Markedsføring

Effektiv innholdsdistribusjon i sosiale medier med Buffer Publish

Posted on Updated on

Altfor mange bruker altfor mye tid på hvert enkelt innlegg i sosiale medier. Det er mulig å bruke andres saker, det er mulig å bruke samme sak over flere plattformer og flere ganger med litt mellomrom.

Det er svært sjelden at det er en enkelt sak som bygger ditt omdømme eller som gir deg de gode resultatene, og hvis du har en slik enestående sak visste du neppe om at det var akkurat denne saken som kom til å gå viralt. Flere saker, større sjanse til å lykkes. Se også tidligere artikkel om at Frekvens betyr noe.

Egenprodusert innhold har alltid første prioritet, dernest aktualitet. Men det vi ofte glemmer er at andres innhold gjerne kan gjøres til vårt eget, bare ved å legge på en liten kommentar. Til og med motstandernes innlegg kan snus til ditt eget med en kort kommentar, feks: «Dette er jeg imot. Hva med deg?».

Buffer kommer med enkel delingsfunksjonalitet og app, som gjør at uansett hvor du surfer rundt på nettet, så kan du enkelt dele det du finner, legge til din kommentar, også blir det delt når det passer – helt automagisk.

Og når du deler så kan du selv angi i hvilke kanaler (konto) saken passer seg. Ofte vil det være slik at samme sak passer like bra på Facebook, Linkedin og Instagram, med svært små justeringer. Så da får du tre innlegg for tiden det tar å publisere ett innlegg. Får vår del så har vi i Naturvernforbundet flere ulike tema-sider på Facebook, så hvis det handler om feks hvordan man kan gjenbruke klær, så passer ofte samme sak på 4 forskjellige sider; Den store Klesbyttedagen, Tavarepådetduhar, grønne tips og hovedsiden til Naturvernforbundet.

I Naturvernforbundet bruker vi Buffer Publish, og som politiker bruker jeg også Buffer Publish, som publiseringsverktøy for sosiale medier. Verktøyet fungerer på Facebook, Instagram, Linkedin og twitter, og kommer i forskjellige versjoner. Som lokalpolitiker bruker jeg gratisversjonen (max 3 konto og 20 planlagte innlegg), mens vi på Naturvernforbundet bruker Pro Plan ($15/måned) (8 konto og 100 planlagte innlegg).

Under ser du flere av våre konto, med tilhørende publiseringsplan:

Buffer_frekvens_linkedin_KEbuffer_frekvens_KE-høyre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er mitt oppsett for publisering på hhv personlig Linkedin-profil og politisk Facebook-side. På Linkedin legger jeg nesten ikke inn noe som helst som er unikt eller spontant for akkurat Linkedin, derfor publiseres alt som kommer inn der ut asap. På min politiske Facebook-side der er det en kombinasjon av spontane utspill, deling av blogginnlegg og saker som er mer planlagt over tid.

F.eks. så har jeg lagt ut diverse utdrag fra Granvoll-erklæringen og Høyres forslag til prinsipprogram ut som mange ulike saker med ulike teasere på ulike tema, selv om lenken som sådan er lik og går til hele dokumentet.

For meg som enkeltperson så er det ganske enkelt å holde oversikt over hva som ligger i køen som planlagte fremtidige innlegg, og når de skal ut automagisk. I Naturvernforbundet er vi flere om beinet som publiserer, så da må andre rutiner på plass, slik at det ikke blir kluss og publisering hulter til bulter.

Det har vi løst ved å gi aktuelle egne mediesaker første prioritet, på dagtid. På dagtid er det fellesskapet i kommunikasjonsavdelingen som jobber med egne og aktuelle mediesaker, hvor ukens vaktsjef fungerer som redaktør. Det betyr at noen dager er det flere saker på «trykk» på dagtid mens andre dager er det ingen.

Buffer-sakene går imidlertid hver eneste dag. Tre saker om dagen. en om morgenen og to om kvelden. Buffer-sakene er saker som er mindre tidskritiske. Kan være egne saker, men er ofte andre saker. Vi deler gode saker fra miljøbevegelsen forøvrig, fra egne lokallag eller fra store medier som NRK, VG, BBC osv. Det er mer enn nok innhold å ta av, som andre har laget, men som vi gjør til vårt ved å legge på våre kommentarer.

Ved å skille det aktuelle mediearbeidet med egne saker og «Buffer-saker» så unngår vi publiseringskonflikter, samtidig som vi opprettholder høy publiseringsfrekvens med relevant innhold for vår målgruppe. Etter at vi la om strategien i denne retningen medio november, så har vi hatt både større rekkevidde og økt engasjement – uten økning i negative tilbakemeldinger.

publiseringsplan_NNV_facebook

publiseringsplan Instagram

Buffer har dog også noen begrensninger. Den største er at den ikke tillater målrettede innlegg. Bruker du Buffer blir innleggene organisk tilgjengelig for alle dine likere.

Vi gjør det samme på Instagram og Linkedin som vi gjør på Facebook. Frekvensen øker og vi bruker ikke mye ekstra tid, fordi det er så enkelt å publisere sakene flere steder. Tidsmessig blir de ikke publisert samtidig, men i den rekkefølgen de havner i køen i sin konto. Publisering på Instagram krever noen ganger at du må endre på bildeformatet for at det skal bli akseptert på Instagram, hvis du ikke allerede har husket på å tilpasse webdesignet på sidene dine til å ha formater som passer på alle sosiale medier.

Her kan du se hvordan en normal-periode ser ut på Naturvernforbundets Facebook-side:

publiserte saker facebook

Her kan du se hvordan køen av innlegg ligger å venter på å bli publisert ihht angitte publiseringstidspunkter:

Buffer publish que.jpg

Og etterhvert får du også litt statistikk. Har du saker som ikke er tidsspesifikke, så kan du lett re-publisere de sakene som slår godt an, med jevne eller ujevne mellomrom:

Buffer_republishing

Så hvor lang tid bruker jeg på å vedlikeholde en slik frekvens på innlegg? For Naturvernfobundet, ca 1-2 timer samlet per uke, noe som bør bli redusert til under 1 time per uke om ikke lang tid, på bakgrunn av bedre vaner og rutiner.

For de politiske sidene mine bruker jeg normalt bare noen få minutter per Buffer-sak, men siden jeg der har mye egenprodusert innhold så tar det adskillig lengre tid. I valgkampen kommer jeg til å sette av inntil 15 minutter hver morgen for å lage 4-5 Buffer-saker per dag. Det gjorde jeg i valget for 3,5 år siden også, men da var fokuset mer på twitter. På den tiden var det ikke like greit å poste 3-5 saker daglig på hverken Facebook eller Linkedin. Nå er det helt greit, anbefales faktisk, se: Frekvens betyr noe!

Reklamer

Hvorfor betale for Likes?

Posted on Updated on

Facebook likes kommer i forskjellige former, og de har veldig ulike funksjon. En Facebook post-like viser engasjement, støtte til saken som omtales og påvirker Facebooks algoritme, slik at saken som likes blir synlig hos flere.

Facebook page-like er den mest verdifulle. Den varer evig og gir deg en mulighet til å få vist frem sakene dine, gratis, direkte i folks nyhetsfeed. Også kallt organisk spredning.

Når du annonserer for post-likes (og delinger) så kaller Facebook det for engasjement, men jakter du Page-likes kaller Facebook konverteringen for Likes, og det er en egen målretting i Facebooks annonseverktøy.

Det er Page-likes denne artikkelen handler om.

Page-likes gir det anledning til å spre ditt budskap, igjen og igjen, helt gratis, til de som har tatt imot siden din ved å like den. Det likner veldig på et samtykke til å motta epost, bare at du har gitt samtykket via Facebook. Kvalitetsmessig så er et epostsamtykke mer solid og mer verdt, for sannsynligheten for at budskapet ditt kommer frem er mye større. På Naturvernforbundets facebook-sider så kommer en enkelt post ut til ca 12-13 prosent av likerne (i gjennomsnitt). Over en uke når vi 80-90 av likerne våre, fordi vi har flere saker, og noen av dem er mer populære enn andre.

Det å kunne dele sitt budskap igjen og igjen, helt gratis. Det er verdifullt. Derfor er det jo fristende å kjøpe annonsering for å få flere av dem. Men er det lurt og hva er du villig til å betale for en like?

Det er ganske lett å regne seg frem til hva et epostsamtykke er verdt. Litt verre er det med en Facebook like, selv om metoden er den samme. Men er et nødvendig? Kan det være at du faktisk ikke trenger å kjøpe like, men kan få de likevel, uten å betale? Det mener i alle fall Thomas Moen, og det mener jeg også nå, etter en liten omvei gjennom litt prøving og feiling med annonsering for Page-Likes.

De færreste gir deg en Page-Like når de ser sakene sine i nyhetsfeeden. En post-like ligger derimot ikke så langt unna. Så hvordan får de ett steg videre? Jo, den funksjonaliteten har Facebook laget for oss, men vet du om den?

Page-likes.jpg

Hvis du som administrator klikker på lenken som angir hvor mange som har likt saken din, så åpner det seg et dialogvindu (se over) som viser deg alle som har likt saken din, og der får du se om dette er personer som allerede liker siden dine, eller ikke. De som ikke allerede liker siden din, de kan du invitere til å gjøre nettopp det – like siden din.

Min erfaring, fra Naturvernforbundet, er at det gjør veldig mange. Men det kan være litt slitsomt selvfølgelig å invitere tusenvis av mennesker, hvis du ikke da skjønner at mengden er en suksessindikator. I Naturvernforbundet har vi fått rett under 4.000 nye Page-Likes siden november, hvorav ca. 2.000 er kommet som konsekvens av at jeg har giddet å invitere folk. Det vil jeg si er god «value for money», selv om jeg ikke har satt noen formell verdi på hva en slik Page-Like er verdt for oss.

page_liks_stats

Så konklusjonen blir. Som hovedregel er det ikke nødvendig å annonsere for å få likes. Annonserer du med innhold som oppleves som relevant og bra for ditt publikum, så kan du få deres Page-Likes i tillegg til alt det andre du måtte søke, være  seg trafikk, engasjement eller leads og salg.

Instagram eller Snapchat Stories? Ideer og tips for merkevarer

Posted on Updated on

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig.jpgSiden Instagram Stories (Historier) dukket opp for et par uker siden, har mange brukt mye tid på kritikk, synsing og ikke minst plagiatanklager ift. Snapchat Stories. Nå syns jeg det er på tide å heller se på mulighetene og hvordan du, som merkevarebygger og markedsfører, kan bruke Stories smart, på nye måter, i begge kanaler, her og nå.

Mye av kritikken baserer seg på å bruke Stories (Historier) på Instagram på samme måte som på Snapchat, og da blir det lett å si at det ikke passer. Å skrible en-stavelsesord i grelle farger over mer eller mindre interessante øyeblikksbilder er en dårlig match med det de fleste av oss er på Instagram for. Det kan bli både dumt og skadelig for profilen du møysommelig har bygget med vakre, inspirasjonsbilder. Men det er jo helt unødvendig å bruke det slik på Instagram! Her finnes helt andre muligheter rett og slett fordi Instagram ikke er Snapchat, og spesielt når det gjelder merkevarebygging. Det vil Instagram forhåpentligvis selv få bedre frem etterhvert. I mellomtiden – la oss se på hvordan merkevarer kan bruke Stories smart nå.

 

Spontane øyeblikk vs. øyeblikkelig sammenheng

instastory-start-akallevig
Øverst til venstre bak pluss-tegnet ligger Instagram Stories gjemt.

Den store forskjellen mellom Snapchat og Instagram ligger i bildebruken. Snapchat stories handler om øyeblikksbilder tatt med Snapchat. Joda, du kan hente tidligere bilder fra hele biblioteket ditt der, men det er liksom ikke det Snapchat handler om. Det passer faktisk mye bedre på Instagram, så det er rart at Instagram ikke har integrert og fremmet dette bedre – barnesykdom? Når du går inn på Instagram Stories via +symbolet øverst til venstre er førsteinntrykket ganske likt som på Snap – med fokus på å ta bilder i appen.

Det er faktisk tydeligere vei til bildebiblioteket ditt på Snapchat enn på Instagram første gang du går inn – på Instagram må du vite at du skal swipe ned for å komme til bildene dine -og da får du kun tilgang til de siste 24 timene. Her er altså Instagram mer Snappete enn Snapchat enda det er nettopp her jeg mener de kan kan bygge sin egen type stories for sine brukere. For med en gang du kan hente bildene fra biblioteket kan du bruke bilder fra andre kilder, legge på typografi, effekter og layout i andre applikasjoner – ja, opprettholde den visuelle kvaliteten og inspirasjonen mange av oss forventer på Instagram.

instagram-pinterest-story-library-akallevig
Mens du på Snapchat har et tydelig valg mellom Snapper og Kamerarull under Minner, må du kryptisk swipe ned fra kamerafunksjonen for at bildebiblioteket ditt skal dukke opp øverst i Instagram Stories – foreløpig.

Bruk av lagrede bilder i historiene gir noen viktige muligheter for brands (i begge kanaler, men sannsynligvis viktigst og riktigst på Instagram):

  1. Historiene kan planlegges og deskes på forhånd
  2. Du kan bygge tematiske historier
  3. Du kan skape en gjentagende form
  4. Du kan lage stories av andres innhold delt med deg, f.eks brukergenerert innhold

La oss se litt på mulighetene som bor i hver:

Planlegging

Er man i tvil om et bilde er greit å bruke kan man lagre det og spørre kollegaer eller kunden. Man kan teste forskjellige variasjoner, sammenligne. og velge den beste, for eksempel. Man kan planlegge storylines basert på bilder man vet man har eller får.

Temaer daglig og over tid

Det finnes mange dagsaktuelle tema man kan bruke når man ikke er bundet av å ta bildene i sekvens. Er du et bakeri kan du ha dagens bakverk: bolle, og vise fristende bilder av forskjellige typer boller eller forskjellige folk som spiser dem. Andre kan ha dagens møbel, noe væravhengig, morsom trivia rundt tallet i datoen, osv. Eller fansens beste, for den saks skyld.

Gjentagende form for gjenkjennelse

Merkevare bygges over tid og i hukommelsen, så om du lager en gjentagende, gjenkjennelig form i tråd med merkevarens personlighet vil summen av disse døgnfluehistoriene kunne skape et bilde, bygge på et brand. For husk – når du henter bilde fra arkiv trenger det ikke være mobilbilder – du kan lage grafikk og tekstplakater i andre programmer. Du kan velge å bruke elementer fra merkevarens profil, for eksempel i font-eller fargevalg. Kanskje er det bare en åpningsgrafikk med Dagens favoritter, Lesernes beste, eller liknende.

Brukergenerert innhold kan fremmes

Og det er klart at å samle brukergenerert innhold i stories under bestemte temaer er noe helt annet enn det du er ute etter på Snapchat. Selv om de som Snapchat forsvinner etter 24 timer kan du bygge merkevare på en helt annen måte med denne typen oppbygging

instagramstories-dagens-oslofangst-foto-akallevig
Her er et enkelt eksempel på en grafikk som kan gjentas for tema som kan løpe daglig. Mine egne bilder, kjapt designet sammen i mobilappen Moldiv og lagret i bildebiblioteket. Daglige stories kan også bygges av brukernes bilder med bylines.

Dette er bare noen av mulighetene, og innen jeg har skrevet ferdig dette innlegget er sikkert noe forbedret med nye muligheter i kjølvannet.

Her er tre tips for å oppdage dine egne:

  • Ikke la slik du har brukt Stories før begrense hvordan du gjør det nå, i en ny kanal. 
  • Tilpass alltid form, innhold og tone til målgruppen din der du er.
  • Følg med på endringer og nye muligheter. Her skjer det mye.

Og sist men ikke minst – ha det kreativt moro underveis!

Annette

PS: Har du andre gode ideer allerede? Del gjerne i kommentarfeltet.

 

 

 

Hva kan The Simpsons lære oss om mobilmarkedsføring?

Posted on

Print
Meg som «yellowperson» a la Simpsons via Fiverr

Mobilmarkedsføring handler om mikroøyeblikk. Det handler om å fange opp kjøpsintensjon i de små øyeblikkene vi eksponeres for markedsføring på mobilen. Mens vi leser nyheter på bussen, eller vi leter etter et sted å spise lunsj i nærheten. Eller en butikk som selger akkurat den klokken vi så en med på kafeen. Eller vi bare skal se hva vennene vår holder på med på Facebook. Hver av oss har 150 slike øyeblikk med kjøpsintensjon pr dag i snitt, i følge Google. Hvordan i all verden kan man bygge en helhetlig merkevare i en så fragmentert hverdag?

Jo, tenk som en sitcom

En sitcom, eller situasjonskomedie på godt norsk, er ikke en hvilkensomhelst type TV-serie. En sitcom produseres i en bestemt rekkefølge med en historie som bygger seg opp over tid, og den slippes gjerne i den rekkefølgen. Men serien er ikke avhengig av rekkefølgen siden episodene også fungerer hver for seg, og her er det noe å ta med seg inn i mobilmarkedsføringen..

La oss ta for oss The Simpsons, siden jeg akkurat zappet innom en episode som jeg aldri hadde sett før. The Simpsons er ikke bare USAs lengst kjørte amerikanske sitcom (siden 1989), men også den lengst kjørte animerte serien. Serien fenger fortsatt nye fans, og mange av dem har aldri sett serien i «riktig» rekkefølge. Og det gjør absolutt ingenting. De fleste av oss kan se noen sekunder film fra serien og fortelle en hel del om det vi ser – enten vi har sett episoden før eller ikke. Selv tok det meg ikke et mikroøyeblikk å sette meg inn i situasjonen med den gule familien denne gangen heller. Og her ligger nøkkelen til markedsføring for mikroøyeblikkene også.

7 ting vil kan lære om mobilmarkedsføring fra Sitcoms:

  1. Sørg for at hvert øyeblikk står alene, men at summen av dem skaper en større helhet
  2. Gjør det enkelt og engasjerende. Oppmerksomheten er kort og vi zapper gjerne.
  3. Pass på å ha sentrale elementer som er umiddelbart gjenkjennelige, også på små skjermer.
  4. La karakterer og elementer utvikle seg så vi ikke går lei, men heller blir nysgjerrige når vi møter den i nye øyeblikk og kombinasjoner.
  5. Gjør dem likandes, slik at vi får en positiv gjenkjennelse og bryr oss om det neste øyeblikket som dukker opp.
  6. Sørg for at jeg som bruker umiddelbart skjønner hva du vil jeg skal gjøre. Overraskende mange sitcoms har en «laugh track» så vi skal vite når vi burde le, så minst like tydelig som det er bra. Målsettingen med din markedsføring er nok hakket mer kompleks, men du bør uansett ha et delmål for hvert «øyeblikk» som er en mer eller mindre målbar handling.
  7. Avansert tips – helt til slutt: Snik inn et «Easter Egg», dvs. et fast, litt hemmelig element for de innvidde. Vi liker å bli belønnet med noe ikke alle vet, og det kan bidra til viralitet når det blir oppdaget. Her er timing viktig, for hemmeligheten bør ikke lekkes før kampanjen har nok interesse. I Simpsons er det små forskjeller i åpningssekvensen, mens i South Park er det hvordan Kenny dør i hver episode. Hva kan bli ditt påskegg?

Det viktigste er å engasjere, og engasjere over tid. Hvert øyebikk må ikke skape merkevaren, men totalen av øyeblikk må. Enhetlig og tydelig.

Andre gode ideer? meld dem inn og jeg deler alt relevant som er «fit to print».

God mobil påske!

Annette

 

Ta buzzordene tilbake!

Posted on Updated on

BIG DATA, personalisering, mikrosegmentering, retargeting, dynamisk remarketing, data-drevet annonsering, geolokalisering, mobilmarkedsføring, marketing automation, og så videre. Er du lei alle disse buzzordene? Det er vi. Ikke ordene faktisk, men alle som bare slenger dem om seg som buzz-ord uten verken mål eller mening. Ordene er fulle av muligheter til å gi potensielle kunder relevant markedsføring samtidig som du når akkurat de kundene du ønsker, men da må du se forbi ordene til hva de betyr. Og bruke det for alt det er verdt. Overraskende få – også blant profesjonelle markedsførere – har skjønt det.

Så når vi, Annette og Kenneth, nå gjenoppliver denne bloggen, så er det for å dele mange små, konkrete tips om det disse ordene egentlig handler om – målretting. Og siden vi er på Sosialkontoret handler det i all hovedsak om hvordan du kan bruke sosiale kanaler til nettopp dette. Vi vil bruke mye konkrete eksempler og små-skala-tips. For når det kommer til gode eksempler er det sjelden størrelsen det kommer an på. Dersom du ønsker å benytte tipsene i stor skala, til din daglige markedsføring, til tusenvis av potensielle kunder eller klienter, er du mer enn velkommen selvsagt. Men da må du tenke litt selv også.

wordcloudVi håper du vil se mulighetene og bli inspirert til å overføre våre tips og ideer til din markedsføringshverdag – enten den byr på små eller store, norske eller internasjonale utfordringer.

Vi gleder oss!

Annette og Kenneth

Hvem er best på sosiale medier i landet her?

Posted on

Best round green sticker on white backgroundJeg får ofte spørsmål om gode, eksempler på norske bedrifter og organisasjoner som er gode sosialt – f.eks på Facebook. I dag var jeg tilstede på Social Media Awards under Social Media Days på Aker Brygge, og byr derfor på alle de nominerte, rykende ferske flinkisene derfra.

Det var god bredde og variasjon på årets nominerte til Social Media Awards, så her burde det være inspirasjon for de fleste bransjer, bedrifter og organisasjoner. Vinnerne hører vi mye om i media, mens de nominerte kan være vel så nyttig for mange av oss. Jeg har derfor listet alle og uthevet vinnerne. Der relevant er det lenker:

Best på krisehåndtering i sosiale medier:
city syd (alarmen går), findus (hestkjøtt i lasagna), McDonalds (hygiene)

Best på Engasjement i sosiale medier:
#nrksport, Slutta (Helsedrektoratet), DNT ung

Best på HR/ Employer Branding:
Netlife Research, Eniro, Berg-Hansen

Best på sosial business-to-business:
Dipper, Mercedes Benz, iteo/Linkedin skolen

Beste sosiale aktivitet/kampanje:
#nrkvalg, #grønnpose, kjernekar (politiet)

Mest sosiale kundeservice:
NSB, Skandiabanken, altibox

Beste post/tweet:
Bellona (Mangler tweet), erna solberg (sildesalat), widerøe (ingen store fly)

Årets Facebookside:
Bak forsiden (aftenposten), Kragerø Resort, små grep stor forskjell, freia melesjokolade, p3morgen, småbarnsliv (gjensidige), far-far, SAS, Politihestens venner, Kreftforeningen (finalister  i kursiv)

Årets sosiale wildcard:
#Kjoleforskole, Lær kidsa koding, Ylvis (The fox)

Vi gratulerer de nominerte og spesielt vinnerne, og ønsker et minst like fabelaktig sosialt 2014.

PS: Vil du sjekke Twitterfeeden fra Social Media Days for annen inspirasjon og for å se hva alle snakket om? Sjekk #smd2014

Annette

3 kjappe tips for Facebook-annonsører

Posted on

I forrige uke holdt jeg mitt første heldagskurs om Facebookannonsering for Webgruppen. Denne siden av Facebook er i rivende utvikling, så jeg ble sittende kvelden før for å være oppdatert, og likevel var jeg sikker på at mye ville være forandret om en uke. Men noen røde tråder finnes, og gjennom entusiastiske kursdeltakere fikk jeg bekreftet at jeg hadde noen enkle tips mange Facebookannonsører kan ha nytte av både nå og fremover. Her er de.

slik ser facebook-søket ut om du har graph search (bilde)

1. Få på Facebook Graph Search

Hvis ikke søkefeltet ditt ser ut som dette når du klikker i det har du det ikke.

Hvordan fikse det: Gå til kontoinnstillinger (under hjulet øverst til høyre) og bytt språk til English (US). Funket for alle kursdeltakerne, som fikk seg en aha-opplevelse. Pass på at det er US-versjonen, for en deltaker prøvde UK, og det fungerer ikke. Alt det nye kommer på originalspråket før det rulles ut til alle, så med denne enkle instillingen får du en god mulighet til å være proaktiv på det som kommer.

Hvorfor: Fordi i forbinnelse med graph search vil det komme mange spennende og svært sosiale markedsføringsmuligheter. Med markedsføring tilknyttet dette søket vil Facebook endelig kunnet ha kontekstuell markedsføring – altså markedsføring tilpasset det du ser etter. Med anbefalinger fra vennene dine innebygd. Her er det bare å følge med på utviklingen, spesielt hvis du selger produkter i kategoriene som finnes i søket (bøker, film, musikk, restauranter, spill, m.m). Selv om Facebook for øyeblikket har gått bort fra sponsede søk de eksperimenterte med, forventer vi mange andre muligheter – ikke minst for målrettet en-til-en markedsføring. Følg med, følg med!

2. Gi Facebook Power Editor en ny sjanse

Facebook Power Editor Google chromeBle du, som meg, skremt av tidlige versjoner av Facebook Power Editor? Verktøyet liknet et excel-ark og var svært lite intuitivt og brukervennlig. Bortsett fra å kunne jobbe offline var det få andre insentiver til å bruke det. Selv foretrakk jeg å jobbe i Ad Manager hvor jeg fikk se annonsene mens jeg jobbet. Etterhvert gikk jeg med på at det var lurt å ta dem inn i editoren for masse-endringer, men ellers nei. Siden da har mye skjedd. Power Editor har utviklet seg til det kraftfulle verktøyet tittelen tilsier – der brukerfordelene er langt mer tilgjengelige. Blant annet har du mye mer kontroll på hvor du vil at annonsene skal vises på Facebook, spennende målrettingsmuligheter, og mulighet for å administrer siden og annonsene i samme grensesnitt, for å nevne noen.

Hvordan? Last ned Facebook Power Editor plugin via Google Chrome, som er nettleseren å bruke for denne appen. Editor er nå så integrert i Ads Manager at den er tilgjengelig i selve Ads Manager menyen – du kan bevege deg sømløst mellom dem.

PS: Om du syns Power Editor likevel blir litt komplekst – så bruk Ads Manager, som gradivis arver mulighetene fra Power Editor ettersom de blir «main stream». Ikke bruk boost post eller side inne i sidens grensesnitt. Det gir lite kontroll og enda mindre læring (data), og burde kun brukes av sporadisk annonserende amatører.

3. Facebook prioriterer Facebook, så hold annonseringen innenfor

eksempel promo-innlegg med ext lenke iFacebook vil at vi alle skal tilbringe mest mulig tid på Facebook. Derfor har de gjort det mye mer kostnadseffektivt og med mange flere nye muligheter til å promotere innhold på Facebook. Mens domene-annonser (annonser som lenker til ekstern webside) blir dyrere og dyrere og dårligere og dårligere, blir alle former for markedsføring av innhold på Facebook bare bedre og bedre. Nye videoannonser, apps, sponsede hendelser og like-annonser, for å nevne noen, får større formater og mange flere muligheter som jeg skal ta for meg i en kommende bloggpost, blir domeneannonsene tilsynelatnede forvist til mikroformat i høyrefeltet. Prioriter derfor alltid å markedsføre Facebookinnhold, og lenk heller ut fra innholdet i innlegget du promoterer (se eksempel).

Og husk, som alltid (fritt oversatt og oppdatert fra David Ogilvys kjente utsagn: Facebookbrukeren er ikke en idiot. Det er din søster, onkel eller beste venn. Lag annonser du selv ville like å motta på Facebook.

Ha en sosial uke!

Annette