Stikkordarkiv: sosiale media

Bokanmeldelse: 123_blogg av Thomas Moen

Bilde av boken 123 blogg_I går ble Thomas Moens første bok sluppet på sitt eget lille bokbad hos forleggeren Cappelen Damm. 123 blogg_  For nysgjerrige, nybegynnere og eksperter» er en liten bok, og kom med et løfte om at den var lest på et par timer. Det var det som skulle til for at jeg kastet meg over boken umiddelbart og kan dele min upåvirkede bokanmeldelse med dere allerede i dag.

Dette skal vistnok være den første norske boken om blogging noen sinne, noe som gjør den ekstra interessant for endel av dere med vyer om å bedriftsblogge, men blir litt overveldet (ja, nesten skremt) av de store amerikanske sådanne. Grunnen til bokformatet, fra en som ellers figurerer svært digital på både blogg og vlogg er at den er skapt som en bro for å få dem som ennå ikke er på nett men har lyst over den digitale sfære.

Solid papirbro til Internett

Dette er boken perfekt til. Jeg leste Del 1 til lunsj og resten til ettermiddagskaffen på café, og kom i mål på rett under to timer. Dersom du er ny til blogging anbefaler jeg deg å bruke mye mer tid. Spesielt del 1, kom i gang, bør nytes i mindre doser ispedd praksis. Her finnes mange kilde nevnt som bør utforskes (du må Google dem selv, for her er få urler), og jeg anbefaler vordende bloggere å bruke den til nettopp å komme i gang mens de leser. Del 2 og tre kan leses raskere når du allerede er i gang, og heller gås tilbake til underveis som man jobber, da disse er skapt for det.

Boken er skrevet på en enkel og saklig måte uten å være banal. Teksten kunne vært «webifisert» med flere mellomtitler og punktlister, noe for å fremstå enda mer lettlest og samtidig eksemplifisere bloggtekst noe, Ekte norske eksempler er benyttet som små historier som bringer det hele til live, og viser ekte muligheter og suksesshistorier for norske forhold. 123 blogg_ handler i liten grad spesifikt om bedriftsblogging, men siden boken er generell og fokuserer på grunnleggende bloggkunskap passer den for de fleste typer blogging.

Smarte QR-koder

Gjennom hele boken er det QR-koder som kan skannes med mobilen, og opp popper videoer Thomas har laget spesielt for boken og der du er i den. Thomas er jo dreven på videoformidling og vet hvilken opplærende makt det har, og han bruker dem til repetere og oppsummere stoffet på en annen måte.

Mer!

Men når jeg først har sett disse kodene vil jeg ha mer. For det geniale med bruk av QR-koder i en bok om et tema i stadig forandring er ikke bare at det skaper bro til digital kommunikasjon, men at stoffet der ute kan oppdateres. Hvorfor ikke lenke til websider eller sider med lenkelister til de forskjellige bloggleverandørene osv?  Martin Bekkelund savnet dybde i noen av temaene og etterspurte en uppfølger allerede på bokbadet (456 blogg_ , svarte Thomas spontant :)), men jeg vil heller ha tilleggsstoff. Det er svært lite for ekspertene her til tross for at de er nevnt på forsiden, men om boken var en port ut der de finner sitt på nett så vil den fungere for dem også. For går du i detalj i bokform blir en bok om sosiale media raskt utdatert. Holder du den derimot som et inspirerende, tidløst springbrett ut i det digitale der man kan følge stien så langt man er klar for vil boken kunne leve lenge og fungere for alt fra nybegynner til ekspert. Stoffet det lenkes til kan lett oppdateres, døde lenker byttes ut, osv slik at boken holdes dagsaktuell uten nye opplag. Eller flere døde trær, som Thomas ville sagt.

Min anbefaling

Er du nysgjerrig eller nybegynner, løp og kjøp! Dette er boken som får deg i gang, enkelt og greit. Har du startet en blogg, men mistet motet etter bare noen få innlegg og ønsker å komme i gang igjen (Vi er mange som har vært der!) er dette også en veldig god investering. Er du aktivt bloggende ekspert, derimot, lærer du kanskje ikke så mye nytt. Likevel, et par timer med back-to-basic forfriskning av kjernen i blogging kan være en god investering – spesielt om du skal lære opp andre i en bedrift, for eksempel. Og etter listen vellykkede bedriftsblogger som ble nevnt i boken og på bokbadet å dømme har svært mange potensial her. Så om du har vyer om få din bedrift på blogg og senke terskelen for å delta, er dette en svært god investering i kontorbiblioteket.

God lesning!

Annette

Bli med på #biztagdugnad!

eksempelbilde fra tagdef.com med biztagdugnadBruk av hashtags (#) på Twitter gir mange muligheter, men når det kommer til gode businesstagger på norsk er utvalget svært dårlig. Det er mai, så vi maner til dugnad: La oss bygge en liste over gode businesstagger til felles nytte og glede! Vi på Sosialkontoret vil bidra med å promotere forslagene så de etablerer seg raskere.

Hvorfor # for bedrifter

Mye av nytteverdien av å bruke hashtags (#) på Twitter er undervurdert. Ikke bare kan man knytte sitt budskap opp mot relevante tema for målgruppen sin utover egen Twitterliste, men man kan følge relevante tema inne sin bransje, konferanser og mye mer. Erik Eskedal skrev tidligere denne uken en artikkel om hvordan bruke og skape hashtags som fungerer, som anbefales nye brukere så vel som dere med noe erfaring.

Kvaliteten ligger i fellesskapet

For dere som har fulgt noen hashtager har dere helt sikkert oppdaget at kvalitet og nytteverdi øker jo flere bruker dem, så lenge de ikke er for brede. Omfatter de for mye blir det vanskelig å sile gjennom støyen. Søker du derfor på internasjonale #biz eller B2B får du meldinger på alle slags språk som kanskje ikke er relevante for deg. Spesielt i mitt arbeid med dette for det sosiale businessnettverket Companybook erfarte jeg fort at når det kommer til business begreper, så er det svært få norske, og dermed liten mulighet til å nå andre norske bedrifter målrettet. Dette vil vi på Sosialkontoret gjøre noe med. I et lite land bør vi samle oss for å få noen gode, nyttige businessbegreper. Vi starter derfor listen, og håper du i ekte dugnadsånd vil være med å bygge den.

Send oss dine beste forslag

Send oss dine beste businesstags enten som kommentarer til listen, eller på mail til sosialkontoret@webroi.no. Vi vil samle forslagene i en egen liste her, slik at den alltid er lett tilgjengelig fra Sosialkontorets toppmeny. I tillegg vil vi legge dem til med definisjon på tagdef.com , samt legge dem til lister, for ytterligere å etablere dem. Har du gode jobbtwitrere i ditt nettverk? Få dem med! Bruk gjerne hashtagen #biztagdugnad for å spre det glade budskap på Twitter.

Sjekk listen og bidra til #biztagdugnad her

Hvordan unngå fiaskoer i sosiale medier

Jeg skrev i forrige uke om fiaskoer i sosiale medier – og hva vi kan lære av dem. I denne artikkelen skal jeg fokusere mer konkret på hva vi kan lære av disse fiaskoene, nemlig hvordan vi kan unngå å gjøre de samme feilene.

Jeg skal ikke ta æren for alt det jeg kommer til å skrive i denne artikkelen, for hovedarbeidet er nemlig gjort av Simon Abramovitch i hans blogg (diagnosen) og av John Lovett (løsningene) i boken hans om Social Media Metrics Secrets.

Simon har kategorisert mageplaskene i sosiale medier i 8 kategorier, mens John har konkretisert tiltak ift hver av disse 8 kategoriene. Under finner du tipsene, oversatt, tolket og tilpasset av meg:

One-time disasters – katastrofene
Av denne typen finnes det også eksempler i Norge med ansatte som gjør ting som ikke er akseptabelt på vegne av sin arbeidsgiver, og så legges ting ut på webben og det sprer seg fort. For å bli en katastrofe, så må det være ganske alvorlige ting.

For å unngå slike ting, eller i det minste for å kunne redusere skadene så mye som mulig, handler det om en kombinasjon av nitidig overvåkning og rask respons. Du må oppdage problemet fort, og fikse det enda raskere.

Hvis du representerer en liten bedrift, så kan man ofte snu seg rundt fort, bare man oppdager hva som skjer. Det er imidlertid de store merkevarene som er mest utsatt for denne type risiko, og det er disse selskapene som ofte bruker lang til på å reagere. En måte å øke reaksjonsevnen på, er å lage seg beredskapsplaner, såkallt katastrofeberedskap.

Lack of prescence – andre snakker for deg, uten at du vet det…
Hvis du ikke er tilstede, så kan det hende at noen ser muligheten til å snakke om deg, tar seg tilrette liksom. Dette kan både være bra og dårlig. Jeg har f.eks. ikke funnet KIWI på Facebook, men det finnes en uavhengig fanside med over 2.000 tilhengere. Så lenge det er fin omtale så er det jo bra, men hvis ikke så bør man seriøst vurdere å lage sine egne flater hvor man har større kontroll og kan stimulere de positive, fremfor de negative kreftene.

Løsningen på dette er rett og slett å lytte eller å overvåke hva som skjer. Følge med på hva som sies om deg. Det er ikke sikkert du trenger å gå aktivt inn i sosiale medier, men du bør nok vite om det som skjer.

Poor Performance – dårlig kvalitet og dårlig service
Denne er kanskje litt tøffere. Hvis du leverer dårlige produkter, så vil det føre til kommentarer og negativ omtale. Sosiale medier gjør alt mer gjennomsiktig og makten flyttes mer og mer over til forbruker.

Løsningen er å øke de interne kvalitetskravene. Det å skape en bedriftskultur som bare aksepterer topp kvalitet, eller som klarer å selge aksepten for lav kvalitet (f.eks. i følge med lav pris). Det er viktig å styre forventningene til kundene korrekt. Du må aldri levere under forventning. Kanskje lettere sagt enn gjort.

Poor respons – dårlige og gjerne uhøflige eller negative svar.
Dette er kanskje den enkleste av dem alle å løse. Annette har tidligere skrevet om positivitetens strategi her på Sosialkontoret. Den beskriver tingenes tilstand ganske bra. Du må alltid svare høflig og positivt tilbake i sosiale medier. Ikke overfladisk eller falskt, men hyggelig, og du må forholde deg til hva kundene dine sier. De bruker jo tiden sin til å fortelle deg hva de mener, så det betyr som regel at de bryr seg.

Løsningen på dette er å sørge for skikkelig intern opplæring. Alle som skal svare på vegne av ditt firma i sosiale medier må få tilstrekkelig opplæring. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, men det må gjøres. Her mener jeg vi har to svært gode eksempler i Norge i Ruter og NSB. Tenk så mye pepper de får, likevel så svarer de på nesten alt og tar deg på alvor. Det er mulig.

Advertising backlash – mislykket reklame
Her finnes det mange eksempler. Du har laget en reklame, som du synes er fin, men som tolkes annerledes av andre. Spesielt reklame som henger ut spesielle grupperinger er risikable, selv om det var humoristisk ment. Slike ting er som skapt for sosiale medier, hvor brukerne sprer sine oppfatninger av hva du har gjort, uten å ta hensyn til hva dere egentlig mente. Disse uttrykkene får ofte en større viral effekt enn selve reklame, og hvis du ikke oppdager hva som skjer så vil reklamen forsterke den negative virale effekten hvis du ikke tar reklamen av plakaten umiddelbart.

Fokusgrupper og begrensede piloter finnes av mange grunner, men dette er virkelig en av dem. Og ikke bruk egne ansatte i fokusgruppene. Test reklamene skikkelig så fjerner du ikke all risiko, men veldig mye av den.

Unintended Social Behaviour – uønskede hendelser i sosiale medier
Det er dette vi gjerne ser i diskusjonsforum hvor folk får være anonyme. Det blir stygg og usaklig ordbruk m.v. Enkelte utsagn må man være villige til å akseptere i sosiale medier, men ikke hva som helst i stort omfang. Dette blir dessuten verre dersom du legger tilrette for automatikk gjennom automatiske RTs på Twitter eller RSS eller via widgets på websider – som gjengir uten sensur eller moderering.

Nøkkelen her er å aldri gi fra seg all kontroll. Man skal tåle mye, men man må alltid ha muligheten til å slette eller skru av hvis ting virkelig utarter seg. Du vil alltid ha et redaksjonelt ansvar for din egen merkevare og du bør derfor ikke la kundene dine helt ukritisk få muligheten til å snakke på dine vegne.

Løsningen her er å ta kontroll over egne flater, sette spillereglene for egne flater, sørge for å moderere og følge opp innlegg og meninger som er uakseptable. Samtidig må man være klar over at hva som er uakseptabelt for deg, ikke nødvendigvis er uakseptabelt i sosiale medier. Du må tåle negativ omtale, men du må ikke nødvendigvis tåle drittkasting, slibrigheter, personangrep m.v.

Unethical business practices – uetisk forretningsdrift, barnearbeid o.l.
Verden er gjennomsiktig og hvis du er en stor aktør så vil noen gå deg i sømmene. Hvordan behandler du dine ansatte i Kina. Kjøper du produktene dine til fair pris eller bidrar du til utnytting av fattige mennesker og hvordan påvirker fabrikkutslippene dine miljøet – for å nevne noe…

Det er få ting som engasjerer enn slike ting, og media starter gjerne opp slike saker eller kaster seg på når andre finner dem frem. Det lønner seg rett og slett ikke å være uetisk og på sett og vis kan vi si at sosiale medier er med på å skape en bedre verden ved at denne trusselen alltid vil være der (ikke meningen å bli idealistisk og blåøyd her men…). Sosiale medier har ført til kundeboikotter og vil i stor grad forsterke omdømmetapet ditt dersom sakene er ille nok.

Løsningen på denne er kanskje ikke den enkleste. Den er gjennomgripende ift bedriftskultur og samarbeidspartnere. Litt som med punktet om produkter av dårlig kvalitet. Det er ikke alltid like lett å sikre seg at alle leverandører har rent mel i posen, men du må i det minste gjøre litt research. Jo mer fokus du har på det, desto lettere kommer du unna en skandale dersom den skulle oppstå, og det blir jo mindre sannsynlig at det faktisk skjer hvis du følger med og stiller krav.

Deceitful campaigns – misvisende eller falsk reklame
Jeg har allerede nevnt at sosiale medier gjør verden mer og mer gjennomsiktig. Ikke prøv å lure kundene dine. Fremstå som ekte, glem den lille skriften eller gjør som Tine gjør med Mr. Melk, den er jo så åpenbar at det bare blir morsomt.

Dette er ganske lett å unngå, så sosiale medier er ganske trygge
Nå har jeg gått igjennom de viktigste kriteriene for å unngå mageplask i sosiale medier. Tenk deg om. Var dette vanskelig? Jeg synes ikke det. God gammeldags sunn fornuft, litt folkeskikk, et smil og skikkelig overvåking av sosiale medier så går dette veldig bra.

Trenger du litt mer kjøtt på beinet ift overvåkning av sosiale medier, så har jeg skrevet noen artikler om det tidligere:

Lykke til, og for all del: Etter å ha lest denne artikkelen så trenger du ikke lenger ha så mye fokus på fiaskoene – rett heller fokuset på hva som kan bli suksess !!

Fiaskoer i sosiale medier, og hva vi kan lære av dem…

Trenger du oversikt over organisasjoner som har mislykkes i sosiale medier, så finner du en ganske ekstensiv liste i presentasjonen under. Legg merke til at de fleste av selskapene som mislyktes tidlig har snudd seg rundt og lært av erfaringene.

Lenger ned i dette innlegget finner du også lenker til Simon Abramovitch som har analysert fiaskoene og systematisert hva som kjennetegner de aller fleste mislykkede kommersielle satsninger på sosiale medier.

Før vi tar helt farvel med fiaskoene, for å se hva vi kan lære av dem, så vil jeg invitere deg til å se enda en morsom sak…

Så hva kan vi lære av disse?

Social Media Mistakes Infographic
Via: NVI

Simon Abramovitch skriver i sin blogg om 8 kategorier som kan forårsake fiasko i sosiale medier. Oppgaven din blir således å finne ut hvordan du kan unngå å havne i noen av disse kategoriene.

Sosiale medier i kroner og øre

Tenk deg at du legger ut en statusmelding på Facebook. Du lenker opp den nye joggeskoen som er ukas nyhet i nettbutikken din, og du gir den en kort liten personlig omtale. Dagen etter har du solgt mange eksemplarer av denne joggeskoen, men hvor mange kom via statusmeldingen din på Facebook?

Hvis du har merket lenken du la ut på korrekt vis, så kan du vite nesten eksakt hvor mange som klikket på den, og hvor mange av dem som kjøpte hva i nettbutikken din.

Mest sannsynlig ble statusmeldingen din delt av dine venner til andre. Noen av dem delte den kanskje enda videre til sine venner og bekjente. Noen få av disse igjen klikket på lenken de fikk. Den lenken er forøvrig helt lik den du sendte ut. De er merket på samme måte, med samme parametere.

Lenken er nemlig kjernen på nettet, enten vi er på Webben eller i sosiale medier. Lenken inn til nettstedet som har definert mål med klare tallverdier, eksempelvis et salg i en nettbutikk, det er nøkkelen til målingene i kroner og øre.

Det betyr at du kan måle hvor mange som klikket, og igjen hvor mange av de som kjøpe noe i din nettbutikk. Alt basert på statusmeldingen du la ut på Facebook. Den lenken som så levde sitt eget liv og som traff på nye mennesker som du ikke nødvendigvis kjenner fra før.

Metoden er ikke ny, den kalles kampanjemåling. Kampanjemåling har eksistert i lengre tid og benyttes normalt på betalt annonsering (f.eks. bannere), på nyhetsbrev og Adwords. Lenkene som brukerne skal trykke på er merket med forhåndsdefinerte parametere som gjør at vi kan måle brukernes adferd over tid. Vi kan se hvilke lenker som fører til salg, normalt inntil 30 dager etter at de klikket på lenken. Dette er som sagt ikke en ny metode, men en metode som lett kan benyttes på måling av kroner og øre i sosiale medier.

Bruker du Google Analytics kan du bruke Googles URL builder for å sette opp dine kampanjelenker.

Det du kan måle med Googles URL builder er alltså hva folk gjør etter at de klikker på lenken din. Hvem kjøper hva? Ift hvilken kampanje? Hvilken aktivitet var avgjørende? Hvilken kanal påvirket mest? Hvilken plassering? Hvilken ordlyd? Hvor mange klikket på lenken og hvor mange kjøpte produktet ditt etter Tweeten på Twitter eller etter statusmeldingen din på Facebook eller Linkedin?

Fordelen med lenkene i sosiale medier, er at de sjelden endres når de deles. Dvs. at den lenken som du merker, og så sender ut til dine kjente eller kunder, den blir sendt videre, inntakt, når den blir delt videre. Du vet ikke hvor lenken blir sent, eller til hvor mange eller hvem som kjøper av deg. Du vet imidlertid hvor mange som kjøper og hva de kjøper og for hvor mye, basert på til hvem og hvor du la ut den initielle aktiviteten.

Merker du lenkene, så finner du igjen salgene fra sosiale medier igjen i webstatistikken din, se bildet under:

Hvorfor gjøres ikke dette av alle, hele tiden? Vel, noen vet ikke om muligheten, og andre skjønner at dette tar veldig mye tid. Tro meg, det tar tid å merke enhver lenke som du og alle andre i selskapet ditt måtte finne på å legge ut på Facebook, Twitter, Linkedin osv. Du går enten fort lei, eller du glemmer deg ved flere anledninger, noe som gjør dataene dine ufullstendige.

Mitt tips er derfor at du bør måle en uke av gangen i definerte perioder. I disse periodene kan du mobilisere organisasjonen til fokus og disiplin, og så slakke av på kravene når perioden er over. Har du slike fokus-uker 2-4 ganger i året vil du fort se utviklingen i konkret ROI for ditt selskap, og ledelsen vil se hvor mange kroner og øre de får igjen for satsingen på sosiale medier.

Lykke til.

Vi ville vite: Om Integrasco og overvåkning av sosiale medier

Hva er dette norske, sosiale overvåkningsfenomenet som er blitt en internasjonal suksess mens vi i Norge knapt har hørt om det? Vi spurte Aleksander Stensby, en av gründerne bak Integrasco, og fikk høre om noe vi her på berget trenger å lære mye mer om.

Integrasco
Hva gjør Integrasco?

Integrasco er basert på det man på engelsk kaller en social monitoring platform. Det er et egenutviklet verktøy som kombinert med analyse overvåker merkevare og omdømme i sosiale medier.  Teknologien er språkuavhengig, og Integrasco kan i skrivende stund overvåke på 15 språk.

Hva skiller Integrasco fra konkurrentene?
Integrasco er mer enn et verktøy. Selve verktøyet i bunn er en svært god monitoreringsplatform, ikke helt ulik mange av de andre på markedet, forklarer Aleksander. Det er ca 300 selskaper som driver med dette på verdensbasis, og 90% selger platformen som en selvbetjent dashboard løsning. Integrasco, derimot, selger resultatet av overvåkningen. Hvert oppsett vi lager er tilpasset den enkelte kunde, og vi selger analyse basert på dataene fra platformen vår.

Hvorfor er denne profesjonelle analysen viktig?
AS: Det er mange begrensninger og utfordringer i slike platformverktøy. Setter man det opp feil blir får man dårlig datakvalitet ut, kanskje uten å vite det. Ta for eksempel et merkenavn som Chess. Bare å avgrense på eget merkenavn kan være en utfordring når du sitter med et merkenavn som er så internasjonalt og i tillegg betyr noe helt annet (spillet sjakk på engelsk). Setter du opp en slik konto selv vil du mest sannsynlig ende opp med altfor mye irrelevant data til at det kan brukes til noe som helst. Det krever solid erfaring for å sette opp en slik profil slik at tallene blir riktige og kundene kan ta forretningskritiske avgjørelser basert på resultatene.

Undertegnede ser at dette kan i verste fall føre til feil forretningskritiske beslutninger basert på feil data. I beste fall fører det bare til uoversiktlige data som blir verdiløse, og da blir verktøyet fort dyrt. Vi har i tillegg en tendens til å bli farget av egen merkevare slik at vi kanskje feilprioriterer på ordvalg vi bruker men som kanskje ikke forbruker gjør o.l. Det er opplagt at denne analysefunksjonen er nyttigere enn rådata for de aller fleste av oss. Det naturlige spørsmålet blir da:

Hvorfor er det ikke flere i Norge som benytter seg av dette?
Miljøet for sosiale medier er bra i Norge og har vokst mye i det siste. Men når det kommer til overvåkningen sitter vi fortsatt litt på gjerdet og venter for å se hva de andre gjør. Vi er veldig trygghetssøkende.

Også er det nok misoppfatning i Norge at sosiale medier kun handler om markedsføring. Sosiale medier er en samtale mellom brukere, ikke bare en markedsføringskanal. Da er det viktig å lytte til samtalen, f.eks gjennom Integrasco. Den delen har vi lett for å hoppe over her hjemme.

Har du et eksempel som illustrerer nytteverdien?
Da Sony Ericsson lanserte mobiltelefonen K800 fulgte både de og Integrasco nøye med på responsen. Da systemet plukket opp kommentarer om taster som løsnet fra tastaturet på fire forskjellige steder i verden gikk alarmen internt. Ved å fange opp signalene tidlig og handle på dem kunne selskapet trekke modellen tilbake og løse problemet før merkevaren og omdømmet ble skadelidende. Da har plutselig investeringen i sosial overvåkning betalt for seg flere ganger umiddelbart.

Avslutningsvis, har du noen tips til dem som skal i gang med å lytte til omdømmet sitt?
I tillegg til å overvåke samtalen der ute er det viktig å ha en beredskapsplan klar. Når uhellet først er ute og man ha fått negativ omtale kan det eskalere fryktelig fort. Da må man ha dedikerte personer i andre enden som vet hva de skal gjøre og har myndighet og mulighet til å handle raskt.

Kort oppsummert: Når man benytter sosial overvåkning er det handling basert på riktige data som er det ultimate suksesskriteriet. Eller «Listen– analyze – act – achieve», som de sier på Integrasco.

Overvåkning via Google – ganske enkelt det også

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om overvåkning på Facebook. Nå kommer et innlegg om hvordan vi kan gjøre mye av det samme på Google, bare at vi da overvåker andre deler av «sosiale medier sfæren».

Gå inn på Google.no. Skriv inn ordet eller frasene du ønsker å overvåke. Typiske ord man bør ha kontroll på er merkenavn og produktnavn, både for seg selv og for sine konkurrenter. I eksemplene under har jeg benyttet mitt firmas navn: Webgruppen

Slik ser et standardsøk ut på Google

Slik ser et standardsøk ut, og er sikkert allment kjent. Men vent … se på venstre side. Se nøye så finner du en rød sirkel på bildet over. En sirkel som avslører en dropdown meny med «mer». Trykk på den ;-)

Klikk på "mer" og menyen utvider seg ...Med ett oppdager du at menyen utvider seg, og gir deg viktige søkealternativer som f.eks. Nyheter, Blogger og Diskusjoner.

Hvis du klikker på disse alternativene blir Google-søket sortert. Hvis du vil vite hva som sies om deg i blogger, så finner du det. Eller hva som er siste nytt i nyhetene om deg og dere. Men det visste du kanskje allerede?

Personlig er det som oftest diskusjonsgruppene som gir meg mest via Googles verktøy, fordi diskusjonsgruppene gjerne er uteglemt i mye annen sosiale medier overvåkning.

Paradokset er at bare «VG debatt» alene trolig har flere aktive bidragsytere enn Twitter. Likevel, det er nisje-forumene som jeg finner mest interessante. Hver enkelt bransje eller interesseområde har gjerne sine nisje-forum.

Finnes slike forum for din bedrift, er de sannsynligvis enda viktigere å vite om, og kanskje engasjere seg i, enn f.eks. Twitter. Det må man vurdere fra sak til sak, men via Google snapper du altså opp det meste.


Enda flere søkefunksjoner og sorteringsmuligheter finnes på Google, bare man ser nøye etter.Men Googles sorteringsfunksjoner stopper ikke der. Ved å klikke på knappen «Flere søkefunksjoner» (markert med rød sirkel i bildet til venstre), så kan du stille inn søket ditt i forhold til tid også. Hva har skjedd det siste døgnet eller den siste uken?

Det er ikke lenger slik at Google bruker 3-4 uker på å indeksere sider. Det vil si for de som benytter seg av standardverktøy, som WordPress, blogspot, Twitter osv. så indekserer Google de nye tingene ganske fort.

Twitter går nok fortsatt for fort til at Google er det beste verktøy for overvåkning med tanke på å aktivt engasjere seg og retweete. Da er fortsatt Twitter eller Twitter-spesifikke verktøy best. Men skal du bare overvåke, og du har rom for å få oppdateringer på daglig basis eller ukesbasis, ja da er Google tingen for deg. Og som vanlig med Google – det er gratis.

Men det stopper ikke der… Har du hørt om Google Alerts?

Vil du heller vil ha ting sendt til deg på email, med jevne mellomrom, når noe skjer som kanskje kan interessere deg? Da har vi Google Alerts. Datamaterialet til Google Alerts ser ut som om det er det samme som for Google vist over, men ved at du i praksis setter opp et personlig og detaljert søk, så sender Google deg oppdateringer om hva som er nytt, direkte til din email. Ganske bedagelig egentlig.

Du kan få Google til å sende deg egne email med de oppdateringene du trenger for å være oppdatert.

På bildet over har jeg valgt søkeord Webgruppen og bedt om forhåndsvisning på hva som slår ut ift oppdateringer om det emnet. For de aller fleste ville jeg bare valgt «alt» og bedt om å få en daglig oppdatering. Ved å bruke 1-2 minutter hver dag, så får du god oversikt, og faktisk mulighet til å agere ganske fort, dersom noen muligheter skulle vise seg.

Du kan sette opp så mange varslinger du vil, og spesifisere dem på massevis av ulike måter; hvor ofte skal du få email, hvor mange ting vil du ha i hver email, selvfølgelig nøkkelord eller fraser og fra hvilke medium vil du bli holdt oppdatert?

Du får faktisk tak i så mye, at du fort finner ut at du må begrense deg også her.
Lykke til !

En slags filmanmeldelse: The Social Network

Det er ikke så ofte vi kommer med filmanmeldelser her på Sosialkontoret, men med årets sosiale medier snakkis rett rundt hjørnet klarte vi ikke dy oss. På fredag har The Social Network premiere over hele landet, men jeg var så heldig å få være med på førpremieren i regi av Kommunikasjonsforeningen.

Nå blir ikke dette noen filmanmeldelse i tradisjonell forstand. Filmen hadde premiere i USA for et par uker siden (den burde hatt internasjonal premiere gitt temaet og hypen i nettopp sosiale medier som pr definisjon er internasjonale). Derfor finnes det nok av artige anmeldelser allerede. Men fra et markedsføringsperspektiv er det spennende å samle noen smakebiter av mangfoldet som utgjør en diger sosial PR mix. For min egen del fikk jeg noen tankevekkere da jeg så filmen, og dem deler jeg med dere til slutt.

Vi starter med noen utvalgte lenker fra PR-mixen:

  • Filmens offisielle nettsted er flashy (les flashtungt), men med mye innhold og videoklipp
  • Filmens wikiwediaoppføring nesten på lengde med Albert Einsteins – og med bare noen få referanser færre (hmmm…?)
  • Filmens Facebookside har over 170 000 likes og er av den redaktørløse typen beskrevet i et tidligere innlegg  her (Merk spesielt rollen av Wikipediaoppføringen i forrige punkt, som kan forklare en del enten vi liker det eller ei)

Så noen utvalgte kritikker fra sosiale medier:

  • Nettstedet rottentomatoes.com har en sosial anmeldelse der du kan bidra: The Social Network på rottentomatoes.com
  • Eric Qualman, forfatteren av Socialnomics, videointervjuer Harvard Studenter om filmen i denne YouTube filmen
  • Det finnes haugevis av mindre proffe og personlige videoanmeldelser på YouTube, og de blir jo en del av markedsmiksen også. Ikke le, for denne duden har blitt sett av 32 000! se ksicsfaces review
  • Eller hva med denne bloggedamen som tydeligvis er sponset for å dokumenterer sin adkomst for å se filmen (!), og er blitt sett over 131 000 ganger! se iJustines ankomstvideo

Det finnes selvsagt mange flere, både av den profesjonelle og den impulsive sorten. Poenget er at PR-folket har tilrettelagt for god PR, men nå er det opp til folket.

Men hva syns jeg, da?
Kort oppsummert et underholdende og severdig Hollywood dokudrama man kan la seg underholde av og ta med en klype salt. Men filmen er absolutt verdt et besøk fordi den har brodd og noen reale tankevekkere, spesielt for oss som jobber med dette. Jeg gjorde meg blant annet følgende tanker:

  • Hvordan kan en person så totalt blottet for sosiale antenner komme opp med noe så genialt sosialt?
  • Ift. min teori om positiviteten strategi, så må jeg innrømme at Facebooks utspring demonstrerer at noe fantastisk bra kan komme fra negativitetens spontane ondskap. Men prisen her var heldigvis så høy at det ikke kunne lønne seg i lengden – ellers hadde vi hatt Facemash istedenfor Facebook. Og Facebook har ikke en gang en dislike knapp. Jeg fortsetter derfor å «holde en knapp» på positiviteten :)
  • Hvis Zuckerbergs har en så negativ holdning til annonser som filmen indikerer, kan det være grunnen til at Facebook fortsatt har et anstrengt og tidvis uprofesjonelt forhold til annonsører?

Hva tenker du?
Ha en riktig god kinohelg!


Gowalla: For kongen eller haugen?

 

Gowalla eksempelbilde fra Ullevål sykehus

Gowalla skjermbilde: Fra lokasjonsliste på Ullevål Sykehus

 

I min forrige artikkel om retningslinjer for sosiale medier var det et sitat som ble trukket ut og retweetet: …»not king of the hill but center of the circle». Hvor viktig er det for oss å være en av delene? En tur inn i Gowallas sosiale nettverk avslørte mer om menneskets behov for selvhevdelse enn jeg var forberedt på.

For de av dere som ikke er kjent med Gowalla, eller den minst like anerkjente konkurrenten Foursquare, handler det om lokasjonsbaserte tjenester. Der Twitter handler om hva du gjør, handler disse om hvor du er. Du forteller dem du selv velger som dine venner hvor du til enhvertid befinner deg, hovedsaklig via mobil da det her er sanntid som gjelder. Du sjekker inn på forskjellige steder, og finnes ikke stedet du vil sjekke inn på, oppretter du det. Da blir du grunnleggeren av stedet på Gowalla. For å bygge nettverket belønner systemet deg med merker av ymse slag for å sjekke inn på forskjellige steder ofte – det er et sterkt element av spill i dette nettverket. Men statusen i det å være grunnlegger av et sted (synlig i hvert steds oppføring) ser ut til å være større, og det kan ha utilsiktede konsekvenser. Dette oppdaget jeg på slump.

Eksempel fra virkeligheten
Jeg satt på kjevekirurgisk avdeling på Ullevål og ventet på tur for kontroll. Uten øvrig lesestoff var veien som vanlig kort til mobilen, og jeg fant ut at jeg ville sjekke inn på Ullevål Sykehus via Gowalla. Jeg valgte steder i nærheten, og fikk opp en lang rekke. Og de aller fleste var på Ullevål. Det var Ullevål Barselavdeling og barneavdeling, Ullevål Hotell, Ullevål Kiwi og en drøss av andre små og store steder og avdelinger. Jeg hadde ikke behov for å sjekke inn på Kjevekirurgisk – jeg ville bare ha Ullevål Sykehus. Jeg fant det til slutt og sjekket inn. Men da slo tanken meg: Er folk så opptatt av å stå som grunnlegger at det går på bekostning av nettverket? For hvis hver av oss blir så opptatt av å grunnlegge noe nytt at vi blir sittende på hver vår lille tue heller enn å sjekke inn hos hverandre, da blir det neppe et dynamisk samfunn. Det blir bare uoversiktlig.

Teorien testes igjen
Da jeg nevnte ideen til en annen sosiale medier entusiast over lunsj på Bolivar, en liten café på Majorstua, bestemte vi oss for å teste det der og da. Lille Bolivar kom opp med intet mindre enn tre forskjellige oppføringer! Her hadde man ikke prøvd å differensiere en gang. Som de gode nettverksnodene vi er valgte vi den med flest besøkende og sjekket inn der for å bygge opp det vi mente kunne være den riktige oppføringen (Her burde bedriftene selv bidra). Det vil si vi prøvde å sjekke inn, men bare en av oss fikk opp alternativene. Siden Gowalla, i motsetning til Foursquare, er GPS-basert, er det tidvis forsinkelser og hindringer i systemet. Det kan selvsagt være noe av forklaringen på at folk oppretter nye lokasjoner der de allerede finnes. Selv jeg lar da heller være å prøve å sjekke inn. Er visst ikke blitt avhengig – enda. Enten det er selvhevdelse, personlig PR, eller tekniske forsinkelser som er grunnen til at vi får disse duplikate og superdetaljerte oppføringene, så er resultatet det samme: Det forringer verdien av nettverket. Dette er en viktig utfordring for Gowalla, spesielt i det Facebook Places er på vei inn på det norske markedet og er ventet å bli en seriøs konkurrent i dette segmentet. Med den eksplosive veksten av smart-telefoner her i landet er alle disse tjenestene spådd en rask vekst fremover, så dette er en utvikling å følge med på.

Markedsføringsmessig viser det allerede potensial for fysiske, lokasjonsbaserte bedrifter. Så sant ikke verdien forringes for mye før det etablerer seg skikkelig. Så følg med følg med…

PS: For personlige erfaringer fra livet på Gowalla anbefaler jeg «Hva er vitsen med Gowalla«. Velskrevet og underholdende innsikt i liver som «insider».

Retningslinjer som inspirerer de ansatte

De fleste norske selskaper og organisasjoner begynner nå å innse at de er i sosiale medier enten de vil det eller ei, og er enige om at interne retningslinjer for bruk av sosiale medier må til om de ansatte skal spille en positiv og strategisk rolle. Så hvorfor er det da så få av dem som har disse retningslinjene? En av grunnene kan være aversjon mot noe som kan høres ut som en tvangstrøye av regler tredd nedover de ansattes hoder. Men slik trenger det slett ikke være.

På engelsk heter det guidelines, som av en eller annen grunn høres mye mer positivt enn retningslinjer på norsk. Selv mener jeg at om vi ser bort fra ordet og heller ser på innholdet og utformingen, ser vi at verdien av slike retningslinjer avhenger av hva man legger i dem og hvordan man forankrer den i bedriftskulturen. Og det viktigste er å sette i gang, for litt retningslinjer er bedre enn ingen, så kan man heller bygge på. Her er noen tips på veien mot retningslinjer for sosiale medier som inspirerer alle involvert.

1. Kom i gang, og ikke bekymre deg for å bli ferdig. De beste retningslinjene er aldri ferdige, akkurat som Facebook, Twitter eller Google aldri blir det. Retningslinjene kan med fordel ligge som et dynamisk dokument på intranettet, og blir oppdatert ettersom mediene, markedet og bedriften utvikler seg. Slutt aldri å ta innspill fra de ansatte heller.

3. Gjør det enkelt: Start med det grunnleggende, enkle før du begynner å legge vekt på spesielle behov. Mange vil ha noen bransje- og organisasjonsbehov som er spesifikke, som at en partiuavhengig avis ber journalistene følge alle partiene likt, mens et konsulent selskap må prioritere diskresjon om kundesensitive detaljer. Men mye koker ned til regler som er nærmest universelle som vil dekke flere av behovene, så start med fellesnevneren og se hvor langt du kommer først. En som får sagt mye med svært lite på en forståelig måte er Bryan Person i dette utdraget fra LiveWorld’s Social Media Content Guidelines. Hvor mye mer enn dette trenger du?

3. Ikke detaljstyre mer enn du trenger. Blir retningslinjene for strenge er det ingen som tør bidra, men blir de for snille kan man ufrivillig trå feil.  Og blir de for lange og kompliserte er det ingen som orker å lese – eller huske dem. Midt i mellom disse ytterpunktene ligger et hjelpemiddel som gir deg det du tenger og er så i bedriftens ånd at du som ansatt nærmest tenker «Takk for hjelpen og tilliten! Jeg vil være med, og du kan være trygg på at jeg vil representere oss på en god måte».

4. Tilby hjelp og opplæring. Husk at ingen kan tvinges til å delta, men må inspireres. Tilbud om opplæring senker terskelen og øker deltakelse, spesielt for dem som fortsatt er i startgropen.

5. Ledelsen bør gå foran som et godt eksempel. Sjefen bør lede an i den sosiale sfæren for selskapet. Som inspirasjon der foreslår jeg følgende tankevekker om moderne ledelse fra Joseph Nye: «Leadership is no longer about being king of the hill, but center of the circle.» Også ledelse fungerer som sosiale nettverk nå.

6. Bygg en prosess, ikke bare et dokument. Retningslinjer som påvirker sosial handling må forankres, ikke bare i «bedriften», men i hver og en ansatt. Innvolver derfor bredt fra start, gjerne med workshops med representanter fra flere avdelinger. Benytt gjerne rollespill og scenarier, f.eks med tenkte kriser og håndtering av disse.
Sikre forankringen ytterligere med et lite (eller stort) kickoff for lansering av retningslinjene. Gå gjennom hva hvert punkt betyr gjennom eksempler og tenkte caser, gjerne på en underholdende måte med deltakelse og gruppearbeid. Det handler om å være sosial og egner seg derfor ypperlig for teambuilding.

7. Husk alltid at de ansatte kan være selskapets eller organisasjonens beste ambassadører, spesielt om de får slippe til. Vi vet at de aller fleste, også de som har gjort tabbene vi leser om i pressen, mener vel. Men litt veiledning kan du sikre at de gode hensiktene vinner frem, og hver enkelt ansatt bli en meningsfylt del av selskapets ansikt utad, eller merkevaren om du vil.

Nå, hva venter du på? :)