Tag Archives: markedsføring i sosiale medier

Fiaskoer i sosiale medier, og hva vi kan lære av dem…

Trenger du oversikt over organisasjoner som har mislykkes i sosiale medier, så finner du en ganske ekstensiv liste i presentasjonen under. Legg merke til at de fleste av selskapene som mislyktes tidlig har snudd seg rundt og lært av erfaringene.

Lenger ned i dette innlegget finner du også lenker til Simon Abramovitch som har analysert fiaskoene og systematisert hva som kjennetegner de aller fleste mislykkede kommersielle satsninger på sosiale medier.

Før vi tar helt farvel med fiaskoene, for å se hva vi kan lære av dem, så vil jeg invitere deg til å se enda en morsom sak…

Så hva kan vi lære av disse?

Social Media Mistakes Infographic
Via: NVI

Simon Abramovitch skriver i sin blogg om 8 kategorier som kan forårsake fiasko i sosiale medier. Oppgaven din blir således å finne ut hvordan du kan unngå å havne i noen av disse kategoriene.

2011 er året hvor Facebook blir business…

Min spådom for 2011 er at Facebook (og sosiale medier forøvrig) blir ytterligere kommersialisert. Jeg tror faktisk at 2011 blir året da norske bedrifter for alvor kaster seg ut på Facebook, med kommersielle motiver.

Vi har sett noen norske selskaper i front, som Clas Ohlson som for alvor begynte i forbindelse med julen 2009 og Platekompaniet som stadig sender ut meldinger om platenyheter. Kvikk lunsj og Litago har også kastet seg ut i det med ganske stort hell, med hhv ca. 40.000 og 80.000 likes på Facebook.

Dette er bare begynnelsen på en trend. I USA har dette vært tilfellet en god stund allerede. Der har store hyperkommersielle merkevarer som Coca-Cola, Starbucks og Red Bull, slått til for fullt. Se statistikk for Top Pages on Facebook. Men USA ligger nok 1-2 år foran oss.

Den store ulikheten mellom Norge og USA ser ut til å være at man i USA nå ser ut til å få et gjennombrudd tilknyttet Social Commerce, med direkte kjøp og salg via f.eks. Facebook og gjerne med Facebook Credits. Her i Norge handler det typisk mer om kundeservice og markedsføring, mens fokuset på det direkte salget ser ut til å vente noe på seg.

2011 blir likevel et gjennombruddsår på Facebook spesielt. Til nå har de fleste kommersielle aktører og aktiviteter vært tonet ned. Myten om at sosiale medier ikke egner seg for salg og markedsføring stikker dypt i Norge. Forhåpentligvis blir den myten begravet for godt ila 2011.

Ettersom vi lærer mer og får mer erfaring med sosiale medier, så ser vi at sosiale medier er vanlige kanaler på lik linje med TV, radio og aviser. Forskjellen er at muligheten for å få respons fra eller dialog med kunder krever en litt annen tilnærming. En annen «form og farge» akkurat som TV, radio og avis er ulike medier med egne krav til ulik «form og farge».

Og hvem er vel bedre til å tilpasse seg nye krav, enn de kommersielle aktørene? Penger og profitt er en ganske kraftig motivator.

Så hva bygger jeg mine antakelser på, annet enn å se til USA? Vel, vi gjennomførte en undersøkelse blant norske bedrifter i våres, som i stort monn ga klare signaler om at bedrifter ønsket å satse på Facebook til salg og markedsføring. I tillegg har jo jeg som virke å holde foredrag og kurs om bl.a. sosiale medier. Mitt inntrykk er at bedrifter vil, men kanskje har vært litt redde for å, satse på sosiale medier (Facebook spesielt) med kommersielle motiver. Det er imidlertid ikke mye som skal til før de tar det neste steget.

Med Facebook Places som kom til Norge denne uken, så åpner Facebook opp ytterligere en kanal, ytterligere en mulighet, og de legger ikke akkurat noe imellom ift de kommersielle motivene, ved også å ha laget Facebook Deals.

2011 blir året hvor Facebook blir business!

Jeg vet ikke om jeg har rett, men dette er vel ikke den mest usikre spådommen jeg har hørt akkurat ;-)

En slags filmanmeldelse: The Social Network

Det er ikke så ofte vi kommer med filmanmeldelser her på Sosialkontoret, men med årets sosiale medier snakkis rett rundt hjørnet klarte vi ikke dy oss. På fredag har The Social Network premiere over hele landet, men jeg var så heldig å få være med på førpremieren i regi av Kommunikasjonsforeningen.

Nå blir ikke dette noen filmanmeldelse i tradisjonell forstand. Filmen hadde premiere i USA for et par uker siden (den burde hatt internasjonal premiere gitt temaet og hypen i nettopp sosiale medier som pr definisjon er internasjonale). Derfor finnes det nok av artige anmeldelser allerede. Men fra et markedsføringsperspektiv er det spennende å samle noen smakebiter av mangfoldet som utgjør en diger sosial PR mix. For min egen del fikk jeg noen tankevekkere da jeg så filmen, og dem deler jeg med dere til slutt.

Vi starter med noen utvalgte lenker fra PR-mixen:

  • Filmens offisielle nettsted er flashy (les flashtungt), men med mye innhold og videoklipp
  • Filmens wikiwediaoppføring nesten på lengde med Albert Einsteins – og med bare noen få referanser færre (hmmm…?)
  • Filmens Facebookside har over 170 000 likes og er av den redaktørløse typen beskrevet i et tidligere innlegg  her (Merk spesielt rollen av Wikipediaoppføringen i forrige punkt, som kan forklare en del enten vi liker det eller ei)

Så noen utvalgte kritikker fra sosiale medier:

  • Nettstedet rottentomatoes.com har en sosial anmeldelse der du kan bidra: The Social Network på rottentomatoes.com
  • Eric Qualman, forfatteren av Socialnomics, videointervjuer Harvard Studenter om filmen i denne YouTube filmen
  • Det finnes haugevis av mindre proffe og personlige videoanmeldelser på YouTube, og de blir jo en del av markedsmiksen også. Ikke le, for denne duden har blitt sett av 32 000! se ksicsfaces review
  • Eller hva med denne bloggedamen som tydeligvis er sponset for å dokumenterer sin adkomst for å se filmen (!), og er blitt sett over 131 000 ganger! se iJustines ankomstvideo

Det finnes selvsagt mange flere, både av den profesjonelle og den impulsive sorten. Poenget er at PR-folket har tilrettelagt for god PR, men nå er det opp til folket.

Men hva syns jeg, da?
Kort oppsummert et underholdende og severdig Hollywood dokudrama man kan la seg underholde av og ta med en klype salt. Men filmen er absolutt verdt et besøk fordi den har brodd og noen reale tankevekkere, spesielt for oss som jobber med dette. Jeg gjorde meg blant annet følgende tanker:

  • Hvordan kan en person så totalt blottet for sosiale antenner komme opp med noe så genialt sosialt?
  • Ift. min teori om positiviteten strategi, så må jeg innrømme at Facebooks utspring demonstrerer at noe fantastisk bra kan komme fra negativitetens spontane ondskap. Men prisen her var heldigvis så høy at det ikke kunne lønne seg i lengden – ellers hadde vi hatt Facemash istedenfor Facebook. Og Facebook har ikke en gang en dislike knapp. Jeg fortsetter derfor å «holde en knapp» på positiviteten :)
  • Hvis Zuckerbergs har en så negativ holdning til annonser som filmen indikerer, kan det være grunnen til at Facebook fortsatt har et anstrengt og tidvis uprofesjonelt forhold til annonsører?

Hva tenker du?
Ha en riktig god kinohelg!


Konkurranse: Vinn boken «Socialnomics» av Erik Qualman

Socialnomics av Erik Qualman kan du få kjøpt på amazon.co.ukVi har 3 bøker, som går med en til hver av 3 vinnere. Alt du må gjøre er å svare på 3 spørsmål. Send svarene på email til: sosialkontoret@webroi.no .

Dersom du heller vil kjøpe boken, så kan du gjøre det hos Amazon.co.uk. Ønsker du å høre Erik Qualman snakke om og rundt Socialnomics, så får du den muligheten på 2011-utgaven av Webforum den 10. mars 2011.

Svarfrist er ila oktober måned. Vinnerene trekkes ut medio november.

Konkurransen og spørsmålene finner du bak denne lenken.

Positivitetens strategi: 5 gode grunner

En tidligere artikkel her på Sosialkontoret vakte engasjement blant dem som ikke vil ha sin talefrihet begrenset av hva som er passende i hver sosiale kanal. Men finnes det en fellesnevner for hvordan vi bør uttrykke oss, uavhengig av tema, personlig stil, og språk? Her kommer fem gode grunner til å velge positivitetens strategi når du skriver dine statusmeldinger, uansett hvilken kanal du velger.

  1. Du blir summen av dine statusmeldinger. Har du noen gang gått inn på en Twitter-profil for første gang, sett en rekke av negative meldinger og fått følelsen av at dette er en surmaget syter du absolutt ikke trenger å følge? Det har jeg, og jeg har tipset noen av dem og blitt takket. Personen hadde kanskje bare en dårlig dag, men jeg er borte for alltid med mitt negative inntrykk før han får sjansen til å rette det opp. Man får som kjent bare en sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk.
  2. Det er vanskelig å gjøre alvorlige feil når man er positiv. Av alle skremselssakene som er kommet opp ang farlige statusmeldinger, hvor mange var positive? Nesten ingen. Enten det er banksjefer som snakker stygt om sine kunder bøndene eller journalist som viser rasisme, så har krisesituasjonene oftest utgangspunkt i en negativ replikk. Da MFO hadde inspirasjonsdag om sosiale medier på BI denne uken fortalte Even Sanvold Roland om da han spontant på Twitter ble kalt drittunge av en sentral person i ett av de største plateselskapene og hvordan historien utspant seg i rekordfart derfra, også utover landets grenser. Tenk nøye over konsekvensene av å være negativ, spesielt om det kan knyttes til jobb. Er du i tvil – vær hyggelig og positiv. Er du for opphisset til det kan det være lurt å vente med å svare. Sistnevnte glemmes desverre ofte – riktignok kan tempoet være høyt i sosiale kanaler, men man må ikke alltid svare, og særlig ikke umiddelbart. I motsetning til et «live» utbrudd blir ikke det skrevne ord borte, og på nett blir ringvirkningene også søkbare for ettertiden.
  3. Fra naturens side prioriterer vi det positive eller det vi kan gjøre noe med. Har du noen gang opplevd at en av vennene dine på Facebook er blitt syk eller opperert, og klager sin nød i statusmeldingene? I starten svarer du støttende og ønsker god bedring, men etterhvert er det ikke mer å si og du merker at meldingene bare drar deg nedover til du gruer deg til de kommer. Dette er gjerne fordi det gjør deg vondt at en du bryr deg om lider, men når det ikke er noe du kan gjøre for å hjelpe er det bedre å flykte. Dette er en menneskelig overlevelsesteknikk det er laget en film om. Se « The Beach » fra 2000 med bl.a. Leonardo Di Caprio om du vil se hvordan denne effekten kan slå inn selv på de mest inbitte idealister.
  4. Selv det negative blir som oftest en bedre historie med positiv vri. Da jeg selv falt og brakk kjeven for noen uker siden var jeg bevist på å formidle problemene mine på en positiv måte. Jeg kommenterte hvor spennende det var å se skallen sin fremstilt i 3d på skjermen på Ullevål, at en diett av bløt spagetti og rødvin var til å leve med, og at Lisboaturen kom til å ha høy sangriafaktor siden jeg fortsatt ikke kunne tygge. Alle fikk med seg gangen i de negative hendelsene og bidro med støttende deltakelse, men uten å bli dratt ned med meg. Tvert imot. Fordi:
  5. Du får et mer positivt syn på livet selv, og får det dermed hyggeligere. Denne bonusen har lite med fremstilling av personlig merkevare i sosiale medier å gjøre, men kan påvirke hvordan du fremstår i alle kanaler på sikt om du lar det bli en livsinstilling. Det er faktisk lov å bruke sosiale medier til egenutvikling der det passer. I tillegg til å bli i bedre humør av å se ting litt «på skråss» får jeg utfordret min egen kreativitet for å se de morsomme detaljene, og det er disse de som følger deg kjenner seg igjen i.

Dette betyr ikke at du må bli standupkomiker for å være positiv i sosiale medier. Det lønner seg heller ikke å vitse med kriser, det blir fort ondskapsfult og sarkastisk, og det er jo ikke positivt i det hele tatt. Det er også andre måter å være positiv på, som ved å fremme andre gjennom lenker , #ffnor, m. m.

Derfor: Der det er mulig, bør du ha en positiv innstilling. Du vil sannsynligvis bli overrasket over hvor ofte det er mulig :)

God uke!

Hvorfor DAO er den nye SEO

Dette har vært uken for INMAs årlige SEM-konferansen her i Oslo, og jeg rev meg løs fra arbeidet for å få med meg dag 1. Men SEM, altså søkemotormarkedsføring, har vel lite med sosiale medier å gjøre, tenker du kanskje? Men jeg møtte DAO, TBFen (Tre Bokstavers Forkortelsen) som sørger for at sosiale medier, og mye annet, møter søkemotoroptimalisering (SEO) på best mulig måte.

Bli kjent med DAO

Hva er så DAO, annet enn enda et trebokstavers buzzword i en bransje med alt for mange TBFer allerede? DAO står i dette tilfellet for Digital Asset Optimization, så Oen er altså den samme som i SEO. Men mens SEO handler om å søkemotoroptimalisere nettsteder, representerer DAO en ytterligere inkluderende optimaliseringsform. Her tas det nemlig høyde for alle de digitale flatene der merkevaren din opptrer, både dine egne siter og andres, slik at merkevaren får best mulig synlighet. Slik handler det ikke bare om å dominere med hvilke kanaler du opptrer i, men med alle elementene du opptrer med. Ved å optimalisere bilder, video, audio, mobil, blog, sosiale nettverk, realtime PR m.m. sikrer du merkevaren uansett hvor det enkelte element befinner seg. Og med deling og viral markedsføring gjennom sosiale medier kan jo det være nær hvorsomhelst i disse dager.

Hvorfor DAO?

DAO er ikke helt nytt – man begynte å snakke om dette omtrent når Googles universalsøk (nå kalt blended search) kom på banen for et par år siden. Det var da det ble mulig å komme opp med annet enn tekst i søketreffet. Men full forståelse av viktigheten, og ikke minst virkelige strategier for det, er forsatt relativt nytt – og underprioritert. Søk f.eks en norsk merkevare i Google som du vet har rikt billed- eller videogalleri og se hvilke bilder som kommer opp og hvor de kommer fra. Mye tyder på tilfeldigheter.

Den gode nyheten er dermed at her er det mulig å hevde seg og bli best i klassen. Du kan ha en viss kontroll over merkevaren din og hva som skjer når noen søker den, også etter at du har delt innholdet ditt sosialt.

Hvorfor ikke?

Vår eminente islandske foredragsholder og SEOekspert, Kristjan Mar Hauksson, trakk frem at det er ikke alle bransjer eller merkevaretyper som vil se de store, målbare forskjellene på bunnlinjen ved å sette i gang et omfattende DAO-prosjekt. Men om planleggingen er omfattende er det ikke sikkert gjennomføringen er det. Mange av tingene han viste oss er etter min mening enkle grep i «can’t hurt might help»-kategorien. Så om man ikke går tilbake og optimaliserer alt man allerede har, hva med å legge gode rutiner for det man legger ut fra i dag? Som SEO handler mye av dette om å bruke gode nøkkelord, ikke bare på nettstedet, men i alt du lager for digital bruk. Og det er en god idé enten bildet ligger på nettsiden din, Facebooksiden, en blogg du har lånt det til eller hos en nettavis.

Så fra idag, tenk søk og gode nøkkelord i alt du klargjør for web. Det koster så lite, og kan komme til å betale seg godt. For eksempel når innholdet blir så sosialt at det lever sitt eget liv et helt annet sted, men det likevel er ditt.

Bokanmeldelse: Socialnomics av Erik Qualman

Socialnomics skrevet av Erik QualmanSocialnomics er en bok om drivkreftene bak utbredelsen og bruken av sosiale medier. Den handler om å finne frem til forståelsen av hvorfor det er «slik», og så om hvordan vi kan benyttes oss av disse mulighetene. Erik Qualman er en av GURUene der ute, og i denne boken deler han sin forståelse med oss.

Socialnomics forklarer hvordan Facebook sparer oss for tid… (!)

Boken setter også «tompratet» i sosiale medier inn i en praktisk setting og forklarer hvordan dette «tompratet» faktisk utvikler vår dialog når vi møtes ansikt til ansikt.

EKS:
Fremfor å spørre: «Hvordan går det med barna dine?». Kan vi nå spørre om: «Er Louise blitt frisk?» fordi vi fikk med oss en statusmelding på Facebook om at hun var syk. «Tompratet» kan således bidra til en dialog som raskere blir nyttig og relevant, og kanskje dypere. Vi slipper unna første runde med overfladiskheter i våre møter med hverandre i den virkelige verden…

Erik Qualman har gjort en mengde research og har massevis av statistikk som benyttes til å begrunne hans tanker og teorier (se forøvrig noen av tallene her).

For bedrifter så vil det være nyttig og forstå hvordan sosiale medier fremstår som den nye jungeltelegrafen med kjøpsanbefalinger fra venner og bekjente. I fremtiden vil dette, mest sannsynlig, utgjøre en mye større og viktigere kanal for salg og markedsføring, enn tradisjonelle virkemidler som f.eks. reklame. Erik Qualman kaller dette for «From word of mouth to WORLD of mouth».

Boken avsluttes med en oppsummering om nettopp hvordan man skal overleve i en slik sosiale verden. Hvordan bedrifter som vil lykkes må fremstå. Og Erik er helt tydelig på at de positive mulighetene med sosiale medier er mye større enn de negative risikofaktorene. Han sier rett ut:

Spørsmålet er ikke lenger OM vi skal delta i sosiale medier, men HVOR BRA vi skal gjøre det der.

- Erik Qualman, www.socialnomics.net

.

Boken inneholder massevis av konkrete eksempler og oppsummering for hvert kapittel, slik at det er både lett å forstå og lett å lære. Boken er også skrevet slik at man kan lese kapitlene uavhengig av hverandre, men du får ikke den totale forståelsen før du har lest alle (!). Det vanker endel a-ha-opplevelser underveis mens man leser.Socialnomics av Erik Qualman kan du få kjøpt på amazon.co.uk

Jeg anbefaler alle, som vil vite noe om sosiale medier, om å lese denne boken.
Du kan få kjøpt den på Amazon.co.uk.

Er du ikke overbevist, så finnes det flere bookreviews på youtube også:

http://www.youtube.com/watch?v=PRv_q9WoSLM

Gjenbruk er nøkkelen til suksess

Mange kvier seg for å involvere seg i nye kommunikasjonskanaler fordi de tenker det blir enda et prosjekt i en allerede full markedsplan. Men det behøver ikke være tidkrevende å inkludere sosiale medier hvis du integrerer dem med hverandre og med de andre markedstiltakene du gjør. Tvert imot – mange av kanalene har integreringsmuligheter seg i mellom, slik at du kan gjøre enkle oppdateringer ett sted og samtidig få nytt innhold i flere kanaler. Du må bare unngå et par klassiske feller.

Felle 1: Det enkleste er å starte forsiktig med en kanal av gangen.
Tenker du hver kanal hver for seg blir det mye arbeid å skaffe nok innhold til å få en dynmisk tilstedeværelse, og prosjektet blir lett et stebarn.
Tips 1: Start heller med en god plan for hvem du/ brandet vil være og hvordan du skal fremstå i hver kanal for å oppnå dette.

Felle 2: Fokus kun på forskjellene mellom kanalene, slik at alt må utvikles separat hver gang.
Tips 2: Fokuser på det som er felles (budskap/stil/tone/firmaprofil) først. Finn så ut hvordan best kommunisere det i den enkelte kanal. Du vil sannsynligvis oppdage et bilder, video og til og med endel tekst kan benyttes flere steder, om enn i litt forskjellig kontekst. Noen kanaler vil ikke trenge innhold i det hele tatt, men kunne lede trafikken rett mot der du har valgt å legge hovedfokus.

Felle 3: Å behandle de sosiale mediene likt.
Vi snakker ofte om sosiale medier under ett, men de er ikke like og fungerer forskjellig. Bare fordi du er deg i flere kanaler og du skal formidle én ting betyr ikke at det skal kommuniseres likt overalt. Det er litt som når noen spør hva du jobber med, så svarer du forskjellig om du snakker til sjefen, vaskehjelpen, eller til en kompis i en helt annen bransje. Også her kan du ha forskjellig målgruppe i de forskjellige sosiale kanalene selv om budskapet er det samme.
Tips 3: Tilpass alltid budskapet i forhold til målgruppen din i den enkelte kanal, til enhver tid. Målgruppenen forandrer seg, men i de sosiale mediene er de gjerne tydelige på hva de vi ha, så bruk det.

Ett eksempel på hvordan det kan gjøres:
Si jeg driver kjolebutikk på nett og har fått inn en svært ettertraktet modell som er råsexy, i et nytt materiale som ikke krøller, og du kan pakke hele kjolen ned til størrelsen av en mobiltelefon. Jeg har bilder av kjolen på en modell, demo video som viser den pakket sammen og opp igjen på reise, samt lenke til en filmtrailer på YouTube der Sarah jessica Parker har den på i siste Sex & singelliv film.
Jeg har opprettet profil på Flickr, YouTube, LinkedIn, Twitter, samt en blogg og selvsagt nettbutikken min. Jeg begynner med å tegne følgende plan:

eksempel kart sosiale medier strategi

(Hadde dette vært en workshop hadde vi plassert pilene en etter en så det hadde vært lettere å følge dynamikken, og det hadde vært enda flere piler til slutt, men du får forhåpentligvis en idé om hvordan dette henger sammen)

Deretter legger jeg bildene på Flickr, filmene på YouTube, Salgstekst på hjemmesiden/ i nettbutikken, mens mer redaksjonelle tekster, som underholdning, trender og praktisk info går til bloggen.
Så hekter jeg dem sammen i følge kartet mitt og promoterer de forskjellige på tvers iht. målgruppe, godt støttet av Twitter og Facebook. Businessrelaterte meldinger får også gå til LinkedIn (rekordsalg, tips til forretningsreisende kvinner, o.l)

3 fordeler ved å arbeide strategisk slik:

  • effektiv administrasjon
  • synergi mellom kanaler som da kan forsterke hverandre
  • enhetlig uttrykk som underbygger en klar profil

Bonus: Det ser det ut for sjefer av den mindre invidde sorten som om du jobber med dette døgnet rundt, mens sannheten er at mye av dette setter du opp en gang. Nyt den ekstra fritiden – jeg skal ikke sladre ;)

Kampen om kronene: Salg vs markedsføring

Kampen mellom salgsfolk og kommunikasjonsfolk finnes også innen sosiale medier. Fokuset er ulikt. Merkevarebygging og profilskapende aktiviteter er noe helt annet en salgskampanjer med salgsutløsende aktiviteter.

Poenget med dette innlegget er dog å fokusere på hvilke konsekvenser det har å være i de ulike leirene og hvordan man kan se hvem som er hvor… Det er også lurt å vite hvilken «leir» lederne dine tilhører, for det påvirker hvordan du bør presentere, måle og tilnærme deg budsjettprosessen.

La oss gjøre det enkelt, med to enkle påstander og to illustrerende videoer:

Kommunikasjonsfolk er opptatt av at det skapes engasjement, dialog og interaksjoner. All positiv aktivitet er bra, og styrker merkevaren. Ideen er at dette bidrar til senere salg eller markedsmakt over tid. Det er ofte vanskelig å måle gjennomslagskraften til denne gjengen, fordi de ofte mangler konkrete mål og fordi resultatene oppnås først over tid, og da blir det vanskelig å skille en aktivitet/kampanje/kanal fra en annen.

Salgsgjengen er opptatt av resultater her og nå. Derfor er de også glad provisjonslønn. Det er enkelt å måle hva som oppnås, fordi alt skjer nå og det finnes konkrete mål. Salgsfolket tenker ikke så mye på hvordan aktiviteter bidrar i en helhet eller hvordan dette påvirker i fremtiden. Men salgsfolket er veldig bevisste på sin umiddelbare verdi.

Det gjør at kommunikasjonsfolk argumenterer på en helt annen måte enn salgfolkene. Salgsfolket skal ha ting dokumentert ned til hver minste detalj, og skal måles på konkret effekt og nytte. Salgsfolket snakker kroner og øre og bunnlinje-effekter, mens kommunikasjonsfolket snakker «prosess», noe som ikke gjør seg spesielt godt i business cases. Antall sidevisninger og klikk på annonser vs kroner og øre i fortjeneste er svært ulike målinger. Hva som er best avhenger av hva du vil oppnå.

La meg illustrere to sett med argumentasjon for hvorfor sosiale medier er viktig for bedrifter. Hvorav den første kommer fra kommunikasjonsgjengen, og den siste kommer fra salgsfolket.

The Social Media Revolution:

Communilytics:

Så langt har dette innlegget vært preget av stereotypene. Det beste er som vanlig en «gyllen middelvei». Likevel, det er viktig å fokusere på hva du skal oppnå, og måle deretter.

Det er nemlig like viktig med måling i begge leire, selv om de måler ulikt. Trenger du å måle kroner og øre, så må du både tenke og måle som salgsgjengen. Skal du bygge merkevare kan det hende at det er nok å være der det skjer, uten å utløse umiddelbare salg, men fortsatt må du måle og optimere din kampanje for å se at den virker som den skal.

Kan man selge i sosiale medier?

Det er mye snakk om merkevarefokus i sosiale medier, men hva med salg? Er det riktig at man ikke kan selge i sosiale medier? Og hva med all tiden det tar og fokuset det krever – hvordan kan jeg forsvare all tid og penger som går med?

Min påstand er at det er fullt ut mulig å selge via sosiale medier, og det er faktisk målet for de fleste – selv om de gjerne sier noe annet. Undersøkelsen vår fra i våres forteller oss at veldig mange fokuserer på salg i sosiale medier, og at det er området som står for tur når satsingen i sosiale medier skal trappes opp.

Men det er store forskjeller på hvordan man selger i tradisjonelle kanaler og i sosiale medier. Også stor forskjell fra hvordan man selger ting på web.

Min oppfatning om salg i sosiale medier, er at du må enten gjøre det veldig indirekte og uten push, eller 100% åpent og veldig tydelig. Slagord og slikt settes det ikke spesielt pris på. Men det er mulig.

Dell har solgt for mange millioner dollar via twitter, se @dell/outlet. Her har de kommet med øremerkede tilbud som bare er å finne på Twitter, noe som dermed også ga kundene en grunn til å følge nettopp deres Twitter-konto.
Se hva de selv sier: http://www.youtube.com/watch?v=K2NVX3QCNDE

Det er den direkte formen. Det er helt tydelig og på ingen måte tilslørt. Da går det greit. Vi skal prøve oss på den samme strategien med @webgruppen, men i noe mindre skala da. Så får vi se om den direkte stilen passer i norske forhold, og i mindre skale – men med like eksklusive tilbud ;-)

Så har vi den andre formen, som er indirekte salg. (Eller som Annette kaller det; markedsføring og merkevarebygging) Gjerne salg av personers kompetanse. Ved å dele relevant informasjon og informasjon av god kvalitet oppnår konsulenter (spesielt konsulenter på web) å både øke og synliggjøre sin status. Denne økte synligheten og statusen medfører økt etterspørsel fra kunder som oppdager hvem som er der, og som gjør seg opp en oppfatning om hvem som er «de beste».

Dette er sannsynligvis den beste formen for norske forhold. I alle fall den som dominerer p.t. Man bryter liksom ikke med janteloven, og man hverken provoserer eller irriterer med unyttig (spam) informasjon. Men det er litt vanskeligere å måle effekt av slik markedsføring, dvs det krever litt mer arbeid ;-) .

Hvordan ikke gjøre det i sosiale medier…

  • Ikke lur brukerne, bare for å selge dem noe
  • Ta brukerne på alvor
  • La brukerne bestemme hva de trenger og når de trenger det

I sosiale medier er det slik at hvis du presterer og viser hva du kan, vil brukerne selv ta kontakt med akkurat deg, når de trenger noe du tilbyr. Hvis de mener du er den rette for dem. Ikke press på. Du kan altså gjerne selge, men ikke hold fast foten i dørsprekken.

Jeg vil gjerne ha kommentarer og eksempler på hvem som har lykkes, og hvem som ikke lykkes…