Tag Archives: twitter

Hvem er best på sosiale medier i landet her?

Best round green sticker on white backgroundJeg får ofte spørsmål om gode, eksempler på norske bedrifter og organisasjoner som er gode sosialt – f.eks på Facebook. I dag var jeg tilstede på Social Media Awards under Social Media Days på Aker Brygge, og byr derfor på alle de nominerte, rykende ferske flinkisene derfra.

Det var god bredde og variasjon på årets nominerte til Social Media Awards, så her burde det være inspirasjon for de fleste bransjer, bedrifter og organisasjoner. Vinnerne hører vi mye om i media, mens de nominerte kan være vel så nyttig for mange av oss. Jeg har derfor listet alle og uthevet vinnerne. Der relevant er det lenker:

Best på krisehåndtering i sosiale medier:
city syd (alarmen går), findus (hestkjøtt i lasagna), McDonalds (hygiene)

Best på Engasjement i sosiale medier:
#nrksport, Slutta (Helsedrektoratet), DNT ung

Best på HR/ Employer Branding:
Netlife Research, Eniro, Berg-Hansen

Best på sosial business-to-business:
Dipper, Mercedes Benz, iteo/Linkedin skolen

Beste sosiale aktivitet/kampanje:
#nrkvalg, #grønnpose, kjernekar (politiet)

Mest sosiale kundeservice:
NSB, Skandiabanken, altibox

Beste post/tweet:
Bellona (Mangler tweet), erna solberg (sildesalat), widerøe (ingen store fly)

Årets Facebookside:
Bak forsiden (aftenposten), Kragerø Resort, små grep stor forskjell, freia melesjokolade, p3morgen, småbarnsliv (gjensidige), far-far, SAS, Politihestens venner, Kreftforeningen (finalister  i kursiv)

Årets sosiale wildcard:
#Kjoleforskole, Lær kidsa koding, Ylvis (The fox)

Vi gratulerer de nominerte og spesielt vinnerne, og ønsker et minst like fabelaktig sosialt 2014.

PS: Vil du sjekke Twitterfeeden fra Social Media Days for annen inspirasjon og for å se hva alle snakket om? Sjekk #smd2014

Annette

Impulsmetoden fungerer ikke på lang sikt

Skal du drive seriøs markedsføring på vegne av et firma, så kan ikke sosiale medier driftes på impuls, på innfall eller som tilfeldige ad hoc-tiltak. Eller, jo du kan det, men forvent da ikke store resultater.

Sosiale medier krever struktur og hardt arbeid. Det du sparer i kroner og øre sammenliknet med tradisjonell reklame, må du regne med å sette av i tid. Det er ikke gitt at sosiale medier gir bedre effekt enn reklame hvis du beregner kostnadene som følger med all tidsbruken. Det er imidlertid ting du kan gjøre for å bruke tiden mer effektivt. Du kan planlegge og organisere deg mer effektiv.

Tidsstyring av innhold
Ett mulig virkemiddel kan være «scheduled posts». Du vet sannsynligvis hva du vil formidle i sosiale medier lenge før du egentlig ønsker å formidle det. Du har helt sikkert et kjernebudskap du vil ha ut. Disse budskapene kan du skrive og legge til publisering lenge før de faktisk skal offentliggjøres. Sett gjerne av tid til en skikkelig arbeidsøkt, gjerne en workshop med flere, hvor du/dere skriver ned de konkrete budskapene, tekstene og vinklingene dere vil ha ut.

scheduledposts_calender

Gjør alt ferdig på en gang
Når alt er skrevet ned, kan du fysisk legge dem til publisering og så legger du bare på passende tidsstyring, slik at innleggene kommer ut med passende mellomrom, tilpasset hver enkelt kanal. Du bør f.eks. publisere mye oftere på Twitter enn på Facebook.

Med INMA som eksempel
La meg vise et eksempel på min arbeidshverdag i INMA. Der bruker vi bl.a. verktøyet Wildfire for å tidsstyre våre saker som skal ut på Facebook og Twitter. Eksemplet jeg skal vise frem nå, er et eksempel på «salg» av en konferanse. Konferansen er ikke før i august, så jeg viser frem det vi har gjort som ligger klart for publisering fremover. Ikke glem at det er alltid lurt å blande inn andre mindre kommersielle budskap inn i din sosiale medie-mix, og relevans gjelder fortsatt for dine brukere, selv om du aldri så mye ønsker å selge…

Kort tid, ugunstig periode med ferieavvikling
Performance-konferansen og INMAs Performance Award går av stabelen i slutten av august, og budskapet må spres i løpet av en ganske så kort periode tidlig i august dersom det skal gi effekt i form av solgte billetter og innsendte bidrag. Kanskje kan vi nå ut til noen ila ferien også, for det er få som klarer å skru helt av. Kanskje klarer jeg å koble helt ut, mens de tidsstyrte tekstene gjør jobben for meg.

Budskapet
Vi kan snakke om programmet, om foredragsholdere, om cases og om faglige tema ift performance-konferansen, mens vi ift prisutdelingen kan snakke om kategorier og kriterier for å vinne.

scheduledposts_channelsTwitter gir deg noen ekstra muligheter
På Twitter kan vi dessuten inkludere foredragsholdernes Twitter-handle (@brukernavn) noe som ofte fører til at de også retweeter saken vår. På Twitter kan du dessuten gjenta budskapene dine ganske så ofte over tid. På Facebook er vi mer selektive og lenker kun opp litt mer fyldig stoff med mye lavere frekvens.

Til venstre ser du en oversikt over hvilke kanaler vi har å spille på i INMA.

Stukturert kan vi sette opp følgende utgangspunkt for tidsstyrte saker og budskap ift Facebook og Twitter, målrettet direkte mot eventet i august:

  • Artikkel om hver enkelt keynote
    • 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
    • En gang hver uke på Twitter
    • 8 keynotes, gir tilsammen 16 Facebook-saker, hvorav 8 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
    • 8 keynotes x 4 uker i juli+august gir tilsammen 32 tweets
  • Artikkel om hver enkelt kategori
    • 1 gang på Facebook før sommerferien, og en gang etter sommerferien
    • En gang hver uke på Twitter
    • 5 kategorier, gir tilsammen 10 Facebook-saker, hvorav 5 spres utover i lløpet av 2 uker i august.
    • 5 kategorier x 4 uker i juli+august gir tilsammen 20 tweets
  • Samletweets med 4-5 twitter-handles med foredragsholdere…
    «Disse kommer … kommer du?» 2-3 tweets per dag. Det er mange foredragsholdere å formidle ca. 20-30 personer tilsammen.

    • 9 tweets dekker nok alle, gjentas hver uke. 9x 4 uker = 36 tweets
  • Generelle tweets med lenker, f.eks.
    • Har du sett programmet?
    • Save the date
    • Disse kommer på konferansen
    • Early bird billetter innen 15. august
    • 5-6 forskjellige saker, gjentas hver uke. Tilsammen 6x 4 = 24 saker på Twitter
  • Promotering av saker på Facebook
    • de mest populære sakene på Face blir i tillegg promotert for ca 200-500 kroner hver.

scheduledposts_posts

Struktur og hardt arbeid
Det blir ganske mange saker dette. Og det vet du lenge før de skal ut, dersom du har tatt deg tiden til å planlegge og tenke igjennom. Og dette er for INMAs del kun en liten del av alt mulig annet vi skal kommunisere. Men dette vet vi, så dette kan vi planlegge.

Last opp, og jobber en gjort
I wildfire finnes det dessuten en opplastingsfunksjon som gjør at vi kan laste opp en Excel-fil i csv-format, som gjør at alle sakene legger seg til riktig tid sånn helt vips. Det å lage sakene i Excel er veldig lurt for tweets, siden det der er ganske mye gjentakelser og tekst + lenke er gjengangeren. Det er lett å lage.

scheduledposts_excel

Vær litt mer nøye med saker til Facebook
For oppdateringer til Facebook skal det litt mer til, så da er det som oftest best å publisere en og en sak. Merk at i Wildfire så har vi en egen funksjon for å laste opp bilde til saken. Ikke alle nettsider er like godt programmert mhp å få Facebook til å hente opp de bildene du ønsker at skal vises sammen med saken. Her kan du laste opp akkurat det bildet du selv ønsker. Det er praktisk.

schedulesposts_steve

NB! Du kan ikke lene deg helt tilbake…
Det er fint å kunne tidsstyre fordi det er en veldig mye mer effektiv arbeidsmåte, enn å gjøre en og en ting akkurat når det skal ut. Likevel, du må jo være forberedt på at det kan komme kommentarer og spørsmål. Dialog er en viktig del av sosiale medier – der må du ha beredskap. Og de som er på standby bør kunne se hva som planlegges lagt ut, slik at de kan møte forberedt til oppgaven.

En annen ting er at du bør også dobbeltsjekke mediehverdagen hele tiden. Det kan komme saker som påvirker hva som sømmer seg og ikke sømmer seg i sosiale medier. Tidsstyrte saker blir publisert hvis ikke du stopper dem, og det finnes eksempler på de som har vært uheldige med hva de sier, uten å ha ment noe vondt med det…

Lykke til !

Bli med på #biztagdugnad!

eksempelbilde fra tagdef.com med biztagdugnadBruk av hashtags (#) på Twitter gir mange muligheter, men når det kommer til gode businesstagger på norsk er utvalget svært dårlig. Det er mai, så vi maner til dugnad: La oss bygge en liste over gode businesstagger til felles nytte og glede! Vi på Sosialkontoret vil bidra med å promotere forslagene så de etablerer seg raskere.

Hvorfor # for bedrifter

Mye av nytteverdien av å bruke hashtags (#) på Twitter er undervurdert. Ikke bare kan man knytte sitt budskap opp mot relevante tema for målgruppen sin utover egen Twitterliste, men man kan følge relevante tema inne sin bransje, konferanser og mye mer. Erik Eskedal skrev tidligere denne uken en artikkel om hvordan bruke og skape hashtags som fungerer, som anbefales nye brukere så vel som dere med noe erfaring.

Kvaliteten ligger i fellesskapet

For dere som har fulgt noen hashtager har dere helt sikkert oppdaget at kvalitet og nytteverdi øker jo flere bruker dem, så lenge de ikke er for brede. Omfatter de for mye blir det vanskelig å sile gjennom støyen. Søker du derfor på internasjonale #biz eller B2B får du meldinger på alle slags språk som kanskje ikke er relevante for deg. Spesielt i mitt arbeid med dette for det sosiale businessnettverket Companybook erfarte jeg fort at når det kommer til business begreper, så er det svært få norske, og dermed liten mulighet til å nå andre norske bedrifter målrettet. Dette vil vi på Sosialkontoret gjøre noe med. I et lite land bør vi samle oss for å få noen gode, nyttige businessbegreper. Vi starter derfor listen, og håper du i ekte dugnadsånd vil være med å bygge den.

Send oss dine beste forslag

Send oss dine beste businesstags enten som kommentarer til listen, eller på mail til sosialkontoret@webroi.no. Vi vil samle forslagene i en egen liste her, slik at den alltid er lett tilgjengelig fra Sosialkontorets toppmeny. I tillegg vil vi legge dem til med definisjon på tagdef.com , samt legge dem til lister, for ytterligere å etablere dem. Har du gode jobbtwitrere i ditt nettverk? Få dem med! Bruk gjerne hashtagen #biztagdugnad for å spre det glade budskap på Twitter.

Sjekk listen og bidra til #biztagdugnad her

Databehandling 2.0?

re:think konferansen her i Oslo for et par uker siden handlet mye om data. Ikke den typen vi pleide å ha på skrivebordet, men av den typen man lagrer. Av den typen Facebook har masse av og som hele Facebooks Open Graph er basert på. Av den typen mange samler, men ikke alle vet hva de skal med. Hvordan behandler du dine data?

Datasex

Mitch Joel har høye tanker om sine data, og på Re:think konferansen kom han med følgende klare anbefaling: «Have sex with your data!» (- forøvrig et skikkelig tweetable utsagn som ikke gikk upåaktet hen i twitterfeeden) Her kan du legge inn passende ord som å kna, massere osv med effektfull dobbeltbetydning, men poenget er klart: Data er verdt null om du ikke bruker dem og bearbeider dem, men gull om du gjør det. Facebook gjør det til de grader, og det har jo vist seg å være ganske mye verdt. Data presentert tilbake til brukeren på en nyttig måte i riktig kontekst skaper merverdi og «stickiness» – det blir vanskelig å bryte forbindelsen. Se bare på Amazon. Og hvert sted du kan logge deg på med Facebook eller Twitter handler det om tilgang til data – store deler av den sosiale weben er hekta og kan nok være villig til å prostituere seg for informasjonen som f.eks Facebook gir tilgang til.

Hva holder dine data på med?

Det handler altså ikke om å samle data, men systemet du har til å få det beste ut av dem. Haugevis med potensielt verdifulle data hoper seg opp i norske bedrifter og råtner på rot istedenfor å pleie loyale kunder og gi den eierskap. Hva med din bedrift? Brukere dere data dere har samlet for hva de er verdt, eller «sparer» dere dem bare? Jeg anbefaler en internrevisjon av dette omgående.

Men hvis vi skal snakke mye om data fremover begrenser det seg litt hvor mye vi kan snakke om å ha sex med dem. Og mens jeg tenkte på dette og begynte å oversette gullkorn i hodet oppdaget jeg at vi på norsk har brukt opp et viktig ord på feil grunnlag. For det vi snakker om er databehandling. Men vi kan jo ikke det. Data behandlingens grensesprengende nyhetsverdi gikk opp i røyk med en distinkt 90-talls eim over seg. Vi hadde datamaskiner og Elektronisk data behandling – EDB. Mange snakker fortsatt om å sitte foran data’n eller å være på data’n.

Et godt ord

Vel, da anbefaler jeg det å slutte å sitte på data’ne, men heller å jobbe med dem. Ikke maskinen på skrivebordet ditt, men på informasjonen du har samlet eller har mulighet til å skaffe, og bruke. Også tror jeg vi trenger et nytt norsk ord for den typen databehandling vi her snakker om. Har du et godt forslag?

Vi bør twitre mer, men hvor mye mer?

Tidligere har vi skrevet om at det fint går an å twitre flere ganger om det samme inspirert av råd fra Guy Kawasaki. Senere har Dan Zarrella analysert twitter-tall og kommer frem til at vi fint kan twitre hele 22 ganger i døgnet (og mer uten at det skader). Det handler mer om å spre dem utover (ikke for tett), samt å benytte flere typer tweets om hverandre. Skal du få folk til å klikke på lenkene dine så bør du ikke twitre flere lenker for tett. Her er noen tips fra Dan på hvordan du kan få flere til å klikke på Tweetene dine.

Det er imidlertid amerikanske brukere og tall som dominerer i Dans analyser. Hvordan slår dette ut i norske forhold? Vi har færre twitrere og mindre forhold. Jeg tror fortsatt de aller fleste av oss kan twitre mer, uten bekymring, for Twitter går fortere og fortere også her hjemme. Men hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger på det !

Men hvis vi tar tendensene på alvor, så handler det altså om å twitre mer, men samtidig om å spre meldingene bedre. Hvordan gjør man så det, uten å bli totalt avhengig og alltid på Twitter. Man vil jo ikke bli helt gal ;-). Frykt ikke. Det finnes verktøy.

Jeg har brukt påsken til å teste litt forskjellige ting og tang, og kommet frem til at det er 2 verktøy jeg vil fortsette med ift Twitter. Planlegging og automatisering kan også benyttes for andre sosiale medier, og da er det flere verktøy som kan bidra, men det får bli et annet blogginnlegg. De to verktøyene som jeg skal fortsette å bruke er Sprout Social og Buffer.

Sprout Social egner seg veldig godt for å planlegge tweets frem i tid til egendefinerte tidspunkter. Den er også god for å følge med på hva som er relevant for deg, og dermed også veldig egnet for å retweete. Hvis du styrer flere Twitter-kontoer så er verktøyet enda bedre. Sprout Social har også gode dashboards som gir et raske svar på totalen og hver enkelt tweet, men i dybden gir ikke tallene mye ny innsikt.

Det verktøyet som dog ser ut til å bli det viktigste verktøyet er Buffer. Buffer sprer dine tweets utover faste tidspunkter kronologisk etter når du la dem inn. Hvis du legger inn 10 meldinger på rappen, så sørger Buffer for at de blir spredt utover dagen, på de tidspunktene du har forhåndsdefinert, f.eks. hver time. Buffer kommer også med mulighet for å installere et ikon i nettleseren din, slik at du alltid har lett tilgang til å legge inn tweets om sider og blogger du leser på nett. Det bidrar til at 22 tweets om dagen ikke blir en umulig oppgave – hvis det er målet ditt.

Men tilbake til det virkelige spørsmålet. Hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger!

Sosial B2B – men hvor er nettverket?

Mens suksesshistoriene fra satsing i sosiale nettverk florerer i B2C-markedet (konsumentmarkedet), er det langt stillere i rekkene hos B2B (bedriftsmarkedet). Mens B2B markedet har lykkes i enkelte sosiale medier er det foreløpig lite som tyder på at noen har lykkes i å bygge sosiale businessnettverk på nett. Hvorfor ikke?

Det finnes absolutt vellykkede innslag for B2B i sosiale medier. For eksempel har YouTube gjort reklamefilmformatet, som før var forbeholdt store konsumentmerker grunnet massemediedistribusjon/-pris, tilgjengelig for bedriftsmarkedet. Det gir muligheter for merkevarebygging, produkt demonstrasjoner og salgshjelpemidler, blant annet. Cisco er er godt eksempel på et selskap som vet å utnytte kanalen til det fulle med flere kanaler med filmer på YouTube, for eksempel deres klassiske Valentine’s Day stunt. Endel norske bedrifter har uutnyttet potensiale her.

93% av B2B markedsfører seg gjennom sosiale medier

i følge en undersøkelse foretatt av B2B Magazine i mars i år. Undersøkelsen er amerikansk, så tallene kan avvike for Norge, men markedsføring i sosiale medier er jo så mangt, så med rubbel og bit er det jo ikke vanskelig å være tilstede med noe. En bedriftsoppføring på LinkedIn er jo en svært enkel sak som ikke nødvendigvis er veldig sosial, men som likevel teller, for eksempel. Og LinkedIn er den store vinneren blant de sosiale nettverkene for B2B markedet, og benyttes i all hovedsak til rekruttering. Facebook er også overraskende mye benyttet i forhold til at dette fortsatt er et forbrukerrettet nettverk. For B2B fungere det nok aller best for å synliggjøre etiske verdier, veledighet, sponsing, goodwill o.l som appellerer til menneskelige, emosjonelle verdier. Av sosiale medier er bedriftsblogger svært bra for å synliggjøre bedriftens kompetanse, ansatte, ledelse m.m. på en relevant måte. Twitter har gjort mye av det samme, samt markedsført de andre kanalene. Slideshare er også et meget godt B2B verktøy. Her kan vi nordmenn med fordel bli flinkere til å dele for å synliggjøre kunnskap og fagkompetanse, bl.a.

Ikke tilrettelagt bedriftmarkedet

Generelt fungerer sosiale medier i B2B markedet til alt annet enn å gjøre business. Man merkevarebygger, presenterer seg og deler, men når nettverket skal bygges og business skal gjøres, har de forlatt den digitale, sosiale arenaen. Kan de være fordi dagens nettverksformer ikke er tilpasset bedriftsmarkedets behov?

Når jeg sjekker sosialt nettverk opp mot business network (ingen bra, norske alternativ) på Wikipedia ser jeg det: Et businessnettverk er også et sosialt nettverk – men det har til formål å gjøre business. Det skal altså utløse en konkret og lønnsom handling. Ingen slike krav stilles sosiale nettverk (heldigvis :)).

Facebook er et cocktail party

Kun i TV-serien Mad Men er businessmøte synonymt med cocktail party. Og i et slikt selskap mingler vi gjerne rundt med mål om å treffe nye, interessante mennesker, ikke stort mer. De du møter kan du godt diskutere kjøp av oppvaskmaskiner eller utveksle kinoanbefalinger, men blir det hardsell eller for jobbrelatert blir det fort veldig feil. Dialogen skal enten være eller virke tilfeldig, uten mål eller agenda. Dynamikken er ganske annerledes når du skal finne og bygge forretningsrelasjoner.

Her er noen av de viktigste forskjellene:

  • Tid eller penger: I arbeidstiden stilles helt andre effektivitetskrav enn privat. Sosiale nettverk slik de er i dag blir fort en tidstyv.
  • Mål eller mening: mens personlige, sosiale nettverk er uformelle og gjerne emosjonelle, har businessnettverk en mer formell form og tone. Et businessmøte uten en klar agenda er gjerne bortkastet tid. Sosialt derimot, kan småsnakk være et mål i seg selv, så nettverkene er skapt for dette, med pokes, likes, osv.
  • Fleip eller fakta: Businessrelasjoner krever en annen kunnskap om motparten, helst levert av en objektiv tredjepart. I sosiale nettverk der alt innhold er brukergenerert får man ikke trygge nok kilder. Det gjør det også vanskelig å sammenlikne potensielle partnere.
  • Personlig eller profesjonell: Ikke bare opptrer vi annerledes i yrkeslivet enn privat, men vi handler på vegne av andre, ikke bare oss selv. Det stiller helt andre krav til både nettverkform og kontakttyper.

Stort potensial

Punktene nevnt over er verken nye for digitale kanaler eller uoverkommelige. Det er snakk om alminnelig forretningskultur. Det er bare at ingen av dagens store sosiale nettverk er tilrettelagt for at bedrifter skal kunne samhandle fordi de er bygget for personnettverk. Da blir det som å prøve å inngå en millionkontrakt på et cocktail party.

Heldigvis er jeg med på å bygge opp en ny tjeneste, Companybook, som jobber med nettopp dette. Dette er nok derfor et tema dere vil høre mer om fra meg fremover da det er mange, spennende, sosiale muligheter i B2B markedet.

God fredag !
Annette

Ut med sosiale medier, inn med den sosiale weben!

Paroler er vanligvis ikke helt min greie, men kan vi ikke snart bli ferdige med sosiale medier? Jeg vil herved, på denne bloggen som jeg har vært med å lage om sosiale medier, få slå et slag for den sosiale weben som arvtager. Hvorfor?

Sosial medier er ikke hva de en gang var.

Vi har hatt sosiale medier og sosiale nettverk lenge før Internett så dagens lys. Ta, for eksempel, en paneldebatt eller liknende fora. Kanskje kan en god ordstyrer defineres som et sosialt medium? Når vi snakker om sosiale medier i dag snakker vi utelukkende om en sosial interaksjon gjennom digitale medier, så det er snakk om noe mer spesifikt. Mediet i mediet?

Mange sosiale medier er ikke medier

I definisjonen av media på Wikipedia (fritt oversatt fra engelsk) handler kommunikasjonsmedia om kanaler for oppbevaring og videreformidling av informasjon. Det er et mellomledd i kommunikasjonen (fra latinske medius – midten). De sosiale mediene er absolutt mellomledd, men mange handler ikke om oppbevaring og videreformidling av informasjon i det hele tatt. I mange tilfeller er det vi kaller sosiale medier faktisk sosiale tjenester, Og for å komplisere det hele ytterligere er det mange av dem som kun hjelper oss å dele andre sosiale tjenester og nettverk. Ta bare en kikk på appene på mobilen din, for eksempel.

De sosiale tjenestene har flyttet ut.

Og de har flyttet inn på din hjemmeside. Og på hverandres sider. På nyhetsartikler og blogger. Ja, jeg snakker om de små ikonene, eller chicklets som de kalles på engelsk, som nå finnes på nær alle nettsteder. De lar deg dele nettsider gjennom twitter og forteller hvor mange som har gjort akkurat det. De sikrer at websider du kikker på dukker opp med bilde og det hele i feeden din på Facebook, og de lar vennene dine vite det når du kjøper noe i favorittnettbutikken. LinkedIn lå inntil nylig etter, men utvidet plutselig sitt reportoar av såkalte share-funksjoner , eller delelfunksjoner på norsk (omtalt tidligere her). Google + hadde slike muligheter fra øyeblikket nettverket ble lansert – det sier noe om viktigheten av de virale mulighetene dette gir. For de aller fleste bedrifter i dag vil det være enda viktigere og mer kostnadseffektivt å integrere sine egne nettsider mot sosiale medier en å bruke mye resurser på vedlikehold av egne sider i de forskjellige sosiale nettverkene.

Den sosiale weben strekker seg lenger

Den sosiale weben gjennomsyrer snart alt vi foretar oss på nett. Enten det er pålogging ved bruk av Facebook kontoinformasjon, eller det er deling og kommentering, så ser det sosiale i ferd med å bli limet i vår digitale hverdag. Den knytter meningsfylt informasjon og kunnskap til vår sosiale aktivitet så vi kan dele viktigere ting enn cafébesøk.  Det strekker seg ut av PCen og inn i mobilen og lesebrettet, til alle appene våre. Enten du deler din Angry Birds score eller har «appet» bloggen din og den automatisk viser ditt siste innlegg når det kommer. Det er den sosiale weben som virkelig er world wide.

Er du med?

Så lenge man fortsetter å kalle det sosiale medier og søke på det må vi fortsette å bruke begrepet for å søkemotorsynlighet (SEO). Når det kommer til forslitte buzzwords er søkemotorsynlighet en liten forbannelse. Derfor starter jeg kampanjen nå: Ut med sosiale medier, inn med den sosiale weben! Kanskje kan vi få sosiale medier til å lide samme skjebne som gode, gamle EDB?

God søndag!
Annette