Måned: april 2012

Nytt og nyttig fra Gulltaggen 2012

Posted on Updated on

Faris Yakob på scenen på Gulltaggen 2012Nå har jeg tilbrakt mesteparten av de tre siste dagene på Gulltaggen 2012, og hodet er fullt av nye inntrykk og inspirasjon som jeg vil dele med dere. Referater av slike syns jeg ofte blir like interessante som når noen skal forklare meg hele handlingen i en film (noen ting bare må oppleves), så det får dere ikke. Vi her på Sosialkontoret er mer opptatt av å dele nyttige tips om den sosiale weben som dere som jobber med dette i Norge kan ha nytte av – så også denne gangen. Her kommer derfor 5 hovedpunkter jeg anbefaler å ta tak i.

Gulltaggen Konferansen er blitt den store webkonferansen for alle som jobber med webkommunikasjon og spesielt webmarkedsføring i Norge. De siste årene har konferansen vokst seg til internasjonal anerkjennelse, og tiltrekker seg nå mange av de beste foredragsholderne i verden. I år sto blant annet Sir Tim Berners-Lee, mannen som fant opp weben, på plakaten – det sier kanskje noe om standarden. Spekteret av talere og temaer er bredt, og det jeg har silt ut til dere er noen kongstanker derfra, temaer som dukket opp igjen og igjen på forskjellige måter, hos ganske forskjellige inspiratorer. Verden er nå så sosialt orientert at alle var innom sosiale medier i en eller annen form, så det var mye å ta av.

5 tips til inspirasjon

  1. Den beste markedsføring er ikke reklame. Vi overøses av reklame, både push og pull. Det gir mange valg. Nå trenger vi hjelp til å velge. Vær den som hjelper (se også punkt 5). I tillegg til at det går «under reklameskjoldet» er det god markedsføring og merkevarebygging. Kundeservice i sosiale nettverk er noe av den beste markedsføringen man har allerede. Tenk alltid på hvordan du kan hjelpe brukeren, fremfor hva du vil selge. Hvilket problem løser du med det du tilbyr?
  2. Tenk databehandling i alt.
    Temaet fra Re:think konferansen, som jeg skrev om i forrige uke, gjennomsyret også Gulltaggen 2012. Ian Saunders, som holdt foredrag om semantisk markedsføring var klar på at markedsførere måtte få ett forhold til sine data. Clay Shirky snakket om viktigheten av å gjøre data nyttige for brukerne ved å presentere det du har tilbake til dem på en anvennelig måte. Sir Tim Berners Lee la frem en alternativ vinkling som gjør dataene til trafikkdriver: Data placement. Tilgjengeliggjør dataene om f.eks produktene dine for flest mulig andre tjenester, gjerne som ferdige feeds, slik at du får markedsført dem gjennom andre. Forbrukere i dag leter og sammenlikner, og slik kan de finne deg flest mulig steder for så å gjøre transaksjonen hos deg – om du er konkurransedyktig, da. Enten varene dine dukker opp på sammenlikningstjenester, sosiale nettverk eller apper er dette den sosiale fremtiden for e-handel, så spesielt deg med nettbutikk vil jeg anbefale å starte forberedelsene med det samme.
  3. Tenk mobil i alt.
    1 av 7 Google søk er fra mobil. Som Matt Brittin fra Google påpekte: å ikke tilrettelegge for mobil blir da som å stenge butikken din en dag i uken. Mange av oss bruker flere skjermer på en gang – sørg for en sømløs opplevelse som er tilrettelagt den enkelte og hva jeg bruker den til. Dette har vi hørt før, likevel er det overraskende mange norske bedrifter som lager nye nettside først, deretter mobilversjonen. dette gjør mobilløsningen både dårligere og dyrere. Så om ikke annet, sørg for at alt du lager fra i dag er tilrettelagt for mobil.
  4. Vær kreativ eller dø.
    Dette høres kanskje litt flosklete ut, men argumentasjonen er enkel: I en verden der merkevarenes suksess bare blir mer og mer avhengig av at forbrukerne deler og anbefaler, blir det livsnødvendig å være verdt å dele. Sitatet Faris Yakob hentet frem – If it doesn’t spread you’re dead – har eksistert i flere år, men i det vi modnes som sosiale forbrukere blir det vanskeligere og vanskeligere å slippe gjennom nåløyet. Løsningen er derfor å være  «awesome» – et begrep som vanskelig kan oversettes til noe annet enn en krysning mellom beundringsverdig og fantastisk. Det krever kreativitet, nye løsninger. Mange norske bedrifter har til nå kopiert hverandres sosiale web suksesser for å minske risiko i ukjente farvan.  Det vil på ingen måte holde i lengden. I følge flere av fordragsholderne, fra Sharconomics forfatter Stefan Engeseth til James Hilton og Ajaz Ahmed som straks kommer ut med boken Velocity er det klar tale: Brands må tenke nytt for å overleve. Luke Williams presenterte en velfundert metodikk for hvordan bedrifter kan bruke Disruptive Thinking til å få til nettopp dette, og hvorfor. Hva med å starte med å vise denne videoen fra TED talks  internt?
  5. Respektér menneskets natur. Weben handler ikke om teknologi, men om mennesker. Det har det alltid gjort, men da weben ble sosial skjedde det en viktig forskyvning. Clay Shirky minnet oss på følgende sitat fra Cory Doctorow: «Content isn’t king. Conversation is king. Content is just something to talk about.» Du kan ikke bestemme hva folk skal snakke om, kun tilrettelegge for valgene deres, så gjør det.
    Som James og Ajaz oppsummerte det så bra (fritt oversatt): På slutten av dagen ender alt vi gjør med et menneske. Og alt jeg som mennekse ønsker er: Inspirer meg, muliggjør, og gjør meg bedre. Tenk på deg selv. Hvor mye gjør du som privatperson på den sosiale weben som ikke handler om å oppnå disse 3 tingene?
    Merkevarer som klarer å besvare den bestillingen spås en lys fremtid. Noe å henge opp på veggen for å huske hver dag, kanskje?

Ha en inspirert arbeidsdag!
Annette

Advertisements

Databehandling 2.0?

Posted on

re:think konferansen her i Oslo for et par uker siden handlet mye om data. Ikke den typen vi pleide å ha på skrivebordet, men av den typen man lagrer. Av den typen Facebook har masse av og som hele Facebooks Open Graph er basert på. Av den typen mange samler, men ikke alle vet hva de skal med. Hvordan behandler du dine data?

Datasex

Mitch Joel har høye tanker om sine data, og på Re:think konferansen kom han med følgende klare anbefaling: «Have sex with your data!» (- forøvrig et skikkelig tweetable utsagn som ikke gikk upåaktet hen i twitterfeeden) Her kan du legge inn passende ord som å kna, massere osv med effektfull dobbeltbetydning, men poenget er klart: Data er verdt null om du ikke bruker dem og bearbeider dem, men gull om du gjør det. Facebook gjør det til de grader, og det har jo vist seg å være ganske mye verdt. Data presentert tilbake til brukeren på en nyttig måte i riktig kontekst skaper merverdi og «stickiness» – det blir vanskelig å bryte forbindelsen. Se bare på Amazon. Og hvert sted du kan logge deg på med Facebook eller Twitter handler det om tilgang til data – store deler av den sosiale weben er hekta og kan nok være villig til å prostituere seg for informasjonen som f.eks Facebook gir tilgang til.

Hva holder dine data på med?

Det handler altså ikke om å samle data, men systemet du har til å få det beste ut av dem. Haugevis med potensielt verdifulle data hoper seg opp i norske bedrifter og råtner på rot istedenfor å pleie loyale kunder og gi den eierskap. Hva med din bedrift? Brukere dere data dere har samlet for hva de er verdt, eller «sparer» dere dem bare? Jeg anbefaler en internrevisjon av dette omgående.

Men hvis vi skal snakke mye om data fremover begrenser det seg litt hvor mye vi kan snakke om å ha sex med dem. Og mens jeg tenkte på dette og begynte å oversette gullkorn i hodet oppdaget jeg at vi på norsk har brukt opp et viktig ord på feil grunnlag. For det vi snakker om er databehandling. Men vi kan jo ikke det. Data behandlingens grensesprengende nyhetsverdi gikk opp i røyk med en distinkt 90-talls eim over seg. Vi hadde datamaskiner og Elektronisk data behandling – EDB. Mange snakker fortsatt om å sitte foran data’n eller å være på data’n.

Et godt ord

Vel, da anbefaler jeg det å slutte å sitte på data’ne, men heller å jobbe med dem. Ikke maskinen på skrivebordet ditt, men på informasjonen du har samlet eller har mulighet til å skaffe, og bruke. Også tror jeg vi trenger et nytt norsk ord for den typen databehandling vi her snakker om. Har du et godt forslag?

Vi bør twitre mer, men hvor mye mer?

Posted on Updated on

Tidligere har vi skrevet om at det fint går an å twitre flere ganger om det samme inspirert av råd fra Guy Kawasaki. Senere har Dan Zarrella analysert twitter-tall og kommer frem til at vi fint kan twitre hele 22 ganger i døgnet (og mer uten at det skader). Det handler mer om å spre dem utover (ikke for tett), samt å benytte flere typer tweets om hverandre. Skal du få folk til å klikke på lenkene dine så bør du ikke twitre flere lenker for tett. Her er noen tips fra Dan på hvordan du kan få flere til å klikke på Tweetene dine.

Det er imidlertid amerikanske brukere og tall som dominerer i Dans analyser. Hvordan slår dette ut i norske forhold? Vi har færre twitrere og mindre forhold. Jeg tror fortsatt de aller fleste av oss kan twitre mer, uten bekymring, for Twitter går fortere og fortere også her hjemme. Men hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger på det !

Men hvis vi tar tendensene på alvor, så handler det altså om å twitre mer, men samtidig om å spre meldingene bedre. Hvordan gjør man så det, uten å bli totalt avhengig og alltid på Twitter. Man vil jo ikke bli helt gal ;-). Frykt ikke. Det finnes verktøy.

Jeg har brukt påsken til å teste litt forskjellige ting og tang, og kommet frem til at det er 2 verktøy jeg vil fortsette med ift Twitter. Planlegging og automatisering kan også benyttes for andre sosiale medier, og da er det flere verktøy som kan bidra, men det får bli et annet blogginnlegg. De to verktøyene som jeg skal fortsette å bruke er Sprout Social og Buffer.

Sprout Social egner seg veldig godt for å planlegge tweets frem i tid til egendefinerte tidspunkter. Den er også god for å følge med på hva som er relevant for deg, og dermed også veldig egnet for å retweete. Hvis du styrer flere Twitter-kontoer så er verktøyet enda bedre. Sprout Social har også gode dashboards som gir et raske svar på totalen og hver enkelt tweet, men i dybden gir ikke tallene mye ny innsikt.

Det verktøyet som dog ser ut til å bli det viktigste verktøyet er Buffer. Buffer sprer dine tweets utover faste tidspunkter kronologisk etter når du la dem inn. Hvis du legger inn 10 meldinger på rappen, så sørger Buffer for at de blir spredt utover dagen, på de tidspunktene du har forhåndsdefinert, f.eks. hver time. Buffer kommer også med mulighet for å installere et ikon i nettleseren din, slik at du alltid har lett tilgang til å legge inn tweets om sider og blogger du leser på nett. Det bidrar til at 22 tweets om dagen ikke blir en umulig oppgave – hvis det er målet ditt.

Men tilbake til det virkelige spørsmålet. Hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger!