markedsføring

2011 er året hvor Facebook blir business…

Posted on Updated on

Min spådom for 2011 er at Facebook (og sosiale medier forøvrig) blir ytterligere kommersialisert. Jeg tror faktisk at 2011 blir året da norske bedrifter for alvor kaster seg ut på Facebook, med kommersielle motiver.

Vi har sett noen norske selskaper i front, som Clas Ohlson som for alvor begynte i forbindelse med julen 2009 og Platekompaniet som stadig sender ut meldinger om platenyheter. Kvikk lunsj og Litago har også kastet seg ut i det med ganske stort hell, med hhv ca. 40.000 og 80.000 likes på Facebook.

Dette er bare begynnelsen på en trend. I USA har dette vært tilfellet en god stund allerede. Der har store hyperkommersielle merkevarer som Coca-Cola, Starbucks og Red Bull, slått til for fullt. Se statistikk for Top Pages on Facebook. Men USA ligger nok 1-2 år foran oss.

Den store ulikheten mellom Norge og USA ser ut til å være at man i USA nå ser ut til å få et gjennombrudd tilknyttet Social Commerce, med direkte kjøp og salg via f.eks. Facebook og gjerne med Facebook Credits. Her i Norge handler det typisk mer om kundeservice og markedsføring, mens fokuset på det direkte salget ser ut til å vente noe på seg.

2011 blir likevel et gjennombruddsår på Facebook spesielt. Til nå har de fleste kommersielle aktører og aktiviteter vært tonet ned. Myten om at sosiale medier ikke egner seg for salg og markedsføring stikker dypt i Norge. Forhåpentligvis blir den myten begravet for godt ila 2011.

Ettersom vi lærer mer og får mer erfaring med sosiale medier, så ser vi at sosiale medier er vanlige kanaler på lik linje med TV, radio og aviser. Forskjellen er at muligheten for å få respons fra eller dialog med kunder krever en litt annen tilnærming. En annen «form og farge» akkurat som TV, radio og avis er ulike medier med egne krav til ulik «form og farge».

Og hvem er vel bedre til å tilpasse seg nye krav, enn de kommersielle aktørene? Penger og profitt er en ganske kraftig motivator.

Så hva bygger jeg mine antakelser på, annet enn å se til USA? Vel, vi gjennomførte en undersøkelse blant norske bedrifter i våres, som i stort monn ga klare signaler om at bedrifter ønsket å satse på Facebook til salg og markedsføring. I tillegg har jo jeg som virke å holde foredrag og kurs om bl.a. sosiale medier. Mitt inntrykk er at bedrifter vil, men kanskje har vært litt redde for å, satse på sosiale medier (Facebook spesielt) med kommersielle motiver. Det er imidlertid ikke mye som skal til før de tar det neste steget.

Med Facebook Places som kom til Norge denne uken, så åpner Facebook opp ytterligere en kanal, ytterligere en mulighet, og de legger ikke akkurat noe imellom ift de kommersielle motivene, ved også å ha laget Facebook Deals.

2011 blir året hvor Facebook blir business!

Jeg vet ikke om jeg har rett, men dette er vel ikke den mest usikre spådommen jeg har hørt akkurat 😉

Advertisements

En slags filmanmeldelse: The Social Network

Posted on Updated on

Det er ikke så ofte vi kommer med filmanmeldelser her på Sosialkontoret, men med årets sosiale medier snakkis rett rundt hjørnet klarte vi ikke dy oss. På fredag har The Social Network premiere over hele landet, men jeg var så heldig å få være med på førpremieren i regi av Kommunikasjonsforeningen.

Nå blir ikke dette noen filmanmeldelse i tradisjonell forstand. Filmen hadde premiere i USA for et par uker siden (den burde hatt internasjonal premiere gitt temaet og hypen i nettopp sosiale medier som pr definisjon er internasjonale). Derfor finnes det nok av artige anmeldelser allerede. Men fra et markedsføringsperspektiv er det spennende å samle noen smakebiter av mangfoldet som utgjør en diger sosial PR mix. For min egen del fikk jeg noen tankevekkere da jeg så filmen, og dem deler jeg med dere til slutt.

Vi starter med noen utvalgte lenker fra PR-mixen:

  • Filmens offisielle nettsted er flashy (les flashtungt), men med mye innhold og videoklipp
  • Filmens wikiwediaoppføring nesten på lengde med Albert Einsteins – og med bare noen få referanser færre (hmmm…?)
  • Filmens Facebookside har over 170 000 likes og er av den redaktørløse typen beskrevet i et tidligere innlegg  her (Merk spesielt rollen av Wikipediaoppføringen i forrige punkt, som kan forklare en del enten vi liker det eller ei)

Så noen utvalgte kritikker fra sosiale medier:

  • Nettstedet rottentomatoes.com har en sosial anmeldelse der du kan bidra: The Social Network på rottentomatoes.com
  • Eric Qualman, forfatteren av Socialnomics, videointervjuer Harvard Studenter om filmen i denne YouTube filmen
  • Det finnes haugevis av mindre proffe og personlige videoanmeldelser på YouTube, og de blir jo en del av markedsmiksen også. Ikke le, for denne duden har blitt sett av 32 000! se ksicsfaces review
  • Eller hva med denne bloggedamen som tydeligvis er sponset for å dokumenterer sin adkomst for å se filmen (!), og er blitt sett over 131 000 ganger! se iJustines ankomstvideo

Det finnes selvsagt mange flere, både av den profesjonelle og den impulsive sorten. Poenget er at PR-folket har tilrettelagt for god PR, men nå er det opp til folket.

Men hva syns jeg, da?
Kort oppsummert et underholdende og severdig Hollywood dokudrama man kan la seg underholde av og ta med en klype salt. Men filmen er absolutt verdt et besøk fordi den har brodd og noen reale tankevekkere, spesielt for oss som jobber med dette. Jeg gjorde meg blant annet følgende tanker:

  • Hvordan kan en person så totalt blottet for sosiale antenner komme opp med noe så genialt sosialt?
  • Ift. min teori om positiviteten strategi, så må jeg innrømme at Facebooks utspring demonstrerer at noe fantastisk bra kan komme fra negativitetens spontane ondskap. Men prisen her var heldigvis så høy at det ikke kunne lønne seg i lengden – ellers hadde vi hatt Facemash istedenfor Facebook. Og Facebook har ikke en gang en dislike knapp. Jeg fortsetter derfor å «holde en knapp» på positiviteten 🙂
  • Hvis Zuckerbergs har en så negativ holdning til annonser som filmen indikerer, kan det være grunnen til at Facebook fortsatt har et anstrengt og tidvis uprofesjonelt forhold til annonsører?

Hva tenker du?
Ha en riktig god kinohelg!


Gjenbruk er nøkkelen til suksess

Posted on Updated on

Mange kvier seg for å involvere seg i nye kommunikasjonskanaler fordi de tenker det blir enda et prosjekt i en allerede full markedsplan. Men det behøver ikke være tidkrevende å inkludere sosiale medier hvis du integrerer dem med hverandre og med de andre markedstiltakene du gjør. Tvert imot – mange av kanalene har integreringsmuligheter seg i mellom, slik at du kan gjøre enkle oppdateringer ett sted og samtidig få nytt innhold i flere kanaler. Du må bare unngå et par klassiske feller.

Felle 1: Det enkleste er å starte forsiktig med en kanal av gangen.
Tenker du hver kanal hver for seg blir det mye arbeid å skaffe nok innhold til å få en dynmisk tilstedeværelse, og prosjektet blir lett et stebarn.
Tips 1: Start heller med en god plan for hvem du/ brandet vil være og hvordan du skal fremstå i hver kanal for å oppnå dette.

Felle 2: Fokus kun på forskjellene mellom kanalene, slik at alt må utvikles separat hver gang.
Tips 2: Fokuser på det som er felles (budskap/stil/tone/firmaprofil) først. Finn så ut hvordan best kommunisere det i den enkelte kanal. Du vil sannsynligvis oppdage et bilder, video og til og med endel tekst kan benyttes flere steder, om enn i litt forskjellig kontekst. Noen kanaler vil ikke trenge innhold i det hele tatt, men kunne lede trafikken rett mot der du har valgt å legge hovedfokus.

Felle 3: Å behandle de sosiale mediene likt.
Vi snakker ofte om sosiale medier under ett, men de er ikke like og fungerer forskjellig. Bare fordi du er deg i flere kanaler og du skal formidle én ting betyr ikke at det skal kommuniseres likt overalt. Det er litt som når noen spør hva du jobber med, så svarer du forskjellig om du snakker til sjefen, vaskehjelpen, eller til en kompis i en helt annen bransje. Også her kan du ha forskjellig målgruppe i de forskjellige sosiale kanalene selv om budskapet er det samme.
Tips 3: Tilpass alltid budskapet i forhold til målgruppen din i den enkelte kanal, til enhver tid. Målgruppenen forandrer seg, men i de sosiale mediene er de gjerne tydelige på hva de vi ha, så bruk det.

Ett eksempel på hvordan det kan gjøres:
Si jeg driver kjolebutikk på nett og har fått inn en svært ettertraktet modell som er råsexy, i et nytt materiale som ikke krøller, og du kan pakke hele kjolen ned til størrelsen av en mobiltelefon. Jeg har bilder av kjolen på en modell, demo video som viser den pakket sammen og opp igjen på reise, samt lenke til en filmtrailer på YouTube der Sarah jessica Parker har den på i siste Sex & singelliv film.
Jeg har opprettet profil på Flickr, YouTube, LinkedIn, Twitter, samt en blogg og selvsagt nettbutikken min. Jeg begynner med å tegne følgende plan:

eksempel kart sosiale medier strategi

(Hadde dette vært en workshop hadde vi plassert pilene en etter en så det hadde vært lettere å følge dynamikken, og det hadde vært enda flere piler til slutt, men du får forhåpentligvis en idé om hvordan dette henger sammen)

Deretter legger jeg bildene på Flickr, filmene på YouTube, Salgstekst på hjemmesiden/ i nettbutikken, mens mer redaksjonelle tekster, som underholdning, trender og praktisk info går til bloggen.
Så hekter jeg dem sammen i følge kartet mitt og promoterer de forskjellige på tvers iht. målgruppe, godt støttet av Twitter og Facebook. Businessrelaterte meldinger får også gå til LinkedIn (rekordsalg, tips til forretningsreisende kvinner, o.l)

3 fordeler ved å arbeide strategisk slik:

  • effektiv administrasjon
  • synergi mellom kanaler som da kan forsterke hverandre
  • enhetlig uttrykk som underbygger en klar profil

Bonus: Det ser det ut for sjefer av den mindre invidde sorten som om du jobber med dette døgnet rundt, mens sannheten er at mye av dette setter du opp en gang. Nyt den ekstra fritiden – jeg skal ikke sladre 😉

Kampen om kronene: Salg vs markedsføring

Posted on

Kampen mellom salgsfolk og kommunikasjonsfolk finnes også innen sosiale medier. Fokuset er ulikt. Merkevarebygging og profilskapende aktiviteter er noe helt annet en salgskampanjer med salgsutløsende aktiviteter.

Poenget med dette innlegget er dog å fokusere på hvilke konsekvenser det har å være i de ulike leirene og hvordan man kan se hvem som er hvor… Det er også lurt å vite hvilken «leir» lederne dine tilhører, for det påvirker hvordan du bør presentere, måle og tilnærme deg budsjettprosessen.

La oss gjøre det enkelt, med to enkle påstander og to illustrerende videoer:

Kommunikasjonsfolk er opptatt av at det skapes engasjement, dialog og interaksjoner. All positiv aktivitet er bra, og styrker merkevaren. Ideen er at dette bidrar til senere salg eller markedsmakt over tid. Det er ofte vanskelig å måle gjennomslagskraften til denne gjengen, fordi de ofte mangler konkrete mål og fordi resultatene oppnås først over tid, og da blir det vanskelig å skille en aktivitet/kampanje/kanal fra en annen.

Salgsgjengen er opptatt av resultater her og nå. Derfor er de også glad provisjonslønn. Det er enkelt å måle hva som oppnås, fordi alt skjer nå og det finnes konkrete mål. Salgsfolket tenker ikke så mye på hvordan aktiviteter bidrar i en helhet eller hvordan dette påvirker i fremtiden. Men salgsfolket er veldig bevisste på sin umiddelbare verdi.

Det gjør at kommunikasjonsfolk argumenterer på en helt annen måte enn salgfolkene. Salgsfolket skal ha ting dokumentert ned til hver minste detalj, og skal måles på konkret effekt og nytte. Salgsfolket snakker kroner og øre og bunnlinje-effekter, mens kommunikasjonsfolket snakker «prosess», noe som ikke gjør seg spesielt godt i business cases. Antall sidevisninger og klikk på annonser vs kroner og øre i fortjeneste er svært ulike målinger. Hva som er best avhenger av hva du vil oppnå.

La meg illustrere to sett med argumentasjon for hvorfor sosiale medier er viktig for bedrifter. Hvorav den første kommer fra kommunikasjonsgjengen, og den siste kommer fra salgsfolket.

The Social Media Revolution:

Communilytics:

Så langt har dette innlegget vært preget av stereotypene. Det beste er som vanlig en «gyllen middelvei». Likevel, det er viktig å fokusere på hva du skal oppnå, og måle deretter.

Det er nemlig like viktig med måling i begge leire, selv om de måler ulikt. Trenger du å måle kroner og øre, så må du både tenke og måle som salgsgjengen. Skal du bygge merkevare kan det hende at det er nok å være der det skjer, uten å utløse umiddelbare salg, men fortsatt må du måle og optimere din kampanje for å se at den virker som den skal.

Twitter: Repeat retweet hvor mye?

Posted on

Fuglunger med åpne nebbFor mange av oss høres det å repetere sine egne tweets flere ganger om dagen ut som avskrekkende hard-sell. Men på Gulltaggen kunne Twitterekspert Guy Kawasaki fortelle at han konsekvent repetereter hver av sine tweets 3 ganger pr dag. Er dette gode råd for norske twitrere også, eller skremmer vi da bare bort spam-sky tilhengere?

Grunnen til Kawasakis repetisjonsanbefaling er enkel: Ettersom mediet er dynamisk og ingen får med seg alt, er sjansen liten for at samme person blant hans mer enn 25 000 followers får samme budskap mer enn en gang. Jeg følger Kawasaki selv, og hadde ikke oppdaget repitisjonen, så mye tyder på at han har rett. Men hva med oss andre?

Det som her skjuler repetisjonen er nye tweets som dytter gamle ned på listen før du får sett dem. De færreste av oss leser annet enn tweetsene som er synlige i vinduet når vi er inne. Hvor ofte disse fornyes beror da naturlig nok på hvor mange oppdateringer som triller inn. Naturlig nok vil derfor oddsen for at en med mange followers oppdager repetisjonen være mye mindre enn en for en som bare følger noen få.

Spre repetisjonene
En måte å skjule repetisjonen her på er å ikke sende repetisjonene etter hverandre. Proffer som Kawasaki benytter verktøy som lar deg sette opp lister med utsendelser og hvilke tider disse skal gå. Han kan derfor alternere mellom flere forskjellige budskap i løpet av dagen uten å være på nett engang. Da vil også tilhengerne som ikke følger mange på Twitter også få tilsynelatende forskjellige budskap, og repetisjonen er skjult.

Hva sier du?
Dernest er det viktig hvilke tweets du repeterer. Om du gjentar noe som er av nytte for mottaker vil det ikke irritere på samme måte som om du gjentar pushy egenpromotering dag ut og dag inn. Når noen følger meg går jeg gjerne inn og sjekker deres siste tweet for å se om de er verdt å følge. Er siden dekket av nesten like, egenpromoterende tweets følger jeg dem ikke fordi jeg ikke ser noen verdi for meg. Denne effekten kan du også unngå ved å fjerne tildigere, like tweets fra din egen liste når du legger dem ut på nytt.

Konklusjonen:

  • Gjenta gjerne gode tweets som andre oppfatter som verdifult for dem, men ikke etter hverandre.
  • Bland dem gjerne med andre, personlige budskap, retweets og dialog med enkeltpersoner. Det viser at du er en ekte deltaker i twittersfæren, og gode meldinger fra dem tåler gjentakelse.

Cirka 1/3 av norske bedrifter benytter sosiale medier

Posted on Updated on

Vi her på fagbloggen Sosialkontoret har brukt mai til å gjennomføre en ganske stor undersøkelse blant norske bedrifter.  Vi har mottatt svar fra over 800 norske bedrifter, små og store, med en overvekt av besvarelser fra ledere.

Hvis vi forutsetter at undersøkelsen er representativ (les om vår egen kritikk av svakheter her), så betyr svarene at 1/3 av norske bedrifter benytter sosiale medier i firmasammenheng. Det blir ganske mange bedrifter totalt sett det, og det betyr at sosiale medier allerede er kommet på plass som en betydelig kanal for bedrifter i Norge.

Når vi så også spør om på hvilke områder disse firmaene benytter sosiale medier, så er det markedsføring som er den overlegent dominerende kanalen som nevnes. Over 80% sier de benytter sosiale medier for markedsføring. Det betyr at sosiale medier ikke bare er etablert som en kanal, men som en betydelig markedsføringskanal i Norge.

Det som er mer urovekkende, er at bare halvparten av firmaene som benytter sosiale medier som en markedsføringskanal har en strategi for bruk av sosiale medier. Det betyr igjen at halvparten IKKE har noen strategi. Hvor mange bedrifter som annonser i aviser og i TV er uten strategier for disse kanalene? Neppe så mange…

Min konklusjon blir dermed at vi er tidlig ute, men fortsatt i en veldig umoden fase, med sosiale medier i Norge. Dette understøttes også av undersøkelsen, som spør om hva som er de store utfordringene man møter ved bruk av sosiale medier i bedrifter.

De vanligste utfordringene bedriftene møter med sosiale medier er:

  • ulike og urealistiske forventninger
  • ulik og manglende kompetanse og interesse for sosiale medier
  • usikkerhet om sosiale medier er noe for «oss»

Min anbefaling er at det første du bør gjøre er å sette igang en strategiprosess. Å bare kaste seg ut i det er litt risikabel, samtidig som det er vanskeligere å lære, enn om man hadde strukturert tingene mer. Strategiprosesser er dessuten ofte populært blant ledere, så da kanskje du kan få på plass forankring i samme slengen.