sosialt

Er sosiale medier for alle bedrifter?

Posted on Updated on

Ja, sosiale medier er for alle bedrifter, men kanskje ikke på samme måte.

Dessverre, vil nok mange bedriftseiere si, så kan ikke sosiale medier styres (selv om de kan påvirkes). Sosiale medier er 100% brukerstyrt og kan ikke kontrolleres av kommersielle aktører. Alle kan være med og alle kan si hva de vil.  Det betyr at alle bedrifter i praksis er tilstede i sosiale medier allerede enten de vil eller ikke…

Men det at man ikke kan kontrollere alt, betyr ikke at man ikke kan påvirke. Deltakelse i sosiale medier handler om å forsterke det positive, redusere det negative, samt å forsøke å sette dagsorden.

Er ansatte på Facebook, er også bedriften på Facebook, hvis den ansatte oppgir hvor han/hun jobber. Hvis noen skriver noe om din bedrift eller dine produkter, så er du der – kanskje uten å vite det…

Det betyr at du kan velge å følge med på hva som sies om det, eller leve i uvisshet. Før skjedde diskusjonene i uvisshet på kundens middagsbord, så det er en uvisshet vi har levd med lenge. Nå kan du imidlertid velge om du vil vite hva som skjer. For, ja, som alt annet digitalt, så kan også sosiale medier overvåkes – dog ikke kontrolleres.

Er du bare opptatt av å lytte, kan dette gjøres gratis som så mye annet på nettet. Da får du sannsynligvis med deg det viktigste. Vil du gjøre det skikkelig, så bør du kjøpe deg et verktøy.

Ønsker du å kaste deg aktivt ut i det, så bør du tenke deg om… Sosiale medier er nemlig ikke en god arena for alle, og spesielt ikke en arena man kan ta lett på – hvis man først kaster seg uti det.

Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle kanaler ved at effekten ved aktiviteten like gjerne kan bli negativ, som positiv. Er TV-reklamen din dårlig, så går folk på do eller lager seg litt mer mat. Er «reklamen» din i sosiale medier dårlig, oppnår du like gjerne en kampanje som latterliggjør ditt merkenavn og/eller produkt. Det betyr at risikoen ved aktivitet i sosiale medier er ulike for ulike bedrifter.

Bedrifter med store og gode merkenavn har betydelig større risiko, enn selskaper «uten noe å tape». Du kan ikke kontrollere hva som skjer, men du kan påvirke, og forsøker du å påvirke bør du vite hva du gjør.

Rådet som noen gir, om å bare kaste seg ut i det, vil vi på det kraftigste advare mot. Er det noen kanaler som trenger strategier og retningslinjer, så må det være sosiale medier…

PS! Denne artikkelen skrev jeg i 2010 (5. oktober 2010), men nå fant jeg den plutselig liggende her på listen over kladder som ikke er blitt publisert. Den kunne like gjerne vært skrevet idag, for det samme gjelder nå. Så derfor valgte jeg å publisere den, endelig  🙂

En artikkel som tar opp et liknende tema (på engelsk)

Bli med på #biztagdugnad!

Posted on Updated on

eksempelbilde fra tagdef.com med biztagdugnadBruk av hashtags (#) på Twitter gir mange muligheter, men når det kommer til gode businesstagger på norsk er utvalget svært dårlig. Det er mai, så vi maner til dugnad: La oss bygge en liste over gode businesstagger til felles nytte og glede! Vi på Sosialkontoret vil bidra med å promotere forslagene så de etablerer seg raskere.

Hvorfor # for bedrifter

Mye av nytteverdien av å bruke hashtags (#) på Twitter er undervurdert. Ikke bare kan man knytte sitt budskap opp mot relevante tema for målgruppen sin utover egen Twitterliste, men man kan følge relevante tema inne sin bransje, konferanser og mye mer. Erik Eskedal skrev tidligere denne uken en artikkel om hvordan bruke og skape hashtags som fungerer, som anbefales nye brukere så vel som dere med noe erfaring.

Kvaliteten ligger i fellesskapet

For dere som har fulgt noen hashtager har dere helt sikkert oppdaget at kvalitet og nytteverdi øker jo flere bruker dem, så lenge de ikke er for brede. Omfatter de for mye blir det vanskelig å sile gjennom støyen. Søker du derfor på internasjonale #biz eller B2B får du meldinger på alle slags språk som kanskje ikke er relevante for deg. Spesielt i mitt arbeid med dette for det sosiale businessnettverket Companybook erfarte jeg fort at når det kommer til business begreper, så er det svært få norske, og dermed liten mulighet til å nå andre norske bedrifter målrettet. Dette vil vi på Sosialkontoret gjøre noe med. I et lite land bør vi samle oss for å få noen gode, nyttige businessbegreper. Vi starter derfor listen, og håper du i ekte dugnadsånd vil være med å bygge den.

Send oss dine beste forslag

Send oss dine beste businesstags enten som kommentarer til listen, eller på mail til sosialkontoret@webroi.no. Vi vil samle forslagene i en egen liste her, slik at den alltid er lett tilgjengelig fra Sosialkontorets toppmeny. I tillegg vil vi legge dem til med definisjon på tagdef.com , samt legge dem til lister, for ytterligere å etablere dem. Har du gode jobbtwitrere i ditt nettverk? Få dem med! Bruk gjerne hashtagen #biztagdugnad for å spre det glade budskap på Twitter.

Sjekk listen og bidra til #biztagdugnad her

Hvorfor TV overlever Google TV – en stund til

Posted on Updated on

Gjesteblogger Nikki ScheiVår første gjesteblogger, Nikki Schei, har de siste årene jobbet med bruk av sosiale medier i praksis, både fra et kommunikativt og forretningsmessig perspektiv. Han leder bl.a INMA’s faggruppe for sosiale medier.

Google TV logobildeI den senere tid har igjen diskusjoner sirklet omkring hvordan TV som medium kommer til å utvikles, og ikke minst, hvordan Google med sin tjeneste Google TV kommer til å påvirke vår holdning til dette.
Sigurd Vik, glitrende fagmann hos Red Media, blogget om dette for noen uker siden. Hans konklusjon er at dette kommer til å skape et paradigmeskifte, også her i Norge. Denne tanken deler jeg ikke, jeg tror at TV kommer til å bestå i sin nåværende form, i hvert fall de kommende 20-30 årene!

Hvorfor?
Jeg tror svaret er todelt;  for det første så er TV i dag en sosial ting for oss og den tradisjonelle familien (og her mener jeg både den ‘vanlige’ kjernefamilien og den ‘sosiale’ kjernefamilien). Uansett hva man mener om kvaliteten på programmene så er det en grunn til å sitte hjemme med sine nære og kjære og se, f.eks. Gullrekka på fredagskveldene. Alle finner noe å se på sammen, noe man kan samles omkring og prate, spise potetgull, kommentere hva som er blitt gjort, sunget, sagt osv. Jeg tror at dette stikker så dypt i oss at dette sosiale samværet er noe som vi verdsetter så pass høyt at vi kommer å fortsette med det i overskuelig fremtid. Av samme anledning er det morsomt at man samler guttegjengen, går på en sportsbar – ser på store fotballkamper, Melodi Grand Prix og liknende. Vi ønsker å være sammen og dele en felles erfaring, og foreløpig er det kun det store TV-formatet det som klarer det, mener jeg.
Den andre anledningen, fra et kommersielt ståsted, er rett og slett at det handler om penger. I en artikkel i Wall Street Journal beskriver man forretningsmodellen og hvorfor de store TV selskapene nekter Google TV.
I en glitrende analyse i AdAge blir det veldig tydelig hvorfor, og jeg skal gjøre en rask oppsummering:
TV selskapene blokkerer ikke Google TV bare for at det er Google. De hindrer Google TV fordi at de viser et web-TV program, med web-TV økonomi, på TV, noe som totalt skulle fjerne all form av inntekter for TV selskapene! Derfor blir svaret nokså enkelt; annonseinntekter! De får ikke tilstrekkelig mye inntjening fra nett. Å vise vanlige TV-programmer via nett betyr at man erstatter store inntekter i de tradisjonelle TV-kanalene mot lite inntekter på nett-TV, og hvem vil gjøre det?
Ettersom vi som ser TV på nett gjerne hopper over annonsene hvis vi har mulighet, hvem skal da betale det som det produseres? Derfor tror jeg at det økonomiske regnestykket er så pass enkelt at dette er en meget sterk grunn til at verken Google eller Apple TV kommer til å forandre måten vi ser TV på i overskuelig fremtid.
Men igjen, hovedanledningen til hvorfor TV kommer til å overleve neste generasjon er at det er verdens største sosiale nettverk, hvor vi kan se/diskutere/le/reflektere/irriteres i en setting som ikke web TV kan tilby oss.