Overvåkning på Twitter – mulighetene er der selv uten datalagringsdirektivet

Er du redd for datalagringsdirektivet, DLD? Da bør du ikke være på Twitter, for Twitter er helt åpent og enkelt å overvåke. Les videre så skal jeg fortelle deg hvordan…

I motsetning til Facebook, så har Twitter svært få personvern-innstillinger. Det er fint for de som vil overvåke, og ikke fullt så fint for de som sier noe de ikke burde ha sagt. Stort sett så vet de som Twittrer hva som gjelder, så i all hovedsak er åpenheten en god ting. Den gjør det nemlig lettere å følge med. Å følge med er jo mer positivt ladet enn å overvåke, men betyr i praksis det samme. Så er du redd for datalagringsdirektivet, burde du nok ikke være på Twitter…

Alle som er på Twitter overvåker automatisk, for Twitter er satt opp til å hente inn alle Tweets som inkluderer omtale av deg (@mentions) og alle tweets som er reTweets fra deg. Dette skjer automatisk for alle:

Twitter har som mange sikkert vet noen fine funksjoner for lister og for å følge andre personer. Du velger selv hvem du vil følge, hvilke lister du vil lage og hvordan du kategoriserer folk. Dette er overvåkning enkelt satt i system, og det virker.

Det aller kraftigste verktøyet av dem alle er dog søket. Du kan søke på hva som helst, og Twitter leter frem for deg, personer eller meldinger med innholdet som du søker. Under ser du noen av mine standardsøk:

Du kan alltså søke etter personer “Ninafuru” eller brukere. Eller du kan søke etter tema og navn, som f.eks. webforum og Webgruppen. Men kanskje det vanligste er å søke etter hashtags ###. Min vanligste hashtag er #sosialemedier, mens jeg på fredager også titter innom #ffnor og #bokfredag.

Den siste hashtaggen (#bokfredag) er for alle dere som vil dele for verden hvilke bøker dere leser, anbefaler eller vurderer å kaste dere over i helgen. Hyggelig liten sak på fredags ettermiddag.

Vil du overvåke din bransje er det naturlig at du setter opp søk ift nøkkelpersoner bransjen og nøkkelord som følger med. Siden jeg er opptatt av Webanalyse følger jeg gjerne med på Avinash Kaushik, på #waa og ordene webanalyse, google analytics og Webtrends.

Sanntidssøk via Twitter kan imidlertid ofte bli litt slitsomt, og du risikerer fort å gå glipp av noe. Siden Twitter er så åpen som den er, så er det utviklet en mengde 3.parts verktøy som spinner videre på dataene og lager egne overvåkningssystemer. En enkel variant er Socialoomph, som tilbyr en daglig oppsummering sendt på email med info omkring de ordene og frasene jeg har sagt at jeg vil overvåke. Se under for et lite utsnitt av en slik email:

Men som med all digital overvåking, kan det fort bli for mye data. I forhold til en så åpen kanal som Twitter så handler det ikke om å finne informasjonen, men om å sile ut den informasjonen som er viktig for deg. Det er utfordringen.

NB! PST følger deg på Twitter, og du kan følge @pstnorge tilbake  ;-))

Endelig skjønner jeg poenget med Bing

Endelig forstår jeg tanken bak Bing. Da skjønner jeg også hvorfor den ikke virker… Ennå.

Søk idag er drevet av søk etter informasjon. Vi søker med stikkord som representerer det vi tror vi leter etter. Her er Google i en klasse for seg, noe som forklarer deres dominerende posisjon.

Bing har valgt å legge seg på en vinkling mot søk som har oppgaveløsning som mål. Dette er jo i tråd med hvordan brukervennlighet sikres på webben forøvrig, så hvorfor ikke i søk?

Jeg må si jeg liker tanken, og egentlig håper jeg vel at dette blir fremtiden. Men Bing har en hard jobb foran seg. Googles søk tar gjerne utgangspunkt i substantiver, mens opphaveløsning i mye større grad krever fokus på verb og mer kompliserte sammenhenger.

Når vi vet at den vesentlige delen av alle søk idag har substantiv som utgangspunkt jobber Bing i ganske kraftig motbakke.

På den annen side så er det jo etablert et samarbeid mellom Bing og Facebook. Hvordan vil sosiale data kunne forbedre Bings algoritmer. Jeg fikk en sniktitt på det på web 2.0 summit på onsdag, og det ser lovende ut.

Når en av de største eierne bak Facebook, Yuri Milner, anser at våre interaksjoner der, etterhvert vil kunne formes inn mot en slags database for kunstig intelligens, så blir det spennende.

Dette er imidlertid ikke nytt. Den kinesiske søkemotoren baidu har allerede koblet noen slike data inn i sine søkealgoritmer med stort hell.

For Norge så er dette imidlertid langt unna vil jeg tro. Akkurat som Google ikke mestret kinesisk så bra, så kommer alle slike nyvinninger først på engelsk. Og det er ikke sikkert at slik avansert logikk uten videre bare lar seg oversette. Bak språkbarrierer ligger også kulturelle barrierer…derfor har da også Bing etablert egne grupper i Tyskland, Frankrike og England, som skal tilpasse og utvikle Bing i de europeiske markedene.

Norge er nok langt nede på listen. Sånn er det å være liten og annerledes.

Hvordan overvåke Facebook? Det er enkelt!

Visste du egentlig hvor enkelt det er å overvåke hva som skjer og sies på Facebook? Og visste du hvor mye du kunne se hva andre skriver?
Du kommer i alle fall til å vite om det, etter å ha lest dette innlegget.

Det er nemlig slik at Facebook har lagt opp sine egne søkefunksjoner for at du lett skal kunne se hva som sies og skrives på Facebook. Facebook legger til grunn at folk bruker sine personverninnstillinger aktivt. Hvis du ikke gjør det (og det gjelder de fleste) så er alt du sier helt synlig og lett og lese.

Er du en som vil se og overvåke, er jo dette helt topp. Er du derimot ikke helt klar for at “storebror ser deg” så bør du nok være mer oppmerksom.

Skriv inn et tema i søkefeltet på Facebook (f.eks. sykkel). Trykk på søkeknappen (forstørrelsesglasset). Da skal du få opp noe som likner på dette:

Det mest interessante på dette bildet finner du i venstremenyen.

Klikk på de forskjellige punktene for å spesifisere søket ditt mer. Leter du etter sider, grupper eller leter du etter hva “hvemsomhelst” måtte mene om sykkel?
Trykk på siste knapp på menyen.

Du ser nå hva “hvemsomhelst” mener, som har med ordet “sykkel” i sin statusmelding. Ved å endre søkeord, så endrer man hva man overvåker. F.eks. kan man overvåke sine egne merkenavn, relevante produkter eller bransjebegreper, eller til og med ansatte (det siste anbefales ikke!).

Er det noen som kan overvåke, så er det også noen som blir overvåket…

Du kan styre unna å bli overvåket, dersom du benytter deg av mulighetene som finnes i Facebook. Det finnes massevis av gode muligheter til å begrense hva og hvem som skal få se. Vil du ikke at noen skal overvåke hva du sier i dine private statusmeldinger på Facebook, så kan du gjøre følgende:

For min egen del er min standardinnstilling at jeg deler statusmeldingene mine kun med venner. Da blir det vanskeligere å overvåke meg…

Paradokset her blir jo at desto flere som blir strengere og bedre til å bruke sine personverninnstillinger, jo vanskeligere blir det å overvåke. Det tar nok likevel en god stund før flertallet faktisk finner ut av dette. Så overvåkning av Facebook forblir nok fortsatt enkelt en stund til…