Produktutvikling
Ta buzzordene tilbake!
BIG DATA, personalisering, mikrosegmentering, retargeting, dynamisk remarketing, data-drevet annonsering, geolokalisering, mobilmarkedsføring, marketing automation, og så videre. Er du lei alle disse buzzordene? Det er vi. Ikke ordene faktisk, men alle som bare slenger dem om seg som buzz-ord uten verken mål eller mening. Ordene er fulle av muligheter til å gi potensielle kunder relevant markedsføring samtidig som du når akkurat de kundene du ønsker, men da må du se forbi ordene til hva de betyr. Og bruke det for alt det er verdt. Overraskende få – også blant profesjonelle markedsførere – har skjønt det.
Så når vi, Annette og Kenneth, nå gjenoppliver denne bloggen, så er det for å dele mange små, konkrete tips om det disse ordene egentlig handler om – målretting. Og siden vi er på Sosialkontoret handler det i all hovedsak om hvordan du kan bruke sosiale kanaler til nettopp dette. Vi vil bruke mye konkrete eksempler og små-skala-tips. For når det kommer til gode eksempler er det sjelden størrelsen det kommer an på. Dersom du ønsker å benytte tipsene i stor skala, til din daglige markedsføring, til tusenvis av potensielle kunder eller klienter, er du mer enn velkommen selvsagt. Men da må du tenke litt selv også.
Vi håper du vil se mulighetene og bli inspirert til å overføre våre tips og ideer til din markedsføringshverdag – enten den byr på små eller store, norske eller internasjonale utfordringer.
Vi gleder oss!
Annette og Kenneth
Dette betyr sosial SEO for din bedrift nå
Utviklingen mot sosialt søk har pågått lenge, men da Facebook for noen dager siden ga oss et glimt av sitt kommende Graph Search, fikk trenden en ny dimensjon. Hvordan vil dette påvirke søkemotoroptimalisering (SEO) i fremtiden, og hvilke grep kan du ta alt nå?
Graph Search: Ditt helt personlige søkeresultat
Etter mange år med et nærmest ubrukelig søkeverktøy på sidene sine, har Facebook tydeligvis stukket fingeren i jorden og sett at veien å gå ikke er konkurrere med Google på Google’s banehalvdel, men heller spille slik Facebook kan best av alle – på det sosiale. Facebooks nye graph search tegner å bli et ekte, sosoalt søk – definert av utviklingen i hvordan vi bruker Facebook. For i graph search kan du søke etter filmer vennene dine har likt, bilder av skolekammerater fra 1979 og andre komplekse søketermer som kombinerer flere datatyper Facebook har mengder av om deg. Det blir dermed et personlig søk, der mine søkeresultater sannsynligvis blir svært forskjellig fra dine, med mindre vi har alle de samme vennene, interesene, osv. Om du ikke allerede har gjort det anbefaler jeg deg å stikke innom og sjekke demo fra Facebook her. Vil du lese en bra norsk artikkel om Graph Search anbefaler jeg denne.
2013 – året søk ble sosialt?
Nå kunne dette lett blitt en artikkel med ideer til hvordan du kan optimalisere for dette søket, men den velger jeg å vente med til vi vet litt mer. Mye tyder på at det kan ta tid før Graph Search er klar – i hvertfall i sin optimale form, for de har kun akkurat begynt å inviterer til beta i USA. Det betyr ikke at vi ikke skal tenke på hvordan dette vil påvirke virksomheten når det ruller ut. Kommer vi til å shoppe på helt nye måter, med Graph søk, for eksempel? Kommer: Røde lakksko med rem over ankelen som venninnene min har likt og som er til salgs nå» til å bli et vanlig Graph Search søk? Her er mange muligheter – og 2013 har fått en god start til å bli et superspennende år for den sosiale weben.
Men Google, da?
Endel spør seg om dette vil ta livet av Google. Neppe med det første. Blir Googles søk mer sosialt? Helt sikkert, men det er et løp de har startet for lenge siden, uavhengig av Facebooks søk. Og hos Google har mye blitt rullet ut og testet live allerede, uten stor fanfare. Kommer de to til å bli like snart? Neppe. De har nemlig et fundamentalt forskjellig utgangspunkt og perspektiv på søk, noe som gir svært forskjellig resultat. Og jeg mener begge er riktige for sitt formål. Der Facebooks søk er skapt for det sosiale du søker (fortrinnsvis på Facebook), bruker Google det sosiale til å kvalitetssikre all slags innhold over hele Internett, for søkeren. For bedrifter betyr dette at Google bruker firmaets sosiale tilstedeværelse for å verifisere opphavet, også dets egen webside. Hvorfor? Samme grunn som alltid med Google: Den brede tilstedeværelsen øker sannsynligheten for at det er nettopp dette nettstedet brukeren søker. Det det er mulig å jukse seg til SEO teknisk er det foreløpig svært vanskelig å jukse i det sosiale i lengde. Det øker med andre ord kvaliteten på søketreffet. Det betyr ikke at vanlig SEO ikke trengs lenger – det betyr bare at Google endrer vektingen i algoritmen når de legger til den nye sosiale dimensjonen slik at tradisjonell SEO betyr noe mindre.
kom i gang med sosial seo først som sist
And the Good news is: Her er det enkle grep du kan gjøre akkurat nå for å komme i gang med sosial søkemotoroptimalisering i Google. Som alltid handler det om å hjelpe googleboten med å finne de riktige sammenhengene. Kort sagt, jo lettere det blir for den å se hvilke sosiale medier som hører til ditt selskap, jo bedre. Jeg har satt sammen en enkel oppskrift av 5 tips som vil ta deg langt på vei mot, også om din bedrift ikke er svært sosial i dag.
Dermed kan du dyrke din totale sosiale profil også utenfor Facebook, mens du venter på Graph Search, for eksempel.
5 ting vi merkelig nok lærte av Apple Map om å lage apps
Med IOS5 på iPhone og iPad skilte Apple og Google lag på brukernes bekostning: Youtube (eid av Google) og Google Maps ble fjernet fra standardpakken som kom med iPhones operativsystem, og inn kom Apples egen splitter nye kart-applikasjon. Sistnevnte bytte har ikke høstet udelt begeistring (mildt sagt), og byttet forteller oss mest om hvordan man ikke skal lansere en applikasjon. Heldigvis er det morsommere å lære av andres feil enn sine egne, og her ligger en gyllen anledning for deg som vil være bedre enn Apple på hvertfall en ting.
Her er 5 ting du bør gjøre annerledes om du eller ditt selskap går med en app i magen:
- Ta utgangspunkt i brukeren, ikke konkurrenten
Kriger som den mellom Google og Apple ser patetiske ut fra et brukerståsted. Og værre enn det – det er oss det går utover. Vi får en dårligere brukeropplevelse av noe som får aktørene til å se grådige ut. Det er dårlig merkevarebygging. - Sørg for at appen forsterker din kjernevirksomhet og ditt brand. Apple lager lekre dingser inkludert mobilte enheter, og app er således en kjernevirksomhet. Kart står spesielt sentralt, da vi bruker mobilen til å finne frem i den virkelige verden. Derfor har iPhone alltid hatt kart (Google Maps), og det har vært en styrke. Google lager gode kart fordi et godt kart er avhengig av Googles kjernevirksomhet – et godt søk. Apple kan ingenting om søk. Dette er etter min mening hovedsvakheten ved Apples kart. Det har heller ikke noe designmessig elegant fortrinn man ville forvente fra Apple. Slik var Googles kart bedre for Apple opplevelsen og deres merkevare enn deres eget er dessverre. En måte å unngå denne fellen på er å samarbeide med andre selskaper som kan det du ikke kan men som «kler» merkevaren din.
- Det er ok å herme så lenge du lager noe enda bedre. Det kalles forbedring eller videreutvikling og gjøres hele tiden. Amazon var ikke den første bokhandelen på nett – de var bare mye bedre, så originalen ble glemt. Men hvis ikke du kan tilføre noe nytt til det du etterlikner, gjør noe annet. Og for all del, ikke lag noe som er dårligere enn originalen.
- Ikke tving brukeren over fra et godt til et mindreverdig produkt. Om det likevel har laget noe som er dårligere enn produktet du erstatter, så for all del ikke start med å tvinge brukeren til å ta det i bruk. Du vet ikke hva du har før vi brukere har fått prøve det, så la oss prøve av egen fri vilje og med gode feedback muligheter. Da blir feilmeldingene kilde for forbedring, istedenfor å utarte seg til aggresjon vi deler sosialt.
- Respekter den mobile bruker når du designer for mobil. Vi bruker kart når vi skal finne frem, har kjørt oss bort, skal forberede oss til tur, når vi kjører bil m.m. Appen er ikke min hovedfokus i disse situasjonene, men jeg er avhengig av at den fungerer pålitelig. Ta ikke å automatisk zoom ut fra det jeg har valgt underveis eller la meg måtte velge destinasjon på nytt i et ubrukelig søk mens jeg kjører nedover Expresswayen på vei til Brooklyn så jeg kjører feil og ender opp på Kennedy Airport på Long Island før jeg får stoppet og snudd og må søke på nytt og må snegle meg forvirret gjennom Queens dårligere nabolag… ok, en frustrende, svært personlig erfaring der, men du skjønner tegningen 😉
Moralen er at samarbeid nesten alltid fungerer best. Og om det viser seg du ikke klarer å samarbeide med andre selskaper, så samarbeid ihvertfall med brukeren. Gjennom hele utviklingen.
Annette
PS: Apple har ikke stengt de andre kartene ute av sin appstore, så om du vil lese litt om alternativene og hva som skjer med Google Maps fremover finner du en fersk artikkel med Apple IOS 6 Map Roundup her.
Databehandling 2.0?
På re:think konferansen her i Oslo for et par uker siden handlet mye om data. Ikke den typen vi pleide å ha på skrivebordet, men av den typen man lagrer. Av den typen Facebook har masse av og som hele Facebooks Open Graph er basert på. Av den typen mange samler, men ikke alle vet hva de skal med. Hvordan behandler du dine data?
Datasex
Mitch Joel har høye tanker om sine data, og på Re:think konferansen kom han med følgende klare anbefaling: «Have sex with your data!» (- forøvrig et skikkelig tweetable utsagn som ikke gikk upåaktet hen i twitterfeeden) Her kan du legge inn passende ord som å kna, massere osv med effektfull dobbeltbetydning, men poenget er klart: Data er verdt null om du ikke bruker dem og bearbeider dem, men gull om du gjør det. Facebook gjør det til de grader, og det har jo vist seg å være ganske mye verdt. Data presentert tilbake til brukeren på en nyttig måte i riktig kontekst skaper merverdi og «stickiness» – det blir vanskelig å bryte forbindelsen. Se bare på Amazon. Og hvert sted du kan logge deg på med Facebook eller Twitter handler det om tilgang til data – store deler av den sosiale weben er hekta og kan nok være villig til å prostituere seg for informasjonen som f.eks Facebook gir tilgang til.
Hva holder dine data på med?
Det handler altså ikke om å samle data, men systemet du har til å få det beste ut av dem. Haugevis med potensielt verdifulle data hoper seg opp i norske bedrifter og råtner på rot istedenfor å pleie loyale kunder og gi den eierskap. Hva med din bedrift? Brukere dere data dere har samlet for hva de er verdt, eller «sparer» dere dem bare? Jeg anbefaler en internrevisjon av dette omgående.
Men hvis vi skal snakke mye om data fremover begrenser det seg litt hvor mye vi kan snakke om å ha sex med dem. Og mens jeg tenkte på dette og begynte å oversette gullkorn i hodet oppdaget jeg at vi på norsk har brukt opp et viktig ord på feil grunnlag. For det vi snakker om er databehandling. Men vi kan jo ikke det. Data behandlingens grensesprengende nyhetsverdi gikk opp i røyk med en distinkt 90-talls eim over seg. Vi hadde datamaskiner og Elektronisk data behandling – EDB. Mange snakker fortsatt om å sitte foran data’n eller å være på data’n.
Et godt ord
Vel, da anbefaler jeg det å slutte å sitte på data’ne, men heller å jobbe med dem. Ikke maskinen på skrivebordet ditt, men på informasjonen du har samlet eller har mulighet til å skaffe, og bruke. Også tror jeg vi trenger et nytt norsk ord for den typen databehandling vi her snakker om. Har du et godt forslag?
Hvordan unngå fiaskoer i sosiale medier
Jeg skrev i forrige uke om fiaskoer i sosiale medier – og hva vi kan lære av dem. I denne artikkelen skal jeg fokusere mer konkret på hva vi kan lære av disse fiaskoene, nemlig hvordan vi kan unngå å gjøre de samme feilene.
Jeg skal ikke ta æren for alt det jeg kommer til å skrive i denne artikkelen, for hovedarbeidet er nemlig gjort av Simon Abramovitch i hans blogg (diagnosen) og av John Lovett (løsningene) i boken hans om Social Media Metrics Secrets.
Simon har kategorisert mageplaskene i sosiale medier i 8 kategorier, mens John har konkretisert tiltak ift hver av disse 8 kategoriene. Under finner du tipsene, oversatt, tolket og tilpasset av meg:
One-time disasters – katastrofene
Av denne typen finnes det også eksempler i Norge med ansatte som gjør ting som ikke er akseptabelt på vegne av sin arbeidsgiver, og så legges ting ut på webben og det sprer seg fort. For å bli en katastrofe, så må det være ganske alvorlige ting.
For å unngå slike ting, eller i det minste for å kunne redusere skadene så mye som mulig, handler det om en kombinasjon av nitidig overvåkning og rask respons. Du må oppdage problemet fort, og fikse det enda raskere.
Hvis du representerer en liten bedrift, så kan man ofte snu seg rundt fort, bare man oppdager hva som skjer. Det er imidlertid de store merkevarene som er mest utsatt for denne type risiko, og det er disse selskapene som ofte bruker lang til på å reagere. En måte å øke reaksjonsevnen på, er å lage seg beredskapsplaner, såkallt katastrofeberedskap.
Lack of prescence – andre snakker for deg, uten at du vet det…
Hvis du ikke er tilstede, så kan det hende at noen ser muligheten til å snakke om deg, tar seg tilrette liksom. Dette kan både være bra og dårlig. Jeg har f.eks. ikke funnet KIWI på Facebook, men det finnes en uavhengig fanside med over 2.000 tilhengere. Så lenge det er fin omtale så er det jo bra, men hvis ikke så bør man seriøst vurdere å lage sine egne flater hvor man har større kontroll og kan stimulere de positive, fremfor de negative kreftene.
Løsningen på dette er rett og slett å lytte eller å overvåke hva som skjer. Følge med på hva som sies om deg. Det er ikke sikkert du trenger å gå aktivt inn i sosiale medier, men du bør nok vite om det som skjer.
Poor Performance – dårlig kvalitet og dårlig service
Denne er kanskje litt tøffere. Hvis du leverer dårlige produkter, så vil det føre til kommentarer og negativ omtale. Sosiale medier gjør alt mer gjennomsiktig og makten flyttes mer og mer over til forbruker.
Løsningen er å øke de interne kvalitetskravene. Det å skape en bedriftskultur som bare aksepterer topp kvalitet, eller som klarer å selge aksepten for lav kvalitet (f.eks. i følge med lav pris). Det er viktig å styre forventningene til kundene korrekt. Du må aldri levere under forventning. Kanskje lettere sagt enn gjort.
Poor respons – dårlige og gjerne uhøflige eller negative svar.
Dette er kanskje den enkleste av dem alle å løse. Annette har tidligere skrevet om positivitetens strategi her på Sosialkontoret. Den beskriver tingenes tilstand ganske bra. Du må alltid svare høflig og positivt tilbake i sosiale medier. Ikke overfladisk eller falskt, men hyggelig, og du må forholde deg til hva kundene dine sier. De bruker jo tiden sin til å fortelle deg hva de mener, så det betyr som regel at de bryr seg.
Løsningen på dette er å sørge for skikkelig intern opplæring. Alle som skal svare på vegne av ditt firma i sosiale medier må få tilstrekkelig opplæring. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, men det må gjøres. Her mener jeg vi har to svært gode eksempler i Norge i Ruter og NSB. Tenk så mye pepper de får, likevel så svarer de på nesten alt og tar deg på alvor. Det er mulig.
Advertising backlash – mislykket reklame
Her finnes det mange eksempler. Du har laget en reklame, som du synes er fin, men som tolkes annerledes av andre. Spesielt reklame som henger ut spesielle grupperinger er risikable, selv om det var humoristisk ment. Slike ting er som skapt for sosiale medier, hvor brukerne sprer sine oppfatninger av hva du har gjort, uten å ta hensyn til hva dere egentlig mente. Disse uttrykkene får ofte en større viral effekt enn selve reklame, og hvis du ikke oppdager hva som skjer så vil reklamen forsterke den negative virale effekten hvis du ikke tar reklamen av plakaten umiddelbart.
Fokusgrupper og begrensede piloter finnes av mange grunner, men dette er virkelig en av dem. Og ikke bruk egne ansatte i fokusgruppene. Test reklamene skikkelig så fjerner du ikke all risiko, men veldig mye av den.
Unintended Social Behaviour – uønskede hendelser i sosiale medier
Det er dette vi gjerne ser i diskusjonsforum hvor folk får være anonyme. Det blir stygg og usaklig ordbruk m.v. Enkelte utsagn må man være villige til å akseptere i sosiale medier, men ikke hva som helst i stort omfang. Dette blir dessuten verre dersom du legger tilrette for automatikk gjennom automatiske RTs på Twitter eller RSS eller via widgets på websider – som gjengir uten sensur eller moderering.
Nøkkelen her er å aldri gi fra seg all kontroll. Man skal tåle mye, men man må alltid ha muligheten til å slette eller skru av hvis ting virkelig utarter seg. Du vil alltid ha et redaksjonelt ansvar for din egen merkevare og du bør derfor ikke la kundene dine helt ukritisk få muligheten til å snakke på dine vegne.
Løsningen her er å ta kontroll over egne flater, sette spillereglene for egne flater, sørge for å moderere og følge opp innlegg og meninger som er uakseptable. Samtidig må man være klar over at hva som er uakseptabelt for deg, ikke nødvendigvis er uakseptabelt i sosiale medier. Du må tåle negativ omtale, men du må ikke nødvendigvis tåle drittkasting, slibrigheter, personangrep m.v.
Unethical business practices – uetisk forretningsdrift, barnearbeid o.l.
Verden er gjennomsiktig og hvis du er en stor aktør så vil noen gå deg i sømmene. Hvordan behandler du dine ansatte i Kina. Kjøper du produktene dine til fair pris eller bidrar du til utnytting av fattige mennesker og hvordan påvirker fabrikkutslippene dine miljøet – for å nevne noe…
Det er få ting som engasjerer enn slike ting, og media starter gjerne opp slike saker eller kaster seg på når andre finner dem frem. Det lønner seg rett og slett ikke å være uetisk og på sett og vis kan vi si at sosiale medier er med på å skape en bedre verden ved at denne trusselen alltid vil være der (ikke meningen å bli idealistisk og blåøyd her men…). Sosiale medier har ført til kundeboikotter og vil i stor grad forsterke omdømmetapet ditt dersom sakene er ille nok.
Løsningen på denne er kanskje ikke den enkleste. Den er gjennomgripende ift bedriftskultur og samarbeidspartnere. Litt som med punktet om produkter av dårlig kvalitet. Det er ikke alltid like lett å sikre seg at alle leverandører har rent mel i posen, men du må i det minste gjøre litt research. Jo mer fokus du har på det, desto lettere kommer du unna en skandale dersom den skulle oppstå, og det blir jo mindre sannsynlig at det faktisk skjer hvis du følger med og stiller krav.
Deceitful campaigns – misvisende eller falsk reklame
Jeg har allerede nevnt at sosiale medier gjør verden mer og mer gjennomsiktig. Ikke prøv å lure kundene dine. Fremstå som ekte, glem den lille skriften eller gjør som Tine gjør med Mr. Melk, den er jo så åpenbar at det bare blir morsomt.
Dette er ganske lett å unngå, så sosiale medier er ganske trygge
Nå har jeg gått igjennom de viktigste kriteriene for å unngå mageplask i sosiale medier. Tenk deg om. Var dette vanskelig? Jeg synes ikke det. God gammeldags sunn fornuft, litt folkeskikk, et smil og skikkelig overvåking av sosiale medier så går dette veldig bra.
Trenger du litt mer kjøtt på beinet ift overvåkning av sosiale medier, så har jeg skrevet noen artikler om det tidligere:
2011 – noen som vet om vi blir rike på sosiale medier da?
Ja, for det er vel det vi alle venter på, i hvert fall vi som har dette som jobb. Sjefer og styremedlemmer krever bevis på at sosiale medier betaler for seg før det får bli noe annet enn fritidssyssel og venstrehåndsarbeid for endel av dere. Blir 2011 året du kan slå i bordet med beviset i kroner og øre?
Kvalitetssikret krystallkule med perspektiv
Prognoser er det nok av. På denne tiden av året er det mange som stirrer forventningsfullt inn i spådommens kule, som for anledningen er lyserød enn så lenge. Sølvi E. Suongir har både skrevet og samlet flere interessante perspektiver på sin Suongirs Blogg, blant annet, og det bugner av andre forslag disse siste ukene av 2010. Mye er heseblesende lesning om rasende utvikling det kan høres umulig å henge med. Så hvilke vil tåle tidens tann slik at vi kan satse pengene våre på dem? La oss ta ett skritt bakover for å sikre perspektivet før vi hopper inn i 2011. Forrester Research Inc, som er et av de aller flinkeste selskapene i bransjen vår på å spå fremtiden og få rett, har noen av de aller fremste analytikerne knyttet til seg, og en av dem er Jeremiah Owyang. I april 2009 kom de sammen ut med rapporten Future of the Social web, som spår sosiale mediers fremtid. Den fikk mye oppmerksomhet da, og fortjener det absolutt fortsatt. Rapporten er bygget på at man deler utviklingen av den sosiale weben inn i fem perioder, eller æraer, noe som gir et nyttig perspektiv der mange bare ser en flodbølge av sammenhengende, lynrask utvikling.
Rapporten kan bestilles i sin helhet fra Forrester her, mens Jereliah Owyangs oppsummerende blogginnlegg kan leses her. Fortrekker du norsk, kan du lese Harald Fougners oversettelse av blogginnlegget her.
De 5 sosiale æraene (fritt oversatt og i kortversjon):
- Sosialiseringens æra: Vi finner hverandre som individer og former grupper
- Funksjonalitets æra: Vi begynner å bruke sosiale nettverk til mer enn småprat. (apps, m.v)
- Kolonialiseringens æra: Sosialiseringen sprer seg, slik at alle digitale flater blir sosiale, inkl alminnelige nettsider og mobilt innhold.
- Den sosiale sammenhengens æra: Det sosiale blir personlig, i alle kanaler.
- Sosialhandelens æra: De utvidede, sosiale nettverkene styrer merkevarene, og de som samarbeider med dynamikken i dem er de som vinner og tjener de store pengene der.
Som vi ser av oversikten overlapper æraene, og vi er følgelig allerede inne i flere av dem samtidig, akkurat nå.
Langt på vei sant, allerede
Det som er spennende med å se på en slik prediksjon fra tidligere år er at vi kan se på det som allerede har skjedd for å evaluere sannsynligheten for at Jeremiah og Forrester kan få rett med denne modellen også fremover. OK, årstallene stemmer kanskje ikke helt for Norge, men vi kjenner vel igjen de tre første æraene ganske godt, ikke sant? Ja, vi husker da Facebook stort sett var et sted vi gikk inn fra PCen for å finne eller verve venner (1), mens vi nå er inn oppdaterer og kommuniserer der gjennom diverse apps (2) og med alt slags innhold, også fra smarte mobiltelefoner (3). Og Facebookbokser og funksjoner popper opp på alle mulige nettsteder som paddehatter (3). Personaliseringen, som vi skulle vært godt i gang med er ikke helt etablert enda, og handelen er noe uklar og eksperimentell for det meste, men vi ser tendenser og tegn på at det er på vei. Og når vi så leser nå leser de nye prognosene er svært mange av dem bare detaljbeskrivelser av elementer i modellen, og kan plottes pent inn i de forskjellige æraene beskrevet over – ganske så sekvensielt.
En god og en dårlig nyhet
Så i følge dette kartet er vi alle fortsatt veldig ferske og eksperimenterende. Men vi er absolutt på vei, i rasende fart, mot den 5. æra – sosial handel. Men vi har altså ikke begynt med ekte sosial handel enda, så det er ikke for sent å hoppe på. Det er fortsatt rom for å prøve og feile en stund til, for ingen har funnet oppskriften enda.
Den dårlige nyheten er at den spådde kommersialiseringen antakelig ikke blir akkurat slik mange hadde håpet på. Kommersialiseringen er spådd nye former som nok kan kreve både tilpasning og tilvenning. De som forventer nye kanaler for tradisjonelt push-salg vil bli skuffet. I utdraget av rapporten er det lite som tyder på en åpenbaring som vil gi skeptiske sjefer aha-opplevelsen som gjør at de tar en kjapp kuvending mot sosiale medier – med åpne armer.
Tvert imot må du belage deg på å ta din utkårede skeptiker i hånden og leie ham forsiktig med deg inn på arenaen. Der må dere ikke bare på sosiale medier, dere må bli sosiale medier. For om noen år er det de sosiale nettverkene, i sin da utstrakte form, som i stor grad vil styre merkevarene. Da er de vellykkede brandene der inne og utvikler seg lukrativt på den sosiale dynamikken. Og utenfor blir det nådeløst kaldt og stille, i følge planen.
Så hopp inn! Om 2011 ikke blir året for bade i penger fra sosialt direktesalg, blir det i hvert fall året å lære merkevaren din å svømme med strømmene der – på ordentlig. Godt nyttår!
Sosialkontoret 