Latest Event Updates

Er sosiale medier for alle bedrifter?

Posted on Updated on

Ja, sosiale medier er for alle bedrifter, men kanskje ikke på samme måte.

Dessverre, vil nok mange bedriftseiere si, så kan ikke sosiale medier styres (selv om de kan påvirkes). Sosiale medier er 100% brukerstyrt og kan ikke kontrolleres av kommersielle aktører. Alle kan være med og alle kan si hva de vil.  Det betyr at alle bedrifter i praksis er tilstede i sosiale medier allerede enten de vil eller ikke…

Men det at man ikke kan kontrollere alt, betyr ikke at man ikke kan påvirke. Deltakelse i sosiale medier handler om å forsterke det positive, redusere det negative, samt å forsøke å sette dagsorden.

Er ansatte på Facebook, er også bedriften på Facebook, hvis den ansatte oppgir hvor han/hun jobber. Hvis noen skriver noe om din bedrift eller dine produkter, så er du der – kanskje uten å vite det…

Det betyr at du kan velge å følge med på hva som sies om det, eller leve i uvisshet. Før skjedde diskusjonene i uvisshet på kundens middagsbord, så det er en uvisshet vi har levd med lenge. Nå kan du imidlertid velge om du vil vite hva som skjer. For, ja, som alt annet digitalt, så kan også sosiale medier overvåkes – dog ikke kontrolleres.

Er du bare opptatt av å lytte, kan dette gjøres gratis som så mye annet på nettet. Da får du sannsynligvis med deg det viktigste. Vil du gjøre det skikkelig, så bør du kjøpe deg et verktøy.

Ønsker du å kaste deg aktivt ut i det, så bør du tenke deg om… Sosiale medier er nemlig ikke en god arena for alle, og spesielt ikke en arena man kan ta lett på – hvis man først kaster seg uti det.

Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle kanaler ved at effekten ved aktiviteten like gjerne kan bli negativ, som positiv. Er TV-reklamen din dårlig, så går folk på do eller lager seg litt mer mat. Er «reklamen» din i sosiale medier dårlig, oppnår du like gjerne en kampanje som latterliggjør ditt merkenavn og/eller produkt. Det betyr at risikoen ved aktivitet i sosiale medier er ulike for ulike bedrifter.

Bedrifter med store og gode merkenavn har betydelig større risiko, enn selskaper «uten noe å tape». Du kan ikke kontrollere hva som skjer, men du kan påvirke, og forsøker du å påvirke bør du vite hva du gjør.

Rådet som noen gir, om å bare kaste seg ut i det, vil vi på det kraftigste advare mot. Er det noen kanaler som trenger strategier og retningslinjer, så må det være sosiale medier…

PS! Denne artikkelen skrev jeg i 2010 (5. oktober 2010), men nå fant jeg den plutselig liggende her på listen over kladder som ikke er blitt publisert. Den kunne like gjerne vært skrevet idag, for det samme gjelder nå. Så derfor valgte jeg å publisere den, endelig  🙂

En artikkel som tar opp et liknende tema (på engelsk)

Reklamer

Åpne vs lukkede segmenter, kaldt vs varmt, topp vs bunn.

Posted on Updated on

sales-funnel-graphic-for-servicesJo mer målrettet segmentet ditt er, desto mer effektivt kan budskapet ditt være. Og annonseringen blir billigere. Det er hovedregelen.

Utfordringen blir dog ofte at segmentene blir så små, at det blir fort «brukt opp». Husk frekvensbegrensning. Noe særlig mer enn 2,5 per uke er ikke å anbefale. Det blir fort stalking.

Så hvordan finner man både tilstrekkelig volum og god nok målretting?

Løsningen ligger i å ha flere segmenter. Noen varme, noen kalde. Man angriper kjøpstrakten i begge ender, og man kan også følge kunden eller styre kunden gjennom hele løpet.

Varme segmenter er brukere som aktivt har vist interesse for deg, din bedrift eller ditt produkt. På Facebook er det typisk likere av siden din eller personer som har vært engasjert (har interagert) med noen av innleggene dine i nyere tid.

Kalde segmenter består av brukere som ikke har noen kobling til deg, men kan gjerne være målrettet. Flere plattformer samler data for deg.

En annen måte å si det på, er at kalde segmenter befinner seg høyere opp i salgstrakten, mens varme segmenter ligger lenger nede, nærmere transaksjonsøyeblikket.

I Naturvernforbundet vil Facebooks segmenter for hhv «bærekraftig utvikling» eller «miljøvernarbeid» være gode utgangspunkt. Det finnes flere, feks fugleinteresserte, naturinteresserte etc. Dette er i utgangspunktet kalde segmenter, fordi de ikke har noen kobling direkte mot deg eller ditt, men de er allikevel veldig mye nærmere enn «hvemsomhelst».

De kalde segmentene er oftest et startpunkt for første ledd i en sekvensiell og systematisk tilnærming. Det finnes unntak hvor man kan gå for konvertering direkte på kalde segmenter også. Flere av Facebooks segmenter er såpass målrettet at det faktisk kan være mulig å skape konverteringer direkte fra kalde segment.

Som hovedregel prøver man å flytte brukere fra kalde til varme segmenter først, for deretter først i steg 2,3 eller 4 satser på sluttkonvertering.

På Facebook kan betyr det ofte at du legger ut en sak for å få folk til å like innlegget ditt. De som liker innlegget havner så i det varme segmentet og får dermed ny påvirkning mer rettet mot konvertering.

Min erfaring er at den vanskeligste jobben, og mest kostbare jobben, er nettopp dette – å flytte brukere fra kalde til varme segmenter. Det å konvertere fra varme segmenter er ganske enkel skuring.

Likevel, hvis man hele tiden jakter likes og interaksjoner med deg og siden din, så går du vanligvis glipp av mange potensielle brukere. Det er mange som leser og scanner budskapet ditt, uten å interagere. Det har Facebook forstått.

Har du videoannonser får du tilgang på utvidet funksjonalitet. For video måler Facebook hvor lenge brukerne ser på. Deretter kan du nå de brukerne som har sett i feks 3sek eller 10sek, uten å klikke. Min erfaring er at de brukere som har sett mer enn 10 sekunder av videoen din de hører hjemme i et ganske varmt segment. Hvor varmt avhenger av mange faktorer, men har de valgt å stoppe opp og ytterligere vente i 10 sekunder eller mer, så ligger det som regel en interesse der. Jeg kommer til å skrive en egen artikkel om hvordan og hvorfor video er et vidundermiddel.

klima-segmenterI bildet til venstre har jeg klipper ut annonsesettene fra Facebook for Naturvernforbundets siste kampanje på klima (jan/feb 2019), for å illustrere litt dette med kalde og varmere segmenter.

Her er annonsesettene «Segment: Klima» og «Segment: Bærekraftig Utvikling» de kaldeste. Vi har funnet interesseparametere hos Facebook som matcher ganske bra, men også ganske generelt.

Jakten på kalde Facebook-segment starter i verktøyet Publikumsinnsikt, og under kan du se litt hva Facebook tilbyr av data om denne gruppen fra Norge, som er interessert i bærekraftig utvikling. Den er cirka 500.000 personer stor, med overvekt på kvinner (61/39). Se bilde under:
Publikumsinnsikt_bærekraftig_utvikling
Dernest lagde vi et litt varmere segment (men fortsatt kaldt) ved å legge til at de skulle være venner av personer som liker siden vår.

Så lagde vi et segment med likere av Facebook-siden vår, som også var definert av Facebook til å like bærekraftig utvikling. Naturvernforbundet jobber med et svært bredt saksfelt, så om du er interessert i skogbruk, gruvedrift, vindkraft eller vannkraft, så betyr ikke det automatisk at du er interessert i klimaspørsmålet (selv om overlappen er stor).

OBS! Et segment som består av person som liker vår side, det er et varmt segment. Hvis man skal verve medlemmer, så vil et slikt element også inneholde massevis av personer som allerede er medlemmer. Selger du produkter så vil du her allerede sannsynligvis ha massevis av kunder, men da kan jo oppsalg være et mål, eller du kan lage innholdet ditt på en slik måte at dine fornøyde eksisterende kunder vil ønske å fremstå som ambassadør for deg og dine produkter.

For å gjøre finne et enda varmere segment, så valgte vi å bruke engasjerte brukere av siden vår. Altså brukere som har klikket på noe i en eller annen form på vår Facebook-side. Som regel så pleier jeg å lage dette segmentet litt utover i kampanjene våre, slik at de vi har klarer å målrette oss mot de vi har klart å konvertere fra kalde til varme brukere faller inn i dette segmentet etterhvert. Jeg pleier da å opprette et egendefinert publikum som er engasjerte brukere fra siden vår de siste 5/3/1 dagene, avhengig av lengden på kampanjen. Koblingen mot Facebooks interesse-segment for bærekraftig utviklling blir ikke lenger da så veldig relevant.

Aller varmest i denne kampanjen er de brukerne som har påbegynt innmeldingsprosessen, men som har stoppet opp uten å fullføre. Det likner litt på de som har puttet ting i handlekurven sin i en nettbutikk og gått til kassa for å betale, men som likevel ikke fullførte. Det kan være mange grunner til det, feks at de ble forstyrret eller i tilfellet med en nettbutikk ikke hadde kredittkortet sitt lett tilgjengelig. Her er det mulighet for svært høy konverteringsrate, for slike brukere har jo egentlig vist en intensjon som du ønsker. Det var bare «noe» som gikk galt akkurat da, så nye påminnelser kan være lurt (til en viss grad, så går det over til å bli stalking hvis man ikke stopper).

Så for å oppsummere ut fra hva jeg sa helt i starten, at varme segmenter kan bli «brukt opp». Det er klart at et segment som består av kanskje 50 mennesker, som i tilfellet med «påbegynte, ikke fullførte skjema», der kan du ikke konvertere mer enn 50. Og du klarer svært sjelden 100% (ville egentlig skrive at du aldri klarer 100%, men det blir så kategorisk). Når statistikken din viser at du har en frekvens på over 2,5 har du kanskje nådd potensialet ditt. Lar du det gå helt til 4 så blir det fort stalking, mener jeg.

I de varme segmentene så finner du dine gode kunder, enten nåværende eller fremtidige. Kanskje er ikke dette budskapet eller produktet akkurat det de trenger akkurat nå, muligens senere. Da er det viktig å gi seg mens leken er god, ikke pushe mer enn nødvendig. Igjen, min anbefaling er å stoppe annonseringen når frekvensen passerer 2,5 ila en uke.

For Naturvernforbundets del, så kommer uansett klimasaken til å komme opp igjen og igjen. Så er du et potensielt klimamedlem eller en klima-ambassadør så får vi sjansen igjen senere – hvis vi da ikke brenner opp interessen ved å bli overivrige.

Så hvor store eller små segmenter er effektive? Det kommer an på. I Naturvernforbundet, som er en ideell organisasjon, så kan segmentene bli ganske må. Det krever mye arbeidsinnsats, men vi har mer tids-ressurser enn vi har penge-ressurser. Hvis du er en stor bedrift, så vil kanskje forholdet være motsatt. Du har få ansatteressurser, men greit med kapital. Samtidig får man også krav til et større antall konverteringer/salg. Skal du selge 10.000 stk av noe, så skal det mye til at du har tid til å selge en og en.

Så til overskriften. De kalde segmentene er de åpne segmentene. de store segmentene. De lukkede segmentene, det er de varme og mengdemessig ganske begrensede segmentene. Så da har du flere uttrykk for det samme; åpne, kalde segmenter som befinner seg i toppen av trakta, mens du har varme og lukkede segmenter i bunnen av trakte, med en glidende overgang hele tiden.

Effektiv innholdsdistribusjon i sosiale medier med Buffer Publish

Posted on Updated on

Altfor mange bruker altfor mye tid på hvert enkelt innlegg i sosiale medier. Det er mulig å bruke andres saker, det er mulig å bruke samme sak over flere plattformer og flere ganger med litt mellomrom.

Det er svært sjelden at det er en enkelt sak som bygger ditt omdømme eller som gir deg de gode resultatene, og hvis du har en slik enestående sak visste du neppe om at det var akkurat denne saken som kom til å gå viralt. Flere saker, større sjanse til å lykkes. Se også tidligere artikkel om at Frekvens betyr noe.

Egenprodusert innhold har alltid første prioritet, dernest aktualitet. Men det vi ofte glemmer er at andres innhold gjerne kan gjøres til vårt eget, bare ved å legge på en liten kommentar. Til og med motstandernes innlegg kan snus til ditt eget med en kort kommentar, feks: «Dette er jeg imot. Hva med deg?».

Buffer kommer med enkel delingsfunksjonalitet og app, som gjør at uansett hvor du surfer rundt på nettet, så kan du enkelt dele det du finner, legge til din kommentar, også blir det delt når det passer – helt automagisk.

Og når du deler så kan du selv angi i hvilke kanaler (konto) saken passer seg. Ofte vil det være slik at samme sak passer like bra på Facebook, Linkedin og Instagram, med svært små justeringer. Så da får du tre innlegg for tiden det tar å publisere ett innlegg. Får vår del så har vi i Naturvernforbundet flere ulike tema-sider på Facebook, så hvis det handler om feks hvordan man kan gjenbruke klær, så passer ofte samme sak på 4 forskjellige sider; Den store Klesbyttedagen, Tavarepådetduhar, grønne tips og hovedsiden til Naturvernforbundet.

I Naturvernforbundet bruker vi Buffer Publish, og som politiker bruker jeg også Buffer Publish, som publiseringsverktøy for sosiale medier. Verktøyet fungerer på Facebook, Instagram, Linkedin og twitter, og kommer i forskjellige versjoner. Som lokalpolitiker bruker jeg gratisversjonen (max 3 konto og 20 planlagte innlegg), mens vi på Naturvernforbundet bruker Pro Plan ($15/måned) (8 konto og 100 planlagte innlegg).

Under ser du flere av våre konto, med tilhørende publiseringsplan:

Buffer_frekvens_linkedin_KEbuffer_frekvens_KE-høyre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er mitt oppsett for publisering på hhv personlig Linkedin-profil og politisk Facebook-side. På Linkedin legger jeg nesten ikke inn noe som helst som er unikt eller spontant for akkurat Linkedin, derfor publiseres alt som kommer inn der ut asap. På min politiske Facebook-side der er det en kombinasjon av spontane utspill, deling av blogginnlegg og saker som er mer planlagt over tid.

F.eks. så har jeg lagt ut diverse utdrag fra Granvoll-erklæringen og Høyres forslag til prinsipprogram ut som mange ulike saker med ulike teasere på ulike tema, selv om lenken som sådan er lik og går til hele dokumentet.

For meg som enkeltperson så er det ganske enkelt å holde oversikt over hva som ligger i køen som planlagte fremtidige innlegg, og når de skal ut automagisk. I Naturvernforbundet er vi flere om beinet som publiserer, så da må andre rutiner på plass, slik at det ikke blir kluss og publisering hulter til bulter.

Det har vi løst ved å gi aktuelle egne mediesaker første prioritet, på dagtid. På dagtid er det fellesskapet i kommunikasjonsavdelingen som jobber med egne og aktuelle mediesaker, hvor ukens vaktsjef fungerer som redaktør. Det betyr at noen dager er det flere saker på «trykk» på dagtid mens andre dager er det ingen.

Buffer-sakene går imidlertid hver eneste dag. Tre saker om dagen. en om morgenen og to om kvelden. Buffer-sakene er saker som er mindre tidskritiske. Kan være egne saker, men er ofte andre saker. Vi deler gode saker fra miljøbevegelsen forøvrig, fra egne lokallag eller fra store medier som NRK, VG, BBC osv. Det er mer enn nok innhold å ta av, som andre har laget, men som vi gjør til vårt ved å legge på våre kommentarer.

Ved å skille det aktuelle mediearbeidet med egne saker og «Buffer-saker» så unngår vi publiseringskonflikter, samtidig som vi opprettholder høy publiseringsfrekvens med relevant innhold for vår målgruppe. Etter at vi la om strategien i denne retningen medio november, så har vi hatt både større rekkevidde og økt engasjement – uten økning i negative tilbakemeldinger.

publiseringsplan_NNV_facebook

publiseringsplan Instagram

Buffer har dog også noen begrensninger. Den største er at den ikke tillater målrettede innlegg. Bruker du Buffer blir innleggene organisk tilgjengelig for alle dine likere.

Vi gjør det samme på Instagram og Linkedin som vi gjør på Facebook. Frekvensen øker og vi bruker ikke mye ekstra tid, fordi det er så enkelt å publisere sakene flere steder. Tidsmessig blir de ikke publisert samtidig, men i den rekkefølgen de havner i køen i sin konto. Publisering på Instagram krever noen ganger at du må endre på bildeformatet for at det skal bli akseptert på Instagram, hvis du ikke allerede har husket på å tilpasse webdesignet på sidene dine til å ha formater som passer på alle sosiale medier.

Her kan du se hvordan en normal-periode ser ut på Naturvernforbundets Facebook-side:

publiserte saker facebook

Her kan du se hvordan køen av innlegg ligger å venter på å bli publisert ihht angitte publiseringstidspunkter:

Buffer publish que.jpg

Og etterhvert får du også litt statistikk. Har du saker som ikke er tidsspesifikke, så kan du lett re-publisere de sakene som slår godt an, med jevne eller ujevne mellomrom:

Buffer_republishing

Så hvor lang tid bruker jeg på å vedlikeholde en slik frekvens på innlegg? For Naturvernfobundet, ca 1-2 timer samlet per uke, noe som bør bli redusert til under 1 time per uke om ikke lang tid, på bakgrunn av bedre vaner og rutiner.

For de politiske sidene mine bruker jeg normalt bare noen få minutter per Buffer-sak, men siden jeg der har mye egenprodusert innhold så tar det adskillig lengre tid. I valgkampen kommer jeg til å sette av inntil 15 minutter hver morgen for å lage 4-5 Buffer-saker per dag. Det gjorde jeg i valget for 3,5 år siden også, men da var fokuset mer på twitter. På den tiden var det ikke like greit å poste 3-5 saker daglig på hverken Facebook eller Linkedin. Nå er det helt greit, anbefales faktisk, se: Frekvens betyr noe!

Frekvens betyr noe!

Posted on Updated on

Facebook forandrer seg stadig, algoritmen idag og hva den var i april 2008  da jeg gjennomførte min første annonsekampanje for DnBs Partner Start gründerprogram er ganske så forskjellig. Så det gjelder å følge med, høre på vismenn og alltid prøve og feile.

Jeg er storforbruker av Buffer, et sosiale medier verktøy, fordi det forenkler min hverdag veldig og gjør meg mer effektiv. Siden jeg liker produktene deres, så følger jeg også med på rådene deres. De har vist at de leverer kvalitet, så da fortjener de min oppmerksomhet.

Hvor mange ganger skal du publisere innlegg på Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat, Linkedin osv. Det spørsmålet har jeg svart på mange ganger, og det har endret seg veldig ettersom årene har gått, plattformene har endret seg og brukerne har endret adferd.

Så hvordan er det med Facebook nå. Hva er anbefalingen?

facebook_frekvens

Buffer forteller meg at 5 om dagen er bra. Forøvrig ikke sponset av BAMA 😉

Jeg må innrømme at 5 Facebook-poster om dagen føles mye ut. Men harde fakta bør trumfe følelser, så det må testes ut. Dessuten 5 om dagen er et gjennomsnittstall, så når gjennomsnittet ligger der, så ligger nok det optimale tallet enda høyere for de sidene som klarer å produsere relevant innhold.

Så vi begynte forsiktig i november. I Naturvernforbundet gikk vi fra 3-4 saker i uken, til inntil 3 saker per dag. Spent overvåket vi mengden negativ feedback på postene våre, men uten å se noen endring. Altså mange flere saker, veldig mye større rekkevidde og mye høyere engasjement og altså samme andel negativ feedback. Alle piler pekte riktig vei.

negativ_feedback_facebook

Så i januar tok vi steget enda lenger. Vi gikk til minimum 3 saker om dagen, men opptil 5. Vi er altså ikke ennå i mål med 5 om dagen. Vi skynder oss langsomt. Ingen endring i negativ feedback, men voldsom positiv endring i rekkevidde og engasjement.

rekkevidde_facebook

Den totale rekkevidden påvirkes jo også av annonsering, så den varierer mer enn resten. I perioden har vi hatt flere annonsekampanjer, i januar feks en kampanje for å bevare en levedyktig ulvebestand i Norge. Det har gitt vanvittig mange nye medlemmer, men det får bli et senere innlegg.

Vi har ennå ikke nådd 5 innlegg om dagen i gjennomsnitt, så sannsynligvis bør vi justere opp frekvensen enda litt mer etterhvert, sakte men sikkert samtidig som vi overvåker mengden med negativ feedback. Det er helt klart at frekvens betyr noe (gitt at du faktisk har relevant innhold å dele med verden).

publiserte saker facebook

Hvorfor betale for Likes?

Posted on Updated on

Facebook likes kommer i forskjellige former, og de har veldig ulike funksjon. En Facebook post-like viser engasjement, støtte til saken som omtales og påvirker Facebooks algoritme, slik at saken som likes blir synlig hos flere.

Facebook page-like er den mest verdifulle. Den varer evig og gir deg en mulighet til å få vist frem sakene dine, gratis, direkte i folks nyhetsfeed. Også kallt organisk spredning.

Når du annonserer for post-likes (og delinger) så kaller Facebook det for engasjement, men jakter du Page-likes kaller Facebook konverteringen for Likes, og det er en egen målretting i Facebooks annonseverktøy.

Det er Page-likes denne artikkelen handler om.

Page-likes gir det anledning til å spre ditt budskap, igjen og igjen, helt gratis, til de som har tatt imot siden din ved å like den. Det likner veldig på et samtykke til å motta epost, bare at du har gitt samtykket via Facebook. Kvalitetsmessig så er et epostsamtykke mer solid og mer verdt, for sannsynligheten for at budskapet ditt kommer frem er mye større. På Naturvernforbundets facebook-sider så kommer en enkelt post ut til ca 12-13 prosent av likerne (i gjennomsnitt). Over en uke når vi 80-90 av likerne våre, fordi vi har flere saker, og noen av dem er mer populære enn andre.

Det å kunne dele sitt budskap igjen og igjen, helt gratis. Det er verdifullt. Derfor er det jo fristende å kjøpe annonsering for å få flere av dem. Men er det lurt og hva er du villig til å betale for en like?

Det er ganske lett å regne seg frem til hva et epostsamtykke er verdt. Litt verre er det med en Facebook like, selv om metoden er den samme. Men er et nødvendig? Kan det være at du faktisk ikke trenger å kjøpe like, men kan få de likevel, uten å betale? Det mener i alle fall Thomas Moen, og det mener jeg også nå, etter en liten omvei gjennom litt prøving og feiling med annonsering for Page-Likes.

De færreste gir deg en Page-Like når de ser sakene sine i nyhetsfeeden. En post-like ligger derimot ikke så langt unna. Så hvordan får de ett steg videre? Jo, den funksjonaliteten har Facebook laget for oss, men vet du om den?

Page-likes.jpg

Hvis du som administrator klikker på lenken som angir hvor mange som har likt saken din, så åpner det seg et dialogvindu (se over) som viser deg alle som har likt saken din, og der får du se om dette er personer som allerede liker siden dine, eller ikke. De som ikke allerede liker siden din, de kan du invitere til å gjøre nettopp det – like siden din.

Min erfaring, fra Naturvernforbundet, er at det gjør veldig mange. Men det kan være litt slitsomt selvfølgelig å invitere tusenvis av mennesker, hvis du ikke da skjønner at mengden er en suksessindikator. I Naturvernforbundet har vi fått rett under 4.000 nye Page-Likes siden november, hvorav ca. 2.000 er kommet som konsekvens av at jeg har giddet å invitere folk. Det vil jeg si er god «value for money», selv om jeg ikke har satt noen formell verdi på hva en slik Page-Like er verdt for oss.

page_liks_stats

Så konklusjonen blir. Som hovedregel er det ikke nødvendig å annonsere for å få likes. Annonserer du med innhold som oppleves som relevant og bra for ditt publikum, så kan du få deres Page-Likes i tillegg til alt det andre du måtte søke, være  seg trafikk, engasjement eller leads og salg.

Hva vil du betale for en Facebook like?

Posted on Updated on

I Naturvernforbundet har vi flere ulike Facebook-sider. Noen som bærer vårt eget brand-navn, og noen som ikke bærer vårt eget navn, som f.eks. TaVarePåDetDuHar.no . Årsakene til at vi har flere sider uten vårt navn er ulike. Det kan være prosjekter som er tidsbegrenset, sider vi samarbeider med andre om eller sider for tema som kan tenkes å treffe bredere enn om de frontes av en kjent merkevare som Naturvernforbundet.

tavarepådetduhar_logoEt underordnet mål med våre «ekstra» sider vil nesten alltid være å kanalisere positivt engasjement og engasjerte personer over til vår hovedside for Naturvernforbundet. Det er derfor relevant å vurdere hva som skal til for å «nudge» folk fra den ene  til den andre siden, i praksis å «like» hovedsiden vår.

Et åpenbart virkemiddel for å få dette til å skje, er å kjøpe annonsering med en «like»-annonse, rettet mot de som liker våre andre sider. Spørsmålet er om det virker og hvor mye det koster. Hva er vi villige til å betale for en like?

Hva er du villig til å betale for en like?

Det er fullt mulig å beregne en verdi på hva en like er verdt, dersom du har en historikk med transasksjoner og konverteringer som spores tilbake til Facebook over tid. Det har vi ikke i Naturvernforbundet i tilstrekkelig grad ennå. I mangel av tall, så må man prøve seg frem. Her er historien om hvordan vi brukte 11.000 kroner for 562 likes, hvor vi gikk fra 68 kroner per like og ned til 7,5 kroner på det beste, før vi stoppet kampanjen. Kampanjen ga god innsikt og gode funn, men vi sliter med å verdsette nye likes til 10 kroner stykke, da vi har andre kampanjer som gir organisasjonen svært mye bedre «bang for the buck».ulv_like

Hva er du villig til å betale for en like? Jeg vil gjerne at du legger igjen kommentarer på artikkelen, hvor du svarer på dette, og hvis du har så del gjerne dine egne erfaringer med denne type «likes» annonsering.

Første dag i kampanjen var 23. november 2018. Vi satte igang med tre ulike segmentgrupper, med ulike sett av annonser. Et veldig generelt segment, og to segmenter som i praksis inneholdt hver sin halvdel av det første segmentet. Overraskelsen var stor etter første dag når de to minste segmentene (i teorien da de mest målrettede segmentene) gå konverteringspriser på hhv 68 og 42, mens det største segmentet ga konverteringspris på 19 per like. Ganske åpenbart at noe ikke var optimalt.

Så vi gikk inn i research fase. Hva kunne være galt? Vel, vi hadde satt igang med en annonseprising basert på relle klikk, cpc, med en høy makspris kr 100. Vi hadde en liknende kampanje i Facebook-statistikken fra 4 år tilbake. Den var priser basert på eksponering, cpm. Så vi endret prismekanisme, og tok helg.

Vel, det er ikke lett å ta helg når et ekspriment går live. Så på søndag ble det jobb hjemmenifra, og da var prisene mer naturlige. De tre segmentene ga konverteringspriser på hhva 36, 31 og 30. Men det var jo ikke bra nok. Altfor dyrt for oss å betale over 30 kroner for en like på Facebook.

Så vi begynte med annonseoptimalisering. Vi slo av halvparten av annonsene, og videreførte kun de 2 beste innen hvert segment. Også endret vi tekstene. Det ble «du» tekster… I tillegg lagde vi et nytt segment, som vi mente burde score bedre enn de vi hadde fra før, som kunne fungere som et kontrollsegment. Det var et egendefinert publikum, som bestod av de som hadde vært engasjerte på hovedsiden vår (Naturvernforbundet) de siste 100 dagene, men som likevel ikke likte selve siden.

Så ble det mandag. Det ga bedre konverteringspriser på de minste segmentene, hhv 14, 30, mens det største segmentet nå kostet 54 per konvertering. Det nyeste kontrollsegmentet ga best pris med 12 kroner per like.

nv_facebook_sideNå var det åpenbart at det mest generelle segmentet ikke fungerte så bra, og ikke responderte på annonseoptimalisering, sannsynligvis fordi flere av de tilknyttede målrettingene ikke matchet med spissingen i annonsene. Så vi slo den av. Det var også tydelig at et segment responderte bedre på annonsemålrettingen enn den andre, mens kontrollsegmentet leverte best, slik vi trodde, selv uten at vi hadde kommet frem til fasen med annonseoptimalisering.

På kvelden på tirsdag gjorde vi enda nye endringer. Spisset ytterligere på annonseoptimalisering. Kontrollsegmentet hadde to annonser igjen, mens det gjenværende av de opprinnelige segmentene har kun en annonse, den beste annonsen. Vi droppet enda et segment og satt bare igjen med det best fungerende segmentet, samt kontrollsegmentet. Så på onsdag 28. november tikket det inn nye resultater. Kontrollsegmentet presterte nå en konverteringspris på 9 kroner per like, mens prisen hadde hoppet opp til 55 kroner per like i orginalsegmentet. Hva skjedde?

Jo, orginalsegmentet møtte sitt metningspunkt. I løpet av testperioden hadde vi nå eksponert målgruppen for over 3 annonsevisninger i snitt (frekvens) på mindre enn en uke. Tommelfinger-regelen er å stoppe ved 2,5 i frekvens. Mens kontrollsegmentet fungerte i tråd med forbedring etter annonseoptimeringen. Kontrollsegmentet har fortsatt litt å gå på. Frekvensen er fortsatt under 2 i snitt.

Så vi finner ut at vi skal teste ut enda en målretting. Målretting koblet opp mot de som har vist interesse eller deltatt på noen av våre arrangementer. Så 29. september ble det 12 korner per like i begge de aktive segmentene. Altså en økning i prisen på kontrollsegmentet, samtidig som dette segmentet passerte 2,5 i frekvens.

Vi lar prosjektet gå videre før vi påny gjør endringer tidlig 1. desember, etter at konverteringsprisene øker i begge segmenter. Kontrollsegmentet var oppbrukt med en frekvens på nærmere 3,5 så det stoppes. Arrangements-segmentet hadde vi dog ikke optimalisert så mye, så vi rendyrket segmentet ved å dele det opp i to deler gruppert etter snevrere tema-fellesskap. I løpet av 1. desember hadde vi konverteringspris på kr 8 per like.

Eksprimentet går videre i ytterligere to dager med svakt stigende konverteringspris, før vi 3. desember oppretter enda et nytt segment, en spissing av det orginale kontrollsegmentet. Nå med fokus på de som har vært engasjert på hovedsiden vår (men ikke liker selve siden) de siste 14 dager. Altså et segment med mye «ferskere» brukere. Det gir 10 kroner per like i dette nye segmentet.

Fredag 7. desember stopper vi hele eksprimentet. Det ser ut som kroner 10 per like er nivået vi jobber rundt. Det blir vår pris. Synes vi det er verdt det? Nei, ikke akkurat nå, siden vi har andre kampanjer som presterer mye bedre, som vi heller vil prioriere (kom tilbake for nye artikler senere). Hele testen kostet ca 11.000 kroner for 582 nye likes. Ikke verdt prisen på likes, men virkelig verdt prisen i ny kunnskap og trening i metodisk tilnærming.

Hadde du blitt fornøyd med å betale 10 kroner per nye like?

 

 

Instagram eller Snapchat Stories? Ideer og tips for merkevarer

Posted on Updated on

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig.jpgSiden Instagram Stories (Historier) dukket opp for et par uker siden, har mange brukt mye tid på kritikk, synsing og ikke minst plagiatanklager ift. Snapchat Stories. Nå syns jeg det er på tide å heller se på mulighetene og hvordan du, som merkevarebygger og markedsfører, kan bruke Stories smart, på nye måter, i begge kanaler, her og nå.

Mye av kritikken baserer seg på å bruke Stories (Historier) på Instagram på samme måte som på Snapchat, og da blir det lett å si at det ikke passer. Å skrible en-stavelsesord i grelle farger over mer eller mindre interessante øyeblikksbilder er en dårlig match med det de fleste av oss er på Instagram for. Det kan bli både dumt og skadelig for profilen du møysommelig har bygget med vakre, inspirasjonsbilder. Men det er jo helt unødvendig å bruke det slik på Instagram! Her finnes helt andre muligheter rett og slett fordi Instagram ikke er Snapchat, og spesielt når det gjelder merkevarebygging. Det vil Instagram forhåpentligvis selv få bedre frem etterhvert. I mellomtiden – la oss se på hvordan merkevarer kan bruke Stories smart nå.

 

Spontane øyeblikk vs. øyeblikkelig sammenheng

instastory-start-akallevig
Øverst til venstre bak pluss-tegnet ligger Instagram Stories gjemt.

Den store forskjellen mellom Snapchat og Instagram ligger i bildebruken. Snapchat stories handler om øyeblikksbilder tatt med Snapchat. Joda, du kan hente tidligere bilder fra hele biblioteket ditt der, men det er liksom ikke det Snapchat handler om. Det passer faktisk mye bedre på Instagram, så det er rart at Instagram ikke har integrert og fremmet dette bedre – barnesykdom? Når du går inn på Instagram Stories via +symbolet øverst til venstre er førsteinntrykket ganske likt som på Snap – med fokus på å ta bilder i appen.

Det er faktisk tydeligere vei til bildebiblioteket ditt på Snapchat enn på Instagram første gang du går inn – på Instagram må du vite at du skal swipe ned for å komme til bildene dine -og da får du kun tilgang til de siste 24 timene. Her er altså Instagram mer Snappete enn Snapchat enda det er nettopp her jeg mener de kan kan bygge sin egen type stories for sine brukere. For med en gang du kan hente bildene fra biblioteket kan du bruke bilder fra andre kilder, legge på typografi, effekter og layout i andre applikasjoner – ja, opprettholde den visuelle kvaliteten og inspirasjonen mange av oss forventer på Instagram.

instagram-pinterest-story-library-akallevig
Mens du på Snapchat har et tydelig valg mellom Snapper og Kamerarull under Minner, må du kryptisk swipe ned fra kamerafunksjonen for at bildebiblioteket ditt skal dukke opp øverst i Instagram Stories – foreløpig.

Bruk av lagrede bilder i historiene gir noen viktige muligheter for brands (i begge kanaler, men sannsynligvis viktigst og riktigst på Instagram):

  1. Historiene kan planlegges og deskes på forhånd
  2. Du kan bygge tematiske historier
  3. Du kan skape en gjentagende form
  4. Du kan lage stories av andres innhold delt med deg, f.eks brukergenerert innhold

La oss se litt på mulighetene som bor i hver:

Planlegging

Er man i tvil om et bilde er greit å bruke kan man lagre det og spørre kollegaer eller kunden. Man kan teste forskjellige variasjoner, sammenligne. og velge den beste, for eksempel. Man kan planlegge storylines basert på bilder man vet man har eller får.

Temaer daglig og over tid

Det finnes mange dagsaktuelle tema man kan bruke når man ikke er bundet av å ta bildene i sekvens. Er du et bakeri kan du ha dagens bakverk: bolle, og vise fristende bilder av forskjellige typer boller eller forskjellige folk som spiser dem. Andre kan ha dagens møbel, noe væravhengig, morsom trivia rundt tallet i datoen, osv. Eller fansens beste, for den saks skyld.

Gjentagende form for gjenkjennelse

Merkevare bygges over tid og i hukommelsen, så om du lager en gjentagende, gjenkjennelig form i tråd med merkevarens personlighet vil summen av disse døgnfluehistoriene kunne skape et bilde, bygge på et brand. For husk – når du henter bilde fra arkiv trenger det ikke være mobilbilder – du kan lage grafikk og tekstplakater i andre programmer. Du kan velge å bruke elementer fra merkevarens profil, for eksempel i font-eller fargevalg. Kanskje er det bare en åpningsgrafikk med Dagens favoritter, Lesernes beste, eller liknende.

Brukergenerert innhold kan fremmes

Og det er klart at å samle brukergenerert innhold i stories under bestemte temaer er noe helt annet enn det du er ute etter på Snapchat. Selv om de som Snapchat forsvinner etter 24 timer kan du bygge merkevare på en helt annen måte med denne typen oppbygging

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig
Her er et enkelt eksempel på en grafikk som kan gjentas for tema som kan løpe daglig. Mine egne bilder, kjapt designet sammen i mobilappen Moldiv og lagret i bildebiblioteket. Daglige stories kan også bygges av brukernes bilder med bylines.

Dette er bare noen av mulighetene, og innen jeg har skrevet ferdig dette innlegget er sikkert noe forbedret med nye muligheter i kjølvannet.

Her er tre tips for å oppdage dine egne:

  • Ikke la slik du har brukt Stories før begrense hvordan du gjør det nå, i en ny kanal. 
  • Tilpass alltid form, innhold og tone til målgruppen din der du er.
  • Følg med på endringer og nye muligheter. Her skjer det mye.

Og sist men ikke minst – ha det kreativt moro underveis!

Annette

PS: Har du andre gode ideer allerede? Del gjerne i kommentarfeltet.