Måned: desember 2010

2011 – noen som vet om vi blir rike på sosiale medier da?

Posted on Updated on

Ja, for det er vel det vi alle venter på, i hvert fall vi som har dette som jobb. Sjefer og styremedlemmer krever bevis på at sosiale medier betaler for seg før det får bli noe annet enn fritidssyssel og venstrehåndsarbeid for endel av dere. Blir 2011 året du kan slå i bordet med beviset i kroner og øre?

Kvalitetssikret krystallkule med perspektiv
Prognoser er det nok av. På denne tiden av året er det mange som stirrer forventningsfullt inn i spådommens kule, som for anledningen er lyserød enn så lenge. Sølvi E. Suongir har både skrevet og samlet flere interessante perspektiver på sin Suongirs Blogg, blant annet, og det bugner av andre forslag disse siste ukene av 2010. Mye er heseblesende lesning om rasende utvikling det kan høres umulig å henge med. Så hvilke vil tåle tidens tann slik at vi kan satse pengene våre på dem? La oss ta ett skritt bakover for å sikre perspektivet før vi hopper inn i 2011. Forrester Research Inc, som er et av de aller flinkeste  selskapene i bransjen vår på å spå fremtiden og få rett, har noen av de aller fremste analytikerne knyttet til seg, og en av dem er Jeremiah Owyang. I april 2009 kom de sammen ut med rapporten Future of the Social web, som spår sosiale mediers fremtid. Den fikk mye oppmerksomhet da, og fortjener det absolutt fortsatt. Rapporten er bygget på at man deler utviklingen av den sosiale weben inn i fem perioder, eller æraer, noe som gir et nyttig perspektiv der mange bare ser en flodbølge av sammenhengende, lynrask utvikling.

Grafisk fremstilling av de 5 æraene i tid (forrester research)

Rapporten kan bestilles i sin helhet fra Forrester her, mens Jereliah Owyangs oppsummerende blogginnlegg kan leses her. Fortrekker du norsk, kan du lese Harald Fougners oversettelse av blogginnlegget her.

De 5 sosiale æraene (fritt oversatt og i kortversjon):

  1. Sosialiseringens æra: Vi finner hverandre som individer og former grupper
  2. Funksjonalitets æra: Vi begynner å bruke sosiale nettverk til mer enn småprat. (apps, m.v)
  3. Kolonialiseringens æra: Sosialiseringen sprer seg, slik at alle digitale flater blir sosiale, inkl alminnelige nettsider og mobilt innhold.
  4. Den sosiale sammenhengens æra: Det sosiale blir personlig, i alle kanaler.
  5. Sosialhandelens æra: De utvidede, sosiale nettverkene styrer merkevarene, og de som samarbeider med dynamikken i dem er de som vinner og tjener de store pengene der.

Som vi ser av oversikten overlapper æraene, og vi er følgelig allerede inne i flere av dem samtidig, akkurat nå.

Langt på vei sant, allerede
Det som er spennende med å se på en slik prediksjon fra tidligere år er at vi kan se på det som allerede har skjedd for å evaluere sannsynligheten for at Jeremiah og Forrester kan få rett med denne modellen også fremover. OK, årstallene stemmer kanskje ikke helt for Norge, men vi kjenner vel igjen de tre første æraene ganske godt, ikke sant? Ja, vi husker da Facebook stort sett var et sted vi gikk inn fra PCen for å finne eller verve venner (1), mens vi nå er inn oppdaterer og kommuniserer der gjennom diverse apps (2) og med alt slags innhold, også fra smarte mobiltelefoner (3). Og Facebookbokser og funksjoner popper opp på alle mulige nettsteder som paddehatter (3). Personaliseringen, som vi skulle vært godt i gang med er ikke helt etablert enda, og handelen er noe uklar og eksperimentell for det meste, men vi ser tendenser og tegn på at det er på vei. Og når vi så leser nå leser de nye prognosene er svært mange av dem bare detaljbeskrivelser av elementer i modellen, og kan plottes pent inn i de forskjellige æraene beskrevet over – ganske så sekvensielt.

En god og en dårlig nyhet
Så i følge dette kartet er vi alle fortsatt veldig ferske og eksperimenterende. Men vi er absolutt på vei, i rasende fart, mot den 5. æra – sosial handel.  Men vi har altså ikke begynt med ekte sosial handel enda, så det er ikke for sent å hoppe på. Det er fortsatt rom for å prøve og feile en stund til, for ingen har funnet oppskriften enda.

Den dårlige nyheten er at den spådde kommersialiseringen antakelig ikke blir akkurat slik mange hadde håpet på. Kommersialiseringen er spådd nye former som nok kan kreve både tilpasning og tilvenning. De som forventer nye kanaler for tradisjonelt push-salg vil bli skuffet. I utdraget av rapporten er det lite som tyder på en åpenbaring som vil gi skeptiske sjefer aha-opplevelsen som gjør at de tar en kjapp kuvending mot sosiale medier – med åpne armer.

Tvert imot må du belage deg på å ta din utkårede skeptiker i hånden og leie ham forsiktig med deg inn på arenaen. Der må dere ikke bare på sosiale medier, dere må bli sosiale medier. For om noen år er det de sosiale nettverkene, i sin da utstrakte form, som i stor grad vil styre merkevarene. Da er de vellykkede brandene der inne og utvikler seg lukrativt på den sosiale dynamikken. Og utenfor blir det nådeløst kaldt og stille, i følge planen. 

Så hopp inn! Om 2011 ikke blir året for bade i penger fra sosialt direktesalg, blir det i hvert fall året å lære merkevaren din å svømme med strømmene der – på ordentlig. Godt nyttår!


Advertisements

Hvorfor TV overlever Google TV – en stund til

Posted on Updated on

Gjesteblogger Nikki ScheiVår første gjesteblogger, Nikki Schei, har de siste årene jobbet med bruk av sosiale medier i praksis, både fra et kommunikativt og forretningsmessig perspektiv. Han leder bl.a INMA’s faggruppe for sosiale medier.

Google TV logobildeI den senere tid har igjen diskusjoner sirklet omkring hvordan TV som medium kommer til å utvikles, og ikke minst, hvordan Google med sin tjeneste Google TV kommer til å påvirke vår holdning til dette.
Sigurd Vik, glitrende fagmann hos Red Media, blogget om dette for noen uker siden. Hans konklusjon er at dette kommer til å skape et paradigmeskifte, også her i Norge. Denne tanken deler jeg ikke, jeg tror at TV kommer til å bestå i sin nåværende form, i hvert fall de kommende 20-30 årene!

Hvorfor?
Jeg tror svaret er todelt;  for det første så er TV i dag en sosial ting for oss og den tradisjonelle familien (og her mener jeg både den ‘vanlige’ kjernefamilien og den ‘sosiale’ kjernefamilien). Uansett hva man mener om kvaliteten på programmene så er det en grunn til å sitte hjemme med sine nære og kjære og se, f.eks. Gullrekka på fredagskveldene. Alle finner noe å se på sammen, noe man kan samles omkring og prate, spise potetgull, kommentere hva som er blitt gjort, sunget, sagt osv. Jeg tror at dette stikker så dypt i oss at dette sosiale samværet er noe som vi verdsetter så pass høyt at vi kommer å fortsette med det i overskuelig fremtid. Av samme anledning er det morsomt at man samler guttegjengen, går på en sportsbar – ser på store fotballkamper, Melodi Grand Prix og liknende. Vi ønsker å være sammen og dele en felles erfaring, og foreløpig er det kun det store TV-formatet det som klarer det, mener jeg.
Den andre anledningen, fra et kommersielt ståsted, er rett og slett at det handler om penger. I en artikkel i Wall Street Journal beskriver man forretningsmodellen og hvorfor de store TV selskapene nekter Google TV.
I en glitrende analyse i AdAge blir det veldig tydelig hvorfor, og jeg skal gjøre en rask oppsummering:
TV selskapene blokkerer ikke Google TV bare for at det er Google. De hindrer Google TV fordi at de viser et web-TV program, med web-TV økonomi, på TV, noe som totalt skulle fjerne all form av inntekter for TV selskapene! Derfor blir svaret nokså enkelt; annonseinntekter! De får ikke tilstrekkelig mye inntjening fra nett. Å vise vanlige TV-programmer via nett betyr at man erstatter store inntekter i de tradisjonelle TV-kanalene mot lite inntekter på nett-TV, og hvem vil gjøre det?
Ettersom vi som ser TV på nett gjerne hopper over annonsene hvis vi har mulighet, hvem skal da betale det som det produseres? Derfor tror jeg at det økonomiske regnestykket er så pass enkelt at dette er en meget sterk grunn til at verken Google eller Apple TV kommer til å forandre måten vi ser TV på i overskuelig fremtid.
Men igjen, hovedanledningen til hvorfor TV kommer til å overleve neste generasjon er at det er verdens største sosiale nettverk, hvor vi kan se/diskutere/le/reflektere/irriteres i en setting som ikke web TV kan tilby oss.