sosiale media strategi

Databehandling 2.0?

Posted on

re:think konferansen her i Oslo for et par uker siden handlet mye om data. Ikke den typen vi pleide å ha på skrivebordet, men av den typen man lagrer. Av den typen Facebook har masse av og som hele Facebooks Open Graph er basert på. Av den typen mange samler, men ikke alle vet hva de skal med. Hvordan behandler du dine data?

Datasex

Mitch Joel har høye tanker om sine data, og på Re:think konferansen kom han med følgende klare anbefaling: «Have sex with your data!» (- forøvrig et skikkelig tweetable utsagn som ikke gikk upåaktet hen i twitterfeeden) Her kan du legge inn passende ord som å kna, massere osv med effektfull dobbeltbetydning, men poenget er klart: Data er verdt null om du ikke bruker dem og bearbeider dem, men gull om du gjør det. Facebook gjør det til de grader, og det har jo vist seg å være ganske mye verdt. Data presentert tilbake til brukeren på en nyttig måte i riktig kontekst skaper merverdi og «stickiness» – det blir vanskelig å bryte forbindelsen. Se bare på Amazon. Og hvert sted du kan logge deg på med Facebook eller Twitter handler det om tilgang til data – store deler av den sosiale weben er hekta og kan nok være villig til å prostituere seg for informasjonen som f.eks Facebook gir tilgang til.

Hva holder dine data på med?

Det handler altså ikke om å samle data, men systemet du har til å få det beste ut av dem. Haugevis med potensielt verdifulle data hoper seg opp i norske bedrifter og råtner på rot istedenfor å pleie loyale kunder og gi den eierskap. Hva med din bedrift? Brukere dere data dere har samlet for hva de er verdt, eller «sparer» dere dem bare? Jeg anbefaler en internrevisjon av dette omgående.

Men hvis vi skal snakke mye om data fremover begrenser det seg litt hvor mye vi kan snakke om å ha sex med dem. Og mens jeg tenkte på dette og begynte å oversette gullkorn i hodet oppdaget jeg at vi på norsk har brukt opp et viktig ord på feil grunnlag. For det vi snakker om er databehandling. Men vi kan jo ikke det. Data behandlingens grensesprengende nyhetsverdi gikk opp i røyk med en distinkt 90-talls eim over seg. Vi hadde datamaskiner og Elektronisk data behandling – EDB. Mange snakker fortsatt om å sitte foran data’n eller å være på data’n.

Et godt ord

Vel, da anbefaler jeg det å slutte å sitte på data’ne, men heller å jobbe med dem. Ikke maskinen på skrivebordet ditt, men på informasjonen du har samlet eller har mulighet til å skaffe, og bruke. Også tror jeg vi trenger et nytt norsk ord for den typen databehandling vi her snakker om. Har du et godt forslag?

Hvordan unngå fiaskoer i sosiale medier

Posted on Updated on

Jeg skrev i forrige uke om fiaskoer i sosiale medier – og hva vi kan lære av dem. I denne artikkelen skal jeg fokusere mer konkret på hva vi kan lære av disse fiaskoene, nemlig hvordan vi kan unngå å gjøre de samme feilene.

Jeg skal ikke ta æren for alt det jeg kommer til å skrive i denne artikkelen, for hovedarbeidet er nemlig gjort av Simon Abramovitch i hans blogg (diagnosen) og av John Lovett (løsningene) i boken hans om Social Media Metrics Secrets.

Simon har kategorisert mageplaskene i sosiale medier i 8 kategorier, mens John har konkretisert tiltak ift hver av disse 8 kategoriene. Under finner du tipsene, oversatt, tolket og tilpasset av meg:

One-time disasters – katastrofene
Av denne typen finnes det også eksempler i Norge med ansatte som gjør ting som ikke er akseptabelt på vegne av sin arbeidsgiver, og så legges ting ut på webben og det sprer seg fort. For å bli en katastrofe, så må det være ganske alvorlige ting.

For å unngå slike ting, eller i det minste for å kunne redusere skadene så mye som mulig, handler det om en kombinasjon av nitidig overvåkning og rask respons. Du må oppdage problemet fort, og fikse det enda raskere.

Hvis du representerer en liten bedrift, så kan man ofte snu seg rundt fort, bare man oppdager hva som skjer. Det er imidlertid de store merkevarene som er mest utsatt for denne type risiko, og det er disse selskapene som ofte bruker lang til på å reagere. En måte å øke reaksjonsevnen på, er å lage seg beredskapsplaner, såkallt katastrofeberedskap.

Lack of prescence – andre snakker for deg, uten at du vet det…
Hvis du ikke er tilstede, så kan det hende at noen ser muligheten til å snakke om deg, tar seg tilrette liksom. Dette kan både være bra og dårlig. Jeg har f.eks. ikke funnet KIWI på Facebook, men det finnes en uavhengig fanside med over 2.000 tilhengere. Så lenge det er fin omtale så er det jo bra, men hvis ikke så bør man seriøst vurdere å lage sine egne flater hvor man har større kontroll og kan stimulere de positive, fremfor de negative kreftene.

Løsningen på dette er rett og slett å lytte eller å overvåke hva som skjer. Følge med på hva som sies om deg. Det er ikke sikkert du trenger å gå aktivt inn i sosiale medier, men du bør nok vite om det som skjer.

Poor Performance – dårlig kvalitet og dårlig service
Denne er kanskje litt tøffere. Hvis du leverer dårlige produkter, så vil det føre til kommentarer og negativ omtale. Sosiale medier gjør alt mer gjennomsiktig og makten flyttes mer og mer over til forbruker.

Løsningen er å øke de interne kvalitetskravene. Det å skape en bedriftskultur som bare aksepterer topp kvalitet, eller som klarer å selge aksepten for lav kvalitet (f.eks. i følge med lav pris). Det er viktig å styre forventningene til kundene korrekt. Du må aldri levere under forventning. Kanskje lettere sagt enn gjort.

Poor respons – dårlige og gjerne uhøflige eller negative svar.
Dette er kanskje den enkleste av dem alle å løse. Annette har tidligere skrevet om positivitetens strategi her på Sosialkontoret. Den beskriver tingenes tilstand ganske bra. Du må alltid svare høflig og positivt tilbake i sosiale medier. Ikke overfladisk eller falskt, men hyggelig, og du må forholde deg til hva kundene dine sier. De bruker jo tiden sin til å fortelle deg hva de mener, så det betyr som regel at de bryr seg.

Løsningen på dette er å sørge for skikkelig intern opplæring. Alle som skal svare på vegne av ditt firma i sosiale medier må få tilstrekkelig opplæring. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, men det må gjøres. Her mener jeg vi har to svært gode eksempler i Norge i Ruter og NSB. Tenk så mye pepper de får, likevel så svarer de på nesten alt og tar deg på alvor. Det er mulig.

Advertising backlash – mislykket reklame
Her finnes det mange eksempler. Du har laget en reklame, som du synes er fin, men som tolkes annerledes av andre. Spesielt reklame som henger ut spesielle grupperinger er risikable, selv om det var humoristisk ment. Slike ting er som skapt for sosiale medier, hvor brukerne sprer sine oppfatninger av hva du har gjort, uten å ta hensyn til hva dere egentlig mente. Disse uttrykkene får ofte en større viral effekt enn selve reklame, og hvis du ikke oppdager hva som skjer så vil reklamen forsterke den negative virale effekten hvis du ikke tar reklamen av plakaten umiddelbart.

Fokusgrupper og begrensede piloter finnes av mange grunner, men dette er virkelig en av dem. Og ikke bruk egne ansatte i fokusgruppene. Test reklamene skikkelig så fjerner du ikke all risiko, men veldig mye av den.

Unintended Social Behaviour – uønskede hendelser i sosiale medier
Det er dette vi gjerne ser i diskusjonsforum hvor folk får være anonyme. Det blir stygg og usaklig ordbruk m.v. Enkelte utsagn må man være villige til å akseptere i sosiale medier, men ikke hva som helst i stort omfang. Dette blir dessuten verre dersom du legger tilrette for automatikk gjennom automatiske RTs på Twitter eller RSS eller via widgets på websider – som gjengir uten sensur eller moderering.

Nøkkelen her er å aldri gi fra seg all kontroll. Man skal tåle mye, men man må alltid ha muligheten til å slette eller skru av hvis ting virkelig utarter seg. Du vil alltid ha et redaksjonelt ansvar for din egen merkevare og du bør derfor ikke la kundene dine helt ukritisk få muligheten til å snakke på dine vegne.

Løsningen her er å ta kontroll over egne flater, sette spillereglene for egne flater, sørge for å moderere og følge opp innlegg og meninger som er uakseptable. Samtidig må man være klar over at hva som er uakseptabelt for deg, ikke nødvendigvis er uakseptabelt i sosiale medier. Du må tåle negativ omtale, men du må ikke nødvendigvis tåle drittkasting, slibrigheter, personangrep m.v.

Unethical business practices – uetisk forretningsdrift, barnearbeid o.l.
Verden er gjennomsiktig og hvis du er en stor aktør så vil noen gå deg i sømmene. Hvordan behandler du dine ansatte i Kina. Kjøper du produktene dine til fair pris eller bidrar du til utnytting av fattige mennesker og hvordan påvirker fabrikkutslippene dine miljøet – for å nevne noe…

Det er få ting som engasjerer enn slike ting, og media starter gjerne opp slike saker eller kaster seg på når andre finner dem frem. Det lønner seg rett og slett ikke å være uetisk og på sett og vis kan vi si at sosiale medier er med på å skape en bedre verden ved at denne trusselen alltid vil være der (ikke meningen å bli idealistisk og blåøyd her men…). Sosiale medier har ført til kundeboikotter og vil i stor grad forsterke omdømmetapet ditt dersom sakene er ille nok.

Løsningen på denne er kanskje ikke den enkleste. Den er gjennomgripende ift bedriftskultur og samarbeidspartnere. Litt som med punktet om produkter av dårlig kvalitet. Det er ikke alltid like lett å sikre seg at alle leverandører har rent mel i posen, men du må i det minste gjøre litt research. Jo mer fokus du har på det, desto lettere kommer du unna en skandale dersom den skulle oppstå, og det blir jo mindre sannsynlig at det faktisk skjer hvis du følger med og stiller krav.

Deceitful campaigns – misvisende eller falsk reklame
Jeg har allerede nevnt at sosiale medier gjør verden mer og mer gjennomsiktig. Ikke prøv å lure kundene dine. Fremstå som ekte, glem den lille skriften eller gjør som Tine gjør med Mr. Melk, den er jo så åpenbar at det bare blir morsomt.

Dette er ganske lett å unngå, så sosiale medier er ganske trygge
Nå har jeg gått igjennom de viktigste kriteriene for å unngå mageplask i sosiale medier. Tenk deg om. Var dette vanskelig? Jeg synes ikke det. God gammeldags sunn fornuft, litt folkeskikk, et smil og skikkelig overvåking av sosiale medier så går dette veldig bra.

Trenger du litt mer kjøtt på beinet ift overvåkning av sosiale medier, så har jeg skrevet noen artikler om det tidligere:

Lykke til, og for all del: Etter å ha lest denne artikkelen så trenger du ikke lenger ha så mye fokus på fiaskoene – rett heller fokuset på hva som kan bli suksess !!

Overvåkning via Google – ganske enkelt det også

Posted on Updated on

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om overvåkning på Facebook. Nå kommer et innlegg om hvordan vi kan gjøre mye av det samme på Google, bare at vi da overvåker andre deler av «sosiale medier sfæren».

Gå inn på Google.no. Skriv inn ordet eller frasene du ønsker å overvåke. Typiske ord man bør ha kontroll på er merkenavn og produktnavn, både for seg selv og for sine konkurrenter. I eksemplene under har jeg benyttet mitt firmas navn: Webgruppen

Slik ser et standardsøk ut på Google

Slik ser et standardsøk ut, og er sikkert allment kjent. Men vent … se på venstre side. Se nøye så finner du en rød sirkel på bildet over. En sirkel som avslører en dropdown meny med «mer». Trykk på den 😉

Klikk på "mer" og menyen utvider seg ...Med ett oppdager du at menyen utvider seg, og gir deg viktige søkealternativer som f.eks. Nyheter, Blogger og Diskusjoner.

Hvis du klikker på disse alternativene blir Google-søket sortert. Hvis du vil vite hva som sies om deg i blogger, så finner du det. Eller hva som er siste nytt i nyhetene om deg og dere. Men det visste du kanskje allerede?

Personlig er det som oftest diskusjonsgruppene som gir meg mest via Googles verktøy, fordi diskusjonsgruppene gjerne er uteglemt i mye annen sosiale medier overvåkning.

Paradokset er at bare «VG debatt» alene trolig har flere aktive bidragsytere enn Twitter. Likevel, det er nisje-forumene som jeg finner mest interessante. Hver enkelt bransje eller interesseområde har gjerne sine nisje-forum.

Finnes slike forum for din bedrift, er de sannsynligvis enda viktigere å vite om, og kanskje engasjere seg i, enn f.eks. Twitter. Det må man vurdere fra sak til sak, men via Google snapper du altså opp det meste.


Enda flere søkefunksjoner og sorteringsmuligheter finnes på Google, bare man ser nøye etter.Men Googles sorteringsfunksjoner stopper ikke der. Ved å klikke på knappen «Flere søkefunksjoner» (markert med rød sirkel i bildet til venstre), så kan du stille inn søket ditt i forhold til tid også. Hva har skjedd det siste døgnet eller den siste uken?

Det er ikke lenger slik at Google bruker 3-4 uker på å indeksere sider. Det vil si for de som benytter seg av standardverktøy, som WordPress, blogspot, Twitter osv. så indekserer Google de nye tingene ganske fort.

Twitter går nok fortsatt for fort til at Google er det beste verktøy for overvåkning med tanke på å aktivt engasjere seg og retweete. Da er fortsatt Twitter eller Twitter-spesifikke verktøy best. Men skal du bare overvåke, og du har rom for å få oppdateringer på daglig basis eller ukesbasis, ja da er Google tingen for deg. Og som vanlig med Google – det er gratis.

Men det stopper ikke der… Har du hørt om Google Alerts?

Vil du heller vil ha ting sendt til deg på email, med jevne mellomrom, når noe skjer som kanskje kan interessere deg? Da har vi Google Alerts. Datamaterialet til Google Alerts ser ut som om det er det samme som for Google vist over, men ved at du i praksis setter opp et personlig og detaljert søk, så sender Google deg oppdateringer om hva som er nytt, direkte til din email. Ganske bedagelig egentlig.

Du kan få Google til å sende deg egne email med de oppdateringene du trenger for å være oppdatert.

På bildet over har jeg valgt søkeord Webgruppen og bedt om forhåndsvisning på hva som slår ut ift oppdateringer om det emnet. For de aller fleste ville jeg bare valgt «alt» og bedt om å få en daglig oppdatering. Ved å bruke 1-2 minutter hver dag, så får du god oversikt, og faktisk mulighet til å agere ganske fort, dersom noen muligheter skulle vise seg.

Du kan sette opp så mange varslinger du vil, og spesifisere dem på massevis av ulike måter; hvor ofte skal du få email, hvor mange ting vil du ha i hver email, selvfølgelig nøkkelord eller fraser og fra hvilke medium vil du bli holdt oppdatert?

Du får faktisk tak i så mye, at du fort finner ut at du må begrense deg også her.
Lykke til !

Konkurranse: Vinn boken «Socialnomics» av Erik Qualman

Posted on Updated on

Socialnomics av Erik Qualman kan du få kjøpt på amazon.co.ukVi har 3 bøker, som går med en til hver av 3 vinnere. Alt du må gjøre er å svare på 3 spørsmål. Send svarene på email til: sosialkontoret@webroi.no .

Dersom du heller vil kjøpe boken, så kan du gjøre det hos Amazon.co.uk. Ønsker du å høre Erik Qualman snakke om og rundt Socialnomics, så får du den muligheten på 2011-utgaven av Webforum den 10. mars 2011.

Svarfrist er ila oktober måned. Vinnerene trekkes ut medio november.

Konkurransen og spørsmålene finner du bak denne lenken.

Positivitetens strategi: 5 gode grunner

Posted on Updated on

En tidligere artikkel her på Sosialkontoret vakte engasjement blant dem som ikke vil ha sin talefrihet begrenset av hva som er passende i hver sosiale kanal. Men finnes det en fellesnevner for hvordan vi bør uttrykke oss, uavhengig av tema, personlig stil, og språk? Her kommer fem gode grunner til å velge positivitetens strategi når du skriver dine statusmeldinger, uansett hvilken kanal du velger.

  1. Du blir summen av dine statusmeldinger. Har du noen gang gått inn på en Twitter-profil for første gang, sett en rekke av negative meldinger og fått følelsen av at dette er en surmaget syter du absolutt ikke trenger å følge? Det har jeg, og jeg har tipset noen av dem og blitt takket. Personen hadde kanskje bare en dårlig dag, men jeg er borte for alltid med mitt negative inntrykk før han får sjansen til å rette det opp. Man får som kjent bare en sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk.
  2. Det er vanskelig å gjøre alvorlige feil når man er positiv. Av alle skremselssakene som er kommet opp ang farlige statusmeldinger, hvor mange var positive? Nesten ingen. Enten det er banksjefer som snakker stygt om sine kunder bøndene eller journalist som viser rasisme, så har krisesituasjonene oftest utgangspunkt i en negativ replikk. Da MFO hadde inspirasjonsdag om sosiale medier på BI denne uken fortalte Even Sanvold Roland om da han spontant på Twitter ble kalt drittunge av en sentral person i ett av de største plateselskapene og hvordan historien utspant seg i rekordfart derfra, også utover landets grenser. Tenk nøye over konsekvensene av å være negativ, spesielt om det kan knyttes til jobb. Er du i tvil – vær hyggelig og positiv. Er du for opphisset til det kan det være lurt å vente med å svare. Sistnevnte glemmes desverre ofte – riktignok kan tempoet være høyt i sosiale kanaler, men man må ikke alltid svare, og særlig ikke umiddelbart. I motsetning til et «live» utbrudd blir ikke det skrevne ord borte, og på nett blir ringvirkningene også søkbare for ettertiden.
  3. Fra naturens side prioriterer vi det positive eller det vi kan gjøre noe med. Har du noen gang opplevd at en av vennene dine på Facebook er blitt syk eller opperert, og klager sin nød i statusmeldingene? I starten svarer du støttende og ønsker god bedring, men etterhvert er det ikke mer å si og du merker at meldingene bare drar deg nedover til du gruer deg til de kommer. Dette er gjerne fordi det gjør deg vondt at en du bryr deg om lider, men når det ikke er noe du kan gjøre for å hjelpe er det bedre å flykte. Dette er en menneskelig overlevelsesteknikk det er laget en film om. Se « The Beach » fra 2000 med bl.a. Leonardo Di Caprio om du vil se hvordan denne effekten kan slå inn selv på de mest inbitte idealister.
  4. Selv det negative blir som oftest en bedre historie med positiv vri. Da jeg selv falt og brakk kjeven for noen uker siden var jeg bevist på å formidle problemene mine på en positiv måte. Jeg kommenterte hvor spennende det var å se skallen sin fremstilt i 3d på skjermen på Ullevål, at en diett av bløt spagetti og rødvin var til å leve med, og at Lisboaturen kom til å ha høy sangriafaktor siden jeg fortsatt ikke kunne tygge. Alle fikk med seg gangen i de negative hendelsene og bidro med støttende deltakelse, men uten å bli dratt ned med meg. Tvert imot. Fordi:
  5. Du får et mer positivt syn på livet selv, og får det dermed hyggeligere. Denne bonusen har lite med fremstilling av personlig merkevare i sosiale medier å gjøre, men kan påvirke hvordan du fremstår i alle kanaler på sikt om du lar det bli en livsinstilling. Det er faktisk lov å bruke sosiale medier til egenutvikling der det passer. I tillegg til å bli i bedre humør av å se ting litt «på skråss» får jeg utfordret min egen kreativitet for å se de morsomme detaljene, og det er disse de som følger deg kjenner seg igjen i.

Dette betyr ikke at du må bli standupkomiker for å være positiv i sosiale medier. Det lønner seg heller ikke å vitse med kriser, det blir fort ondskapsfult og sarkastisk, og det er jo ikke positivt i det hele tatt. Det er også andre måter å være positiv på, som ved å fremme andre gjennom lenker , #ffnor, m. m.

Derfor: Der det er mulig, bør du ha en positiv innstilling. Du vil sannsynligvis bli overrasket over hvor ofte det er mulig 🙂

God uke!

Hvorfor DAO er den nye SEO

Posted on Updated on

Dette har vært uken for INMAs årlige SEM-konferansen her i Oslo, og jeg rev meg løs fra arbeidet for å få med meg dag 1. Men SEM, altså søkemotormarkedsføring, har vel lite med sosiale medier å gjøre, tenker du kanskje? Men jeg møtte DAO, TBFen (Tre Bokstavers Forkortelsen) som sørger for at sosiale medier, og mye annet, møter søkemotoroptimalisering (SEO) på best mulig måte.

Bli kjent med DAO

Hva er så DAO, annet enn enda et trebokstavers buzzword i en bransje med alt for mange TBFer allerede? DAO står i dette tilfellet for Digital Asset Optimization, så Oen er altså den samme som i SEO. Men mens SEO handler om å søkemotoroptimalisere nettsteder, representerer DAO en ytterligere inkluderende optimaliseringsform. Her tas det nemlig høyde for alle de digitale flatene der merkevaren din opptrer, både dine egne siter og andres, slik at merkevaren får best mulig synlighet. Slik handler det ikke bare om å dominere med hvilke kanaler du opptrer i, men med alle elementene du opptrer med. Ved å optimalisere bilder, video, audio, mobil, blog, sosiale nettverk, realtime PR m.m. sikrer du merkevaren uansett hvor det enkelte element befinner seg. Og med deling og viral markedsføring gjennom sosiale medier kan jo det være nær hvorsomhelst i disse dager.

Hvorfor DAO?

DAO er ikke helt nytt – man begynte å snakke om dette omtrent når Googles universalsøk (nå kalt blended search) kom på banen for et par år siden. Det var da det ble mulig å komme opp med annet enn tekst i søketreffet. Men full forståelse av viktigheten, og ikke minst virkelige strategier for det, er forsatt relativt nytt – og underprioritert. Søk f.eks en norsk merkevare i Google som du vet har rikt billed- eller videogalleri og se hvilke bilder som kommer opp og hvor de kommer fra. Mye tyder på tilfeldigheter.

Den gode nyheten er dermed at her er det mulig å hevde seg og bli best i klassen. Du kan ha en viss kontroll over merkevaren din og hva som skjer når noen søker den, også etter at du har delt innholdet ditt sosialt.

Hvorfor ikke?

Vår eminente islandske foredragsholder og SEOekspert, Kristjan Mar Hauksson, trakk frem at det er ikke alle bransjer eller merkevaretyper som vil se de store, målbare forskjellene på bunnlinjen ved å sette i gang et omfattende DAO-prosjekt. Men om planleggingen er omfattende er det ikke sikkert gjennomføringen er det. Mange av tingene han viste oss er etter min mening enkle grep i «can’t hurt might help»-kategorien. Så om man ikke går tilbake og optimaliserer alt man allerede har, hva med å legge gode rutiner for det man legger ut fra i dag? Som SEO handler mye av dette om å bruke gode nøkkelord, ikke bare på nettstedet, men i alt du lager for digital bruk. Og det er en god idé enten bildet ligger på nettsiden din, Facebooksiden, en blogg du har lånt det til eller hos en nettavis.

Så fra idag, tenk søk og gode nøkkelord i alt du klargjør for web. Det koster så lite, og kan komme til å betale seg godt. For eksempel når innholdet blir så sosialt at det lever sitt eget liv et helt annet sted, men det likevel er ditt.

Bokanmeldelse: Socialnomics av Erik Qualman

Posted on Updated on

Socialnomics skrevet av Erik QualmanSocialnomics er en bok om drivkreftene bak utbredelsen og bruken av sosiale medier. Den handler om å finne frem til forståelsen av hvorfor det er «slik», og så om hvordan vi kan benyttes oss av disse mulighetene. Erik Qualman er en av GURUene der ute, og i denne boken deler han sin forståelse med oss.

Socialnomics forklarer hvordan Facebook sparer oss for tid… (!)

Boken setter også «tompratet» i sosiale medier inn i en praktisk setting og forklarer hvordan dette «tompratet» faktisk utvikler vår dialog når vi møtes ansikt til ansikt.

EKS:
Fremfor å spørre: «Hvordan går det med barna dine?». Kan vi nå spørre om: «Er Louise blitt frisk?» fordi vi fikk med oss en statusmelding på Facebook om at hun var syk. «Tompratet» kan således bidra til en dialog som raskere blir nyttig og relevant, og kanskje dypere. Vi slipper unna første runde med overfladiskheter i våre møter med hverandre i den virkelige verden…

Erik Qualman har gjort en mengde research og har massevis av statistikk som benyttes til å begrunne hans tanker og teorier (se forøvrig noen av tallene her).

For bedrifter så vil det være nyttig og forstå hvordan sosiale medier fremstår som den nye jungeltelegrafen med kjøpsanbefalinger fra venner og bekjente. I fremtiden vil dette, mest sannsynlig, utgjøre en mye større og viktigere kanal for salg og markedsføring, enn tradisjonelle virkemidler som f.eks. reklame. Erik Qualman kaller dette for «From word of mouth to WORLD of mouth».

Boken avsluttes med en oppsummering om nettopp hvordan man skal overleve i en slik sosiale verden. Hvordan bedrifter som vil lykkes må fremstå. Og Erik er helt tydelig på at de positive mulighetene med sosiale medier er mye større enn de negative risikofaktorene. Han sier rett ut:

Spørsmålet er ikke lenger OM vi skal delta i sosiale medier, men HVOR BRA vi skal gjøre det der.

– Erik Qualman, www.socialnomics.net

.

Boken inneholder massevis av konkrete eksempler og oppsummering for hvert kapittel, slik at det er både lett å forstå og lett å lære. Boken er også skrevet slik at man kan lese kapitlene uavhengig av hverandre, men du får ikke den totale forståelsen før du har lest alle (!). Det vanker endel a-ha-opplevelser underveis mens man leser.Socialnomics av Erik Qualman kan du få kjøpt på amazon.co.uk

Jeg anbefaler alle, som vil vite noe om sosiale medier, om å lese denne boken.
Du kan få kjøpt den på Amazon.co.uk.

Er du ikke overbevist, så finnes det flere bookreviews på youtube også:

http://www.youtube.com/watch?v=PRv_q9WoSLM