Latest Event Updates

Bruk av sosiale medier en privatsak i norske bedrifter.

Posted on Updated on

I vår ferske undersøkelse kommer det ikke overraskende frem at dobbelt så mange bruker sosiale medier privat (67%) som ikke (33%). Mens når respondentene svarer på vegne av firmaet sitt er resultatet nesten omvendt – kun 36,2% svarer at firmaet benytter sosiale medier. Siden vi vet at endel har unlatt å svare fordi bedriften ikke benytter sosiale medier (se egen sak om kjente svakheter) kan forskjellen være enda større. Men hva sier dette om ansatte i sosiale medier?

Likheter mellom kjønnene i medievalg
Ca. 15% flere menn enn kvinner har besvart undersøkelsen. Av disse svarer 62,8% av mennene at de bruker sosiale medier privat, mens hele 70% av kvinnene svarer det samme. På spørsmål om hvilke sosiale medier de benytter er fordelingen mellom kjønnene nesten identisk – de 4 store er Facebook (klar vinner på over 90%), så YouTube, LinkedIn og Twitter i den rekkefølgen.

Skillet mellom ansatt og privatperson viskes ut
Det er ikke overraskende svært mange flere som benytter sosiale medier privat enn  som bedrift, til tross for at spørsmålet her gjelder bedriften som helhet, ikke respondenten som enkeltperson. Hvor mange av disse som har arbeidsgiver/ firmanavn som en del av sin sosiale profil vites ikke, men vi vet at dette er svært vanlig. Vi ser også at nummer 3 blant favorittene er LinkedIn, som er et proffverktøy, noe som tilsier at jobb er en viktig del også i den personlige sfære. Hvorfor er ikke alle bedriftene her, forresten?

Med så mane aktive ansatte er det litt bekymringsverdig at over 70% rapporterer at firmaet ikke har retningslinjer for bruk av sosiale medier. Vi representerer arbeidsgiver i sosiale medier enten bedriften vet det eller ikke, og er således med å bygge merkevaren i en transparent, sosial hverdag. Spørsmålet er derfor ikke om bedriftene skal delta i sosiale medier eller ikke, de er der sannsynligvis allerede gjennom sine ansatte. Spørsmålet er hvilken oversikt/ kontroll de har over hvordan de ansatte representerer dem?

Hvor er retningslinjene?
På spørsmål om hvorfor ikke, har vi fått mange spennende svar. De aller fleste har rett og slett ikke kommet dit enda, og mange rapportere at de jobber med saken. Hvor lenge de har tenkt å jobbe med saken vites ikke, så min anbefaling er å få enkle retningslinjer på plass snarest. Det gir enkeltpersoner trygghet i sin representasjon av arbeidsgiver, og gode retningslinjer inspirerer til til god dialog og merkevarebygging gjennom den enkelte. Retningslinjene kan gjerne være dynamiske og utvikles seg etterhvert som mediene utvikler seg. Det viktigste er å få dem på plass før eventuelle feil blir begått, slik at de blir en trygghetsfaktor heller enn en korreks.

Cirka 1/3 av norske bedrifter benytter sosiale medier

Posted on Updated on

Vi her på fagbloggen Sosialkontoret har brukt mai til å gjennomføre en ganske stor undersøkelse blant norske bedrifter.  Vi har mottatt svar fra over 800 norske bedrifter, små og store, med en overvekt av besvarelser fra ledere.

Hvis vi forutsetter at undersøkelsen er representativ (les om vår egen kritikk av svakheter her), så betyr svarene at 1/3 av norske bedrifter benytter sosiale medier i firmasammenheng. Det blir ganske mange bedrifter totalt sett det, og det betyr at sosiale medier allerede er kommet på plass som en betydelig kanal for bedrifter i Norge.

Når vi så også spør om på hvilke områder disse firmaene benytter sosiale medier, så er det markedsføring som er den overlegent dominerende kanalen som nevnes. Over 80% sier de benytter sosiale medier for markedsføring. Det betyr at sosiale medier ikke bare er etablert som en kanal, men som en betydelig markedsføringskanal i Norge.

Det som er mer urovekkende, er at bare halvparten av firmaene som benytter sosiale medier som en markedsføringskanal har en strategi for bruk av sosiale medier. Det betyr igjen at halvparten IKKE har noen strategi. Hvor mange bedrifter som annonser i aviser og i TV er uten strategier for disse kanalene? Neppe så mange…

Min konklusjon blir dermed at vi er tidlig ute, men fortsatt i en veldig umoden fase, med sosiale medier i Norge. Dette understøttes også av undersøkelsen, som spør om hva som er de store utfordringene man møter ved bruk av sosiale medier i bedrifter.

De vanligste utfordringene bedriftene møter med sosiale medier er:

  • ulike og urealistiske forventninger
  • ulik og manglende kompetanse og interesse for sosiale medier
  • usikkerhet om sosiale medier er noe for «oss»

Min anbefaling er at det første du bør gjøre er å sette igang en strategiprosess. Å bare kaste seg ut i det er litt risikabel, samtidig som det er vanskeligere å lære, enn om man hadde strukturert tingene mer. Strategiprosesser er dessuten ofte populært blant ledere, så da kanskje du kan få på plass forankring i samme slengen.

Likheten mellom markedsundersøkelser og sosiale nettverk

Posted on Updated on

De viktigste likhetene mellom en markedsundersøkelse og et sosialt nettverk er:

  • Begge er avhengig av deltakelse for å ha verdi.
  • Jo flere deltakere, jo høyere verdi for helheten.
  • Jo mer ærlig den enkelte deltaker, jo mer verdifullt for de andre.

Vi kickstarter Sosialkontoret, fagblogg for sosial medier, med en markedsundersøkelse om nettopp sosiale medier. Slik vil vi danne faggrunnlaget vårt med solide data fra norske forhold om hvordan personer og bedrifter i Norge bruker sosiale medier i dag. Vi er derfor avhengige av bl.a din besvarelse for mest mulig representativt resultat. Derfor håper vi du vil delta i undersøkelsen dersom du mottar en forespørsel – i ekte norsk dugnadsånd.

Vil du vite resultatet?
Som en del av den sosiale sfære er litt av poenget å dele resultatet av undersøkelsen med deg. Når du har besvart den får du også anledning til å bestille varsel på e-post slik at du får vite når resultatet foreligger her på Sosialkontoret. Ditt bidrag mottas med takk, så deler vi det med deg igjen så snart det lar seg gjøre.

Finnes det ekte eksperter på sosiale medier i Norge?

Posted on Updated on

«There’s no such thing as a social media «expert». It’s impossible to claim that label in something that changes so radically and so swiftly so often. You can be experienced in these things (and many are) but you can’t really be an expert.»

– Craig Peters, BuxMont Digital, http://www.buxmontdigital.com

Det finnes «eksperter» på sosiale medier i Norge. Og det som kjennetegner dem alle, er at de er selvutnevnte eksperter. (I all ydmykhet så vil vel vi her på Sosialkontoret også havne inn i denne kategorien 😉 Paradokset er at det er blant disse selvutnevnte ekspertene man vil finne de som kan det best i fremtiden.

Det er disse selvutnevnte ekspertene som idag benytter og lærer (og tar seg betalt for) å bruke sosiale medier mest. Men hvem er hel ved og hvem er mer hule… ? Og hvem blir ekte guruer i fremtiden?

Det er vanskelig å finne ut hvem som er gode, og hvem som ikke er like bra. Og en av årsakene til det er nettopp egenskapene og etiquetten ved bruk av sosiale medier. Man skal være snille mot hverandre og hjelpe hverandre og dele positive ting om hverandre. Det gjør alle sammen, og ekspertene selv drar opp de andre ekspertene. Men (nesten) ingen kritiserer og avdekker feil eller mangler ved de andre. Derfor blir det vanskelig for andre å se hvem som kan og hvem som ikke kan…

Dette er ikke et nytt fenomen. Vi så det for flere år tilbake med de første og største bloggerne. De lenket og hadde trackbacks til hverandre, slik at de beste ble bedre, mer synlig og fikk høyere rangering i søkemotorene.

Dette betyr ikke at det er noe galt med dagens «eksperter», men stiller enda strengere krav til de som er kunder. Man kan ikke uten videre stole på at en ekspert er en ekspert, og man bør nok sjekke nøye og vurdere… Det er nok mest råd, og ikke sannheter som formidles, og det bør du som evt kunde alltid ta høyde for.

Sitatet over fant jeg forøvrig i en publikasjon fra Marketing Sherpa: Marketing Wisdom for 2010.

Nobody’s Perfect

Posted on Updated on

Vi har sendt ut en undersøkelse til 20.000 norske bedrifter, men mottatt mindre enn 1.000 svar.
Sagt på en annen måte; vi har gjort en stor undersøkelse og mottatt over 800 svar …

Ingen er så kritiske til seg selv som analytikere, så hva mer kan vi finne 😉

Hvilke svakheter finnes i selve undersøkelsen, og hva betyr de?

Den første svakheten ligger i vårt valg av virkemiddel for å oppnå et fullstendig tilfeldig utvalg av norske bedrifter. Vi valgte å benytte upersonlige epostadresser tatt ut fra Brønnøysundsregisteret. Dette for å sikre at «alle» typer bedrifter fikk sjansen til å delta. Konsekvensen er at svarprosenten er ganske lav, ca. 3%.

Et spørsmål ift bruk av upersonlige epostadresser, er jo også hvordan dette håndteres i de ulike selskapene rundt omkring. Tilfeldig er vel det beste ordet for å beskrive det, så da blir jo undersøkelsesutvalget dobbelt tilfeldig 😉

MEN kan det være slik at de som svarer på undersøkelsen typisk er brukere av sosiale medier, mens de som ikke svarer ikke svarer fordi de ikke følte seg motivert eller kompetente til å svare på undersøkelsen? Ja, den systematiske skjevheten tror vi finnes i undersøkelsen. Vi har også mottatt flere eposter som indikerer dette. Det betyr at utvalget vårt nok er noe preget av større vilje og evne til å benytte sosiale medier, enn hva som er snittet i den totale populasjonen.

Vi har også noen brudd på generell representativitet i vårt utvalg av svar. Det er betydelig overvekt av menn som har svart. Nesten halvparten av svarene kommer fra ledere (men det er også en viktig fordel med undersøkelsen, som mangler hos mange andre). Mer enn 50% av respondentene er mellom 40 og 60 år, svært få er i alderen 20-30 år.

Ser du noen andre svakheter i våre tall eller innsamlingsmetode, så kommenter under.