Latest Event Updates

Effektiv innholdsdistribusjon i sosiale medier med Buffer Publish

Posted on Updated on

Altfor mange bruker altfor mye tid på hvert enkelt innlegg i sosiale medier. Det er mulig å bruke andres saker, det er mulig å bruke samme sak over flere plattformer og flere ganger med litt mellomrom.

Det er svært sjelden at det er en enkelt sak som bygger ditt omdømme eller som gir deg de gode resultatene, og hvis du har en slik enestående sak visste du neppe om at det var akkurat denne saken som kom til å gå viralt. Flere saker, større sjanse til å lykkes. Se også tidligere artikkel om at Frekvens betyr noe.

Egenprodusert innhold har alltid første prioritet, dernest aktualitet. Men det vi ofte glemmer er at andres innhold gjerne kan gjøres til vårt eget, bare ved å legge på en liten kommentar. Til og med motstandernes innlegg kan snus til ditt eget med en kort kommentar, feks: «Dette er jeg imot. Hva med deg?».

Buffer kommer med enkel delingsfunksjonalitet og app, som gjør at uansett hvor du surfer rundt på nettet, så kan du enkelt dele det du finner, legge til din kommentar, også blir det delt når det passer – helt automagisk.

Og når du deler så kan du selv angi i hvilke kanaler (konto) saken passer seg. Ofte vil det være slik at samme sak passer like bra på Facebook, Linkedin og Instagram, med svært små justeringer. Så da får du tre innlegg for tiden det tar å publisere ett innlegg. Får vår del så har vi i Naturvernforbundet flere ulike tema-sider på Facebook, så hvis det handler om feks hvordan man kan gjenbruke klær, så passer ofte samme sak på 4 forskjellige sider; Den store Klesbyttedagen, Tavarepådetduhar, grønne tips og hovedsiden til Naturvernforbundet.

I Naturvernforbundet bruker vi Buffer Publish, og som politiker bruker jeg også Buffer Publish, som publiseringsverktøy for sosiale medier. Verktøyet fungerer på Facebook, Instagram, Linkedin og twitter, og kommer i forskjellige versjoner. Som lokalpolitiker bruker jeg gratisversjonen (max 3 konto og 20 planlagte innlegg), mens vi på Naturvernforbundet bruker Pro Plan ($15/måned) (8 konto og 100 planlagte innlegg).

Under ser du flere av våre konto, med tilhørende publiseringsplan:

Buffer_frekvens_linkedin_KEbuffer_frekvens_KE-høyre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er mitt oppsett for publisering på hhv personlig Linkedin-profil og politisk Facebook-side. På Linkedin legger jeg nesten ikke inn noe som helst som er unikt eller spontant for akkurat Linkedin, derfor publiseres alt som kommer inn der ut asap. På min politiske Facebook-side der er det en kombinasjon av spontane utspill, deling av blogginnlegg og saker som er mer planlagt over tid.

F.eks. så har jeg lagt ut diverse utdrag fra Granvoll-erklæringen og Høyres forslag til prinsipprogram ut som mange ulike saker med ulike teasere på ulike tema, selv om lenken som sådan er lik og går til hele dokumentet.

For meg som enkeltperson så er det ganske enkelt å holde oversikt over hva som ligger i køen som planlagte fremtidige innlegg, og når de skal ut automagisk. I Naturvernforbundet er vi flere om beinet som publiserer, så da må andre rutiner på plass, slik at det ikke blir kluss og publisering hulter til bulter.

Det har vi løst ved å gi aktuelle egne mediesaker første prioritet, på dagtid. På dagtid er det fellesskapet i kommunikasjonsavdelingen som jobber med egne og aktuelle mediesaker, hvor ukens vaktsjef fungerer som redaktør. Det betyr at noen dager er det flere saker på «trykk» på dagtid mens andre dager er det ingen.

Buffer-sakene går imidlertid hver eneste dag. Tre saker om dagen. en om morgenen og to om kvelden. Buffer-sakene er saker som er mindre tidskritiske. Kan være egne saker, men er ofte andre saker. Vi deler gode saker fra miljøbevegelsen forøvrig, fra egne lokallag eller fra store medier som NRK, VG, BBC osv. Det er mer enn nok innhold å ta av, som andre har laget, men som vi gjør til vårt ved å legge på våre kommentarer.

Ved å skille det aktuelle mediearbeidet med egne saker og «Buffer-saker» så unngår vi publiseringskonflikter, samtidig som vi opprettholder høy publiseringsfrekvens med relevant innhold for vår målgruppe. Etter at vi la om strategien i denne retningen medio november, så har vi hatt både større rekkevidde og økt engasjement – uten økning i negative tilbakemeldinger.

publiseringsplan_NNV_facebook

publiseringsplan Instagram

Buffer har dog også noen begrensninger. Den største er at den ikke tillater målrettede innlegg. Bruker du Buffer blir innleggene organisk tilgjengelig for alle dine likere.

Vi gjør det samme på Instagram og Linkedin som vi gjør på Facebook. Frekvensen øker og vi bruker ikke mye ekstra tid, fordi det er så enkelt å publisere sakene flere steder. Tidsmessig blir de ikke publisert samtidig, men i den rekkefølgen de havner i køen i sin konto. Publisering på Instagram krever noen ganger at du må endre på bildeformatet for at det skal bli akseptert på Instagram, hvis du ikke allerede har husket på å tilpasse webdesignet på sidene dine til å ha formater som passer på alle sosiale medier.

Her kan du se hvordan en normal-periode ser ut på Naturvernforbundets Facebook-side:

publiserte saker facebook

Her kan du se hvordan køen av innlegg ligger å venter på å bli publisert ihht angitte publiseringstidspunkter:

Buffer publish que.jpg

Og etterhvert får du også litt statistikk. Har du saker som ikke er tidsspesifikke, så kan du lett re-publisere de sakene som slår godt an, med jevne eller ujevne mellomrom:

Buffer_republishing

Så hvor lang tid bruker jeg på å vedlikeholde en slik frekvens på innlegg? For Naturvernfobundet, ca 1-2 timer samlet per uke, noe som bør bli redusert til under 1 time per uke om ikke lang tid, på bakgrunn av bedre vaner og rutiner.

For de politiske sidene mine bruker jeg normalt bare noen få minutter per Buffer-sak, men siden jeg der har mye egenprodusert innhold så tar det adskillig lengre tid. I valgkampen kommer jeg til å sette av inntil 15 minutter hver morgen for å lage 4-5 Buffer-saker per dag. Det gjorde jeg i valget for 3,5 år siden også, men da var fokuset mer på twitter. På den tiden var det ikke like greit å poste 3-5 saker daglig på hverken Facebook eller Linkedin. Nå er det helt greit, anbefales faktisk, se: Frekvens betyr noe!

Reklamer

Frekvens betyr noe!

Posted on Updated on

Facebook forandrer seg stadig, algoritmen idag og hva den var i april 2008  da jeg gjennomførte min første annonsekampanje for DnBs Partner Start gründerprogram er ganske så forskjellig. Så det gjelder å følge med, høre på vismenn og alltid prøve og feile.

Jeg er storforbruker av Buffer, et sosiale medier verktøy, fordi det forenkler min hverdag veldig og gjør meg mer effektiv. Siden jeg liker produktene deres, så følger jeg også med på rådene deres. De har vist at de leverer kvalitet, så da fortjener de min oppmerksomhet.

Hvor mange ganger skal du publisere innlegg på Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat, Linkedin osv. Det spørsmålet har jeg svart på mange ganger, og det har endret seg veldig ettersom årene har gått, plattformene har endret seg og brukerne har endret adferd.

Så hvordan er det med Facebook nå. Hva er anbefalingen?

facebook_frekvens

Buffer forteller meg at 5 om dagen er bra. Forøvrig ikke sponset av BAMA 😉

Jeg må innrømme at 5 Facebook-poster om dagen føles mye ut. Men harde fakta bør trumfe følelser, så det må testes ut. Dessuten 5 om dagen er et gjennomsnittstall, så når gjennomsnittet ligger der, så ligger nok det optimale tallet enda høyere for de sidene som klarer å produsere relevant innhold.

Så vi begynte forsiktig i november. I Naturvernforbundet gikk vi fra 3-4 saker i uken, til inntil 3 saker per dag. Spent overvåket vi mengden negativ feedback på postene våre, men uten å se noen endring. Altså mange flere saker, veldig mye større rekkevidde og mye høyere engasjement og altså samme andel negativ feedback. Alle piler pekte riktig vei.

negativ_feedback_facebook

Så i januar tok vi steget enda lenger. Vi gikk til minimum 3 saker om dagen, men opptil 5. Vi er altså ikke ennå i mål med 5 om dagen. Vi skynder oss langsomt. Ingen endring i negativ feedback, men voldsom positiv endring i rekkevidde og engasjement.

rekkevidde_facebook

Den totale rekkevidden påvirkes jo også av annonsering, så den varierer mer enn resten. I perioden har vi hatt flere annonsekampanjer, i januar feks en kampanje for å bevare en levedyktig ulvebestand i Norge. Det har gitt vanvittig mange nye medlemmer, men det får bli et senere innlegg.

Vi har ennå ikke nådd 5 innlegg om dagen i gjennomsnitt, så sannsynligvis bør vi justere opp frekvensen enda litt mer etterhvert, sakte men sikkert samtidig som vi overvåker mengden med negativ feedback. Det er helt klart at frekvens betyr noe (gitt at du faktisk har relevant innhold å dele med verden).

publiserte saker facebook

Hvorfor betale for Likes?

Posted on Updated on

Facebook likes kommer i forskjellige former, og de har veldig ulike funksjon. En Facebook post-like viser engasjement, støtte til saken som omtales og påvirker Facebooks algoritme, slik at saken som likes blir synlig hos flere.

Facebook page-like er den mest verdifulle. Den varer evig og gir deg en mulighet til å få vist frem sakene dine, gratis, direkte i folks nyhetsfeed. Også kallt organisk spredning.

Når du annonserer for post-likes (og delinger) så kaller Facebook det for engasjement, men jakter du Page-likes kaller Facebook konverteringen for Likes, og det er en egen målretting i Facebooks annonseverktøy.

Det er Page-likes denne artikkelen handler om.

Page-likes gir det anledning til å spre ditt budskap, igjen og igjen, helt gratis, til de som har tatt imot siden din ved å like den. Det likner veldig på et samtykke til å motta epost, bare at du har gitt samtykket via Facebook. Kvalitetsmessig så er et epostsamtykke mer solid og mer verdt, for sannsynligheten for at budskapet ditt kommer frem er mye større. På Naturvernforbundets facebook-sider så kommer en enkelt post ut til ca 12-13 prosent av likerne (i gjennomsnitt). Over en uke når vi 80-90 av likerne våre, fordi vi har flere saker, og noen av dem er mer populære enn andre.

Det å kunne dele sitt budskap igjen og igjen, helt gratis. Det er verdifullt. Derfor er det jo fristende å kjøpe annonsering for å få flere av dem. Men er det lurt og hva er du villig til å betale for en like?

Det er ganske lett å regne seg frem til hva et epostsamtykke er verdt. Litt verre er det med en Facebook like, selv om metoden er den samme. Men er et nødvendig? Kan det være at du faktisk ikke trenger å kjøpe like, men kan få de likevel, uten å betale? Det mener i alle fall Thomas Moen, og det mener jeg også nå, etter en liten omvei gjennom litt prøving og feiling med annonsering for Page-Likes.

De færreste gir deg en Page-Like når de ser sakene sine i nyhetsfeeden. En post-like ligger derimot ikke så langt unna. Så hvordan får de ett steg videre? Jo, den funksjonaliteten har Facebook laget for oss, men vet du om den?

Page-likes.jpg

Hvis du som administrator klikker på lenken som angir hvor mange som har likt saken din, så åpner det seg et dialogvindu (se over) som viser deg alle som har likt saken din, og der får du se om dette er personer som allerede liker siden dine, eller ikke. De som ikke allerede liker siden din, de kan du invitere til å gjøre nettopp det – like siden din.

Min erfaring, fra Naturvernforbundet, er at det gjør veldig mange. Men det kan være litt slitsomt selvfølgelig å invitere tusenvis av mennesker, hvis du ikke da skjønner at mengden er en suksessindikator. I Naturvernforbundet har vi fått rett under 4.000 nye Page-Likes siden november, hvorav ca. 2.000 er kommet som konsekvens av at jeg har giddet å invitere folk. Det vil jeg si er god «value for money», selv om jeg ikke har satt noen formell verdi på hva en slik Page-Like er verdt for oss.

page_liks_stats

Så konklusjonen blir. Som hovedregel er det ikke nødvendig å annonsere for å få likes. Annonserer du med innhold som oppleves som relevant og bra for ditt publikum, så kan du få deres Page-Likes i tillegg til alt det andre du måtte søke, være  seg trafikk, engasjement eller leads og salg.

Hva vil du betale for en Facebook like?

Posted on Updated on

I Naturvernforbundet har vi flere ulike Facebook-sider. Noen som bærer vårt eget brand-navn, og noen som ikke bærer vårt eget navn, som f.eks. TaVarePåDetDuHar.no . Årsakene til at vi har flere sider uten vårt navn er ulike. Det kan være prosjekter som er tidsbegrenset, sider vi samarbeider med andre om eller sider for tema som kan tenkes å treffe bredere enn om de frontes av en kjent merkevare som Naturvernforbundet.

tavarepådetduhar_logoEt underordnet mål med våre «ekstra» sider vil nesten alltid være å kanalisere positivt engasjement og engasjerte personer over til vår hovedside for Naturvernforbundet. Det er derfor relevant å vurdere hva som skal til for å «nudge» folk fra den ene  til den andre siden, i praksis å «like» hovedsiden vår.

Et åpenbart virkemiddel for å få dette til å skje, er å kjøpe annonsering med en «like»-annonse, rettet mot de som liker våre andre sider. Spørsmålet er om det virker og hvor mye det koster. Hva er vi villige til å betale for en like?

Hva er du villig til å betale for en like?

Det er fullt mulig å beregne en verdi på hva en like er verdt, dersom du har en historikk med transasksjoner og konverteringer som spores tilbake til Facebook over tid. Det har vi ikke i Naturvernforbundet i tilstrekkelig grad ennå. I mangel av tall, så må man prøve seg frem. Her er historien om hvordan vi brukte 11.000 kroner for 562 likes, hvor vi gikk fra 68 kroner per like og ned til 7,5 kroner på det beste, før vi stoppet kampanjen. Kampanjen ga god innsikt og gode funn, men vi sliter med å verdsette nye likes til 10 kroner stykke, da vi har andre kampanjer som gir organisasjonen svært mye bedre «bang for the buck».ulv_like

Hva er du villig til å betale for en like? Jeg vil gjerne at du legger igjen kommentarer på artikkelen, hvor du svarer på dette, og hvis du har så del gjerne dine egne erfaringer med denne type «likes» annonsering.

Første dag i kampanjen var 23. november 2018. Vi satte igang med tre ulike segmentgrupper, med ulike sett av annonser. Et veldig generelt segment, og to segmenter som i praksis inneholdt hver sin halvdel av det første segmentet. Overraskelsen var stor etter første dag når de to minste segmentene (i teorien da de mest målrettede segmentene) gå konverteringspriser på hhv 68 og 42, mens det største segmentet ga konverteringspris på 19 per like. Ganske åpenbart at noe ikke var optimalt.

Så vi gikk inn i research fase. Hva kunne være galt? Vel, vi hadde satt igang med en annonseprising basert på relle klikk, cpc, med en høy makspris kr 100. Vi hadde en liknende kampanje i Facebook-statistikken fra 4 år tilbake. Den var priser basert på eksponering, cpm. Så vi endret prismekanisme, og tok helg.

Vel, det er ikke lett å ta helg når et ekspriment går live. Så på søndag ble det jobb hjemmenifra, og da var prisene mer naturlige. De tre segmentene ga konverteringspriser på hhva 36, 31 og 30. Men det var jo ikke bra nok. Altfor dyrt for oss å betale over 30 kroner for en like på Facebook.

Så vi begynte med annonseoptimalisering. Vi slo av halvparten av annonsene, og videreførte kun de 2 beste innen hvert segment. Også endret vi tekstene. Det ble «du» tekster… I tillegg lagde vi et nytt segment, som vi mente burde score bedre enn de vi hadde fra før, som kunne fungere som et kontrollsegment. Det var et egendefinert publikum, som bestod av de som hadde vært engasjerte på hovedsiden vår (Naturvernforbundet) de siste 100 dagene, men som likevel ikke likte selve siden.

Så ble det mandag. Det ga bedre konverteringspriser på de minste segmentene, hhv 14, 30, mens det største segmentet nå kostet 54 per konvertering. Det nyeste kontrollsegmentet ga best pris med 12 kroner per like.

nv_facebook_sideNå var det åpenbart at det mest generelle segmentet ikke fungerte så bra, og ikke responderte på annonseoptimalisering, sannsynligvis fordi flere av de tilknyttede målrettingene ikke matchet med spissingen i annonsene. Så vi slo den av. Det var også tydelig at et segment responderte bedre på annonsemålrettingen enn den andre, mens kontrollsegmentet leverte best, slik vi trodde, selv uten at vi hadde kommet frem til fasen med annonseoptimalisering.

På kvelden på tirsdag gjorde vi enda nye endringer. Spisset ytterligere på annonseoptimalisering. Kontrollsegmentet hadde to annonser igjen, mens det gjenværende av de opprinnelige segmentene har kun en annonse, den beste annonsen. Vi droppet enda et segment og satt bare igjen med det best fungerende segmentet, samt kontrollsegmentet. Så på onsdag 28. november tikket det inn nye resultater. Kontrollsegmentet presterte nå en konverteringspris på 9 kroner per like, mens prisen hadde hoppet opp til 55 kroner per like i orginalsegmentet. Hva skjedde?

Jo, orginalsegmentet møtte sitt metningspunkt. I løpet av testperioden hadde vi nå eksponert målgruppen for over 3 annonsevisninger i snitt (frekvens) på mindre enn en uke. Tommelfinger-regelen er å stoppe ved 2,5 i frekvens. Mens kontrollsegmentet fungerte i tråd med forbedring etter annonseoptimeringen. Kontrollsegmentet har fortsatt litt å gå på. Frekvensen er fortsatt under 2 i snitt.

Så vi finner ut at vi skal teste ut enda en målretting. Målretting koblet opp mot de som har vist interesse eller deltatt på noen av våre arrangementer. Så 29. september ble det 12 korner per like i begge de aktive segmentene. Altså en økning i prisen på kontrollsegmentet, samtidig som dette segmentet passerte 2,5 i frekvens.

Vi lar prosjektet gå videre før vi påny gjør endringer tidlig 1. desember, etter at konverteringsprisene øker i begge segmenter. Kontrollsegmentet var oppbrukt med en frekvens på nærmere 3,5 så det stoppes. Arrangements-segmentet hadde vi dog ikke optimalisert så mye, så vi rendyrket segmentet ved å dele det opp i to deler gruppert etter snevrere tema-fellesskap. I løpet av 1. desember hadde vi konverteringspris på kr 8 per like.

Eksprimentet går videre i ytterligere to dager med svakt stigende konverteringspris, før vi 3. desember oppretter enda et nytt segment, en spissing av det orginale kontrollsegmentet. Nå med fokus på de som har vært engasjert på hovedsiden vår (men ikke liker selve siden) de siste 14 dager. Altså et segment med mye «ferskere» brukere. Det gir 10 kroner per like i dette nye segmentet.

Fredag 7. desember stopper vi hele eksprimentet. Det ser ut som kroner 10 per like er nivået vi jobber rundt. Det blir vår pris. Synes vi det er verdt det? Nei, ikke akkurat nå, siden vi har andre kampanjer som presterer mye bedre, som vi heller vil prioriere (kom tilbake for nye artikler senere). Hele testen kostet ca 11.000 kroner for 582 nye likes. Ikke verdt prisen på likes, men virkelig verdt prisen i ny kunnskap og trening i metodisk tilnærming.

Hadde du blitt fornøyd med å betale 10 kroner per nye like?

 

 

Instagram eller Snapchat Stories? Ideer og tips for merkevarer

Posted on Updated on

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig.jpgSiden Instagram Stories (Historier) dukket opp for et par uker siden, har mange brukt mye tid på kritikk, synsing og ikke minst plagiatanklager ift. Snapchat Stories. Nå syns jeg det er på tide å heller se på mulighetene og hvordan du, som merkevarebygger og markedsfører, kan bruke Stories smart, på nye måter, i begge kanaler, her og nå.

Mye av kritikken baserer seg på å bruke Stories (Historier) på Instagram på samme måte som på Snapchat, og da blir det lett å si at det ikke passer. Å skrible en-stavelsesord i grelle farger over mer eller mindre interessante øyeblikksbilder er en dårlig match med det de fleste av oss er på Instagram for. Det kan bli både dumt og skadelig for profilen du møysommelig har bygget med vakre, inspirasjonsbilder. Men det er jo helt unødvendig å bruke det slik på Instagram! Her finnes helt andre muligheter rett og slett fordi Instagram ikke er Snapchat, og spesielt når det gjelder merkevarebygging. Det vil Instagram forhåpentligvis selv få bedre frem etterhvert. I mellomtiden – la oss se på hvordan merkevarer kan bruke Stories smart nå.

 

Spontane øyeblikk vs. øyeblikkelig sammenheng

instastory-start-akallevig
Øverst til venstre bak pluss-tegnet ligger Instagram Stories gjemt.

Den store forskjellen mellom Snapchat og Instagram ligger i bildebruken. Snapchat stories handler om øyeblikksbilder tatt med Snapchat. Joda, du kan hente tidligere bilder fra hele biblioteket ditt der, men det er liksom ikke det Snapchat handler om. Det passer faktisk mye bedre på Instagram, så det er rart at Instagram ikke har integrert og fremmet dette bedre – barnesykdom? Når du går inn på Instagram Stories via +symbolet øverst til venstre er førsteinntrykket ganske likt som på Snap – med fokus på å ta bilder i appen.

Det er faktisk tydeligere vei til bildebiblioteket ditt på Snapchat enn på Instagram første gang du går inn – på Instagram må du vite at du skal swipe ned for å komme til bildene dine -og da får du kun tilgang til de siste 24 timene. Her er altså Instagram mer Snappete enn Snapchat enda det er nettopp her jeg mener de kan kan bygge sin egen type stories for sine brukere. For med en gang du kan hente bildene fra biblioteket kan du bruke bilder fra andre kilder, legge på typografi, effekter og layout i andre applikasjoner – ja, opprettholde den visuelle kvaliteten og inspirasjonen mange av oss forventer på Instagram.

instagram-pinterest-story-library-akallevig
Mens du på Snapchat har et tydelig valg mellom Snapper og Kamerarull under Minner, må du kryptisk swipe ned fra kamerafunksjonen for at bildebiblioteket ditt skal dukke opp øverst i Instagram Stories – foreløpig.

Bruk av lagrede bilder i historiene gir noen viktige muligheter for brands (i begge kanaler, men sannsynligvis viktigst og riktigst på Instagram):

  1. Historiene kan planlegges og deskes på forhånd
  2. Du kan bygge tematiske historier
  3. Du kan skape en gjentagende form
  4. Du kan lage stories av andres innhold delt med deg, f.eks brukergenerert innhold

La oss se litt på mulighetene som bor i hver:

Planlegging

Er man i tvil om et bilde er greit å bruke kan man lagre det og spørre kollegaer eller kunden. Man kan teste forskjellige variasjoner, sammenligne. og velge den beste, for eksempel. Man kan planlegge storylines basert på bilder man vet man har eller får.

Temaer daglig og over tid

Det finnes mange dagsaktuelle tema man kan bruke når man ikke er bundet av å ta bildene i sekvens. Er du et bakeri kan du ha dagens bakverk: bolle, og vise fristende bilder av forskjellige typer boller eller forskjellige folk som spiser dem. Andre kan ha dagens møbel, noe væravhengig, morsom trivia rundt tallet i datoen, osv. Eller fansens beste, for den saks skyld.

Gjentagende form for gjenkjennelse

Merkevare bygges over tid og i hukommelsen, så om du lager en gjentagende, gjenkjennelig form i tråd med merkevarens personlighet vil summen av disse døgnfluehistoriene kunne skape et bilde, bygge på et brand. For husk – når du henter bilde fra arkiv trenger det ikke være mobilbilder – du kan lage grafikk og tekstplakater i andre programmer. Du kan velge å bruke elementer fra merkevarens profil, for eksempel i font-eller fargevalg. Kanskje er det bare en åpningsgrafikk med Dagens favoritter, Lesernes beste, eller liknende.

Brukergenerert innhold kan fremmes

Og det er klart at å samle brukergenerert innhold i stories under bestemte temaer er noe helt annet enn det du er ute etter på Snapchat. Selv om de som Snapchat forsvinner etter 24 timer kan du bygge merkevare på en helt annen måte med denne typen oppbygging

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig
Her er et enkelt eksempel på en grafikk som kan gjentas for tema som kan løpe daglig. Mine egne bilder, kjapt designet sammen i mobilappen Moldiv og lagret i bildebiblioteket. Daglige stories kan også bygges av brukernes bilder med bylines.

Dette er bare noen av mulighetene, og innen jeg har skrevet ferdig dette innlegget er sikkert noe forbedret med nye muligheter i kjølvannet.

Her er tre tips for å oppdage dine egne:

  • Ikke la slik du har brukt Stories før begrense hvordan du gjør det nå, i en ny kanal. 
  • Tilpass alltid form, innhold og tone til målgruppen din der du er.
  • Følg med på endringer og nye muligheter. Her skjer det mye.

Og sist men ikke minst – ha det kreativt moro underveis!

Annette

PS: Har du andre gode ideer allerede? Del gjerne i kommentarfeltet.

 

 

 

Hva kan The Simpsons lære oss om mobilmarkedsføring?

Posted on

Print
Meg som «yellowperson» a la Simpsons via Fiverr

Mobilmarkedsføring handler om mikroøyeblikk. Det handler om å fange opp kjøpsintensjon i de små øyeblikkene vi eksponeres for markedsføring på mobilen. Mens vi leser nyheter på bussen, eller vi leter etter et sted å spise lunsj i nærheten. Eller en butikk som selger akkurat den klokken vi så en med på kafeen. Eller vi bare skal se hva vennene vår holder på med på Facebook. Hver av oss har 150 slike øyeblikk med kjøpsintensjon pr dag i snitt, i følge Google. Hvordan i all verden kan man bygge en helhetlig merkevare i en så fragmentert hverdag?

Jo, tenk som en sitcom

En sitcom, eller situasjonskomedie på godt norsk, er ikke en hvilkensomhelst type TV-serie. En sitcom produseres i en bestemt rekkefølge med en historie som bygger seg opp over tid, og den slippes gjerne i den rekkefølgen. Men serien er ikke avhengig av rekkefølgen siden episodene også fungerer hver for seg, og her er det noe å ta med seg inn i mobilmarkedsføringen..

La oss ta for oss The Simpsons, siden jeg akkurat zappet innom en episode som jeg aldri hadde sett før. The Simpsons er ikke bare USAs lengst kjørte amerikanske sitcom (siden 1989), men også den lengst kjørte animerte serien. Serien fenger fortsatt nye fans, og mange av dem har aldri sett serien i «riktig» rekkefølge. Og det gjør absolutt ingenting. De fleste av oss kan se noen sekunder film fra serien og fortelle en hel del om det vi ser – enten vi har sett episoden før eller ikke. Selv tok det meg ikke et mikroøyeblikk å sette meg inn i situasjonen med den gule familien denne gangen heller. Og her ligger nøkkelen til markedsføring for mikroøyeblikkene også.

7 ting vil kan lære om mobilmarkedsføring fra Sitcoms:

  1. Sørg for at hvert øyeblikk står alene, men at summen av dem skaper en større helhet
  2. Gjør det enkelt og engasjerende. Oppmerksomheten er kort og vi zapper gjerne.
  3. Pass på å ha sentrale elementer som er umiddelbart gjenkjennelige, også på små skjermer.
  4. La karakterer og elementer utvikle seg så vi ikke går lei, men heller blir nysgjerrige når vi møter den i nye øyeblikk og kombinasjoner.
  5. Gjør dem likandes, slik at vi får en positiv gjenkjennelse og bryr oss om det neste øyeblikket som dukker opp.
  6. Sørg for at jeg som bruker umiddelbart skjønner hva du vil jeg skal gjøre. Overraskende mange sitcoms har en «laugh track» så vi skal vite når vi burde le, så minst like tydelig som det er bra. Målsettingen med din markedsføring er nok hakket mer kompleks, men du bør uansett ha et delmål for hvert «øyeblikk» som er en mer eller mindre målbar handling.
  7. Avansert tips – helt til slutt: Snik inn et «Easter Egg», dvs. et fast, litt hemmelig element for de innvidde. Vi liker å bli belønnet med noe ikke alle vet, og det kan bidra til viralitet når det blir oppdaget. Her er timing viktig, for hemmeligheten bør ikke lekkes før kampanjen har nok interesse. I Simpsons er det små forskjeller i åpningssekvensen, mens i South Park er det hvordan Kenny dør i hver episode. Hva kan bli ditt påskegg?

Det viktigste er å engasjere, og engasjere over tid. Hvert øyebikk må ikke skape merkevaren, men totalen av øyeblikk må. Enhetlig og tydelig.

Andre gode ideer? meld dem inn og jeg deler alt relevant som er «fit to print».

God mobil påske!

Annette

 

Ta buzzordene tilbake!

Posted on Updated on

BIG DATA, personalisering, mikrosegmentering, retargeting, dynamisk remarketing, data-drevet annonsering, geolokalisering, mobilmarkedsføring, marketing automation, og så videre. Er du lei alle disse buzzordene? Det er vi. Ikke ordene faktisk, men alle som bare slenger dem om seg som buzz-ord uten verken mål eller mening. Ordene er fulle av muligheter til å gi potensielle kunder relevant markedsføring samtidig som du når akkurat de kundene du ønsker, men da må du se forbi ordene til hva de betyr. Og bruke det for alt det er verdt. Overraskende få – også blant profesjonelle markedsførere – har skjønt det.

Så når vi, Annette og Kenneth, nå gjenoppliver denne bloggen, så er det for å dele mange små, konkrete tips om det disse ordene egentlig handler om – målretting. Og siden vi er på Sosialkontoret handler det i all hovedsak om hvordan du kan bruke sosiale kanaler til nettopp dette. Vi vil bruke mye konkrete eksempler og små-skala-tips. For når det kommer til gode eksempler er det sjelden størrelsen det kommer an på. Dersom du ønsker å benytte tipsene i stor skala, til din daglige markedsføring, til tusenvis av potensielle kunder eller klienter, er du mer enn velkommen selvsagt. Men da må du tenke litt selv også.

wordcloudVi håper du vil se mulighetene og bli inspirert til å overføre våre tips og ideer til din markedsføringshverdag – enten den byr på små eller store, norske eller internasjonale utfordringer.

Vi gleder oss!

Annette og Kenneth