Strategi

Er sosiale medier for alle bedrifter?

Posted on Updated on

Ja, sosiale medier er for alle bedrifter, men kanskje ikke på samme måte.

Dessverre, vil nok mange bedriftseiere si, så kan ikke sosiale medier styres (selv om de kan påvirkes). Sosiale medier er 100% brukerstyrt og kan ikke kontrolleres av kommersielle aktører. Alle kan være med og alle kan si hva de vil.  Det betyr at alle bedrifter i praksis er tilstede i sosiale medier allerede enten de vil eller ikke…

Men det at man ikke kan kontrollere alt, betyr ikke at man ikke kan påvirke. Deltakelse i sosiale medier handler om å forsterke det positive, redusere det negative, samt å forsøke å sette dagsorden.

Er ansatte på Facebook, er også bedriften på Facebook, hvis den ansatte oppgir hvor han/hun jobber. Hvis noen skriver noe om din bedrift eller dine produkter, så er du der – kanskje uten å vite det…

Det betyr at du kan velge å følge med på hva som sies om det, eller leve i uvisshet. Før skjedde diskusjonene i uvisshet på kundens middagsbord, så det er en uvisshet vi har levd med lenge. Nå kan du imidlertid velge om du vil vite hva som skjer. For, ja, som alt annet digitalt, så kan også sosiale medier overvåkes – dog ikke kontrolleres.

Er du bare opptatt av å lytte, kan dette gjøres gratis som så mye annet på nettet. Da får du sannsynligvis med deg det viktigste. Vil du gjøre det skikkelig, så bør du kjøpe deg et verktøy.

Ønsker du å kaste deg aktivt ut i det, så bør du tenke deg om… Sosiale medier er nemlig ikke en god arena for alle, og spesielt ikke en arena man kan ta lett på – hvis man først kaster seg uti det.

Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle kanaler ved at effekten ved aktiviteten like gjerne kan bli negativ, som positiv. Er TV-reklamen din dårlig, så går folk på do eller lager seg litt mer mat. Er «reklamen» din i sosiale medier dårlig, oppnår du like gjerne en kampanje som latterliggjør ditt merkenavn og/eller produkt. Det betyr at risikoen ved aktivitet i sosiale medier er ulike for ulike bedrifter.

Bedrifter med store og gode merkenavn har betydelig større risiko, enn selskaper «uten noe å tape». Du kan ikke kontrollere hva som skjer, men du kan påvirke, og forsøker du å påvirke bør du vite hva du gjør.

Rådet som noen gir, om å bare kaste seg ut i det, vil vi på det kraftigste advare mot. Er det noen kanaler som trenger strategier og retningslinjer, så må det være sosiale medier…

PS! Denne artikkelen skrev jeg i 2010 (5. oktober 2010), men nå fant jeg den plutselig liggende her på listen over kladder som ikke er blitt publisert. Den kunne like gjerne vært skrevet idag, for det samme gjelder nå. Så derfor valgte jeg å publisere den, endelig  🙂

En artikkel som tar opp et liknende tema (på engelsk)

Reklamer

Effektiv innholdsdistribusjon i sosiale medier med Buffer Publish

Posted on Updated on

Altfor mange bruker altfor mye tid på hvert enkelt innlegg i sosiale medier. Det er mulig å bruke andres saker, det er mulig å bruke samme sak over flere plattformer og flere ganger med litt mellomrom.

Det er svært sjelden at det er en enkelt sak som bygger ditt omdømme eller som gir deg de gode resultatene, og hvis du har en slik enestående sak visste du neppe om at det var akkurat denne saken som kom til å gå viralt. Flere saker, større sjanse til å lykkes. Se også tidligere artikkel om at Frekvens betyr noe.

Egenprodusert innhold har alltid første prioritet, dernest aktualitet. Men det vi ofte glemmer er at andres innhold gjerne kan gjøres til vårt eget, bare ved å legge på en liten kommentar. Til og med motstandernes innlegg kan snus til ditt eget med en kort kommentar, feks: «Dette er jeg imot. Hva med deg?».

Buffer kommer med enkel delingsfunksjonalitet og app, som gjør at uansett hvor du surfer rundt på nettet, så kan du enkelt dele det du finner, legge til din kommentar, også blir det delt når det passer – helt automagisk.

Og når du deler så kan du selv angi i hvilke kanaler (konto) saken passer seg. Ofte vil det være slik at samme sak passer like bra på Facebook, Linkedin og Instagram, med svært små justeringer. Så da får du tre innlegg for tiden det tar å publisere ett innlegg. Får vår del så har vi i Naturvernforbundet flere ulike tema-sider på Facebook, så hvis det handler om feks hvordan man kan gjenbruke klær, så passer ofte samme sak på 4 forskjellige sider; Den store Klesbyttedagen, Tavarepådetduhar, grønne tips og hovedsiden til Naturvernforbundet.

I Naturvernforbundet bruker vi Buffer Publish, og som politiker bruker jeg også Buffer Publish, som publiseringsverktøy for sosiale medier. Verktøyet fungerer på Facebook, Instagram, Linkedin og twitter, og kommer i forskjellige versjoner. Som lokalpolitiker bruker jeg gratisversjonen (max 3 konto og 20 planlagte innlegg), mens vi på Naturvernforbundet bruker Pro Plan ($15/måned) (8 konto og 100 planlagte innlegg).

Under ser du flere av våre konto, med tilhørende publiseringsplan:

Buffer_frekvens_linkedin_KEbuffer_frekvens_KE-høyre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er mitt oppsett for publisering på hhv personlig Linkedin-profil og politisk Facebook-side. På Linkedin legger jeg nesten ikke inn noe som helst som er unikt eller spontant for akkurat Linkedin, derfor publiseres alt som kommer inn der ut asap. På min politiske Facebook-side der er det en kombinasjon av spontane utspill, deling av blogginnlegg og saker som er mer planlagt over tid.

F.eks. så har jeg lagt ut diverse utdrag fra Granvoll-erklæringen og Høyres forslag til prinsipprogram ut som mange ulike saker med ulike teasere på ulike tema, selv om lenken som sådan er lik og går til hele dokumentet.

For meg som enkeltperson så er det ganske enkelt å holde oversikt over hva som ligger i køen som planlagte fremtidige innlegg, og når de skal ut automagisk. I Naturvernforbundet er vi flere om beinet som publiserer, så da må andre rutiner på plass, slik at det ikke blir kluss og publisering hulter til bulter.

Det har vi løst ved å gi aktuelle egne mediesaker første prioritet, på dagtid. På dagtid er det fellesskapet i kommunikasjonsavdelingen som jobber med egne og aktuelle mediesaker, hvor ukens vaktsjef fungerer som redaktør. Det betyr at noen dager er det flere saker på «trykk» på dagtid mens andre dager er det ingen.

Buffer-sakene går imidlertid hver eneste dag. Tre saker om dagen. en om morgenen og to om kvelden. Buffer-sakene er saker som er mindre tidskritiske. Kan være egne saker, men er ofte andre saker. Vi deler gode saker fra miljøbevegelsen forøvrig, fra egne lokallag eller fra store medier som NRK, VG, BBC osv. Det er mer enn nok innhold å ta av, som andre har laget, men som vi gjør til vårt ved å legge på våre kommentarer.

Ved å skille det aktuelle mediearbeidet med egne saker og «Buffer-saker» så unngår vi publiseringskonflikter, samtidig som vi opprettholder høy publiseringsfrekvens med relevant innhold for vår målgruppe. Etter at vi la om strategien i denne retningen medio november, så har vi hatt både større rekkevidde og økt engasjement – uten økning i negative tilbakemeldinger.

publiseringsplan_NNV_facebook

publiseringsplan Instagram

Buffer har dog også noen begrensninger. Den største er at den ikke tillater målrettede innlegg. Bruker du Buffer blir innleggene organisk tilgjengelig for alle dine likere.

Vi gjør det samme på Instagram og Linkedin som vi gjør på Facebook. Frekvensen øker og vi bruker ikke mye ekstra tid, fordi det er så enkelt å publisere sakene flere steder. Tidsmessig blir de ikke publisert samtidig, men i den rekkefølgen de havner i køen i sin konto. Publisering på Instagram krever noen ganger at du må endre på bildeformatet for at det skal bli akseptert på Instagram, hvis du ikke allerede har husket på å tilpasse webdesignet på sidene dine til å ha formater som passer på alle sosiale medier.

Her kan du se hvordan en normal-periode ser ut på Naturvernforbundets Facebook-side:

publiserte saker facebook

Her kan du se hvordan køen av innlegg ligger å venter på å bli publisert ihht angitte publiseringstidspunkter:

Buffer publish que.jpg

Og etterhvert får du også litt statistikk. Har du saker som ikke er tidsspesifikke, så kan du lett re-publisere de sakene som slår godt an, med jevne eller ujevne mellomrom:

Buffer_republishing

Så hvor lang tid bruker jeg på å vedlikeholde en slik frekvens på innlegg? For Naturvernfobundet, ca 1-2 timer samlet per uke, noe som bør bli redusert til under 1 time per uke om ikke lang tid, på bakgrunn av bedre vaner og rutiner.

For de politiske sidene mine bruker jeg normalt bare noen få minutter per Buffer-sak, men siden jeg der har mye egenprodusert innhold så tar det adskillig lengre tid. I valgkampen kommer jeg til å sette av inntil 15 minutter hver morgen for å lage 4-5 Buffer-saker per dag. Det gjorde jeg i valget for 3,5 år siden også, men da var fokuset mer på twitter. På den tiden var det ikke like greit å poste 3-5 saker daglig på hverken Facebook eller Linkedin. Nå er det helt greit, anbefales faktisk, se: Frekvens betyr noe!

Instagram eller Snapchat Stories? Ideer og tips for merkevarer

Posted on Updated on

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig.jpgSiden Instagram Stories (Historier) dukket opp for et par uker siden, har mange brukt mye tid på kritikk, synsing og ikke minst plagiatanklager ift. Snapchat Stories. Nå syns jeg det er på tide å heller se på mulighetene og hvordan du, som merkevarebygger og markedsfører, kan bruke Stories smart, på nye måter, i begge kanaler, her og nå.

Mye av kritikken baserer seg på å bruke Stories (Historier) på Instagram på samme måte som på Snapchat, og da blir det lett å si at det ikke passer. Å skrible en-stavelsesord i grelle farger over mer eller mindre interessante øyeblikksbilder er en dårlig match med det de fleste av oss er på Instagram for. Det kan bli både dumt og skadelig for profilen du møysommelig har bygget med vakre, inspirasjonsbilder. Men det er jo helt unødvendig å bruke det slik på Instagram! Her finnes helt andre muligheter rett og slett fordi Instagram ikke er Snapchat, og spesielt når det gjelder merkevarebygging. Det vil Instagram forhåpentligvis selv få bedre frem etterhvert. I mellomtiden – la oss se på hvordan merkevarer kan bruke Stories smart nå.

 

Spontane øyeblikk vs. øyeblikkelig sammenheng

instastory-start-akallevig
Øverst til venstre bak pluss-tegnet ligger Instagram Stories gjemt.

Den store forskjellen mellom Snapchat og Instagram ligger i bildebruken. Snapchat stories handler om øyeblikksbilder tatt med Snapchat. Joda, du kan hente tidligere bilder fra hele biblioteket ditt der, men det er liksom ikke det Snapchat handler om. Det passer faktisk mye bedre på Instagram, så det er rart at Instagram ikke har integrert og fremmet dette bedre – barnesykdom? Når du går inn på Instagram Stories via +symbolet øverst til venstre er førsteinntrykket ganske likt som på Snap – med fokus på å ta bilder i appen.

Det er faktisk tydeligere vei til bildebiblioteket ditt på Snapchat enn på Instagram første gang du går inn – på Instagram må du vite at du skal swipe ned for å komme til bildene dine -og da får du kun tilgang til de siste 24 timene. Her er altså Instagram mer Snappete enn Snapchat enda det er nettopp her jeg mener de kan kan bygge sin egen type stories for sine brukere. For med en gang du kan hente bildene fra biblioteket kan du bruke bilder fra andre kilder, legge på typografi, effekter og layout i andre applikasjoner – ja, opprettholde den visuelle kvaliteten og inspirasjonen mange av oss forventer på Instagram.

instagram-pinterest-story-library-akallevig
Mens du på Snapchat har et tydelig valg mellom Snapper og Kamerarull under Minner, må du kryptisk swipe ned fra kamerafunksjonen for at bildebiblioteket ditt skal dukke opp øverst i Instagram Stories – foreløpig.

Bruk av lagrede bilder i historiene gir noen viktige muligheter for brands (i begge kanaler, men sannsynligvis viktigst og riktigst på Instagram):

  1. Historiene kan planlegges og deskes på forhånd
  2. Du kan bygge tematiske historier
  3. Du kan skape en gjentagende form
  4. Du kan lage stories av andres innhold delt med deg, f.eks brukergenerert innhold

La oss se litt på mulighetene som bor i hver:

Planlegging

Er man i tvil om et bilde er greit å bruke kan man lagre det og spørre kollegaer eller kunden. Man kan teste forskjellige variasjoner, sammenligne. og velge den beste, for eksempel. Man kan planlegge storylines basert på bilder man vet man har eller får.

Temaer daglig og over tid

Det finnes mange dagsaktuelle tema man kan bruke når man ikke er bundet av å ta bildene i sekvens. Er du et bakeri kan du ha dagens bakverk: bolle, og vise fristende bilder av forskjellige typer boller eller forskjellige folk som spiser dem. Andre kan ha dagens møbel, noe væravhengig, morsom trivia rundt tallet i datoen, osv. Eller fansens beste, for den saks skyld.

Gjentagende form for gjenkjennelse

Merkevare bygges over tid og i hukommelsen, så om du lager en gjentagende, gjenkjennelig form i tråd med merkevarens personlighet vil summen av disse døgnfluehistoriene kunne skape et bilde, bygge på et brand. For husk – når du henter bilde fra arkiv trenger det ikke være mobilbilder – du kan lage grafikk og tekstplakater i andre programmer. Du kan velge å bruke elementer fra merkevarens profil, for eksempel i font-eller fargevalg. Kanskje er det bare en åpningsgrafikk med Dagens favoritter, Lesernes beste, eller liknende.

Brukergenerert innhold kan fremmes

Og det er klart at å samle brukergenerert innhold i stories under bestemte temaer er noe helt annet enn det du er ute etter på Snapchat. Selv om de som Snapchat forsvinner etter 24 timer kan du bygge merkevare på en helt annen måte med denne typen oppbygging

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig
Her er et enkelt eksempel på en grafikk som kan gjentas for tema som kan løpe daglig. Mine egne bilder, kjapt designet sammen i mobilappen Moldiv og lagret i bildebiblioteket. Daglige stories kan også bygges av brukernes bilder med bylines.

Dette er bare noen av mulighetene, og innen jeg har skrevet ferdig dette innlegget er sikkert noe forbedret med nye muligheter i kjølvannet.

Her er tre tips for å oppdage dine egne:

  • Ikke la slik du har brukt Stories før begrense hvordan du gjør det nå, i en ny kanal. 
  • Tilpass alltid form, innhold og tone til målgruppen din der du er.
  • Følg med på endringer og nye muligheter. Her skjer det mye.

Og sist men ikke minst – ha det kreativt moro underveis!

Annette

PS: Har du andre gode ideer allerede? Del gjerne i kommentarfeltet.

 

 

 

Hva kan The Simpsons lære oss om mobilmarkedsføring?

Posted on

Print
Meg som «yellowperson» a la Simpsons via Fiverr

Mobilmarkedsføring handler om mikroøyeblikk. Det handler om å fange opp kjøpsintensjon i de små øyeblikkene vi eksponeres for markedsføring på mobilen. Mens vi leser nyheter på bussen, eller vi leter etter et sted å spise lunsj i nærheten. Eller en butikk som selger akkurat den klokken vi så en med på kafeen. Eller vi bare skal se hva vennene vår holder på med på Facebook. Hver av oss har 150 slike øyeblikk med kjøpsintensjon pr dag i snitt, i følge Google. Hvordan i all verden kan man bygge en helhetlig merkevare i en så fragmentert hverdag?

Jo, tenk som en sitcom

En sitcom, eller situasjonskomedie på godt norsk, er ikke en hvilkensomhelst type TV-serie. En sitcom produseres i en bestemt rekkefølge med en historie som bygger seg opp over tid, og den slippes gjerne i den rekkefølgen. Men serien er ikke avhengig av rekkefølgen siden episodene også fungerer hver for seg, og her er det noe å ta med seg inn i mobilmarkedsføringen..

La oss ta for oss The Simpsons, siden jeg akkurat zappet innom en episode som jeg aldri hadde sett før. The Simpsons er ikke bare USAs lengst kjørte amerikanske sitcom (siden 1989), men også den lengst kjørte animerte serien. Serien fenger fortsatt nye fans, og mange av dem har aldri sett serien i «riktig» rekkefølge. Og det gjør absolutt ingenting. De fleste av oss kan se noen sekunder film fra serien og fortelle en hel del om det vi ser – enten vi har sett episoden før eller ikke. Selv tok det meg ikke et mikroøyeblikk å sette meg inn i situasjonen med den gule familien denne gangen heller. Og her ligger nøkkelen til markedsføring for mikroøyeblikkene også.

7 ting vil kan lære om mobilmarkedsføring fra Sitcoms:

  1. Sørg for at hvert øyeblikk står alene, men at summen av dem skaper en større helhet
  2. Gjør det enkelt og engasjerende. Oppmerksomheten er kort og vi zapper gjerne.
  3. Pass på å ha sentrale elementer som er umiddelbart gjenkjennelige, også på små skjermer.
  4. La karakterer og elementer utvikle seg så vi ikke går lei, men heller blir nysgjerrige når vi møter den i nye øyeblikk og kombinasjoner.
  5. Gjør dem likandes, slik at vi får en positiv gjenkjennelse og bryr oss om det neste øyeblikket som dukker opp.
  6. Sørg for at jeg som bruker umiddelbart skjønner hva du vil jeg skal gjøre. Overraskende mange sitcoms har en «laugh track» så vi skal vite når vi burde le, så minst like tydelig som det er bra. Målsettingen med din markedsføring er nok hakket mer kompleks, men du bør uansett ha et delmål for hvert «øyeblikk» som er en mer eller mindre målbar handling.
  7. Avansert tips – helt til slutt: Snik inn et «Easter Egg», dvs. et fast, litt hemmelig element for de innvidde. Vi liker å bli belønnet med noe ikke alle vet, og det kan bidra til viralitet når det blir oppdaget. Her er timing viktig, for hemmeligheten bør ikke lekkes før kampanjen har nok interesse. I Simpsons er det små forskjeller i åpningssekvensen, mens i South Park er det hvordan Kenny dør i hver episode. Hva kan bli ditt påskegg?

Det viktigste er å engasjere, og engasjere over tid. Hvert øyebikk må ikke skape merkevaren, men totalen av øyeblikk må. Enhetlig og tydelig.

Andre gode ideer? meld dem inn og jeg deler alt relevant som er «fit to print».

God mobil påske!

Annette

 

Ta buzzordene tilbake!

Posted on Updated on

BIG DATA, personalisering, mikrosegmentering, retargeting, dynamisk remarketing, data-drevet annonsering, geolokalisering, mobilmarkedsføring, marketing automation, og så videre. Er du lei alle disse buzzordene? Det er vi. Ikke ordene faktisk, men alle som bare slenger dem om seg som buzz-ord uten verken mål eller mening. Ordene er fulle av muligheter til å gi potensielle kunder relevant markedsføring samtidig som du når akkurat de kundene du ønsker, men da må du se forbi ordene til hva de betyr. Og bruke det for alt det er verdt. Overraskende få – også blant profesjonelle markedsførere – har skjønt det.

Så når vi, Annette og Kenneth, nå gjenoppliver denne bloggen, så er det for å dele mange små, konkrete tips om det disse ordene egentlig handler om – målretting. Og siden vi er på Sosialkontoret handler det i all hovedsak om hvordan du kan bruke sosiale kanaler til nettopp dette. Vi vil bruke mye konkrete eksempler og små-skala-tips. For når det kommer til gode eksempler er det sjelden størrelsen det kommer an på. Dersom du ønsker å benytte tipsene i stor skala, til din daglige markedsføring, til tusenvis av potensielle kunder eller klienter, er du mer enn velkommen selvsagt. Men da må du tenke litt selv også.

wordcloudVi håper du vil se mulighetene og bli inspirert til å overføre våre tips og ideer til din markedsføringshverdag – enten den byr på små eller store, norske eller internasjonale utfordringer.

Vi gleder oss!

Annette og Kenneth

Impulsmetoden fungerer ikke på lang sikt

Posted on

Skal du drive seriøs markedsføring på vegne av et firma, så kan ikke sosiale medier driftes på impuls, på innfall eller som tilfeldige ad hoc-tiltak. Eller, jo du kan det, men forvent da ikke store resultater.

Sosiale medier krever struktur og hardt arbeid. Det du sparer i kroner og øre sammenliknet med tradisjonell reklame, må du regne med å sette av i tid. Det er ikke gitt at sosiale medier gir bedre effekt enn reklame hvis du beregner kostnadene som følger med all tidsbruken. Det er imidlertid ting du kan gjøre for å bruke tiden mer effektivt. Du kan planlegge og organisere deg mer effektiv.

Tidsstyring av innhold
Ett mulig virkemiddel kan være «scheduled posts». Du vet sannsynligvis hva du vil formidle i sosiale medier lenge før du egentlig ønsker å formidle det. Du har helt sikkert et kjernebudskap du vil ha ut. Disse budskapene kan du skrive og legge til publisering lenge før de faktisk skal offentliggjøres. Sett gjerne av tid til en skikkelig arbeidsøkt, gjerne en workshop med flere, hvor du/dere skriver ned de konkrete budskapene, tekstene og vinklingene dere vil ha ut.

scheduledposts_calender

Gjør alt ferdig på en gang
Når alt er skrevet ned, kan du fysisk legge dem til publisering og så legger du bare på passende tidsstyring, slik at innleggene kommer ut med passende mellomrom, tilpasset hver enkelt kanal. Du bør f.eks. publisere mye oftere på Twitter enn på Facebook.

Med INMA som eksempel
La meg vise et eksempel på min arbeidshverdag i INMA. Der bruker vi bl.a. verktøyet Wildfire for å tidsstyre våre saker som skal ut på Facebook og Twitter. Eksemplet jeg skal vise frem nå, er et eksempel på «salg» av en konferanse. Konferansen er ikke før i august, så jeg viser frem det vi har gjort som ligger klart for publisering fremover. Ikke glem at det er alltid lurt å blande inn andre mindre kommersielle budskap inn i din sosiale medie-mix, og relevans gjelder fortsatt for dine brukere, selv om du aldri så mye ønsker å selge…

Kort tid, ugunstig periode med ferieavvikling
Performance-konferansen og INMAs Performance Award går av stabelen i slutten av august, og budskapet må spres i løpet av en ganske så kort periode tidlig i august dersom det skal gi effekt i form av solgte billetter og innsendte bidrag. Kanskje kan vi nå ut til noen ila ferien også, for det er få som klarer å skru helt av. Kanskje klarer jeg å koble helt ut, mens de tidsstyrte tekstene gjør jobben for meg.

Budskapet
Vi kan snakke om programmet, om foredragsholdere, om cases og om faglige tema ift performance-konferansen, mens vi ift prisutdelingen kan snakke om kategorier og kriterier for å vinne.

scheduledposts_channelsTwitter gir deg noen ekstra muligheter
På Twitter kan vi dessuten inkludere foredragsholdernes Twitter-handle (@brukernavn) noe som ofte fører til at de også retweeter saken vår. På Twitter kan du dessuten gjenta budskapene dine ganske så ofte over tid. På Facebook er vi mer selektive og lenker kun opp litt mer fyldig stoff med mye lavere frekvens.

Til venstre ser du en oversikt over hvilke kanaler vi har å spille på i INMA.

Stukturert kan vi sette opp følgende utgangspunkt for tidsstyrte saker og budskap ift Facebook og Twitter, målrettet direkte mot eventet i august:

  • Artikkel om hver enkelt keynote
    • 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
    • En gang hver uke på Twitter
    • 8 keynotes, gir tilsammen 16 Facebook-saker, hvorav 8 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
    • 8 keynotes x 4 uker i juli+august gir tilsammen 32 tweets
  • Artikkel om hver enkelt kategori
    • 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
    • En gang hver uke på Twitter
    • 5 kategorier, gir tilsammen 10 Facebook-saker, hvorav 5 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
    • 5 kategorier x 4 uker i juli+august gir tilsammen 20 tweets
  • Samletweets med 4-5 twitter-handles med foredragsholdere…
    «Disse kommer … kommer du?» 2-3 tweets per dag. Det er mange foredragsholdere å formidle ca. 20-30 personer tilsammen.

    • 9 tweets dekker nok alle, gjentas hver uke. 9x 4 uker = 36 tweets
  • Generelle tweets med lenker, f.eks.
    • Har du sett programmet?
    • Save the date
    • Disse kommer på konferansen
    • Early bird billetter innen 15. august
    • 5-6 forskjellige saker, gjentas hver uke. Tilsammen 6x 4 = 24 saker på Twitter
  • Promotering av saker på Facebook
    • de mest populære sakene på Face blir i tillegg promotert for ca 200-500 kroner hver.

scheduledposts_posts

Struktur og hardt arbeid
Det blir ganske mange saker dette. Og det vet du lenge før de skal ut, dersom du har tatt deg tiden til å planlegge og tenke igjennom. Og dette er for INMAs del kun en liten del av alt mulig annet vi skal kommunisere. Men dette vet vi, så dette kan vi planlegge.

Last opp, og jobber en gjort
I wildfire finnes det dessuten en opplastingsfunksjon som gjør at vi kan laste opp en Excel-fil i csv-format, som gjør at alle sakene legger seg til riktig tid sånn helt vips. Det å lage sakene i Excel er veldig lurt for tweets, siden det der er ganske mye gjentakelser og tekst + lenke er gjengangeren. Det er lett å lage.

scheduledposts_excel

Vær litt mer nøye med saker til Facebook
For oppdateringer til Facebook skal det litt mer til, så da er det som oftest best å publisere en og en sak. Merk at i Wildfire så har vi en egen funksjon for å laste opp bilde til saken. Ikke alle nettsider er like godt programmert mhp å få Facebook til å hente opp de bildene du ønsker at skal vises sammen med saken. Her kan du laste opp akkurat det bildet du selv ønsker. Det er praktisk.

schedulesposts_steve

NB! Du kan ikke lene deg helt tilbake…
Det er fint å kunne tidsstyre fordi det er en veldig mye mer effektiv arbeidsmåte, enn å gjøre en og en ting akkurat når det skal ut. Likevel, du må jo være forberedt på at det kan komme kommentarer og spørsmål. Dialog er en viktig del av sosiale medier – der må du ha beredskap. Og de som er på standby bør kunne se hva som planlegges lagt ut, slik at de kan møte forberedt til oppgaven.

En annen ting er at du bør også dobbeltsjekke mediehverdagen hele tiden. Det kan komme saker som påvirker hva som sømmer seg og ikke sømmer seg i sosiale medier. Tidsstyrte saker blir publisert hvis ikke du stopper dem, og det finnes eksempler på de som har vært uheldige med hva de sier, uten å ha ment noe vondt med det…

Lykke til !

YouTube.no – for Norge, ja!

Posted on Updated on

my Youtube.no launch party tagI går hadde Google lansering av YouTube.no, med stor markering på Sentrum Scene. Slike ting har internasjonale føringer, og noen av oss ønsket oss noe litt mer «norskt» mellom alle de spennende, internasjonale casene. For selv om vi ikke har hatt markedsføringsmulighetene vi nå får, så har flinke folk brukt YouTube smart lenge. Derfor fikk jeg lyst å trekke frem en skjult helt jeg har fulgt en stund, og håper å inspirere deg til å se nye muligheter for din merkevare på YouTube.

Har jeg råd til dette da?

Da jeg sto og snakket med Thomas Moen etter at det faglige opplegget var over og vi ventet på den artige YouTube byråduellen, snakket vi litt om hva som skulle til for å få frem at YouTube.no har mange muligheter også for små, norske aktører. For let’s face it – en liten amerikansk aktør er ofte mer enn mellomstor her hjemme. Selv om salen var full av store merkevarekunder og mediekjøpere, ble nok tanken på å skulle skape skreddersydd innhold for YouTube av kaliberen vi så eksempler på noe overveldende. For Lucas, Ben og Steve fra YouTube internasjonalt var tydelige på at kjernen er innholdet du produserer (det du har kunnet gjøre gratis hele tiden), så kommer de nye markedsføringsmulighetene i youtube.no utenpå det igjen. Og Geoff Steele, Global Media director fra Unilever ga meg et nytt favorittbegrep: Be empathetic to the content. Empati for innholdet du skaper? For en fantastisk tanke!

Empati for innhold er gratis

Empati for innholdet ditt krever ikke kjempebudsjetter. Ei heller skreddersøm for youtube. Tvert i mot er videokvliteten en TV-reklame er verken påkrevd elle nødvendigvis en fordel på YouTube. Vi er der for å se det personlige, ekte. Det minnet meg om Chris Anderson som på Gulltaggen for et par år siden fortalte hvordan barna hans heller ville se andre barns hjemmelagde Starwars Lego-film på laptopen en George Lucas originalen i HD på storskjerm i stuen. Det er som oftest slikt vi kommer til Youtube for, og det kan komme merkevarer med begrenset budsjett til gode. Et godt eksempel på det er Oslo Sportslager. Her har du en butikk som ikke har TV-reklame, men som har satset smart på YouTube over flere år.

176 reklamefilmer fra Oslo Sportslager?

Når jeg søker Oslo Sportslager på YouTube finner jeg en at de har 176 opplastede videoer. 176 videoer? Fra noen som ikke har TV-reklame en gang? Hvordan er det mulig? Saken er den at Sportslageret tidlig har «knekt YouTube koden». De har stålfokus på fagkunnskap kombinert med kundeservice fremfor videoproduksjon. Innhold over form. I sportsbutikkens YouTubekanal finner du alt YouTube sjefene snakket om:

Bruksanvisninger:

Det finnes produktdemonstrasjoner og tilknyning til relevante events:

Her når man mange smale nisjer de store sportskjedene ikke gidder snakke til. Sportslagerets ansatte lærer deg å velge riktig rulleski, justere gir, og rille langrennsski, og de tester gjerne de nyeste produktene for deg også. Og det faktum er videoen som har absolutt flest visninger er en produktnyhet (132 000 visninger) sier noe om at dette «blir det buttikk av». Hvis du har lav selvtillit på videoproduksjon anbefaler jeg spesielt en kikk på denne videoen – dette tror jeg vi alle kan klare.

Noen av videoene er fulle av bakgrunnsstøy fra butikken eller sykkelverkstedet, og noen har format og kvalitet som tilsier at det er tatt med mobiltelefon. Men for den rette målgruppen som er ute etter demo, læring eller detaljer er dette mye mer verdt enn en fancy reklamefilm, og da er det gull. Eller brilliance, som Geoff Steele snakket om. Mange av filmene har en liten målgruppe, men til sammen er det blitt over en halv million visninger. Det er longtail i beste forstand, sou YouTube er perfelt for.

En viktig bonus ved dette caset er kulturbygging internt. At Sportslageret promoterer sine ansatte og slipper dem til med sin kunnskap på sin måte er en fantastisk anerkjennelse og verdifull kulturbygger på sikt. Summa sumarum oppnår de:

  • Synliggjør fagkunnskap
  • Når unike nisjer (longtail)
  • Profilerer spesialistkunnskap og erfaring (ansatte)
  • Bygger sterk bedriftskultur (i en bransje med gjennomtrekk)
  • God kundeservice
  • Kunnskapsformidling (demoer, o.l)
  • Kostnadseffektiv selgeropplæring? (fagkunnskapen kan spres effektivt, også internt)

Hva det har gitt i kroner og øre vet jeg ikke, og blir veldig glad om Oslo Sportslager får lyst å dele litt med oss, men med så lav produksjonskostnad er jeg ganske sikker på at vi snakker positiv ROI.

Hvilke nisjeprodukter har du som du kan filme i dag? Hva har du som er så komplekst at video bruksanvisningen eller demoen mot den rette målgruppen virkelig vil løfte det? Kom i gang med innholdet, så skal jeg komme tilbake til hvordan de nye markedsføringsmulighetene YouTube.no gir kan hjelpe deg å promotere det.

Snurr film!
🙂 Annette

PS: Har du andre gode eksempler på smarte, norske YouTube merkevarer, så vil jeg gjerne samle og dele dem. Legg dem gjerne inn som kommentar til artikkelen.