Latest Event Updates

Kan man selge i sosiale medier?

Posted on Updated on

Det er mye snakk om merkevarefokus i sosiale medier, men hva med salg? Er det riktig at man ikke kan selge i sosiale medier? Og hva med all tiden det tar og fokuset det krever – hvordan kan jeg forsvare all tid og penger som går med?

Min påstand er at det er fullt ut mulig å selge via sosiale medier, og det er faktisk målet for de fleste – selv om de gjerne sier noe annet. Undersøkelsen vår fra i våres forteller oss at veldig mange fokuserer på salg i sosiale medier, og at det er området som står for tur når satsingen i sosiale medier skal trappes opp.

Men det er store forskjeller på hvordan man selger i tradisjonelle kanaler og i sosiale medier. Også stor forskjell fra hvordan man selger ting på web.

Min oppfatning om salg i sosiale medier, er at du må enten gjøre det veldig indirekte og uten push, eller 100% åpent og veldig tydelig. Slagord og slikt settes det ikke spesielt pris på. Men det er mulig.

Dell har solgt for mange millioner dollar via twitter, se @dell/outlet. Her har de kommet med øremerkede tilbud som bare er å finne på Twitter, noe som dermed også ga kundene en grunn til å følge nettopp deres Twitter-konto.
Se hva de selv sier: http://www.youtube.com/watch?v=K2NVX3QCNDE

Det er den direkte formen. Det er helt tydelig og på ingen måte tilslørt. Da går det greit. Vi skal prøve oss på den samme strategien med @webgruppen, men i noe mindre skala da. Så får vi se om den direkte stilen passer i norske forhold, og i mindre skale – men med like eksklusive tilbud 😉

Så har vi den andre formen, som er indirekte salg. (Eller som Annette kaller det; markedsføring og merkevarebygging) Gjerne salg av personers kompetanse. Ved å dele relevant informasjon og informasjon av god kvalitet oppnår konsulenter (spesielt konsulenter på web) å både øke og synliggjøre sin status. Denne økte synligheten og statusen medfører økt etterspørsel fra kunder som oppdager hvem som er der, og som gjør seg opp en oppfatning om hvem som er «de beste».

Dette er sannsynligvis den beste formen for norske forhold. I alle fall den som dominerer p.t. Man bryter liksom ikke med janteloven, og man hverken provoserer eller irriterer med unyttig (spam) informasjon. Men det er litt vanskeligere å måle effekt av slik markedsføring, dvs det krever litt mer arbeid 😉 .

Hvordan ikke gjøre det i sosiale medier…

  • Ikke lur brukerne, bare for å selge dem noe
  • Ta brukerne på alvor
  • La brukerne bestemme hva de trenger og når de trenger det

I sosiale medier er det slik at hvis du presterer og viser hva du kan, vil brukerne selv ta kontakt med akkurat deg, når de trenger noe du tilbyr. Hvis de mener du er den rette for dem. Ikke press på. Du kan altså gjerne selge, men ikke hold fast foten i dørsprekken.

Jeg vil gjerne ha kommentarer og eksempler på hvem som har lykkes, og hvem som ikke lykkes…

Reklamer

Twitter: Repeat retweet hvor mye?

Posted on

Fuglunger med åpne nebbFor mange av oss høres det å repetere sine egne tweets flere ganger om dagen ut som avskrekkende hard-sell. Men på Gulltaggen kunne Twitterekspert Guy Kawasaki fortelle at han konsekvent repetereter hver av sine tweets 3 ganger pr dag. Er dette gode råd for norske twitrere også, eller skremmer vi da bare bort spam-sky tilhengere?

Grunnen til Kawasakis repetisjonsanbefaling er enkel: Ettersom mediet er dynamisk og ingen får med seg alt, er sjansen liten for at samme person blant hans mer enn 25 000 followers får samme budskap mer enn en gang. Jeg følger Kawasaki selv, og hadde ikke oppdaget repitisjonen, så mye tyder på at han har rett. Men hva med oss andre?

Det som her skjuler repetisjonen er nye tweets som dytter gamle ned på listen før du får sett dem. De færreste av oss leser annet enn tweetsene som er synlige i vinduet når vi er inne. Hvor ofte disse fornyes beror da naturlig nok på hvor mange oppdateringer som triller inn. Naturlig nok vil derfor oddsen for at en med mange followers oppdager repetisjonen være mye mindre enn en for en som bare følger noen få.

Spre repetisjonene
En måte å skjule repetisjonen her på er å ikke sende repetisjonene etter hverandre. Proffer som Kawasaki benytter verktøy som lar deg sette opp lister med utsendelser og hvilke tider disse skal gå. Han kan derfor alternere mellom flere forskjellige budskap i løpet av dagen uten å være på nett engang. Da vil også tilhengerne som ikke følger mange på Twitter også få tilsynelatende forskjellige budskap, og repetisjonen er skjult.

Hva sier du?
Dernest er det viktig hvilke tweets du repeterer. Om du gjentar noe som er av nytte for mottaker vil det ikke irritere på samme måte som om du gjentar pushy egenpromotering dag ut og dag inn. Når noen følger meg går jeg gjerne inn og sjekker deres siste tweet for å se om de er verdt å følge. Er siden dekket av nesten like, egenpromoterende tweets følger jeg dem ikke fordi jeg ikke ser noen verdi for meg. Denne effekten kan du også unngå ved å fjerne tildigere, like tweets fra din egen liste når du legger dem ut på nytt.

Konklusjonen:

  • Gjenta gjerne gode tweets som andre oppfatter som verdifult for dem, men ikke etter hverandre.
  • Bland dem gjerne med andre, personlige budskap, retweets og dialog med enkeltpersoner. Det viser at du er en ekte deltaker i twittersfæren, og gode meldinger fra dem tåler gjentakelse.

Vinner av konkurransen er kåret

Posted on Updated on

Følgende svar på konkurransen ble trukket ut som vinner av 1 stk bok «Social Media Metrics» skrevet av Jim Sterne.
Alle svarene var selvfølgelig korrekte og er gjengitt under.

*Hva heter de to forfatterne på Sosialkontoret.wordpress.com?*  a) Kenneth Eriksen og Annette Kallevig

*Hva heter de verdensomspennende seminarene som arrangeres og ledes av  Jim Sterne?*  a) eMetrics

*Hvilket av disse sosiale mediene er brukt av flest nordmenn?*  b) Facebook

Gratulerer til Mark Stenersen.

Gratulerer til Daniel Flathagen.

Gratulerer til Anne van Oorschot.

Blir iGoogle apps prioritert i Googles søkemotor?

Posted on

Denne uken, i disse fotball-vm-tider, så oppdaget jeg noe som var litt annerledes enn før. Jeg så plutselig at informasjon om Fotball-VM på Google var satt opp på en annen måte. Resultater og kampene fra dagens aktiviteter er lett og brukervennlig satt opp, direkte i Googles søkemotor.

Så søkte jeg litt rundt og fant ut at det var flere tema hvor dette var tilfellet, og alle hadde de det fellestrekk at de var iGoogle apps.

Betyr det at Google prioriterer søketreff som er basert på en iGoogle app? Jeg er usikker på om de rangerer iGoogle apps høyere enn annet innhold. MEN det er jo helt klart at iGoogle apps blir prioritert med både plass og mulighet for mer skreddersøm. Google gir tydeligvis avsender mer makt over presentasjonen av egne data, når man bruker apps…

…Er det noen som vet mer om hva som ligger bak denne prioriteringen av iGoogle apps ?

Hva skiller norske ledere fra medarbeiderne ift sosiale medier?

Posted on Updated on

I mai gjorde vi en undersøkelse blant norske bedrifter og fikk svar fra 833 bedrifter. Av disse 833 respondentene oppga 387 at det var en del av selskapets ledelse. Vi har nå satt disse svarene opp mot de 446 andre respondentene som var medarbeidere i sine bedrifter. Hva er det som skiller medarbeidere og ledere ift sosiale medier?

Vi fant tre markante skiller:

  • Lederne har større fokus på salg
  • Ledere bruker LinkedIN mer enn andre
  • Lederne får ikke tall og rapportering om effekt fra sosiale medier

Ledere har større fokus på salg, enn andre.
Det er vel ikke helt ukjent fra øvrig drift, men gjenspeiler seg også ift sosiale medier. Vi hadde 3 spørsmål om dette, som alle viser samme trend.

  • I hvilken forbindelse kommer dere til å benytte sosiale medier?
    Her svarte 38,7% av lederne at de brukte sosiale medier til salg. Bare 14,6% av de andre respondentene mente det samme.
  • Hva benytter dere sosiale medier til idag?
    Her svarte 32% av lederne at det var til salg, mens bare 22,6% av de andre mente det samme.
  • Ved utvidet bruk, vil det være innen noen av følgende områder?
    56,3% av lederne svarte salg, mens bare 37,8 av de andre respondentene mente det samme.

Lederne sier at det rapporteres mindre generelt og mindre systematisk
Dette er vel ikke vanlig. Som regel så er det ledere som etterlyser og etterspør målinger. I svarene fra undersøkelsen kan det tyde på at lederne ikke mottar de tallene og rapportene som finnes. For lederne sier at det rapporteres mindre enn det de andre respondentene melder inn.

Vi hadde 2 spørsmål om dette, som begge peker i samme retning:

  • Måler dere resultatene fra sosiale medier?
    68,2% av lederne sier at det ikke måles, mens 60% av de andre sier det samme.
  • Hvor systematisk rapporterer dere?
    Kun 20,5% av lederne sier at de har fast rapportering, mens 33,3% av alle andre mener det samme.
    I tillegg sier 28,2% av lederne at det ikke rapporteres tall i det hele tatt, mens kun 13,9% av andre respondenter mener det samme.

Det er ganske store avvik, hvor trendene er de samme. Lederne ser hverken målingene eller rapportene. Kan det være slik at ting ikke kommer frem til ledelsen, eller er det slik at vi ikke ønsker eller tørr å involvere ledelsen?

LinkedIN – et sosialt nettverk for profesjonelle
Det siste funnet støtter godt oppunder LinkedIN som et sosialt nettverk for profesjonelle og karriereorienterte. Hele 25% av lederne benytter LinkedIN, mens bare 10% av de andre respondentene oppgir det samme.

Likevel, det er Facebook som er det overlegent mest brukte sosiale mediet, tett fulgt av Twitter og Youtube, og for ledere (men ikke andre) også LinkedIN.

Min anbefaling på bakgrunn av disse tallene blir at vi må sørge for å integrere ledelsen bedre og tettere opp til firmaets bruk av sosiale medier, og at vi må bli flinkere til å synliggjøre tall og rapporter til nettopp lederne våre. Også bør vi se oss om etter hvilke salgsmuligheter som finnes når vi snakker om strategi for sosiale medier. Det vil helt klart bidra til å styrke tillit og forankring og godvilje fra lederne våre. Bunnlinjen er fortsatt viktigst …

Hvorfor vi elsker fotball-VM nesten realtime i Lego

Posted on

En videosnutt som gjenskaper deler av VM-kampen mellom England-Algerie fikk ekstra oppmerksomhet da den ble promotert på den anerkjente britiske avisen The Guardian sine nettsider. I seg selv ingen stor nyhet, men legger du til at mediet er Lego og videoen var på lufta innen tre dager etter kampen ble spilt, ser vi plutselig hvordan det ser ut når en viktig YouTube trend utarter seg nesten realtime.

Lego fussball fra fifa2010 på guardian.co.uk
Legofussball på guardian.co.uk

Videoen er produsert av legofussball.eu, som forløpende legger ut nye kampklipp i sin egen VM-serie, med Lego animert til soundtrack fra den virkelige kampen. Sist ute i skrivede stund er Nederland-Japan. LegoFussBall har også en flunkende ny kanal på YouTube hvor filemene også tilgjengeliggjøres, og mye tyder på at dette er det perfekte YouTube konsept. Hvorfor? Fordi vi ser en trend der vi i større og større grad setter vår personlige vinkling på begivenhetene før vi publiserer dem på nytt sosialt. Og kanskje enda mer overaskende – vi liker å se denne typen filmer fra andre, gjerne fra folk som likner oss selv.

Dette er bare begynnelsen
Gulltaggen 2009 snakket Chris Anderson varmt om sine barn, som da de ble stilt valget mellom å se en Star Wars film i HD på storskjerm eller å få tilsvarende tid til å boltre seg på YouTube, valgte det siste. Og ikke nok med det – på YouTube valgte de å se samme Star Wars bygget i Lego, laget av jevnaldrede. De oppfattet det de kunne identifisere seg med som mer relevant for dem, og valgte dette over produksjonskvalitet.

Mike Walsh (på Gulltaggen 2009 og 2010) har jobbet i dybden med dette, og spesielt med en generasjon som er preget av denne holdningen – fra fødselen av. Generasjonen som er født i 1994 eller senere har aldri levd uten Internett, og det preger deres medieprioriteringer sterkt. Disse er vant til å ha verden for sine fingertupper hele tiden, stort sett realtime. De lar seg ikke skremme av utvalget og vet at et eller annet sted der ute finnes akkurat det de er ute etter, akkurat nå. Og er det noe de ikke finner er det en fabelaktig mulighet til å lage det selv, og dele det med andre. Å være i media virker helt naturlig for dem, og de filmer seg selv og hverandre, og laster opp på nett med få hemninger.

Mangfoldet blir personlig
Derfor vil du, når du søker FIFA world cup 2010 på YouTube, få opp svært mye annet enn de faktiske hendelsene slik de fremsto i sine kostbare TV-produksjoner i Sør-Afrika. Du vil finne mangfoldets personlige uttrykk over hendelsene hvor det viktigste er hvordan JEG relaterer til begivenheten.
For eksempel har vi den offisielle fotballsangen vist til utallige, svørt uoffisielle tegneserievideoer av ymse kvalitet.  Mens andre sitter tilsynelatende foran TVen og gjenskaper kamper i fotball-dataspillet sitt og legger ut samme dag som kampen spilles. Sistnevnte eksempel har fått over 90 000 visninger på bare et par dager! Og masse hooliganaktige kommentarer på kjøpet. Er tolkningene i ferd med å utkonkurrere virkeligheten, mon tro?

Uansett – heia mangfoldet!

Sosiale medier: Er vi målløse?

Posted on Updated on

Av Sosialkontorets undersøkelse om bruk av sosiale medier i bedrifts-Norge ser vi at mange er sosiale på nett uten å ta skrittet fullt ut og strategisk i bransjesammenheng. Under 50% av dem som benytter sosiale medier i dag har en strategi for det, men over halvparten av dem har planer om å lage en slik strategi, de har bare ikke kommet så langt. Daglig møter jeg dem som sier de har prøvd sosiale medier som firma, men uten særlig hell og lagt det på hylla inntil videre. Men spør du hvilke suksessparametre som ikke ble oppfylt blir svaret ullent, sannsynligvis pga. planløs satsing. Så hvordan vet disse om de har lykkes når de ikke har noen mål?

Utgangspunktet er sannsynligvis enkelt: Vi er for gode på sosiale medier før vi begynner å bruke dem i jobbsammenheng. Mange har vært i sosiale medier som privatperson lenge før de bestemmer seg for prøve det ut i jobbsammenheng. Starten er ofte «bare for å teste», og det er da naturlig å benytte det slik man har lært privat. Vi går ut for å finne ”venner”, og håpe at de finner oss. Men bedrifter og organisasjoner er ikke mennesker, og vennene deres er ikke som våre egne venner. Proffbruk krever mer for å lykkes.

Forretningskritiske mål, også i sosiale medier
Bedrifter og organisasjoner må ha klare målsettinger med satsing i sosiale medier, akkurat som med annen markedsføring, salg eller kundeservice. Og målene bør henge sammen med overordnede mål for både on- og offline kommunikasjon. Med det mener jeg at målsettingen må henge sammen med merkevare, identitet og forretningsstrategi for å være troverdig. Mest sannsynlig omhandler målsettingen derfor økt inntjening, lavere kostnader og/eller økt kundetilfredshet, da det til syvende og sist er disse som gir utslag i bedriftens suksess.

I boken Social Media Metrics (les Sosialkontorets bokanmeldelse) siterer forfatter Jim Sterne David Berkowitz ”100 ways to measure social media” med en liste på  – ja – 100 ting du kan måle. Antall venner er bare en av dem. De 99 andre spriker fra spredning av innflytelse til antall downloads, og alt mellom. Heldigvis er det ikke meningen at du skal benytte alle. Poenget er at din målsetting for sosiale medier vil fortelle deg hva du skal måle for å vite om du lykkes. Det vil også gi en god pekepinn på hva som er de riktige virkemidlene å benytte. Dersom målet er å være tilstede for kundene 24/7 krever det helt andre virkemidler og administrasjon enn om målet er økt salg i nettbutikken, for eksempel.

Det enkleste er ofte det beste
Først når du har en klar målsetting for sosiale medier er det mulig å vite om du lykkes med satsingen eller ei. Det gjelder ikke bare de havarerte prosjektene, men også de som tilsynelatende er en suksess. Start derfor med å spørre: Hva skal vi som bedrift oppnå i sosiale medier? Det høres så opplagt at det er overraskende at ikke flere gjør det.