merkevarebygging

Effektiv innholdsdistribusjon i sosiale medier med Buffer Publish

Posted on Updated on

Altfor mange bruker altfor mye tid på hvert enkelt innlegg i sosiale medier. Det er mulig å bruke andres saker, det er mulig å bruke samme sak over flere plattformer og flere ganger med litt mellomrom.

Det er svært sjelden at det er en enkelt sak som bygger ditt omdømme eller som gir deg de gode resultatene, og hvis du har en slik enestående sak visste du neppe om at det var akkurat denne saken som kom til å gå viralt. Flere saker, større sjanse til å lykkes. Se også tidligere artikkel om at Frekvens betyr noe.

Egenprodusert innhold har alltid første prioritet, dernest aktualitet. Men det vi ofte glemmer er at andres innhold gjerne kan gjøres til vårt eget, bare ved å legge på en liten kommentar. Til og med motstandernes innlegg kan snus til ditt eget med en kort kommentar, feks: «Dette er jeg imot. Hva med deg?».

Buffer kommer med enkel delingsfunksjonalitet og app, som gjør at uansett hvor du surfer rundt på nettet, så kan du enkelt dele det du finner, legge til din kommentar, også blir det delt når det passer – helt automagisk.

Og når du deler så kan du selv angi i hvilke kanaler (konto) saken passer seg. Ofte vil det være slik at samme sak passer like bra på Facebook, Linkedin og Instagram, med svært små justeringer. Så da får du tre innlegg for tiden det tar å publisere ett innlegg. Får vår del så har vi i Naturvernforbundet flere ulike tema-sider på Facebook, så hvis det handler om feks hvordan man kan gjenbruke klær, så passer ofte samme sak på 4 forskjellige sider; Den store Klesbyttedagen, Tavarepådetduhar, grønne tips og hovedsiden til Naturvernforbundet.

I Naturvernforbundet bruker vi Buffer Publish, og som politiker bruker jeg også Buffer Publish, som publiseringsverktøy for sosiale medier. Verktøyet fungerer på Facebook, Instagram, Linkedin og twitter, og kommer i forskjellige versjoner. Som lokalpolitiker bruker jeg gratisversjonen (max 3 konto og 20 planlagte innlegg), mens vi på Naturvernforbundet bruker Pro Plan ($15/måned) (8 konto og 100 planlagte innlegg).

Under ser du flere av våre konto, med tilhørende publiseringsplan:

Buffer_frekvens_linkedin_KEbuffer_frekvens_KE-høyre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er mitt oppsett for publisering på hhv personlig Linkedin-profil og politisk Facebook-side. På Linkedin legger jeg nesten ikke inn noe som helst som er unikt eller spontant for akkurat Linkedin, derfor publiseres alt som kommer inn der ut asap. På min politiske Facebook-side der er det en kombinasjon av spontane utspill, deling av blogginnlegg og saker som er mer planlagt over tid.

F.eks. så har jeg lagt ut diverse utdrag fra Granvoll-erklæringen og Høyres forslag til prinsipprogram ut som mange ulike saker med ulike teasere på ulike tema, selv om lenken som sådan er lik og går til hele dokumentet.

For meg som enkeltperson så er det ganske enkelt å holde oversikt over hva som ligger i køen som planlagte fremtidige innlegg, og når de skal ut automagisk. I Naturvernforbundet er vi flere om beinet som publiserer, så da må andre rutiner på plass, slik at det ikke blir kluss og publisering hulter til bulter.

Det har vi løst ved å gi aktuelle egne mediesaker første prioritet, på dagtid. På dagtid er det fellesskapet i kommunikasjonsavdelingen som jobber med egne og aktuelle mediesaker, hvor ukens vaktsjef fungerer som redaktør. Det betyr at noen dager er det flere saker på «trykk» på dagtid mens andre dager er det ingen.

Buffer-sakene går imidlertid hver eneste dag. Tre saker om dagen. en om morgenen og to om kvelden. Buffer-sakene er saker som er mindre tidskritiske. Kan være egne saker, men er ofte andre saker. Vi deler gode saker fra miljøbevegelsen forøvrig, fra egne lokallag eller fra store medier som NRK, VG, BBC osv. Det er mer enn nok innhold å ta av, som andre har laget, men som vi gjør til vårt ved å legge på våre kommentarer.

Ved å skille det aktuelle mediearbeidet med egne saker og «Buffer-saker» så unngår vi publiseringskonflikter, samtidig som vi opprettholder høy publiseringsfrekvens med relevant innhold for vår målgruppe. Etter at vi la om strategien i denne retningen medio november, så har vi hatt både større rekkevidde og økt engasjement – uten økning i negative tilbakemeldinger.

publiseringsplan_NNV_facebook

publiseringsplan Instagram

Buffer har dog også noen begrensninger. Den største er at den ikke tillater målrettede innlegg. Bruker du Buffer blir innleggene organisk tilgjengelig for alle dine likere.

Vi gjør det samme på Instagram og Linkedin som vi gjør på Facebook. Frekvensen øker og vi bruker ikke mye ekstra tid, fordi det er så enkelt å publisere sakene flere steder. Tidsmessig blir de ikke publisert samtidig, men i den rekkefølgen de havner i køen i sin konto. Publisering på Instagram krever noen ganger at du må endre på bildeformatet for at det skal bli akseptert på Instagram, hvis du ikke allerede har husket på å tilpasse webdesignet på sidene dine til å ha formater som passer på alle sosiale medier.

Her kan du se hvordan en normal-periode ser ut på Naturvernforbundets Facebook-side:

publiserte saker facebook

Her kan du se hvordan køen av innlegg ligger å venter på å bli publisert ihht angitte publiseringstidspunkter:

Buffer publish que.jpg

Og etterhvert får du også litt statistikk. Har du saker som ikke er tidsspesifikke, så kan du lett re-publisere de sakene som slår godt an, med jevne eller ujevne mellomrom:

Buffer_republishing

Så hvor lang tid bruker jeg på å vedlikeholde en slik frekvens på innlegg? For Naturvernfobundet, ca 1-2 timer samlet per uke, noe som bør bli redusert til under 1 time per uke om ikke lang tid, på bakgrunn av bedre vaner og rutiner.

For de politiske sidene mine bruker jeg normalt bare noen få minutter per Buffer-sak, men siden jeg der har mye egenprodusert innhold så tar det adskillig lengre tid. I valgkampen kommer jeg til å sette av inntil 15 minutter hver morgen for å lage 4-5 Buffer-saker per dag. Det gjorde jeg i valget for 3,5 år siden også, men da var fokuset mer på twitter. På den tiden var det ikke like greit å poste 3-5 saker daglig på hverken Facebook eller Linkedin. Nå er det helt greit, anbefales faktisk, se: Frekvens betyr noe!

Reklamer

Instagram eller Snapchat Stories? Ideer og tips for merkevarer

Posted on Updated on

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig.jpgSiden Instagram Stories (Historier) dukket opp for et par uker siden, har mange brukt mye tid på kritikk, synsing og ikke minst plagiatanklager ift. Snapchat Stories. Nå syns jeg det er på tide å heller se på mulighetene og hvordan du, som merkevarebygger og markedsfører, kan bruke Stories smart, på nye måter, i begge kanaler, her og nå.

Mye av kritikken baserer seg på å bruke Stories (Historier) på Instagram på samme måte som på Snapchat, og da blir det lett å si at det ikke passer. Å skrible en-stavelsesord i grelle farger over mer eller mindre interessante øyeblikksbilder er en dårlig match med det de fleste av oss er på Instagram for. Det kan bli både dumt og skadelig for profilen du møysommelig har bygget med vakre, inspirasjonsbilder. Men det er jo helt unødvendig å bruke det slik på Instagram! Her finnes helt andre muligheter rett og slett fordi Instagram ikke er Snapchat, og spesielt når det gjelder merkevarebygging. Det vil Instagram forhåpentligvis selv få bedre frem etterhvert. I mellomtiden – la oss se på hvordan merkevarer kan bruke Stories smart nå.

 

Spontane øyeblikk vs. øyeblikkelig sammenheng

instastory-start-akallevig
Øverst til venstre bak pluss-tegnet ligger Instagram Stories gjemt.

Den store forskjellen mellom Snapchat og Instagram ligger i bildebruken. Snapchat stories handler om øyeblikksbilder tatt med Snapchat. Joda, du kan hente tidligere bilder fra hele biblioteket ditt der, men det er liksom ikke det Snapchat handler om. Det passer faktisk mye bedre på Instagram, så det er rart at Instagram ikke har integrert og fremmet dette bedre – barnesykdom? Når du går inn på Instagram Stories via +symbolet øverst til venstre er førsteinntrykket ganske likt som på Snap – med fokus på å ta bilder i appen.

Det er faktisk tydeligere vei til bildebiblioteket ditt på Snapchat enn på Instagram første gang du går inn – på Instagram må du vite at du skal swipe ned for å komme til bildene dine -og da får du kun tilgang til de siste 24 timene. Her er altså Instagram mer Snappete enn Snapchat enda det er nettopp her jeg mener de kan kan bygge sin egen type stories for sine brukere. For med en gang du kan hente bildene fra biblioteket kan du bruke bilder fra andre kilder, legge på typografi, effekter og layout i andre applikasjoner – ja, opprettholde den visuelle kvaliteten og inspirasjonen mange av oss forventer på Instagram.

instagram-pinterest-story-library-akallevig
Mens du på Snapchat har et tydelig valg mellom Snapper og Kamerarull under Minner, må du kryptisk swipe ned fra kamerafunksjonen for at bildebiblioteket ditt skal dukke opp øverst i Instagram Stories – foreløpig.

Bruk av lagrede bilder i historiene gir noen viktige muligheter for brands (i begge kanaler, men sannsynligvis viktigst og riktigst på Instagram):

  1. Historiene kan planlegges og deskes på forhånd
  2. Du kan bygge tematiske historier
  3. Du kan skape en gjentagende form
  4. Du kan lage stories av andres innhold delt med deg, f.eks brukergenerert innhold

La oss se litt på mulighetene som bor i hver:

Planlegging

Er man i tvil om et bilde er greit å bruke kan man lagre det og spørre kollegaer eller kunden. Man kan teste forskjellige variasjoner, sammenligne. og velge den beste, for eksempel. Man kan planlegge storylines basert på bilder man vet man har eller får.

Temaer daglig og over tid

Det finnes mange dagsaktuelle tema man kan bruke når man ikke er bundet av å ta bildene i sekvens. Er du et bakeri kan du ha dagens bakverk: bolle, og vise fristende bilder av forskjellige typer boller eller forskjellige folk som spiser dem. Andre kan ha dagens møbel, noe væravhengig, morsom trivia rundt tallet i datoen, osv. Eller fansens beste, for den saks skyld.

Gjentagende form for gjenkjennelse

Merkevare bygges over tid og i hukommelsen, så om du lager en gjentagende, gjenkjennelig form i tråd med merkevarens personlighet vil summen av disse døgnfluehistoriene kunne skape et bilde, bygge på et brand. For husk – når du henter bilde fra arkiv trenger det ikke være mobilbilder – du kan lage grafikk og tekstplakater i andre programmer. Du kan velge å bruke elementer fra merkevarens profil, for eksempel i font-eller fargevalg. Kanskje er det bare en åpningsgrafikk med Dagens favoritter, Lesernes beste, eller liknende.

Brukergenerert innhold kan fremmes

Og det er klart at å samle brukergenerert innhold i stories under bestemte temaer er noe helt annet enn det du er ute etter på Snapchat. Selv om de som Snapchat forsvinner etter 24 timer kan du bygge merkevare på en helt annen måte med denne typen oppbygging

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig
Her er et enkelt eksempel på en grafikk som kan gjentas for tema som kan løpe daglig. Mine egne bilder, kjapt designet sammen i mobilappen Moldiv og lagret i bildebiblioteket. Daglige stories kan også bygges av brukernes bilder med bylines.

Dette er bare noen av mulighetene, og innen jeg har skrevet ferdig dette innlegget er sikkert noe forbedret med nye muligheter i kjølvannet.

Her er tre tips for å oppdage dine egne:

  • Ikke la slik du har brukt Stories før begrense hvordan du gjør det nå, i en ny kanal. 
  • Tilpass alltid form, innhold og tone til målgruppen din der du er.
  • Følg med på endringer og nye muligheter. Her skjer det mye.

Og sist men ikke minst – ha det kreativt moro underveis!

Annette

PS: Har du andre gode ideer allerede? Del gjerne i kommentarfeltet.