem at YouTube.no har mange muligheter også for små, norske aktører. For let’s face it – en liten amerikansk aktør er ofte mer enn mellomstor her hjemme. Selv om salen var full av store merkevarekunder og mediekjøpere, ble nok tanken på å skulle skape skreddersydd innhold for YouTube av kaliberen vi så eksempler på noe overveldende. For Lucas, Ben og Steve fra YouTube internasjonalt var tydelige på at kjernen er innholdet du produserer (det du har kunnet gjøre gratis hele tiden), så kommer de nye markedsføringsmulighetene i youtube.no utenpå det igjen. Og Geoff Steele, Global Media director fra Unilever ga meg et nytt favorittbegrep: Be empathetic to the content. Empati for innholdet du skaper? For en fantastisk tanke!

Empati for innhold er gratis

Empati for innholdet ditt krever ikke kjempebudsjetter. Ei heller skreddersøm for youtube. Tvert i mot er videokvliteten en TV-reklame er verken påkrevd elle nødvendigvis en fordel på YouTube. Vi er der for å se det personlige, ekte. Det minnet meg om Chris Anderson som på Gulltaggen for et par år siden fortalte hvordan barna hans heller ville se andre barns hjemmelagde Starwars Lego-film på laptopen en George Lucas originalen i HD på storskjerm i stuen. Det er som oftest slikt vi kommer til Youtube for, og det kan komme merkevarer med begrenset budsjett til gode. Et godt eksempel på det er Oslo Sportslager. Her har du en butikk som ikke har TV-reklame, men som har satset smart på YouTube over flere år.

176 reklamefilmer fra Oslo Sportslager?

Når jeg søker Oslo Sportslager på YouTube finner jeg en at de har 176 opplastede videoer. 176 videoer? Fra noen som ikke har TV-reklame en gang? Hvordan er det mulig? Saken er den at Sportslageret tidlig har «knekt YouTube koden». De har stålfokus på fagkunnskap kombinert med kundeservice fremfor videoproduksjon. Innhold over form. I sportsbutikkens YouTubekanal finner du alt YouTube sjefene snakket om:

Bruksanvisninger:

Det finnes produktdemonstrasjoner og tilknyning til relevante events:

Her når man mange smale nisjer de store sportskjedene ikke gidder snakke til. Sportslagerets ansatte lærer deg å velge riktig rulleski, justere gir, og rille langrennsski, og de tester gjerne de nyeste produktene for deg også. Og det faktum er videoen som har absolutt flest visninger er en produktnyhet (132 000 visninger) sier noe om at dette «blir det buttikk av». Hvis du har lav selvtillit på videoproduksjon anbefaler jeg spesielt en kikk på denne videoen – dette tror jeg vi alle kan klare.

Noen av videoene er fulle av bakgrunnsstøy fra butikken eller sykkelverkstedet, og noen har format og kvalitet som tilsier at det er tatt med mobiltelefon. Men for den rette målgruppen som er ute etter demo, læring eller detaljer er dette mye mer verdt enn en fancy reklamefilm, og da er det gull. Eller brilliance, som Geoff Steele snakket om. Mange av filmene har en liten målgruppe, men til sammen er det blitt over en halv million visninger. Det er longtail i beste forstand, sou YouTube er perfelt for.

En viktig bonus ved dette caset er kulturbygging internt. At Sportslageret promoterer sine ansatte og slipper dem til med sin kunnskap på sin måte er en fantastisk anerkjennelse og verdifull kulturbygger på sikt. Summa sumarum oppnår de:

  • Synliggjør fagkunnskap
  • Når unike nisjer (longtail)
  • Profilerer spesialistkunnskap og erfaring (ansatte)
  • Bygger sterk bedriftskultur (i en bransje med gjennomtrekk)
  • God kundeservice
  • Kunnskapsformidling (demoer, o.l)
  • Kostnadseffektiv selgeropplæring? (fagkunnskapen kan spres effektivt, også internt)

Hva det har gitt i kroner og øre vet jeg ikke, og blir veldig glad om Oslo Sportslager får lyst å dele litt med oss, men med så lav produksjonskostnad er jeg ganske sikker på at vi snakker positiv ROI.

Hvilke nisjeprodukter har du som du kan filme i dag? Hva har du som er så komplekst at video bruksanvisningen eller demoen mot den rette målgruppen virkelig vil løfte det? Kom i gang med innholdet, så skal jeg komme tilbake til hvordan de nye markedsføringsmulighetene YouTube.no gir kan hjelpe deg å promotere det.

Snurr film!
🙂 Annette

PS: Har du andre gode eksempler på smarte, norske YouTube merkevarer, så vil jeg gjerne samle og dele dem. Legg dem gjerne inn som kommentar til artikkelen.

This entry was posted in Markedsføring, Strategi, Trender and tagged , , , , , , , , , , , , , , , , , .

Sosial B2B – men hvor er nettverket?

Posted on

Mens suksesshistoriene fra satsing i sosiale nettverk florerer i B2C-markedet (konsumentmarkedet), er det langt stillere i rekkene hos B2B (bedriftsmarkedet). Mens B2B markedet har lykkes i enkelte sosiale medier er det foreløpig lite som tyder på at noen har lykkes i å bygge sosiale businessnettverk på nett. Hvorfor ikke?

Det finnes absolutt vellykkede innslag for B2B i sosiale medier. For eksempel har YouTube gjort reklamefilmformatet, som før var forbeholdt store konsumentmerker grunnet massemediedistribusjon/-pris, tilgjengelig for bedriftsmarkedet. Det gir muligheter for merkevarebygging, produkt demonstrasjoner og salgshjelpemidler, blant annet. Cisco er er godt eksempel på et selskap som vet å utnytte kanalen til det fulle med flere kanaler med filmer på YouTube, for eksempel deres klassiske Valentine’s Day stunt. Endel norske bedrifter har uutnyttet potensiale her.

93% av B2B markedsfører seg gjennom sosiale medier

i følge en undersøkelse foretatt av B2B Magazine i mars i år. Undersøkelsen er amerikansk, så tallene kan avvike for Norge, men markedsføring i sosiale medier er jo så mangt, så med rubbel og bit er det jo ikke vanskelig å være tilstede med noe. En bedriftsoppføring på LinkedIn er jo en svært enkel sak som ikke nødvendigvis er veldig sosial, men som likevel teller, for eksempel. Og LinkedIn er den store vinneren blant de sosiale nettverkene for B2B markedet, og benyttes i all hovedsak til rekruttering. Facebook er også overraskende mye benyttet i forhold til at dette fortsatt er et forbrukerrettet nettverk. For B2B fungere det nok aller best for å synliggjøre etiske verdier, veledighet, sponsing, goodwill o.l som appellerer til menneskelige, emosjonelle verdier. Av sosiale medier er bedriftsblogger svært bra for å synliggjøre bedriftens kompetanse, ansatte, ledelse m.m. på en relevant måte. Twitter har gjort mye av det samme, samt markedsført de andre kanalene. Slideshare er også et meget godt B2B verktøy. Her kan vi nordmenn med fordel bli flinkere til å dele for å synliggjøre kunnskap og fagkompetanse, bl.a.

Ikke tilrettelagt bedriftmarkedet

Generelt fungerer sosiale medier i B2B markedet til alt annet enn å gjøre business. Man merkevarebygger, presenterer seg og deler, men når nettverket skal bygges og business skal gjøres, har de forlatt den digitale, sosiale arenaen. Kan de være fordi dagens nettverksformer ikke er tilpasset bedriftsmarkedets behov?

Når jeg sjekker sosialt nettverk opp mot business network (ingen bra, norske alternativ) på Wikipedia ser jeg det: Et businessnettverk er også et sosialt nettverk – men det har til formål å gjøre business. Det skal altså utløse en konkret og lønnsom handling. Ingen slike krav stilles sosiale nettverk (heldigvis :)).

Facebook er et cocktail party

Kun i TV-serien Mad Men er businessmøte synonymt med cocktail party. Og i et slikt selskap mingler vi gjerne rundt med mål om å treffe nye, interessante mennesker, ikke stort mer. De du møter kan du godt diskutere kjøp av oppvaskmaskiner eller utveksle kinoanbefalinger, men blir det hardsell eller for jobbrelatert blir det fort veldig feil. Dialogen skal enten være eller virke tilfeldig, uten mål eller agenda. Dynamikken er ganske annerledes når du skal finne og bygge forretningsrelasjoner.

Her er noen av de viktigste forskjellene:

  • Tid eller penger: I arbeidstiden stilles helt andre effektivitetskrav enn privat. Sosiale nettverk slik de er i dag blir fort en tidstyv.
  • Mål eller mening: mens personlige, sosiale nettverk er uformelle og gjerne emosjonelle, har businessnettverk en mer formell form og tone. Et businessmøte uten en klar agenda er gjerne bortkastet tid. Sosialt derimot, kan småsnakk være et mål i seg selv, så nettverkene er skapt for dette, med pokes, likes, osv.
  • Fleip eller fakta: Businessrelasjoner krever en annen kunnskap om motparten, helst levert av en objektiv tredjepart. I sosiale nettverk der alt innhold er brukergenerert får man ikke trygge nok kilder. Det gjør det også vanskelig å sammenlikne potensielle partnere.
  • Personlig eller profesjonell: Ikke bare opptrer vi annerledes i yrkeslivet enn privat, men vi handler på vegne av andre, ikke bare oss selv. Det stiller helt andre krav til både nettverkform og kontakttyper.

Stort potensial

Punktene nevnt over er verken nye for digitale kanaler eller uoverkommelige. Det er snakk om alminnelig forretningskultur. Det er bare at ingen av dagens store sosiale nettverk er tilrettelagt for at bedrifter skal kunne samhandle fordi de er bygget for personnettverk. Da blir det som å prøve å inngå en millionkontrakt på et cocktail party.

Heldigvis er jeg med på å bygge opp en ny tjeneste, Companybook, som jobber med nettopp dette. Dette er nok derfor et tema dere vil høre mer om fra meg fremover da det er mange, spennende, sosiale muligheter i B2B markedet.

God fredag !
Annette

This entry was posted in Markedsføring, PR / Kommunikasjon, Samhandling, Strategi, Trender and tagged , , , , , , , , , , , , , , .

En slags filmanmeldelse: The Social Network

Posted on Updated on

Det er ikke så ofte vi kommer med filmanmeldelser her på Sosialkontoret, men med årets sosiale medier snakkis rett rundt hjørnet klarte vi ikke dy oss. På fredag har The Social Network premiere over hele landet, men jeg var så heldig å få være med på førpremieren i regi av Kommunikasjonsforeningen.

Nå blir ikke dette noen filmanmeldelse i tradisjonell forstand. Filmen hadde premiere i USA for et par uker siden (den burde hatt internasjonal premiere gitt temaet og hypen i nettopp sosiale medier som pr definisjon er internasjonale). Derfor finnes det nok av artige anmeldelser allerede. Men fra et markedsføringsperspektiv er det spennende å samle noen smakebiter av mangfoldet som utgjør en diger sosial PR mix. For min egen del fikk jeg noen tankevekkere da jeg så filmen, og dem deler jeg med dere til slutt.

Vi starter med noen utvalgte lenker fra PR-mixen:

  • Filmens offisielle nettsted er flashy (les flashtungt), men med mye innhold og videoklipp
  • Filmens wikiwediaoppføring nesten på lengde med Albert Einsteins – og med bare noen få referanser færre (hmmm…?)
  • Filmens Facebookside har over 170 000 likes og er av den redaktørløse typen beskrevet i et tidligere innlegg  her (Merk spesielt rollen av Wikipediaoppføringen i forrige punkt, som kan forklare en del enten vi liker det eller ei)

Så noen utvalgte kritikker fra sosiale medier:

  • Nettstedet rottentomatoes.com har en sosial anmeldelse der du kan bidra: The Social Network på rottentomatoes.com
  • Eric Qualman, forfatteren av Socialnomics, videointervjuer Harvard Studenter om filmen i denne YouTube filmen
  • Det finnes haugevis av mindre proffe og personlige videoanmeldelser på YouTube, og de blir jo en del av markedsmiksen også. Ikke le, for denne duden har blitt sett av 32 000! se ksicsfaces review
  • Eller hva med denne bloggedamen som tydeligvis er sponset for å dokumenterer sin adkomst for å se filmen (!), og er blitt sett over 131 000 ganger! se iJustines ankomstvideo

Det finnes selvsagt mange flere, både av den profesjonelle og den impulsive sorten. Poenget er at PR-folket har tilrettelagt for god PR, men nå er det opp til folket.

Men hva syns jeg, da?
Kort oppsummert et underholdende og severdig Hollywood dokudrama man kan la seg underholde av og ta med en klype salt. Men filmen er absolutt verdt et besøk fordi den har brodd og noen reale tankevekkere, spesielt for oss som jobber med dette. Jeg gjorde meg blant annet følgende tanker:

  • Hvordan kan en person så totalt blottet for sosiale antenner komme opp med noe så genialt sosialt?
  • Ift. min teori om positiviteten strategi, så må jeg innrømme at Facebooks utspring demonstrerer at noe fantastisk bra kan komme fra negativitetens spontane ondskap. Men prisen her var heldigvis så høy at det ikke kunne lønne seg i lengden – ellers hadde vi hatt Facemash istedenfor Facebook. Og Facebook har ikke en gang en dislike knapp. Jeg fortsetter derfor å «holde en knapp» på positiviteten 🙂
  • Hvis Zuckerbergs har en så negativ holdning til annonser som filmen indikerer, kan det være grunnen til at Facebook fortsatt har et anstrengt og tidvis uprofesjonelt forhold til annonsører?

Hva tenker du?
Ha en riktig god kinohelg!


This entry was posted in Markedsføring, PR / Kommunikasjon, Trender and tagged , , , , , , , , , , , , , , , , .

Retningslinjer som inspirerer de ansatte

Posted on

De fleste norske selskaper og organisasjoner begynner nå å innse at de er i sosiale medier enten de vil det eller ei, og er enige om at interne retningslinjer for bruk av sosiale medier må til om de ansatte skal spille en positiv og strategisk rolle. Så hvorfor er det da så få av dem som har disse retningslinjene? En av grunnene kan være aversjon mot noe som kan høres ut som en tvangstrøye av regler tredd nedover de ansattes hoder. Men slik trenger det slett ikke være.

På engelsk heter det guidelines, som av en eller annen grunn høres mye mer positivt enn retningslinjer på norsk. Selv mener jeg at om vi ser bort fra ordet og heller ser på innholdet og utformingen, ser vi at verdien av slike retningslinjer avhenger av hva man legger i dem og hvordan man forankrer den i bedriftskulturen. Og det viktigste er å sette i gang, for litt retningslinjer er bedre enn ingen, så kan man heller bygge på. Her er noen tips på veien mot retningslinjer for sosiale medier som inspirerer alle involvert.

1. Kom i gang, og ikke bekymre deg for å bli ferdig. De beste retningslinjene er aldri ferdige, akkurat som Facebook, Twitter eller Google aldri blir det. Retningslinjene kan med fordel ligge som et dynamisk dokument på intranettet, og blir oppdatert ettersom mediene, markedet og bedriften utvikler seg. Slutt aldri å ta innspill fra de ansatte heller.

3. Gjør det enkelt: Start med det grunnleggende, enkle før du begynner å legge vekt på spesielle behov. Mange vil ha noen bransje- og organisasjonsbehov som er spesifikke, som at en partiuavhengig avis ber journalistene følge alle partiene likt, mens et konsulent selskap må prioritere diskresjon om kundesensitive detaljer. Men mye koker ned til regler som er nærmest universelle som vil dekke flere av behovene, så start med fellesnevneren og se hvor langt du kommer først. En som får sagt mye med svært lite på en forståelig måte er Bryan Person i dette utdraget fra LiveWorld’s Social Media Content Guidelines. Hvor mye mer enn dette trenger du?

3. Ikke detaljstyre mer enn du trenger. Blir retningslinjene for strenge er det ingen som tør bidra, men blir de for snille kan man ufrivillig trå feil.  Og blir de for lange og kompliserte er det ingen som orker å lese – eller huske dem. Midt i mellom disse ytterpunktene ligger et hjelpemiddel som gir deg det du tenger og er så i bedriftens ånd at du som ansatt nærmest tenker «Takk for hjelpen og tilliten! Jeg vil være med, og du kan være trygg på at jeg vil representere oss på en god måte».

4. Tilby hjelp og opplæring. Husk at ingen kan tvinges til å delta, men må inspireres. Tilbud om opplæring senker terskelen og øker deltakelse, spesielt for dem som fortsatt er i startgropen.

5. Ledelsen bør gå foran som et godt eksempel. Sjefen bør lede an i den sosiale sfæren for selskapet. Som inspirasjon der foreslår jeg følgende tankevekker om moderne ledelse fra Joseph Nye: «Leadership is no longer about being king of the hill, but center of the circle.» Også ledelse fungerer som sosiale nettverk nå.

6. Bygg en prosess, ikke bare et dokument. Retningslinjer som påvirker sosial handling må forankres, ikke bare i «bedriften», men i hver og en ansatt. Innvolver derfor bredt fra start, gjerne med workshops med representanter fra flere avdelinger. Benytt gjerne rollespill og scenarier, f.eks med tenkte kriser og håndtering av disse.
Sikre forankringen ytterligere med et lite (eller stort) kickoff for lansering av retningslinjene. Gå gjennom hva hvert punkt betyr gjennom eksempler og tenkte caser, gjerne på en underholdende måte med deltakelse og gruppearbeid. Det handler om å være sosial og egner seg derfor ypperlig for teambuilding.

7. Husk alltid at de ansatte kan være selskapets eller organisasjonens beste ambassadører, spesielt om de får slippe til. Vi vet at de aller fleste, også de som har gjort tabbene vi leser om i pressen, mener vel. Men litt veiledning kan du sikre at de gode hensiktene vinner frem, og hver enkelt ansatt bli en meningsfylt del av selskapets ansikt utad, eller merkevaren om du vil.

Nå, hva venter du på? 🙂

This entry was posted in Kundeservice, PR / Kommunikasjon, Samhandling, Strategi and tagged , , , , , , , , , , , .

Hvorfor DAO er den nye SEO

Posted on Updated on

Dette har vært uken for INMAs årlige SEM-konferansen her i Oslo, og jeg rev meg løs fra arbeidet for å få med meg dag 1. Men SEM, altså søkemotormarkedsføring, har vel lite med sosiale medier å gjøre, tenker du kanskje? Men jeg møtte DAO, TBFen (Tre Bokstavers Forkortelsen) som sørger for at sosiale medier, og mye annet, møter søkemotoroptimalisering (SEO) på best mulig måte.

Bli kjent med DAO

Hva er så DAO, annet enn enda et trebokstavers buzzword i en bransje med alt for mange TBFer allerede? DAO står i dette tilfellet for Digital Asset Optimization, så Oen er altså den samme som i SEO. Men mens SEO handler om å søkemotoroptimalisere nettsteder, representerer DAO en ytterligere inkluderende optimaliseringsform. Her tas det nemlig høyde for alle de digitale flatene der merkevaren din opptrer, både dine egne siter og andres, slik at merkevaren får best mulig synlighet. Slik handler det ikke bare om å dominere med hvilke kanaler du opptrer i, men med alle elementene du opptrer med. Ved å optimalisere bilder, video, audio, mobil, blog, sosiale nettverk, realtime PR m.m. sikrer du merkevaren uansett hvor det enkelte element befinner seg. Og med deling og viral markedsføring gjennom sosiale medier kan jo det være nær hvorsomhelst i disse dager.

Hvorfor DAO?

DAO er ikke helt nytt – man begynte å snakke om dette omtrent når Googles universalsøk (nå kalt blended search) kom på banen for et par år siden. Det var da det ble mulig å komme opp med annet enn tekst i søketreffet. Men full forståelse av viktigheten, og ikke minst virkelige strategier for det, er forsatt relativt nytt – og underprioritert. Søk f.eks en norsk merkevare i Google som du vet har rikt billed- eller videogalleri og se hvilke bilder som kommer opp og hvor de kommer fra. Mye tyder på tilfeldigheter.

Den gode nyheten er dermed at her er det mulig å hevde seg og bli best i klassen. Du kan ha en viss kontroll over merkevaren din og hva som skjer når noen søker den, også etter at du har delt innholdet ditt sosialt.

Hvorfor ikke?

Vår eminente islandske foredragsholder og SEOekspert, Kristjan Mar Hauksson, trakk frem at det er ikke alle bransjer eller merkevaretyper som vil se de store, målbare forskjellene på bunnlinjen ved å sette i gang et omfattende DAO-prosjekt. Men om planleggingen er omfattende er det ikke sikkert gjennomføringen er det. Mange av tingene han viste oss er etter min mening enkle grep i «can’t hurt might help»-kategorien. Så om man ikke går tilbake og optimaliserer alt man allerede har, hva med å legge gode rutiner for det man legger ut fra i dag? Som SEO handler mye av dette om å bruke gode nøkkelord, ikke bare på nettstedet, men i alt du lager for digital bruk. Og det er en god idé enten bildet ligger på nettsiden din, Facebooksiden, en blogg du har lånt det til eller hos en nettavis.

Så fra idag, tenk søk og gode nøkkelord i alt du klargjør for web. Det koster så lite, og kan komme til å betale seg godt. For eksempel når innholdet blir så sosialt at det lever sitt eget liv et helt annet sted, men det likevel er ditt.

This entry was posted in Markedsføring, Overvåking, PR / Kommunikasjon, SEO/SMO, Strategi, Trender and tagged , , , , , , , , , , , , , , , , .

Gjenbruk er nøkkelen til suksess

Posted on Updated on

Mange kvier seg for å involvere seg i nye kommunikasjonskanaler fordi de tenker det blir enda et prosjekt i en allerede full markedsplan. Men det behøver ikke være tidkrevende å inkludere sosiale medier hvis du integrerer dem med hverandre og med de andre markedstiltakene du gjør. Tvert imot – mange av kanalene har integreringsmuligheter seg i mellom, slik at du kan gjøre enkle oppdateringer ett sted og samtidig få nytt innhold i flere kanaler. Du må bare unngå et par klassiske feller.

Felle 1: Det enkleste er å starte forsiktig med en kanal av gangen.
Tenker du hver kanal hver for seg blir det mye arbeid å skaffe nok innhold til å få en dynmisk tilstedeværelse, og prosjektet blir lett et stebarn.
Tips 1: Start heller med en god plan for hvem du/ brandet vil være og hvordan du skal fremstå i hver kanal for å oppnå dette.

Felle 2: Fokus kun på forskjellene mellom kanalene, slik at alt må utvikles separat hver gang.
Tips 2: Fokuser på det som er felles (budskap/stil/tone/firmaprofil) først. Finn så ut hvordan best kommunisere det i den enkelte kanal. Du vil sannsynligvis oppdage et bilder, video og til og med endel tekst kan benyttes flere steder, om enn i litt forskjellig kontekst. Noen kanaler vil ikke trenge innhold i det hele tatt, men kunne lede trafikken rett mot der du har valgt å legge hovedfokus.

Felle 3: Å behandle de sosiale mediene likt.
Vi snakker ofte om sosiale medier under ett, men de er ikke like og fungerer forskjellig. Bare fordi du er deg i flere kanaler og du skal formidle én ting betyr ikke at det skal kommuniseres likt overalt. Det er litt som når noen spør hva du jobber med, så svarer du forskjellig om du snakker til sjefen, vaskehjelpen, eller til en kompis i en helt annen bransje. Også her kan du ha forskjellig målgruppe i de forskjellige sosiale kanalene selv om budskapet er det samme.
Tips 3: Tilpass alltid budskapet i forhold til målgruppen din i den enkelte kanal, til enhver tid. Målgruppenen forandrer seg, men i de sosiale mediene er de gjerne tydelige på hva de vi ha, så bruk det.

Ett eksempel på hvordan det kan gjøres:
Si jeg driver kjolebutikk på nett og har fått inn en svært ettertraktet modell som er råsexy, i et nytt materiale som ikke krøller, og du kan pakke hele kjolen ned til størrelsen av en mobiltelefon. Jeg har bilder av kjolen på en modell, demo video som viser den pakket sammen og opp igjen på reise, samt lenke til en filmtrailer på YouTube der Sarah jessica Parker har den på i siste Sex & singelliv film.
Jeg har opprettet profil på Flickr, YouTube, LinkedIn, Twitter, samt en blogg og selvsagt nettbutikken min. Jeg begynner med å tegne følgende plan:

eksempel kart sosiale medier strategi

(Hadde dette vært en workshop hadde vi plassert pilene en etter en så det hadde vært lettere å følge dynamikken, og det hadde vært enda flere piler til slutt, men du får forhåpentligvis en idé om hvordan dette henger sammen)

Deretter legger jeg bildene på Flickr, filmene på YouTube, Salgstekst på hjemmesiden/ i nettbutikken, mens mer redaksjonelle tekster, som underholdning, trender og praktisk info går til bloggen.
Så hekter jeg dem sammen i følge kartet mitt og promoterer de forskjellige på tvers iht. målgruppe, godt støttet av Twitter og Facebook. Businessrelaterte meldinger får også gå til LinkedIn (rekordsalg, tips til forretningsreisende kvinner, o.l)

3 fordeler ved å arbeide strategisk slik:

  • effektiv administrasjon
  • synergi mellom kanaler som da kan forsterke hverandre
  • enhetlig uttrykk som underbygger en klar profil

Bonus: Det ser det ut for sjefer av den mindre invidde sorten som om du jobber med dette døgnet rundt, mens sannheten er at mye av dette setter du opp en gang. Nyt den ekstra fritiden – jeg skal ikke sladre 😉

This entry was posted in Markedsføring, PR / Kommunikasjon, Samhandling, Strategi and tagged , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .

Hvorfor vi elsker fotball-VM nesten realtime i Lego

Posted on

En videosnutt som gjenskaper deler av VM-kampen mellom England-Algerie fikk ekstra oppmerksomhet da den ble promotert på den anerkjente britiske avisen The Guardian sine nettsider. I seg selv ingen stor nyhet, men legger du til at mediet er Lego og videoen var på lufta innen tre dager etter kampen ble spilt, ser vi plutselig hvordan det ser ut når en viktig YouTube trend utarter seg nesten realtime.

Lego fussball fra fifa2010 på guardian.co.uk
Legofussball på guardian.co.uk

Videoen er produsert av legofussball.eu, som forløpende legger ut nye kampklipp i sin egen VM-serie, med Lego animert til soundtrack fra den virkelige kampen. Sist ute i skrivede stund er Nederland-Japan. LegoFussBall har også en flunkende ny kanal på YouTube hvor filemene også tilgjengeliggjøres, og mye tyder på at dette er det perfekte YouTube konsept. Hvorfor? Fordi vi ser en trend der vi i større og større grad setter vår personlige vinkling på begivenhetene før vi publiserer dem på nytt sosialt. Og kanskje enda mer overaskende – vi liker å se denne typen filmer fra andre, gjerne fra folk som likner oss selv.

Dette er bare begynnelsen
På Gulltaggen 2009 snakket Chris Anderson varmt om sine barn, som da de ble stilt valget mellom å se en Star Wars film i HD på storskjerm eller å få tilsvarende tid til å boltre seg på YouTube, valgte det siste. Og ikke nok med det – på YouTube valgte de å se samme Star Wars bygget i Lego, laget av jevnaldrede. De oppfattet det de kunne identifisere seg med som mer relevant for dem, og valgte dette over produksjonskvalitet.

Mike Walsh (på Gulltaggen 2009 og 2010) har jobbet i dybden med dette, og spesielt med en generasjon som er preget av denne holdningen – fra fødselen av. Generasjonen som er født i 1994 eller senere har aldri levd uten Internett, og det preger deres medieprioriteringer sterkt. Disse er vant til å ha verden for sine fingertupper hele tiden, stort sett realtime. De lar seg ikke skremme av utvalget og vet at et eller annet sted der ute finnes akkurat det de er ute etter, akkurat nå. Og er det noe de ikke finner er det en fabelaktig mulighet til å lage det selv, og dele det med andre. Å være i media virker helt naturlig for dem, og de filmer seg selv og hverandre, og laster opp på nett med få hemninger.

Mangfoldet blir personlig
Derfor vil du, når du søker FIFA world cup 2010 på YouTube, få opp svært mye annet enn de faktiske hendelsene slik de fremsto i sine kostbare TV-produksjoner i Sør-Afrika. Du vil finne mangfoldets personlige uttrykk over hendelsene hvor det viktigste er hvordan JEG relaterer til begivenheten.
For eksempel har vi den offisielle fotballsangen vist til utallige, svørt uoffisielle tegneserievideoer av ymse kvalitet.  Mens andre sitter tilsynelatende foran TVen og gjenskaper kamper i fotball-dataspillet sitt og legger ut samme dag som kampen spilles. Sistnevnte eksempel har fått over 90 000 visninger på bare et par dager! Og masse hooliganaktige kommentarer på kjøpet. Er tolkningene i ferd med å utkonkurrere virkeligheten, mon tro?

Uansett – heia mangfoldet!

This entry was posted in PR / Kommunikasjon, Trender and tagged , , , , , , , , , , .