sosial bedrift

Bli med på #biztagdugnad!

Posted on Updated on

eksempelbilde fra tagdef.com med biztagdugnadBruk av hashtags (#) på Twitter gir mange muligheter, men når det kommer til gode businesstagger på norsk er utvalget svært dårlig. Det er mai, så vi maner til dugnad: La oss bygge en liste over gode businesstagger til felles nytte og glede! Vi på Sosialkontoret vil bidra med å promotere forslagene så de etablerer seg raskere.

Hvorfor # for bedrifter

Mye av nytteverdien av å bruke hashtags (#) på Twitter er undervurdert. Ikke bare kan man knytte sitt budskap opp mot relevante tema for målgruppen sin utover egen Twitterliste, men man kan følge relevante tema inne sin bransje, konferanser og mye mer. Erik Eskedal skrev tidligere denne uken en artikkel om hvordan bruke og skape hashtags som fungerer, som anbefales nye brukere så vel som dere med noe erfaring.

Kvaliteten ligger i fellesskapet

For dere som har fulgt noen hashtager har dere helt sikkert oppdaget at kvalitet og nytteverdi øker jo flere bruker dem, så lenge de ikke er for brede. Omfatter de for mye blir det vanskelig å sile gjennom støyen. Søker du derfor på internasjonale #biz eller B2B får du meldinger på alle slags språk som kanskje ikke er relevante for deg. Spesielt i mitt arbeid med dette for det sosiale businessnettverket Companybook erfarte jeg fort at når det kommer til business begreper, så er det svært få norske, og dermed liten mulighet til å nå andre norske bedrifter målrettet. Dette vil vi på Sosialkontoret gjøre noe med. I et lite land bør vi samle oss for å få noen gode, nyttige businessbegreper. Vi starter derfor listen, og håper du i ekte dugnadsånd vil være med å bygge den.

Send oss dine beste forslag

Send oss dine beste businesstags enten som kommentarer til listen, eller på mail til sosialkontoret@webroi.no. Vi vil samle forslagene i en egen liste her, slik at den alltid er lett tilgjengelig fra Sosialkontorets toppmeny. I tillegg vil vi legge dem til med definisjon på tagdef.com , samt legge dem til lister, for ytterligere å etablere dem. Har du gode jobbtwitrere i ditt nettverk? Få dem med! Bruk gjerne hashtagen #biztagdugnad for å spre det glade budskap på Twitter.

Sjekk listen og bidra til #biztagdugnad her

Reklamer

Nytt og nyttig fra Gulltaggen 2012

Posted on Updated on

Faris Yakob på scenen på Gulltaggen 2012Nå har jeg tilbrakt mesteparten av de tre siste dagene på Gulltaggen 2012, og hodet er fullt av nye inntrykk og inspirasjon som jeg vil dele med dere. Referater av slike syns jeg ofte blir like interessante som når noen skal forklare meg hele handlingen i en film (noen ting bare må oppleves), så det får dere ikke. Vi her på Sosialkontoret er mer opptatt av å dele nyttige tips om den sosiale weben som dere som jobber med dette i Norge kan ha nytte av – så også denne gangen. Her kommer derfor 5 hovedpunkter jeg anbefaler å ta tak i.

Gulltaggen Konferansen er blitt den store webkonferansen for alle som jobber med webkommunikasjon og spesielt webmarkedsføring i Norge. De siste årene har konferansen vokst seg til internasjonal anerkjennelse, og tiltrekker seg nå mange av de beste foredragsholderne i verden. I år sto blant annet Sir Tim Berners-Lee, mannen som fant opp weben, på plakaten – det sier kanskje noe om standarden. Spekteret av talere og temaer er bredt, og det jeg har silt ut til dere er noen kongstanker derfra, temaer som dukket opp igjen og igjen på forskjellige måter, hos ganske forskjellige inspiratorer. Verden er nå så sosialt orientert at alle var innom sosiale medier i en eller annen form, så det var mye å ta av.

5 tips til inspirasjon

  1. Den beste markedsføring er ikke reklame. Vi overøses av reklame, både push og pull. Det gir mange valg. Nå trenger vi hjelp til å velge. Vær den som hjelper (se også punkt 5). I tillegg til at det går «under reklameskjoldet» er det god markedsføring og merkevarebygging. Kundeservice i sosiale nettverk er noe av den beste markedsføringen man har allerede. Tenk alltid på hvordan du kan hjelpe brukeren, fremfor hva du vil selge. Hvilket problem løser du med det du tilbyr?
  2. Tenk databehandling i alt.
    Temaet fra Re:think konferansen, som jeg skrev om i forrige uke, gjennomsyret også Gulltaggen 2012. Ian Saunders, som holdt foredrag om semantisk markedsføring var klar på at markedsførere måtte få ett forhold til sine data. Clay Shirky snakket om viktigheten av å gjøre data nyttige for brukerne ved å presentere det du har tilbake til dem på en anvennelig måte. Sir Tim Berners Lee la frem en alternativ vinkling som gjør dataene til trafikkdriver: Data placement. Tilgjengeliggjør dataene om f.eks produktene dine for flest mulig andre tjenester, gjerne som ferdige feeds, slik at du får markedsført dem gjennom andre. Forbrukere i dag leter og sammenlikner, og slik kan de finne deg flest mulig steder for så å gjøre transaksjonen hos deg – om du er konkurransedyktig, da. Enten varene dine dukker opp på sammenlikningstjenester, sosiale nettverk eller apper er dette den sosiale fremtiden for e-handel, så spesielt deg med nettbutikk vil jeg anbefale å starte forberedelsene med det samme.
  3. Tenk mobil i alt.
    1 av 7 Google søk er fra mobil. Som Matt Brittin fra Google påpekte: å ikke tilrettelegge for mobil blir da som å stenge butikken din en dag i uken. Mange av oss bruker flere skjermer på en gang – sørg for en sømløs opplevelse som er tilrettelagt den enkelte og hva jeg bruker den til. Dette har vi hørt før, likevel er det overraskende mange norske bedrifter som lager nye nettside først, deretter mobilversjonen. dette gjør mobilløsningen både dårligere og dyrere. Så om ikke annet, sørg for at alt du lager fra i dag er tilrettelagt for mobil.
  4. Vær kreativ eller dø.
    Dette høres kanskje litt flosklete ut, men argumentasjonen er enkel: I en verden der merkevarenes suksess bare blir mer og mer avhengig av at forbrukerne deler og anbefaler, blir det livsnødvendig å være verdt å dele. Sitatet Faris Yakob hentet frem – If it doesn’t spread you’re dead – har eksistert i flere år, men i det vi modnes som sosiale forbrukere blir det vanskeligere og vanskeligere å slippe gjennom nåløyet. Løsningen er derfor å være  «awesome» – et begrep som vanskelig kan oversettes til noe annet enn en krysning mellom beundringsverdig og fantastisk. Det krever kreativitet, nye løsninger. Mange norske bedrifter har til nå kopiert hverandres sosiale web suksesser for å minske risiko i ukjente farvan.  Det vil på ingen måte holde i lengden. I følge flere av fordragsholderne, fra Sharconomics forfatter Stefan Engeseth til James Hilton og Ajaz Ahmed som straks kommer ut med boken Velocity er det klar tale: Brands må tenke nytt for å overleve. Luke Williams presenterte en velfundert metodikk for hvordan bedrifter kan bruke Disruptive Thinking til å få til nettopp dette, og hvorfor. Hva med å starte med å vise denne videoen fra TED talks  internt?
  5. Respektér menneskets natur. Weben handler ikke om teknologi, men om mennesker. Det har det alltid gjort, men da weben ble sosial skjedde det en viktig forskyvning. Clay Shirky minnet oss på følgende sitat fra Cory Doctorow: «Content isn’t king. Conversation is king. Content is just something to talk about.» Du kan ikke bestemme hva folk skal snakke om, kun tilrettelegge for valgene deres, så gjør det.
    Som James og Ajaz oppsummerte det så bra (fritt oversatt): På slutten av dagen ender alt vi gjør med et menneske. Og alt jeg som mennekse ønsker er: Inspirer meg, muliggjør, og gjør meg bedre. Tenk på deg selv. Hvor mye gjør du som privatperson på den sosiale weben som ikke handler om å oppnå disse 3 tingene?
    Merkevarer som klarer å besvare den bestillingen spås en lys fremtid. Noe å henge opp på veggen for å huske hver dag, kanskje?

Ha en inspirert arbeidsdag!
Annette

Om gubbefaktor og stammespråk: Status for sosiale medier 2011

Posted on Updated on

Vår gjesteblogger, Ida Nyborg, er frilansjournalist og journaliststudent. Hun blogger hovedsaklig om sosiale medier og journalistikk.

Nylig ble det kjørt en debatt rundt årets versjon av undersøkelsen «Norske virksomheters bruk av sosiale medier», som ble publisert i november. Den viste at så få som under halvparten av norske bedrifter bruker sosiale medier-konsulenter, noe som vekket reaksjoner både hos bedrifter og konsulenter. Og hos meg.

I en uttalelse til Kampanje hevder Joakim Vars Nilsen at det ikke er bruk for sosiale medier-konsulenter i bedrifter. Jeg la spesielt merke til en kommentar fra markedsdirektør i Dataforeningen, Edgar Valdmanis, om at konsulentenes stammespråk går over hodet på ham. Jeg vil tro han ikke er alene, og ser for meg at dette er et problem for mange bedrifter. Spesielt gjelder det nok nasjonale bedrifter med en godt voksen ledelse. Det er jo ingen hemmelighet at det er de yngre generasjonene som har best kunnskap om sosiale medier, det har tross alt fulgt dem gjennom oppveksten. De store, verdensomspennende bedriftene er naturlig nok også gode på sosiale medier, de har strengt tatt ikke noe valg og hyrer inn egne personer bare til å twitre for dem.

Betyr dette at norske bedrifter har for høy «gubbefaktor» til at de greier å følge med på trendene? Eller føler de at det kun er de største bedriftene som trenger å følge dem? Hvis det er slik er det ikke rart at over halvparten av norske bedrifter dropper å benytte seg av eksterne konsulenter.

Ansvaret er derfor todelt; bedrifter har såvisst en jobb å gjøre når det gjelder å holde seg oppdatert på markedsføringskanaler og nye strategier, men konsulentene må også tilpasse seg etter kundens nivå. Det er ikke noe poeng i å «briefe» med fagspråk hvis ingen forstår hva du vil si. Noe annet vil bare ødelegge konsulentenes omdømme. God kommunikasjon bør jo være nettopp hva en kommunikasjonsrådgiver bedriver.

Bevisstheten rundt konseptet sosiale medier har økt, ifølge rapporten, men det kommer likevel fram at sosiale medier fortsatt mest blir brukt til helt ordinær markedsføring. Det tyder på at man har rett i å tro at mange ikke har nok kunnskap om hvilke nye muligheter sosiale medier gir. Det betyr også at de ikke har forstått begrepet sosiale medier. Jeg tør derfor å påstå at det er bruk for konsulenter på dette området, fordi mange bedrifter ikke gjør en god nok jobb med å tilegne seg kunnskapen på egenhånd. Det handler bare om kommunikasjon.

Facebooks bedriftssider: #fail for utrulling

Posted on Updated on

For de av dere som ikke allerede hadde byttet over selv,fikk bedriftssidene deres brått en «facelift» av Facebook 10. mars. Mye bra, men Facebook avslørte atter en gang lemfeldig behandling av bedriftsinformasjon og manglende respekt for sine bedriftskunder i måten de håndterte utrullingen på. Mange lurer: Er Facebook egentlig kvalifisert til å bestemme hva som er viktig for min bedrift?

Som Kenneth forutså i sitt innlegg i forkant, likner de nye bedriftssidene mye på dem som for en stund siden ble innført for personprofiler. Endel av endringene er absolutt forbedringer, slik som smidigere overgang mellom deg som personbruker og sideadministrator. Har du mange menypunkter er det også en fordel med venstremeny fremfor faner i toppen. I tillegg er det mange forbedringer på baksiden, blant annet. Men disse enkeltforbedringene ble raskt overskygget av mange bedrifters frustrasjon over at deres nøye planlagte sider kunne endres over natten uten valgmuligheter.

Selv Mari ymtet misnøye på Gulltaggen-seminar

Ikke alle endringene var like positive eller spesielt gjennomarbeidede heller. Den ellers så positive Facebook eksperten Mari Smith mer enn hintet i sin workshop på Gulltaggen 2011 på tirsdag om at heller ikke hun likte den nye bilderekken øverst spesilet godt. Bildene veksler tilfeldig slik at du ikke har kontroll, noe som er lite praktisk for bedrifter og profesjonelle aktører, for eksempel. Men med sin positive fokus var hun godt i gang med «workarounds», og tipset oss om sine mini-plakater til dette formål.

Siste nytt vs Toppinnlegg

Et annet område som har vært diskutert mye og hissig, er endringer i nyhetsfeeden som kommer opp på veggen. Endringene her gjelder bedrifter i personprofiler så vel som på firmaets egne sider. Her er default innstilling for begge toppnyheter. Det betyr at Facebooks ranking styrer hva som kommer opp i feeden på veggen hos dine følgesvenner (denne skal vil komme tilbake til i detalj i et annet innlegg). Personen må selv endre innstillingen for å få helhetsbildet. Det tok folk en stund å finne ut dette for personprofil – Facebook sier jo ingenting før de ruller det ut – de bare gjøre det. Mange klagde over events de var gått glipp av osv. Dette burde gitt Facebook et hint før de rullet videre over til bedrift. For hvor mange av oss er like opptatt av å skreddersy bedriftssider vi besøker som vi er av vår egen personlige profil? Så det er kun det som står der de fleste besøkende ser. Hyggelige beskjeder fra fans, som er fantastiske testemonials kan bli danket ut av et kjedeligere innlegg med et uinteressant bilde fordi ingen andre har «liket» eller kommentert det hyggelige innlegget – enda. Kanskje fordi de aldri fikk se det?

I strid med The Thank You Economy

Når ble det opp til Facebook å bestemme at et hyggelig utsagn fra min Viggo-Venneløse fan er mindre viktig enn ett fra Jørgen Bildebruker? I følge Gary Vaynerchuk og hans Thank You Economy er alle dine venner like viktige. På Gulltaggen 2011 i går hadde han konkrete eksempler unnselige nettforbindelser som hadde vist seg å være svært kjøpesterke og lojale kunder når de ble behandlet godt. Workaround her er å lage en god velkomstside, som Garys egen Facebookside har et svært vellykket eksempel på.

Lev som du lærer

Apropos egen Facebookside, jeg ble nysgjerrig og sjekket hvordan nyhetsoppsettet var håndtert Facebook sin side:

Hvor ble det av valgene til brukerne her, mon tro?

For alle oss andre viser Facebook et svært uklart forhold til skillet mellom bedriftsløsninger og personprofiler. Å tro at å behandle dem likt blir å behandle alle bra er i beste fall naivt. Og i verste fall useriøst. Og hvorfor ikke kvalitetssikre dette med bedriftene selv først? Mye usikkerhet kunne vært unngått med god forankring. Til å være et sosialt medium håndterte Facebook dette merkverdig asosialt. Selv da spørsmålene haglet rett etter lansering var det tyst lenge – selv på egne fora.

Introteksten på Facebooksiden leser: Giving people the power to share and make the world more open and connected. Hva med dere selv, da, Facebook?

Det er til å bli desillusjonert av så, jeg får skynde meg tilbake til siste dag av Gulltaggen 2011 og alle de inspirerende, generøse foredragsholderne der.

La oss ha en lev som du lærer dag!
Annette

LinkedIn i nytt gir – følg med!

Posted on

Linkedin Dev screenshotLinkedIn er i ferd med å bli mer enn en headhunters drøm uten at det går utover profesjonaliteten. Timingen er upåklagelig, i det en del av Facebooks nye bedriftspåfunn har fått svært blandet mottakelse. Her er tre av mange gode grunner til at du bør ta dette nettverket på alvor.

Før LinkedIn i slutten av januar offentliggjorde hvordan de nå virkelig var på vei mot børsnotering, og før de 22.3.2011 rundet 100 millioner profesjonelle brukere, så vi en klar ny giv fra det sosiale nettverket. Her skjer det spennende ting fra uke til uke. Men hva betyr det for deg? Her er tre hovedområder med viktige muligheter som foreløpig er undervurdert.

1. Integrer mot ditt bedriftsnettsted

LinkedIn share-knappDenne uken rullet nye LinkedIn Developers Network ut noen integreringsmuligheter vi kjenner igjen fra Facebook. Nå tilrettelegges det i mye større grad for å knytte LinkedIn til bedriftens egne sider, med nye share-knapper, mulighet for å vise LinkedIn info om bedriften på bedriftssiden, company profiler, med mer. LinkedIns fokus er på enkeltpersoner i nettverk med hverandre, så båndene som fremheves er fortsatt det. Men i mange tilfeller er det svært nyttig å finne ut at du har bekjente i en bedrift når du besøker nettsiden deres. Og for alle bedrifter som ikke passer på Facebook med en side der, og det er flere enn mange vil ha det til, så er dette en gylden mulighet til trafikk, dynamikk, og en sosial sfære rundt selskapet ditt på en profesjonell måte.

Muligheten til å bruke LinkedIns log-on på egen side gjennom ny API er også en spennende mulighet som er verdt å følge med på. Benytter du den følger tilgang til demografiske data med på kjøpet, i en business context. Facebook har hatt denne muligheten en stund, men hvor relevant er datatene der for din bedrift? Her følger jeg spent med på utviklingen i hva bruker må gi tillate tilgang til underveis – jeg har avbrutt en del Facebook sign-ons fordi det ga merkevaren for mye kontroll over mine data. Sannsynligvis vil bruk av LinkedIn data være mindre invaderende da de er mindre private, men her kan mye skje.

2. Annonser

LinkedIn begynte å rulle ut bedre annonsemuligheter allerede i fjor. LinkedIn Ads, som du kan lage selv, er spesielt spennende med sine demografiske muligheter. Siden mesteparten av LinkedIn ikke finnes på norsk fungerer ikke annonsene på norsk heller, men du kan begrense visningene til Norge, i hvert fall. Vi håper norsk versjon kommer snart, for her har du spennende muligheter for målrettet bedriftsannonsering til segmenter du ikke når på Facebook, for eksempel. Du kan målrette annonsen etter bransje, stilling, industri, firmastørrelse, firmanavn, med mer. Har du et firma som du kan forsvare å annonsere for på engelsk er det bare å sette i gang allerede nå. Verktøyet er enkelt å bruke, spesielt for deg som har brukt Google Adwords før.

Hvis du vil ha annonser på norsk, finnes det mer visuelle bannerformater, men her er det ikke bare å lage selv. I tillegg finnes det mange andre mer eller mindre direkte annonsemuligheter på LinkedIn. Da det er relativt få annonseplasser pr. side står annonsene svært godt på LinkedIn, enn så lenge.

3. Optimaliser firmaprofilen

Firmaprofilen på LinkedIn har utviklet seg mye de siste månedene, og svært mange nye muligheter er kommet til. Optimalisering av sidene, både for personprofiler og firmaer, er i ferd med å bli et eget fag. Ta en kikk på LinkedIns egen LinkeIn profil for inspirasjon – de kan jo alle triksene.

Om du bare følge en av tipsene for bedriften din, så ville jeg startet med å optimalisere siden. Det er en takknemlig jobb da siden krever svært lite vedlikehold til å være en sosial kanal.

Hvis du velger å sitte på gjerdet enda litt til, så anbefaler jeg å ha kikkert, argusøyne og joggesko på, så ikke mulighetene går deg forbi. 2011 vil sannsynligvis bli husket som året LinkedIn tok av.