Måned: februar 2019

Selv ikke Facebook er hel-automatisk

Posted on Updated on

I forrige uke måtte vi kalle inn til «klikke-dugnad» i Naturvernforbundet, ettersom jeg ble blokkert etter for mye aktivitet etter en langhelg med #StoppNussir om motstand mot dumping av gruveavfall i Repparfjord.

Det er noen funksjoner i Facebook som nemlig ikke er hel-automatiske, heller 100% manuelle. Men de er viktige. Det må gjøres, ellers går du glipp av mange varige gevinster.

Det handler om å invitere de som liker innlegget ditt til også å like siden din. Jeg har skrevet noe om det før.

page-likesKlarer du å konvertere saks-likere til å bli side-likere øker du potensialet for din organiske spredning av senere artikler. De aller færreste idag klikker for å like en side. Folk forholder seg mest til de enkelte sakene. Sånn sett var det enklere å få side-likes før enn nå. Men siden veldig, veldig mange tar imot side-invitasjoner positivt, er det viktig å gjøre denne manuelle jobben – hele tiden.

Nå holder jo Facebook oppsyn på dette også. Det er sannsynligvis algoritmer som følger med. Misbruker du funksjonene, kan det bli til spam. Min adferd denne omtalte gruvehelgen kunne nok se sånn ut. Det ble et par tusen invitasjoner på svært få dager. Så ble jeg jo blokkert etterhvert også da 🙂  Men mengder av nye side-likes ble det også, se grafer under:

likerklikk_gruvedumping.jpg

Lørdag og søndag alene ga ca 1.000 nye likes, men på søndags kvelden ble jeg blokkert, tror jeg. Husker ikke helt nøyaktig. Kan ha vært på mandagen også. På tirsdagen kallte jeg inn troppene i avdelingen til «klikke-dugnad» (for de viste seg at det var jeg personlig som var blokkert, ikke de andre administratorene), så i løpet av tirsdag, onsdag og torsdag fikk vi invitert resten, som ga som resultat i overkant av ytterligere 500 side-likes. Manuelt arbeid, men definitivt verdt innsatsen.

Men det stopper ikke der. Det er flere manuelle rutiner man bør gjøre, som vi gjør. For eksempel så liker vi alle delinger vi kan. Ofte blir ting delt med person-restriksjoner feks kun til venner – og da får vi ikke likt delingene, men de som er offentlige de kan vi like. Da liker vi både som Naturvernforbundet og som privatpersoner, litt om hverandre der det er mulig.

Teorien er at om man gjentatte ganger bidrar til å like innleggene til de som deler innleggene dine, så etablerer man over tid en tettere relasjon mellom både de og deg og de og siden din. Hvis man tar som forutsetning at det å dele saker videre er noe som noen gjør mer enn andre, så vil det over tid bety at vi danner tettere bånd med de som deler. Som igjen betyr at de som deler oftere vil få se våre saker, og raskere, enn om vi ikke hadde etablert denne digitale relasjonen.

Vi har lite belegg for å kunne kvantifisere hvor mye dette betyr, men tradisjonelt (over mange år) har Facebook-algoritmen typisk belønnet slike relasjoner. Og det er en positiv spiral. De som deler fra oss, får likes og blir tettere knyttet til oss, slik at de oftere får se sakene våre, som de lettere kan dele, og da får de enda mer likes fra oss…

Det ble jo ganske mange av disse klikkene også, så ikke rart at jeg ble blokkert et par dager 🙂 For gjennom helgen så ble det noen tusen delinger tilsammen på de ulike gruvesakene. Regner med at jeg kommer tilbake om en stund med en fyldigere kampanje evaluering av selve gruvekampanjen.

Jeg vil gjerne ha tips fra deg om du vet om andre slike «triks» som er viktig å få med seg, for å maksimere effekten over tid på Facebook. Jeg er ganske sikker på at det finnes flere slike «hemmelige» løsninger…

Reklamer

Er sosiale medier for alle bedrifter?

Posted on Updated on

Ja, sosiale medier er for alle bedrifter, men kanskje ikke på samme måte.

Dessverre, vil nok mange bedriftseiere si, så kan ikke sosiale medier styres (selv om de kan påvirkes). Sosiale medier er 100% brukerstyrt og kan ikke kontrolleres av kommersielle aktører. Alle kan være med og alle kan si hva de vil.  Det betyr at alle bedrifter i praksis er tilstede i sosiale medier allerede enten de vil eller ikke…

Men det at man ikke kan kontrollere alt, betyr ikke at man ikke kan påvirke. Deltakelse i sosiale medier handler om å forsterke det positive, redusere det negative, samt å forsøke å sette dagsorden.

Er ansatte på Facebook, er også bedriften på Facebook, hvis den ansatte oppgir hvor han/hun jobber. Hvis noen skriver noe om din bedrift eller dine produkter, så er du der – kanskje uten å vite det…

Det betyr at du kan velge å følge med på hva som sies om det, eller leve i uvisshet. Før skjedde diskusjonene i uvisshet på kundens middagsbord, så det er en uvisshet vi har levd med lenge. Nå kan du imidlertid velge om du vil vite hva som skjer. For, ja, som alt annet digitalt, så kan også sosiale medier overvåkes – dog ikke kontrolleres.

Er du bare opptatt av å lytte, kan dette gjøres gratis som så mye annet på nettet. Da får du sannsynligvis med deg det viktigste. Vil du gjøre det skikkelig, så bør du kjøpe deg et verktøy.

Ønsker du å kaste deg aktivt ut i det, så bør du tenke deg om… Sosiale medier er nemlig ikke en god arena for alle, og spesielt ikke en arena man kan ta lett på – hvis man først kaster seg uti det.

Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle kanaler ved at effekten ved aktiviteten like gjerne kan bli negativ, som positiv. Er TV-reklamen din dårlig, så går folk på do eller lager seg litt mer mat. Er «reklamen» din i sosiale medier dårlig, oppnår du like gjerne en kampanje som latterliggjør ditt merkenavn og/eller produkt. Det betyr at risikoen ved aktivitet i sosiale medier er ulike for ulike bedrifter.

Bedrifter med store og gode merkenavn har betydelig større risiko, enn selskaper «uten noe å tape». Du kan ikke kontrollere hva som skjer, men du kan påvirke, og forsøker du å påvirke bør du vite hva du gjør.

Rådet som noen gir, om å bare kaste seg ut i det, vil vi på det kraftigste advare mot. Er det noen kanaler som trenger strategier og retningslinjer, så må det være sosiale medier…

PS! Denne artikkelen skrev jeg i 2010 (5. oktober 2010), men nå fant jeg den plutselig liggende her på listen over kladder som ikke er blitt publisert. Den kunne like gjerne vært skrevet idag, for det samme gjelder nå. Så derfor valgte jeg å publisere den, endelig  🙂

En artikkel som tar opp et liknende tema (på engelsk)

Åpne vs lukkede segmenter, kaldt vs varmt, topp vs bunn.

Posted on Updated on

sales-funnel-graphic-for-servicesJo mer målrettet segmentet ditt er, desto mer effektivt kan budskapet ditt være. Og annonseringen blir billigere. Det er hovedregelen.

Utfordringen blir dog ofte at segmentene blir så små, at det blir fort «brukt opp». Husk frekvensbegrensning. Noe særlig mer enn 2,5 per uke er ikke å anbefale. Det blir fort stalking.

Så hvordan finner man både tilstrekkelig volum og god nok målretting?

Løsningen ligger i å ha flere segmenter. Noen varme, noen kalde. Man angriper kjøpstrakten i begge ender, og man kan også følge kunden eller styre kunden gjennom hele løpet.

Varme segmenter er brukere som aktivt har vist interesse for deg, din bedrift eller ditt produkt. På Facebook er det typisk likere av siden din eller personer som har vært engasjert (har interagert) med noen av innleggene dine i nyere tid.

Kalde segmenter består av brukere som ikke har noen kobling til deg, men kan gjerne være målrettet. Flere plattformer samler data for deg.

En annen måte å si det på, er at kalde segmenter befinner seg høyere opp i salgstrakten, mens varme segmenter ligger lenger nede, nærmere transaksjonsøyeblikket.

I Naturvernforbundet vil Facebooks segmenter for hhv «bærekraftig utvikling» eller «miljøvernarbeid» være gode utgangspunkt. Det finnes flere, feks fugleinteresserte, naturinteresserte etc. Dette er i utgangspunktet kalde segmenter, fordi de ikke har noen kobling direkte mot deg eller ditt, men de er allikevel veldig mye nærmere enn «hvemsomhelst».

De kalde segmentene er oftest et startpunkt for første ledd i en sekvensiell og systematisk tilnærming. Det finnes unntak hvor man kan gå for konvertering direkte på kalde segmenter også. Flere av Facebooks segmenter er såpass målrettet at det faktisk kan være mulig å skape konverteringer direkte fra kalde segment.

Som hovedregel prøver man å flytte brukere fra kalde til varme segmenter først, for deretter først i steg 2,3 eller 4 satser på sluttkonvertering.

På Facebook kan betyr det ofte at du legger ut en sak for å få folk til å like innlegget ditt. De som liker innlegget havner så i det varme segmentet og får dermed ny påvirkning mer rettet mot konvertering.

Min erfaring er at den vanskeligste jobben, og mest kostbare jobben, er nettopp dette – å flytte brukere fra kalde til varme segmenter. Det å konvertere fra varme segmenter er ganske enkel skuring.

Likevel, hvis man hele tiden jakter likes og interaksjoner med deg og siden din, så går du vanligvis glipp av mange potensielle brukere. Det er mange som leser og scanner budskapet ditt, uten å interagere. Det har Facebook forstått.

Har du videoannonser får du tilgang på utvidet funksjonalitet. For video måler Facebook hvor lenge brukerne ser på. Deretter kan du nå de brukerne som har sett i feks 3sek eller 10sek, uten å klikke. Min erfaring er at de brukere som har sett mer enn 10 sekunder av videoen din de hører hjemme i et ganske varmt segment. Hvor varmt avhenger av mange faktorer, men har de valgt å stoppe opp og ytterligere vente i 10 sekunder eller mer, så ligger det som regel en interesse der. Jeg kommer til å skrive en egen artikkel om hvordan og hvorfor video er et vidundermiddel.

klima-segmenterI bildet til venstre har jeg klipper ut annonsesettene fra Facebook for Naturvernforbundets siste kampanje på klima (jan/feb 2019), for å illustrere litt dette med kalde og varmere segmenter.

Her er annonsesettene «Segment: Klima» og «Segment: Bærekraftig Utvikling» de kaldeste. Vi har funnet interesseparametere hos Facebook som matcher ganske bra, men også ganske generelt.

Jakten på kalde Facebook-segment starter i verktøyet Publikumsinnsikt, og under kan du se litt hva Facebook tilbyr av data om denne gruppen fra Norge, som er interessert i bærekraftig utvikling. Den er cirka 500.000 personer stor, med overvekt på kvinner (61/39). Se bilde under:
Publikumsinnsikt_bærekraftig_utvikling
Dernest lagde vi et litt varmere segment (men fortsatt kaldt) ved å legge til at de skulle være venner av personer som liker siden vår.

Så lagde vi et segment med likere av Facebook-siden vår, som også var definert av Facebook til å like bærekraftig utvikling. Naturvernforbundet jobber med et svært bredt saksfelt, så om du er interessert i skogbruk, gruvedrift, vindkraft eller vannkraft, så betyr ikke det automatisk at du er interessert i klimaspørsmålet (selv om overlappen er stor).

OBS! Et segment som består av person som liker vår side, det er et varmt segment. Hvis man skal verve medlemmer, så vil et slikt element også inneholde massevis av personer som allerede er medlemmer. Selger du produkter så vil du her allerede sannsynligvis ha massevis av kunder, men da kan jo oppsalg være et mål, eller du kan lage innholdet ditt på en slik måte at dine fornøyde eksisterende kunder vil ønske å fremstå som ambassadør for deg og dine produkter.

For å gjøre finne et enda varmere segment, så valgte vi å bruke engasjerte brukere av siden vår. Altså brukere som har klikket på noe i en eller annen form på vår Facebook-side. Som regel så pleier jeg å lage dette segmentet litt utover i kampanjene våre, slik at de vi har klarer å målrette oss mot de vi har klart å konvertere fra kalde til varme brukere faller inn i dette segmentet etterhvert. Jeg pleier da å opprette et egendefinert publikum som er engasjerte brukere fra siden vår de siste 5/3/1 dagene, avhengig av lengden på kampanjen. Koblingen mot Facebooks interesse-segment for bærekraftig utviklling blir ikke lenger da så veldig relevant.

Aller varmest i denne kampanjen er de brukerne som har påbegynt innmeldingsprosessen, men som har stoppet opp uten å fullføre. Det likner litt på de som har puttet ting i handlekurven sin i en nettbutikk og gått til kassa for å betale, men som likevel ikke fullførte. Det kan være mange grunner til det, feks at de ble forstyrret eller i tilfellet med en nettbutikk ikke hadde kredittkortet sitt lett tilgjengelig. Her er det mulighet for svært høy konverteringsrate, for slike brukere har jo egentlig vist en intensjon som du ønsker. Det var bare «noe» som gikk galt akkurat da, så nye påminnelser kan være lurt (til en viss grad, så går det over til å bli stalking hvis man ikke stopper).

Så for å oppsummere ut fra hva jeg sa helt i starten, at varme segmenter kan bli «brukt opp». Det er klart at et segment som består av kanskje 50 mennesker, som i tilfellet med «påbegynte, ikke fullførte skjema», der kan du ikke konvertere mer enn 50. Og du klarer svært sjelden 100% (ville egentlig skrive at du aldri klarer 100%, men det blir så kategorisk). Når statistikken din viser at du har en frekvens på over 2,5 har du kanskje nådd potensialet ditt. Lar du det gå helt til 4 så blir det fort stalking, mener jeg.

I de varme segmentene så finner du dine gode kunder, enten nåværende eller fremtidige. Kanskje er ikke dette budskapet eller produktet akkurat det de trenger akkurat nå, muligens senere. Da er det viktig å gi seg mens leken er god, ikke pushe mer enn nødvendig. Igjen, min anbefaling er å stoppe annonseringen når frekvensen passerer 2,5 ila en uke.

For Naturvernforbundets del, så kommer uansett klimasaken til å komme opp igjen og igjen. Så er du et potensielt klimamedlem eller en klima-ambassadør så får vi sjansen igjen senere – hvis vi da ikke brenner opp interessen ved å bli overivrige.

Så hvor store eller små segmenter er effektive? Det kommer an på. I Naturvernforbundet, som er en ideell organisasjon, så kan segmentene bli ganske må. Det krever mye arbeidsinnsats, men vi har mer tids-ressurser enn vi har penge-ressurser. Hvis du er en stor bedrift, så vil kanskje forholdet være motsatt. Du har få ansatteressurser, men greit med kapital. Samtidig får man også krav til et større antall konverteringer/salg. Skal du selge 10.000 stk av noe, så skal det mye til at du har tid til å selge en og en.

Så til overskriften. De kalde segmentene er de åpne segmentene. de store segmentene. De lukkede segmentene, det er de varme og mengdemessig ganske begrensede segmentene. Så da har du flere uttrykk for det samme; åpne, kalde segmenter som befinner seg i toppen av trakta, mens du har varme og lukkede segmenter i bunnen av trakte, med en glidende overgang hele tiden.

Effektiv innholdsdistribusjon i sosiale medier med Buffer Publish

Posted on Updated on

Altfor mange bruker altfor mye tid på hvert enkelt innlegg i sosiale medier. Det er mulig å bruke andres saker, det er mulig å bruke samme sak over flere plattformer og flere ganger med litt mellomrom.

Det er svært sjelden at det er en enkelt sak som bygger ditt omdømme eller som gir deg de gode resultatene, og hvis du har en slik enestående sak visste du neppe om at det var akkurat denne saken som kom til å gå viralt. Flere saker, større sjanse til å lykkes. Se også tidligere artikkel om at Frekvens betyr noe.

Egenprodusert innhold har alltid første prioritet, dernest aktualitet. Men det vi ofte glemmer er at andres innhold gjerne kan gjøres til vårt eget, bare ved å legge på en liten kommentar. Til og med motstandernes innlegg kan snus til ditt eget med en kort kommentar, feks: «Dette er jeg imot. Hva med deg?».

Buffer kommer med enkel delingsfunksjonalitet og app, som gjør at uansett hvor du surfer rundt på nettet, så kan du enkelt dele det du finner, legge til din kommentar, også blir det delt når det passer – helt automagisk.

Og når du deler så kan du selv angi i hvilke kanaler (konto) saken passer seg. Ofte vil det være slik at samme sak passer like bra på Facebook, Linkedin og Instagram, med svært små justeringer. Så da får du tre innlegg for tiden det tar å publisere ett innlegg. Får vår del så har vi i Naturvernforbundet flere ulike tema-sider på Facebook, så hvis det handler om feks hvordan man kan gjenbruke klær, så passer ofte samme sak på 4 forskjellige sider; Den store Klesbyttedagen, Tavarepådetduhar, grønne tips og hovedsiden til Naturvernforbundet.

I Naturvernforbundet bruker vi Buffer Publish, og som politiker bruker jeg også Buffer Publish, som publiseringsverktøy for sosiale medier. Verktøyet fungerer på Facebook, Instagram, Linkedin og twitter, og kommer i forskjellige versjoner. Som lokalpolitiker bruker jeg gratisversjonen (max 3 konto og 20 planlagte innlegg), mens vi på Naturvernforbundet bruker Pro Plan ($15/måned) (8 konto og 100 planlagte innlegg).

Under ser du flere av våre konto, med tilhørende publiseringsplan:

Buffer_frekvens_linkedin_KEbuffer_frekvens_KE-høyre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er mitt oppsett for publisering på hhv personlig Linkedin-profil og politisk Facebook-side. På Linkedin legger jeg nesten ikke inn noe som helst som er unikt eller spontant for akkurat Linkedin, derfor publiseres alt som kommer inn der ut asap. På min politiske Facebook-side der er det en kombinasjon av spontane utspill, deling av blogginnlegg og saker som er mer planlagt over tid.

F.eks. så har jeg lagt ut diverse utdrag fra Granvoll-erklæringen og Høyres forslag til prinsipprogram ut som mange ulike saker med ulike teasere på ulike tema, selv om lenken som sådan er lik og går til hele dokumentet.

For meg som enkeltperson så er det ganske enkelt å holde oversikt over hva som ligger i køen som planlagte fremtidige innlegg, og når de skal ut automagisk. I Naturvernforbundet er vi flere om beinet som publiserer, så da må andre rutiner på plass, slik at det ikke blir kluss og publisering hulter til bulter.

Det har vi løst ved å gi aktuelle egne mediesaker første prioritet, på dagtid. På dagtid er det fellesskapet i kommunikasjonsavdelingen som jobber med egne og aktuelle mediesaker, hvor ukens vaktsjef fungerer som redaktør. Det betyr at noen dager er det flere saker på «trykk» på dagtid mens andre dager er det ingen.

Buffer-sakene går imidlertid hver eneste dag. Tre saker om dagen. en om morgenen og to om kvelden. Buffer-sakene er saker som er mindre tidskritiske. Kan være egne saker, men er ofte andre saker. Vi deler gode saker fra miljøbevegelsen forøvrig, fra egne lokallag eller fra store medier som NRK, VG, BBC osv. Det er mer enn nok innhold å ta av, som andre har laget, men som vi gjør til vårt ved å legge på våre kommentarer.

Ved å skille det aktuelle mediearbeidet med egne saker og «Buffer-saker» så unngår vi publiseringskonflikter, samtidig som vi opprettholder høy publiseringsfrekvens med relevant innhold for vår målgruppe. Etter at vi la om strategien i denne retningen medio november, så har vi hatt både større rekkevidde og økt engasjement – uten økning i negative tilbakemeldinger.

publiseringsplan_NNV_facebook

publiseringsplan Instagram

Buffer har dog også noen begrensninger. Den største er at den ikke tillater målrettede innlegg. Bruker du Buffer blir innleggene organisk tilgjengelig for alle dine likere.

Vi gjør det samme på Instagram og Linkedin som vi gjør på Facebook. Frekvensen øker og vi bruker ikke mye ekstra tid, fordi det er så enkelt å publisere sakene flere steder. Tidsmessig blir de ikke publisert samtidig, men i den rekkefølgen de havner i køen i sin konto. Publisering på Instagram krever noen ganger at du må endre på bildeformatet for at det skal bli akseptert på Instagram, hvis du ikke allerede har husket på å tilpasse webdesignet på sidene dine til å ha formater som passer på alle sosiale medier.

Her kan du se hvordan en normal-periode ser ut på Naturvernforbundets Facebook-side:

publiserte saker facebook

Her kan du se hvordan køen av innlegg ligger å venter på å bli publisert ihht angitte publiseringstidspunkter:

Buffer publish que.jpg

Og etterhvert får du også litt statistikk. Har du saker som ikke er tidsspesifikke, så kan du lett re-publisere de sakene som slår godt an, med jevne eller ujevne mellomrom:

Buffer_republishing

Så hvor lang tid bruker jeg på å vedlikeholde en slik frekvens på innlegg? For Naturvernfobundet, ca 1-2 timer samlet per uke, noe som bør bli redusert til under 1 time per uke om ikke lang tid, på bakgrunn av bedre vaner og rutiner.

For de politiske sidene mine bruker jeg normalt bare noen få minutter per Buffer-sak, men siden jeg der har mye egenprodusert innhold så tar det adskillig lengre tid. I valgkampen kommer jeg til å sette av inntil 15 minutter hver morgen for å lage 4-5 Buffer-saker per dag. Det gjorde jeg i valget for 3,5 år siden også, men da var fokuset mer på twitter. På den tiden var det ikke like greit å poste 3-5 saker daglig på hverken Facebook eller Linkedin. Nå er det helt greit, anbefales faktisk, se: Frekvens betyr noe!