Tag Archives: deltakelse

En slags filmanmeldelse: The Social Network

Det er ikke så ofte vi kommer med filmanmeldelser her på Sosialkontoret, men med årets sosiale medier snakkis rett rundt hjørnet klarte vi ikke dy oss. På fredag har The Social Network premiere over hele landet, men jeg var så heldig å få være med på førpremieren i regi av Kommunikasjonsforeningen.

Nå blir ikke dette noen filmanmeldelse i tradisjonell forstand. Filmen hadde premiere i USA for et par uker siden (den burde hatt internasjonal premiere gitt temaet og hypen i nettopp sosiale medier som pr definisjon er internasjonale). Derfor finnes det nok av artige anmeldelser allerede. Men fra et markedsføringsperspektiv er det spennende å samle noen smakebiter av mangfoldet som utgjør en diger sosial PR mix. For min egen del fikk jeg noen tankevekkere da jeg så filmen, og dem deler jeg med dere til slutt.

Vi starter med noen utvalgte lenker fra PR-mixen:

  • Filmens offisielle nettsted er flashy (les flashtungt), men med mye innhold og videoklipp
  • Filmens wikiwediaoppføring nesten på lengde med Albert Einsteins – og med bare noen få referanser færre (hmmm…?)
  • Filmens Facebookside har over 170 000 likes og er av den redaktørløse typen beskrevet i et tidligere innlegg  her (Merk spesielt rollen av Wikipediaoppføringen i forrige punkt, som kan forklare en del enten vi liker det eller ei)

Så noen utvalgte kritikker fra sosiale medier:

  • Nettstedet rottentomatoes.com har en sosial anmeldelse der du kan bidra: The Social Network på rottentomatoes.com
  • Eric Qualman, forfatteren av Socialnomics, videointervjuer Harvard Studenter om filmen i denne YouTube filmen
  • Det finnes haugevis av mindre proffe og personlige videoanmeldelser på YouTube, og de blir jo en del av markedsmiksen også. Ikke le, for denne duden har blitt sett av 32 000! se ksicsfaces review
  • Eller hva med denne bloggedamen som tydeligvis er sponset for å dokumenterer sin adkomst for å se filmen (!), og er blitt sett over 131 000 ganger! se iJustines ankomstvideo

Det finnes selvsagt mange flere, både av den profesjonelle og den impulsive sorten. Poenget er at PR-folket har tilrettelagt for god PR, men nå er det opp til folket.

Men hva syns jeg, da?
Kort oppsummert et underholdende og severdig Hollywood dokudrama man kan la seg underholde av og ta med en klype salt. Men filmen er absolutt verdt et besøk fordi den har brodd og noen reale tankevekkere, spesielt for oss som jobber med dette. Jeg gjorde meg blant annet følgende tanker:

  • Hvordan kan en person så totalt blottet for sosiale antenner komme opp med noe så genialt sosialt?
  • Ift. min teori om positiviteten strategi, så må jeg innrømme at Facebooks utspring demonstrerer at noe fantastisk bra kan komme fra negativitetens spontane ondskap. Men prisen her var heldigvis så høy at det ikke kunne lønne seg i lengden – ellers hadde vi hatt Facemash istedenfor Facebook. Og Facebook har ikke en gang en dislike knapp. Jeg fortsetter derfor å «holde en knapp» på positiviteten :)
  • Hvis Zuckerbergs har en så negativ holdning til annonser som filmen indikerer, kan det være grunnen til at Facebook fortsatt har et anstrengt og tidvis uprofesjonelt forhold til annonsører?

Hva tenker du?
Ha en riktig god kinohelg!


Gowalla: For kongen eller haugen?

 

Gowalla eksempelbilde fra Ullevål sykehus

Gowalla skjermbilde: Fra lokasjonsliste på Ullevål Sykehus

 

I min forrige artikkel om retningslinjer for sosiale medier var det et sitat som ble trukket ut og retweetet: …»not king of the hill but center of the circle». Hvor viktig er det for oss å være en av delene? En tur inn i Gowallas sosiale nettverk avslørte mer om menneskets behov for selvhevdelse enn jeg var forberedt på.

For de av dere som ikke er kjent med Gowalla, eller den minst like anerkjente konkurrenten Foursquare, handler det om lokasjonsbaserte tjenester. Der Twitter handler om hva du gjør, handler disse om hvor du er. Du forteller dem du selv velger som dine venner hvor du til enhvertid befinner deg, hovedsaklig via mobil da det her er sanntid som gjelder. Du sjekker inn på forskjellige steder, og finnes ikke stedet du vil sjekke inn på, oppretter du det. Da blir du grunnleggeren av stedet på Gowalla. For å bygge nettverket belønner systemet deg med merker av ymse slag for å sjekke inn på forskjellige steder ofte – det er et sterkt element av spill i dette nettverket. Men statusen i det å være grunnlegger av et sted (synlig i hvert steds oppføring) ser ut til å være større, og det kan ha utilsiktede konsekvenser. Dette oppdaget jeg på slump.

Eksempel fra virkeligheten
Jeg satt på kjevekirurgisk avdeling på Ullevål og ventet på tur for kontroll. Uten øvrig lesestoff var veien som vanlig kort til mobilen, og jeg fant ut at jeg ville sjekke inn på Ullevål Sykehus via Gowalla. Jeg valgte steder i nærheten, og fikk opp en lang rekke. Og de aller fleste var på Ullevål. Det var Ullevål Barselavdeling og barneavdeling, Ullevål Hotell, Ullevål Kiwi og en drøss av andre små og store steder og avdelinger. Jeg hadde ikke behov for å sjekke inn på Kjevekirurgisk – jeg ville bare ha Ullevål Sykehus. Jeg fant det til slutt og sjekket inn. Men da slo tanken meg: Er folk så opptatt av å stå som grunnlegger at det går på bekostning av nettverket? For hvis hver av oss blir så opptatt av å grunnlegge noe nytt at vi blir sittende på hver vår lille tue heller enn å sjekke inn hos hverandre, da blir det neppe et dynamisk samfunn. Det blir bare uoversiktlig.

Teorien testes igjen
Da jeg nevnte ideen til en annen sosiale medier entusiast over lunsj på Bolivar, en liten café på Majorstua, bestemte vi oss for å teste det der og da. Lille Bolivar kom opp med intet mindre enn tre forskjellige oppføringer! Her hadde man ikke prøvd å differensiere en gang. Som de gode nettverksnodene vi er valgte vi den med flest besøkende og sjekket inn der for å bygge opp det vi mente kunne være den riktige oppføringen (Her burde bedriftene selv bidra). Det vil si vi prøvde å sjekke inn, men bare en av oss fikk opp alternativene. Siden Gowalla, i motsetning til Foursquare, er GPS-basert, er det tidvis forsinkelser og hindringer i systemet. Det kan selvsagt være noe av forklaringen på at folk oppretter nye lokasjoner der de allerede finnes. Selv jeg lar da heller være å prøve å sjekke inn. Er visst ikke blitt avhengig – enda. Enten det er selvhevdelse, personlig PR, eller tekniske forsinkelser som er grunnen til at vi får disse duplikate og superdetaljerte oppføringene, så er resultatet det samme: Det forringer verdien av nettverket. Dette er en viktig utfordring for Gowalla, spesielt i det Facebook Places er på vei inn på det norske markedet og er ventet å bli en seriøs konkurrent i dette segmentet. Med den eksplosive veksten av smart-telefoner her i landet er alle disse tjenestene spådd en rask vekst fremover, så dette er en utvikling å følge med på.

Markedsføringsmessig viser det allerede potensial for fysiske, lokasjonsbaserte bedrifter. Så sant ikke verdien forringes for mye før det etablerer seg skikkelig. Så følg med følg med…

PS: For personlige erfaringer fra livet på Gowalla anbefaler jeg «Hva er vitsen med Gowalla«. Velskrevet og underholdende innsikt i liver som «insider».

Retningslinjer som inspirerer de ansatte

De fleste norske selskaper og organisasjoner begynner nå å innse at de er i sosiale medier enten de vil det eller ei, og er enige om at interne retningslinjer for bruk av sosiale medier må til om de ansatte skal spille en positiv og strategisk rolle. Så hvorfor er det da så få av dem som har disse retningslinjene? En av grunnene kan være aversjon mot noe som kan høres ut som en tvangstrøye av regler tredd nedover de ansattes hoder. Men slik trenger det slett ikke være.

På engelsk heter det guidelines, som av en eller annen grunn høres mye mer positivt enn retningslinjer på norsk. Selv mener jeg at om vi ser bort fra ordet og heller ser på innholdet og utformingen, ser vi at verdien av slike retningslinjer avhenger av hva man legger i dem og hvordan man forankrer den i bedriftskulturen. Og det viktigste er å sette i gang, for litt retningslinjer er bedre enn ingen, så kan man heller bygge på. Her er noen tips på veien mot retningslinjer for sosiale medier som inspirerer alle involvert.

1. Kom i gang, og ikke bekymre deg for å bli ferdig. De beste retningslinjene er aldri ferdige, akkurat som Facebook, Twitter eller Google aldri blir det. Retningslinjene kan med fordel ligge som et dynamisk dokument på intranettet, og blir oppdatert ettersom mediene, markedet og bedriften utvikler seg. Slutt aldri å ta innspill fra de ansatte heller.

3. Gjør det enkelt: Start med det grunnleggende, enkle før du begynner å legge vekt på spesielle behov. Mange vil ha noen bransje- og organisasjonsbehov som er spesifikke, som at en partiuavhengig avis ber journalistene følge alle partiene likt, mens et konsulent selskap må prioritere diskresjon om kundesensitive detaljer. Men mye koker ned til regler som er nærmest universelle som vil dekke flere av behovene, så start med fellesnevneren og se hvor langt du kommer først. En som får sagt mye med svært lite på en forståelig måte er Bryan Person i dette utdraget fra LiveWorld’s Social Media Content Guidelines. Hvor mye mer enn dette trenger du?

3. Ikke detaljstyre mer enn du trenger. Blir retningslinjene for strenge er det ingen som tør bidra, men blir de for snille kan man ufrivillig trå feil.  Og blir de for lange og kompliserte er det ingen som orker å lese – eller huske dem. Midt i mellom disse ytterpunktene ligger et hjelpemiddel som gir deg det du tenger og er så i bedriftens ånd at du som ansatt nærmest tenker «Takk for hjelpen og tilliten! Jeg vil være med, og du kan være trygg på at jeg vil representere oss på en god måte».

4. Tilby hjelp og opplæring. Husk at ingen kan tvinges til å delta, men må inspireres. Tilbud om opplæring senker terskelen og øker deltakelse, spesielt for dem som fortsatt er i startgropen.

5. Ledelsen bør gå foran som et godt eksempel. Sjefen bør lede an i den sosiale sfæren for selskapet. Som inspirasjon der foreslår jeg følgende tankevekker om moderne ledelse fra Joseph Nye: «Leadership is no longer about being king of the hill, but center of the circle.» Også ledelse fungerer som sosiale nettverk nå.

6. Bygg en prosess, ikke bare et dokument. Retningslinjer som påvirker sosial handling må forankres, ikke bare i «bedriften», men i hver og en ansatt. Innvolver derfor bredt fra start, gjerne med workshops med representanter fra flere avdelinger. Benytt gjerne rollespill og scenarier, f.eks med tenkte kriser og håndtering av disse.
Sikre forankringen ytterligere med et lite (eller stort) kickoff for lansering av retningslinjene. Gå gjennom hva hvert punkt betyr gjennom eksempler og tenkte caser, gjerne på en underholdende måte med deltakelse og gruppearbeid. Det handler om å være sosial og egner seg derfor ypperlig for teambuilding.

7. Husk alltid at de ansatte kan være selskapets eller organisasjonens beste ambassadører, spesielt om de får slippe til. Vi vet at de aller fleste, også de som har gjort tabbene vi leser om i pressen, mener vel. Men litt veiledning kan du sikre at de gode hensiktene vinner frem, og hver enkelt ansatt bli en meningsfylt del av selskapets ansikt utad, eller merkevaren om du vil.

Nå, hva venter du på? :)

Positivitetens strategi: 5 gode grunner

En tidligere artikkel her på Sosialkontoret vakte engasjement blant dem som ikke vil ha sin talefrihet begrenset av hva som er passende i hver sosiale kanal. Men finnes det en fellesnevner for hvordan vi bør uttrykke oss, uavhengig av tema, personlig stil, og språk? Her kommer fem gode grunner til å velge positivitetens strategi når du skriver dine statusmeldinger, uansett hvilken kanal du velger.

  1. Du blir summen av dine statusmeldinger. Har du noen gang gått inn på en Twitter-profil for første gang, sett en rekke av negative meldinger og fått følelsen av at dette er en surmaget syter du absolutt ikke trenger å følge? Det har jeg, og jeg har tipset noen av dem og blitt takket. Personen hadde kanskje bare en dårlig dag, men jeg er borte for alltid med mitt negative inntrykk før han får sjansen til å rette det opp. Man får som kjent bare en sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk.
  2. Det er vanskelig å gjøre alvorlige feil når man er positiv. Av alle skremselssakene som er kommet opp ang farlige statusmeldinger, hvor mange var positive? Nesten ingen. Enten det er banksjefer som snakker stygt om sine kunder bøndene eller journalist som viser rasisme, så har krisesituasjonene oftest utgangspunkt i en negativ replikk. Da MFO hadde inspirasjonsdag om sosiale medier på BI denne uken fortalte Even Sanvold Roland om da han spontant på Twitter ble kalt drittunge av en sentral person i ett av de største plateselskapene og hvordan historien utspant seg i rekordfart derfra, også utover landets grenser. Tenk nøye over konsekvensene av å være negativ, spesielt om det kan knyttes til jobb. Er du i tvil – vær hyggelig og positiv. Er du for opphisset til det kan det være lurt å vente med å svare. Sistnevnte glemmes desverre ofte – riktignok kan tempoet være høyt i sosiale kanaler, men man må ikke alltid svare, og særlig ikke umiddelbart. I motsetning til et «live» utbrudd blir ikke det skrevne ord borte, og på nett blir ringvirkningene også søkbare for ettertiden.
  3. Fra naturens side prioriterer vi det positive eller det vi kan gjøre noe med. Har du noen gang opplevd at en av vennene dine på Facebook er blitt syk eller opperert, og klager sin nød i statusmeldingene? I starten svarer du støttende og ønsker god bedring, men etterhvert er det ikke mer å si og du merker at meldingene bare drar deg nedover til du gruer deg til de kommer. Dette er gjerne fordi det gjør deg vondt at en du bryr deg om lider, men når det ikke er noe du kan gjøre for å hjelpe er det bedre å flykte. Dette er en menneskelig overlevelsesteknikk det er laget en film om. Se « The Beach » fra 2000 med bl.a. Leonardo Di Caprio om du vil se hvordan denne effekten kan slå inn selv på de mest inbitte idealister.
  4. Selv det negative blir som oftest en bedre historie med positiv vri. Da jeg selv falt og brakk kjeven for noen uker siden var jeg bevist på å formidle problemene mine på en positiv måte. Jeg kommenterte hvor spennende det var å se skallen sin fremstilt i 3d på skjermen på Ullevål, at en diett av bløt spagetti og rødvin var til å leve med, og at Lisboaturen kom til å ha høy sangriafaktor siden jeg fortsatt ikke kunne tygge. Alle fikk med seg gangen i de negative hendelsene og bidro med støttende deltakelse, men uten å bli dratt ned med meg. Tvert imot. Fordi:
  5. Du får et mer positivt syn på livet selv, og får det dermed hyggeligere. Denne bonusen har lite med fremstilling av personlig merkevare i sosiale medier å gjøre, men kan påvirke hvordan du fremstår i alle kanaler på sikt om du lar det bli en livsinstilling. Det er faktisk lov å bruke sosiale medier til egenutvikling der det passer. I tillegg til å bli i bedre humør av å se ting litt «på skråss» får jeg utfordret min egen kreativitet for å se de morsomme detaljene, og det er disse de som følger deg kjenner seg igjen i.

Dette betyr ikke at du må bli standupkomiker for å være positiv i sosiale medier. Det lønner seg heller ikke å vitse med kriser, det blir fort ondskapsfult og sarkastisk, og det er jo ikke positivt i det hele tatt. Det er også andre måter å være positiv på, som ved å fremme andre gjennom lenker , #ffnor, m. m.

Derfor: Der det er mulig, bør du ha en positiv innstilling. Du vil sannsynligvis bli overrasket over hvor ofte det er mulig :)

God uke!

Hvorfor DAO er den nye SEO

Dette har vært uken for INMAs årlige SEM-konferansen her i Oslo, og jeg rev meg løs fra arbeidet for å få med meg dag 1. Men SEM, altså søkemotormarkedsføring, har vel lite med sosiale medier å gjøre, tenker du kanskje? Men jeg møtte DAO, TBFen (Tre Bokstavers Forkortelsen) som sørger for at sosiale medier, og mye annet, møter søkemotoroptimalisering (SEO) på best mulig måte.

Bli kjent med DAO

Hva er så DAO, annet enn enda et trebokstavers buzzword i en bransje med alt for mange TBFer allerede? DAO står i dette tilfellet for Digital Asset Optimization, så Oen er altså den samme som i SEO. Men mens SEO handler om å søkemotoroptimalisere nettsteder, representerer DAO en ytterligere inkluderende optimaliseringsform. Her tas det nemlig høyde for alle de digitale flatene der merkevaren din opptrer, både dine egne siter og andres, slik at merkevaren får best mulig synlighet. Slik handler det ikke bare om å dominere med hvilke kanaler du opptrer i, men med alle elementene du opptrer med. Ved å optimalisere bilder, video, audio, mobil, blog, sosiale nettverk, realtime PR m.m. sikrer du merkevaren uansett hvor det enkelte element befinner seg. Og med deling og viral markedsføring gjennom sosiale medier kan jo det være nær hvorsomhelst i disse dager.

Hvorfor DAO?

DAO er ikke helt nytt – man begynte å snakke om dette omtrent når Googles universalsøk (nå kalt blended search) kom på banen for et par år siden. Det var da det ble mulig å komme opp med annet enn tekst i søketreffet. Men full forståelse av viktigheten, og ikke minst virkelige strategier for det, er forsatt relativt nytt – og underprioritert. Søk f.eks en norsk merkevare i Google som du vet har rikt billed- eller videogalleri og se hvilke bilder som kommer opp og hvor de kommer fra. Mye tyder på tilfeldigheter.

Den gode nyheten er dermed at her er det mulig å hevde seg og bli best i klassen. Du kan ha en viss kontroll over merkevaren din og hva som skjer når noen søker den, også etter at du har delt innholdet ditt sosialt.

Hvorfor ikke?

Vår eminente islandske foredragsholder og SEOekspert, Kristjan Mar Hauksson, trakk frem at det er ikke alle bransjer eller merkevaretyper som vil se de store, målbare forskjellene på bunnlinjen ved å sette i gang et omfattende DAO-prosjekt. Men om planleggingen er omfattende er det ikke sikkert gjennomføringen er det. Mange av tingene han viste oss er etter min mening enkle grep i «can’t hurt might help»-kategorien. Så om man ikke går tilbake og optimaliserer alt man allerede har, hva med å legge gode rutiner for det man legger ut fra i dag? Som SEO handler mye av dette om å bruke gode nøkkelord, ikke bare på nettstedet, men i alt du lager for digital bruk. Og det er en god idé enten bildet ligger på nettsiden din, Facebooksiden, en blogg du har lånt det til eller hos en nettavis.

Så fra idag, tenk søk og gode nøkkelord i alt du klargjør for web. Det koster så lite, og kan komme til å betale seg godt. For eksempel når innholdet blir så sosialt at det lever sitt eget liv et helt annet sted, men det likevel er ditt.

Gjenbruk er nøkkelen til suksess

Mange kvier seg for å involvere seg i nye kommunikasjonskanaler fordi de tenker det blir enda et prosjekt i en allerede full markedsplan. Men det behøver ikke være tidkrevende å inkludere sosiale medier hvis du integrerer dem med hverandre og med de andre markedstiltakene du gjør. Tvert imot – mange av kanalene har integreringsmuligheter seg i mellom, slik at du kan gjøre enkle oppdateringer ett sted og samtidig få nytt innhold i flere kanaler. Du må bare unngå et par klassiske feller.

Felle 1: Det enkleste er å starte forsiktig med en kanal av gangen.
Tenker du hver kanal hver for seg blir det mye arbeid å skaffe nok innhold til å få en dynmisk tilstedeværelse, og prosjektet blir lett et stebarn.
Tips 1: Start heller med en god plan for hvem du/ brandet vil være og hvordan du skal fremstå i hver kanal for å oppnå dette.

Felle 2: Fokus kun på forskjellene mellom kanalene, slik at alt må utvikles separat hver gang.
Tips 2: Fokuser på det som er felles (budskap/stil/tone/firmaprofil) først. Finn så ut hvordan best kommunisere det i den enkelte kanal. Du vil sannsynligvis oppdage et bilder, video og til og med endel tekst kan benyttes flere steder, om enn i litt forskjellig kontekst. Noen kanaler vil ikke trenge innhold i det hele tatt, men kunne lede trafikken rett mot der du har valgt å legge hovedfokus.

Felle 3: Å behandle de sosiale mediene likt.
Vi snakker ofte om sosiale medier under ett, men de er ikke like og fungerer forskjellig. Bare fordi du er deg i flere kanaler og du skal formidle én ting betyr ikke at det skal kommuniseres likt overalt. Det er litt som når noen spør hva du jobber med, så svarer du forskjellig om du snakker til sjefen, vaskehjelpen, eller til en kompis i en helt annen bransje. Også her kan du ha forskjellig målgruppe i de forskjellige sosiale kanalene selv om budskapet er det samme.
Tips 3: Tilpass alltid budskapet i forhold til målgruppen din i den enkelte kanal, til enhver tid. Målgruppenen forandrer seg, men i de sosiale mediene er de gjerne tydelige på hva de vi ha, så bruk det.

Ett eksempel på hvordan det kan gjøres:
Si jeg driver kjolebutikk på nett og har fått inn en svært ettertraktet modell som er råsexy, i et nytt materiale som ikke krøller, og du kan pakke hele kjolen ned til størrelsen av en mobiltelefon. Jeg har bilder av kjolen på en modell, demo video som viser den pakket sammen og opp igjen på reise, samt lenke til en filmtrailer på YouTube der Sarah jessica Parker har den på i siste Sex & singelliv film.
Jeg har opprettet profil på Flickr, YouTube, LinkedIn, Twitter, samt en blogg og selvsagt nettbutikken min. Jeg begynner med å tegne følgende plan:

eksempel kart sosiale medier strategi

(Hadde dette vært en workshop hadde vi plassert pilene en etter en så det hadde vært lettere å følge dynamikken, og det hadde vært enda flere piler til slutt, men du får forhåpentligvis en idé om hvordan dette henger sammen)

Deretter legger jeg bildene på Flickr, filmene på YouTube, Salgstekst på hjemmesiden/ i nettbutikken, mens mer redaksjonelle tekster, som underholdning, trender og praktisk info går til bloggen.
Så hekter jeg dem sammen i følge kartet mitt og promoterer de forskjellige på tvers iht. målgruppe, godt støttet av Twitter og Facebook. Businessrelaterte meldinger får også gå til LinkedIn (rekordsalg, tips til forretningsreisende kvinner, o.l)

3 fordeler ved å arbeide strategisk slik:

  • effektiv administrasjon
  • synergi mellom kanaler som da kan forsterke hverandre
  • enhetlig uttrykk som underbygger en klar profil

Bonus: Det ser det ut for sjefer av den mindre invidde sorten som om du jobber med dette døgnet rundt, mens sannheten er at mye av dette setter du opp en gang. Nyt den ekstra fritiden – jeg skal ikke sladre ;)

Hvorfor vi elsker fotball-VM nesten realtime i Lego

En videosnutt som gjenskaper deler av VM-kampen mellom England-Algerie fikk ekstra oppmerksomhet da den ble promotert på den anerkjente britiske avisen The Guardian sine nettsider. I seg selv ingen stor nyhet, men legger du til at mediet er Lego og videoen var på lufta innen tre dager etter kampen ble spilt, ser vi plutselig hvordan det ser ut når en viktig YouTube trend utarter seg nesten realtime.

Lego fussball fra fifa2010 på guardian.co.uk

Legofussball på guardian.co.uk

Videoen er produsert av legofussball.eu, som forløpende legger ut nye kampklipp i sin egen VM-serie, med Lego animert til soundtrack fra den virkelige kampen. Sist ute i skrivede stund er Nederland-Japan. LegoFussBall har også en flunkende ny kanal på YouTube hvor filemene også tilgjengeliggjøres, og mye tyder på at dette er det perfekte YouTube konsept. Hvorfor? Fordi vi ser en trend der vi i større og større grad setter vår personlige vinkling på begivenhetene før vi publiserer dem på nytt sosialt. Og kanskje enda mer overaskende – vi liker å se denne typen filmer fra andre, gjerne fra folk som likner oss selv.

Dette er bare begynnelsen
Gulltaggen 2009 snakket Chris Anderson varmt om sine barn, som da de ble stilt valget mellom å se en Star Wars film i HD på storskjerm eller å få tilsvarende tid til å boltre seg på YouTube, valgte det siste. Og ikke nok med det – på YouTube valgte de å se samme Star Wars bygget i Lego, laget av jevnaldrede. De oppfattet det de kunne identifisere seg med som mer relevant for dem, og valgte dette over produksjonskvalitet.

Mike Walsh (på Gulltaggen 2009 og 2010) har jobbet i dybden med dette, og spesielt med en generasjon som er preget av denne holdningen – fra fødselen av. Generasjonen som er født i 1994 eller senere har aldri levd uten Internett, og det preger deres medieprioriteringer sterkt. Disse er vant til å ha verden for sine fingertupper hele tiden, stort sett realtime. De lar seg ikke skremme av utvalget og vet at et eller annet sted der ute finnes akkurat det de er ute etter, akkurat nå. Og er det noe de ikke finner er det en fabelaktig mulighet til å lage det selv, og dele det med andre. Å være i media virker helt naturlig for dem, og de filmer seg selv og hverandre, og laster opp på nett med få hemninger.

Mangfoldet blir personlig
Derfor vil du, når du søker FIFA world cup 2010 på YouTube, få opp svært mye annet enn de faktiske hendelsene slik de fremsto i sine kostbare TV-produksjoner i Sør-Afrika. Du vil finne mangfoldets personlige uttrykk over hendelsene hvor det viktigste er hvordan JEG relaterer til begivenheten.
For eksempel har vi den offisielle fotballsangen vist til utallige, svørt uoffisielle tegneserievideoer av ymse kvalitet.  Mens andre sitter tilsynelatende foran TVen og gjenskaper kamper i fotball-dataspillet sitt og legger ut samme dag som kampen spilles. Sistnevnte eksempel har fått over 90 000 visninger på bare et par dager! Og masse hooliganaktige kommentarer på kjøpet. Er tolkningene i ferd med å utkonkurrere virkeligheten, mon tro?

Uansett – heia mangfoldet!