Category Archives: Undersøkelser / Research

Om undersøkelser og research gjort om sosiale medier, med hovedvekt på norske forhold.

Vi bør twitre mer, men hvor mye mer?

Tidligere har vi skrevet om at det fint går an å twitre flere ganger om det samme inspirert av råd fra Guy Kawasaki. Senere har Dan Zarrella analysert twitter-tall og kommer frem til at vi fint kan twitre hele 22 ganger i døgnet (og mer uten at det skader). Det handler mer om å spre dem utover (ikke for tett), samt å benytte flere typer tweets om hverandre. Skal du få folk til å klikke på lenkene dine så bør du ikke twitre flere lenker for tett. Her er noen tips fra Dan på hvordan du kan få flere til å klikke på Tweetene dine.

Det er imidlertid amerikanske brukere og tall som dominerer i Dans analyser. Hvordan slår dette ut i norske forhold? Vi har færre twitrere og mindre forhold. Jeg tror fortsatt de aller fleste av oss kan twitre mer, uten bekymring, for Twitter går fortere og fortere også her hjemme. Men hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger på det !

Men hvis vi tar tendensene på alvor, så handler det altså om å twitre mer, men samtidig om å spre meldingene bedre. Hvordan gjør man så det, uten å bli totalt avhengig og alltid på Twitter. Man vil jo ikke bli helt gal ;-). Frykt ikke. Det finnes verktøy.

Jeg har brukt påsken til å teste litt forskjellige ting og tang, og kommet frem til at det er 2 verktøy jeg vil fortsette med ift Twitter. Planlegging og automatisering kan også benyttes for andre sosiale medier, og da er det flere verktøy som kan bidra, men det får bli et annet blogginnlegg. De to verktøyene som jeg skal fortsette å bruke er Sprout Social og Buffer.

Sprout Social egner seg veldig godt for å planlegge tweets frem i tid til egendefinerte tidspunkter. Den er også god for å følge med på hva som er relevant for deg, og dermed også veldig egnet for å retweete. Hvis du styrer flere Twitter-kontoer så er verktøyet enda bedre. Sprout Social har også gode dashboards som gir et raske svar på totalen og hver enkelt tweet, men i dybden gir ikke tallene mye ny innsikt.

Det verktøyet som dog ser ut til å bli det viktigste verktøyet er Buffer. Buffer sprer dine tweets utover faste tidspunkter kronologisk etter når du la dem inn. Hvis du legger inn 10 meldinger på rappen, så sørger Buffer for at de blir spredt utover dagen, på de tidspunktene du har forhåndsdefinert, f.eks. hver time. Buffer kommer også med mulighet for å installere et ikon i nettleseren din, slik at du alltid har lett tilgang til å legge inn tweets om sider og blogger du leser på nett. Det bidrar til at 22 tweets om dagen ikke blir en umulig oppgave – hvis det er målet ditt.

Men tilbake til det virkelige spørsmålet. Hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger!

Har du de gode Facebook-tallene?

Facebook gir bort tall om dine sider hos dem helt gratis via Facebook insights, men er dette de tallene du trenger? For mange er svaret ja, men for de mest profesjonelle så trenger du mer og bedre tall.

Har du f.eks. tall på hvor mange som stiller deg spørsmål, og om spørsmålene er blitt besvart, eller hvor lang tid det tok før spørsmålene ble besvart. Tilsvarende tall for et call center er en selvfølge, men har du oversikten over det samme på Facebook-siden din?

En undersøkelse forteller oss at 95% av henvendelser til bedrifter på Facebook IKKE blir besvart. Det tyder på at noen ikke følger med.

Alle innlegg, kommentarer, likes osv blir logget ihht til tid, og om innlegget kommer fra brukere eller siden selv. Således er det ganske enkelt å lage automatiske analyser på ditt servicenivå på Facebook. Det finnes allerede verktøy der ut, som gjør dette. Bildet over er hentet fra blitzlocal.com som er en av flere amerikanske leverandører.

På Facebook er tid avgjørende for å nå ut til dine tilhengere. Facebooks EDGErank avgjør hva som når ut i nyhetsfeeden til dine tilhengere, og tid er en vesentlig faktor. Du må publisere saker når dine brukere er tilstede på Facebook, og som Dan Zarrella fortalte på Webforum 2012, det er noen tidspunkter som er bedre egnet enn andre hvis du f.eks. ønsker at budskapet ditt skal spres via deling. Men har du satt opp rapportene dine slik at du får riktig informasjon?

Igjen, så logger Facebook både tid og sted og hva som skjer med dine meldinger. Facebook vet hva som skjer, og er villig til å dele dataene med deg, men tar du deg bryet med å hente dem ut?

Bildet viser når innlegg blir publisert på din Facebook-side, og når kommentarene kommer. X-aksen viser tid på døgnet. Dette er data som er viktig å ha, for å kunne maksimere din rekkevidde og dine resultater i samspille med dine tilhengere på Facebook. Bildet over er hentet fra blitzlocal.com som er en av flere amerikanske tjenesteleverandører av slike måleverktøy.

Har du tilgang på slike data?

Er Facebook et ungdomsfenomen?

Jeg tok ut tallene for antall Facebook-profiler i Norge, fordelt på aldersgrupper som samsvarer med SSBs befolkningsstatistikk. Så lagde jeg en sammenlikning av andelen Facebook-profiler satt opp mot antallet mennesker i Norge i samme aldersgruppe. Populært kan dette kalles Facebook-penetrasjon per aldersgruppe.

Tallene var i grunn litt forskrekkende, først og fremst fordi de var så klare. Sannsynligheten for at du er på Facebook er veldig avhengig av alderen din. Nina Furu har også skrevet kort om aldersfordelingen på Facebook nylig.

Er brukergruppen din yngre enn 39år kan du forvente at de er på Facebook. Er målgruppen din eldre enn 40 år må du gjøre en vurdering. Skal du snakke med de over 60 år, så er nok ikke Facebook den kanalen du satser på først. Det om 60-åringene visste vi jo fra før.

Feilkilder
Noen feilkilder er det jo i tallene. Først og fremst tallene fra Facebook. De er hentet fra annonsemodulen deres. Det at det finnes flere profiler enn mennesker i de yngste alderstrinnene forteller om at det finnes mennesker med flere profiler og at det også sannsynligvis finnes endel yngre personer ulovlig på Facebook (aldersgrense 13 år) som har valgt falske fødselsdatoer. Befolkningstallene for Norge er hentet fra SSB.

Når så og si alle under 39 er på Facebook, så blir det kanskje voldsomt å kalle det et ungdomsfenomen, selv om jeg i en alder av 38 fortsatt føler meg ung ;-). Tallene viser likevel at det er ikke gitt at alle er på Facebook, og alder ser ut til å være en veldig pålitelig indikator.

Om gubbefaktor og stammespråk: Status for sosiale medier 2011

Vår gjesteblogger, Ida Nyborg, er frilansjournalist og journaliststudent. Hun blogger hovedsaklig om sosiale medier og journalistikk.

Nylig ble det kjørt en debatt rundt årets versjon av undersøkelsen «Norske virksomheters bruk av sosiale medier», som ble publisert i november. Den viste at så få som under halvparten av norske bedrifter bruker sosiale medier-konsulenter, noe som vekket reaksjoner både hos bedrifter og konsulenter. Og hos meg.

I en uttalelse til Kampanje hevder Joakim Vars Nilsen at det ikke er bruk for sosiale medier-konsulenter i bedrifter. Jeg la spesielt merke til en kommentar fra markedsdirektør i Dataforeningen, Edgar Valdmanis, om at konsulentenes stammespråk går over hodet på ham. Jeg vil tro han ikke er alene, og ser for meg at dette er et problem for mange bedrifter. Spesielt gjelder det nok nasjonale bedrifter med en godt voksen ledelse. Det er jo ingen hemmelighet at det er de yngre generasjonene som har best kunnskap om sosiale medier, det har tross alt fulgt dem gjennom oppveksten. De store, verdensomspennende bedriftene er naturlig nok også gode på sosiale medier, de har strengt tatt ikke noe valg og hyrer inn egne personer bare til å twitre for dem.

Betyr dette at norske bedrifter har for høy «gubbefaktor» til at de greier å følge med på trendene? Eller føler de at det kun er de største bedriftene som trenger å følge dem? Hvis det er slik er det ikke rart at over halvparten av norske bedrifter dropper å benytte seg av eksterne konsulenter.

Ansvaret er derfor todelt; bedrifter har såvisst en jobb å gjøre når det gjelder å holde seg oppdatert på markedsføringskanaler og nye strategier, men konsulentene må også tilpasse seg etter kundens nivå. Det er ikke noe poeng i å «briefe» med fagspråk hvis ingen forstår hva du vil si. Noe annet vil bare ødelegge konsulentenes omdømme. God kommunikasjon bør jo være nettopp hva en kommunikasjonsrådgiver bedriver.

Bevisstheten rundt konseptet sosiale medier har økt, ifølge rapporten, men det kommer likevel fram at sosiale medier fortsatt mest blir brukt til helt ordinær markedsføring. Det tyder på at man har rett i å tro at mange ikke har nok kunnskap om hvilke nye muligheter sosiale medier gir. Det betyr også at de ikke har forstått begrepet sosiale medier. Jeg tør derfor å påstå at det er bruk for konsulenter på dette området, fordi mange bedrifter ikke gjør en god nok jobb med å tilegne seg kunnskapen på egenhånd. Det handler bare om kommunikasjon.

2011 – noen som vet om vi blir rike på sosiale medier da?

Ja, for det er vel det vi alle venter på, i hvert fall vi som har dette som jobb. Sjefer og styremedlemmer krever bevis på at sosiale medier betaler for seg før det får bli noe annet enn fritidssyssel og venstrehåndsarbeid for endel av dere. Blir 2011 året du kan slå i bordet med beviset i kroner og øre?

Kvalitetssikret krystallkule med perspektiv
Prognoser er det nok av. På denne tiden av året er det mange som stirrer forventningsfullt inn i spådommens kule, som for anledningen er lyserød enn så lenge. Sølvi E. Suongir har både skrevet og samlet flere interessante perspektiver på sin Suongirs Blogg, blant annet, og det bugner av andre forslag disse siste ukene av 2010. Mye er heseblesende lesning om rasende utvikling det kan høres umulig å henge med. Så hvilke vil tåle tidens tann slik at vi kan satse pengene våre på dem? La oss ta ett skritt bakover for å sikre perspektivet før vi hopper inn i 2011. Forrester Research Inc, som er et av de aller flinkeste  selskapene i bransjen vår på å spå fremtiden og få rett, har noen av de aller fremste analytikerne knyttet til seg, og en av dem er Jeremiah Owyang. I april 2009 kom de sammen ut med rapporten Future of the Social web, som spår sosiale mediers fremtid. Den fikk mye oppmerksomhet da, og fortjener det absolutt fortsatt. Rapporten er bygget på at man deler utviklingen av den sosiale weben inn i fem perioder, eller æraer, noe som gir et nyttig perspektiv der mange bare ser en flodbølge av sammenhengende, lynrask utvikling.

Grafisk fremstilling av de 5 æraene i tid (forrester research)

Rapporten kan bestilles i sin helhet fra Forrester her, mens Jereliah Owyangs oppsummerende blogginnlegg kan leses her. Fortrekker du norsk, kan du lese Harald Fougners oversettelse av blogginnlegget her.

De 5 sosiale æraene (fritt oversatt og i kortversjon):

  1. Sosialiseringens æra: Vi finner hverandre som individer og former grupper
  2. Funksjonalitets æra: Vi begynner å bruke sosiale nettverk til mer enn småprat. (apps, m.v)
  3. Kolonialiseringens æra: Sosialiseringen sprer seg, slik at alle digitale flater blir sosiale, inkl alminnelige nettsider og mobilt innhold.
  4. Den sosiale sammenhengens æra: Det sosiale blir personlig, i alle kanaler.
  5. Sosialhandelens æra: De utvidede, sosiale nettverkene styrer merkevarene, og de som samarbeider med dynamikken i dem er de som vinner og tjener de store pengene der.

Som vi ser av oversikten overlapper æraene, og vi er følgelig allerede inne i flere av dem samtidig, akkurat nå.

Langt på vei sant, allerede
Det som er spennende med å se på en slik prediksjon fra tidligere år er at vi kan se på det som allerede har skjedd for å evaluere sannsynligheten for at Jeremiah og Forrester kan få rett med denne modellen også fremover. OK, årstallene stemmer kanskje ikke helt for Norge, men vi kjenner vel igjen de tre første æraene ganske godt, ikke sant? Ja, vi husker da Facebook stort sett var et sted vi gikk inn fra PCen for å finne eller verve venner (1), mens vi nå er inn oppdaterer og kommuniserer der gjennom diverse apps (2) og med alt slags innhold, også fra smarte mobiltelefoner (3). Og Facebookbokser og funksjoner popper opp på alle mulige nettsteder som paddehatter (3). Personaliseringen, som vi skulle vært godt i gang med er ikke helt etablert enda, og handelen er noe uklar og eksperimentell for det meste, men vi ser tendenser og tegn på at det er på vei. Og når vi så leser nå leser de nye prognosene er svært mange av dem bare detaljbeskrivelser av elementer i modellen, og kan plottes pent inn i de forskjellige æraene beskrevet over – ganske så sekvensielt.

En god og en dårlig nyhet
Så i følge dette kartet er vi alle fortsatt veldig ferske og eksperimenterende. Men vi er absolutt på vei, i rasende fart, mot den 5. æra – sosial handel.  Men vi har altså ikke begynt med ekte sosial handel enda, så det er ikke for sent å hoppe på. Det er fortsatt rom for å prøve og feile en stund til, for ingen har funnet oppskriften enda.

Den dårlige nyheten er at den spådde kommersialiseringen antakelig ikke blir akkurat slik mange hadde håpet på. Kommersialiseringen er spådd nye former som nok kan kreve både tilpasning og tilvenning. De som forventer nye kanaler for tradisjonelt push-salg vil bli skuffet. I utdraget av rapporten er det lite som tyder på en åpenbaring som vil gi skeptiske sjefer aha-opplevelsen som gjør at de tar en kjapp kuvending mot sosiale medier – med åpne armer.

Tvert imot må du belage deg på å ta din utkårede skeptiker i hånden og leie ham forsiktig med deg inn på arenaen. Der må dere ikke bare på sosiale medier, dere må bli sosiale medier. For om noen år er det de sosiale nettverkene, i sin da utstrakte form, som i stor grad vil styre merkevarene. Da er de vellykkede brandene der inne og utvikler seg lukrativt på den sosiale dynamikken. Og utenfor blir det nådeløst kaldt og stille, i følge planen. 

Så hopp inn! Om 2011 ikke blir året for bade i penger fra sosialt direktesalg, blir det i hvert fall året å lære merkevaren din å svømme med strømmene der – på ordentlig. Godt nyttår!


Gowalla: For kongen eller haugen?

 

Gowalla eksempelbilde fra Ullevål sykehus

Gowalla skjermbilde: Fra lokasjonsliste på Ullevål Sykehus

 

I min forrige artikkel om retningslinjer for sosiale medier var det et sitat som ble trukket ut og retweetet: …»not king of the hill but center of the circle». Hvor viktig er det for oss å være en av delene? En tur inn i Gowallas sosiale nettverk avslørte mer om menneskets behov for selvhevdelse enn jeg var forberedt på.

For de av dere som ikke er kjent med Gowalla, eller den minst like anerkjente konkurrenten Foursquare, handler det om lokasjonsbaserte tjenester. Der Twitter handler om hva du gjør, handler disse om hvor du er. Du forteller dem du selv velger som dine venner hvor du til enhvertid befinner deg, hovedsaklig via mobil da det her er sanntid som gjelder. Du sjekker inn på forskjellige steder, og finnes ikke stedet du vil sjekke inn på, oppretter du det. Da blir du grunnleggeren av stedet på Gowalla. For å bygge nettverket belønner systemet deg med merker av ymse slag for å sjekke inn på forskjellige steder ofte – det er et sterkt element av spill i dette nettverket. Men statusen i det å være grunnlegger av et sted (synlig i hvert steds oppføring) ser ut til å være større, og det kan ha utilsiktede konsekvenser. Dette oppdaget jeg på slump.

Eksempel fra virkeligheten
Jeg satt på kjevekirurgisk avdeling på Ullevål og ventet på tur for kontroll. Uten øvrig lesestoff var veien som vanlig kort til mobilen, og jeg fant ut at jeg ville sjekke inn på Ullevål Sykehus via Gowalla. Jeg valgte steder i nærheten, og fikk opp en lang rekke. Og de aller fleste var på Ullevål. Det var Ullevål Barselavdeling og barneavdeling, Ullevål Hotell, Ullevål Kiwi og en drøss av andre små og store steder og avdelinger. Jeg hadde ikke behov for å sjekke inn på Kjevekirurgisk – jeg ville bare ha Ullevål Sykehus. Jeg fant det til slutt og sjekket inn. Men da slo tanken meg: Er folk så opptatt av å stå som grunnlegger at det går på bekostning av nettverket? For hvis hver av oss blir så opptatt av å grunnlegge noe nytt at vi blir sittende på hver vår lille tue heller enn å sjekke inn hos hverandre, da blir det neppe et dynamisk samfunn. Det blir bare uoversiktlig.

Teorien testes igjen
Da jeg nevnte ideen til en annen sosiale medier entusiast over lunsj på Bolivar, en liten café på Majorstua, bestemte vi oss for å teste det der og da. Lille Bolivar kom opp med intet mindre enn tre forskjellige oppføringer! Her hadde man ikke prøvd å differensiere en gang. Som de gode nettverksnodene vi er valgte vi den med flest besøkende og sjekket inn der for å bygge opp det vi mente kunne være den riktige oppføringen (Her burde bedriftene selv bidra). Det vil si vi prøvde å sjekke inn, men bare en av oss fikk opp alternativene. Siden Gowalla, i motsetning til Foursquare, er GPS-basert, er det tidvis forsinkelser og hindringer i systemet. Det kan selvsagt være noe av forklaringen på at folk oppretter nye lokasjoner der de allerede finnes. Selv jeg lar da heller være å prøve å sjekke inn. Er visst ikke blitt avhengig – enda. Enten det er selvhevdelse, personlig PR, eller tekniske forsinkelser som er grunnen til at vi får disse duplikate og superdetaljerte oppføringene, så er resultatet det samme: Det forringer verdien av nettverket. Dette er en viktig utfordring for Gowalla, spesielt i det Facebook Places er på vei inn på det norske markedet og er ventet å bli en seriøs konkurrent i dette segmentet. Med den eksplosive veksten av smart-telefoner her i landet er alle disse tjenestene spådd en rask vekst fremover, så dette er en utvikling å følge med på.

Markedsføringsmessig viser det allerede potensial for fysiske, lokasjonsbaserte bedrifter. Så sant ikke verdien forringes for mye før det etablerer seg skikkelig. Så følg med følg med…

PS: For personlige erfaringer fra livet på Gowalla anbefaler jeg «Hva er vitsen med Gowalla«. Velskrevet og underholdende innsikt i liver som «insider».

Hva skiller norske ledere fra medarbeiderne ift sosiale medier?

I mai gjorde vi en undersøkelse blant norske bedrifter og fikk svar fra 833 bedrifter. Av disse 833 respondentene oppga 387 at det var en del av selskapets ledelse. Vi har nå satt disse svarene opp mot de 446 andre respondentene som var medarbeidere i sine bedrifter. Hva er det som skiller medarbeidere og ledere ift sosiale medier?

Vi fant tre markante skiller:

  • Lederne har større fokus på salg
  • Ledere bruker LinkedIN mer enn andre
  • Lederne får ikke tall og rapportering om effekt fra sosiale medier

Ledere har større fokus på salg, enn andre.
Det er vel ikke helt ukjent fra øvrig drift, men gjenspeiler seg også ift sosiale medier. Vi hadde 3 spørsmål om dette, som alle viser samme trend.

  • I hvilken forbindelse kommer dere til å benytte sosiale medier?
    Her svarte 38,7% av lederne at de brukte sosiale medier til salg. Bare 14,6% av de andre respondentene mente det samme.
  • Hva benytter dere sosiale medier til idag?
    Her svarte 32% av lederne at det var til salg, mens bare 22,6% av de andre mente det samme.
  • Ved utvidet bruk, vil det være innen noen av følgende områder?
    56,3% av lederne svarte salg, mens bare 37,8 av de andre respondentene mente det samme.

Lederne sier at det rapporteres mindre generelt og mindre systematisk
Dette er vel ikke vanlig. Som regel så er det ledere som etterlyser og etterspør målinger. I svarene fra undersøkelsen kan det tyde på at lederne ikke mottar de tallene og rapportene som finnes. For lederne sier at det rapporteres mindre enn det de andre respondentene melder inn.

Vi hadde 2 spørsmål om dette, som begge peker i samme retning:

  • Måler dere resultatene fra sosiale medier?
    68,2% av lederne sier at det ikke måles, mens 60% av de andre sier det samme.
  • Hvor systematisk rapporterer dere?
    Kun 20,5% av lederne sier at de har fast rapportering, mens 33,3% av alle andre mener det samme.
    I tillegg sier 28,2% av lederne at det ikke rapporteres tall i det hele tatt, mens kun 13,9% av andre respondenter mener det samme.

Det er ganske store avvik, hvor trendene er de samme. Lederne ser hverken målingene eller rapportene. Kan det være slik at ting ikke kommer frem til ledelsen, eller er det slik at vi ikke ønsker eller tørr å involvere ledelsen?

LinkedIN – et sosialt nettverk for profesjonelle
Det siste funnet støtter godt oppunder LinkedIN som et sosialt nettverk for profesjonelle og karriereorienterte. Hele 25% av lederne benytter LinkedIN, mens bare 10% av de andre respondentene oppgir det samme.

Likevel, det er Facebook som er det overlegent mest brukte sosiale mediet, tett fulgt av Twitter og Youtube, og for ledere (men ikke andre) også LinkedIN.

Min anbefaling på bakgrunn av disse tallene blir at vi må sørge for å integrere ledelsen bedre og tettere opp til firmaets bruk av sosiale medier, og at vi må bli flinkere til å synliggjøre tall og rapporter til nettopp lederne våre. Også bør vi se oss om etter hvilke salgsmuligheter som finnes når vi snakker om strategi for sosiale medier. Det vil helt klart bidra til å styrke tillit og forankring og godvilje fra lederne våre. Bunnlinjen er fortsatt viktigst …

Sosiale medier: Er vi målløse?

Av Sosialkontorets undersøkelse om bruk av sosiale medier i bedrifts-Norge ser vi at mange er sosiale på nett uten å ta skrittet fullt ut og strategisk i bransjesammenheng. Under 50% av dem som benytter sosiale medier i dag har en strategi for det, men over halvparten av dem har planer om å lage en slik strategi, de har bare ikke kommet så langt. Daglig møter jeg dem som sier de har prøvd sosiale medier som firma, men uten særlig hell og lagt det på hylla inntil videre. Men spør du hvilke suksessparametre som ikke ble oppfylt blir svaret ullent, sannsynligvis pga. planløs satsing. Så hvordan vet disse om de har lykkes når de ikke har noen mål?

Utgangspunktet er sannsynligvis enkelt: Vi er for gode på sosiale medier før vi begynner å bruke dem i jobbsammenheng. Mange har vært i sosiale medier som privatperson lenge før de bestemmer seg for prøve det ut i jobbsammenheng. Starten er ofte «bare for å teste», og det er da naturlig å benytte det slik man har lært privat. Vi går ut for å finne ”venner”, og håpe at de finner oss. Men bedrifter og organisasjoner er ikke mennesker, og vennene deres er ikke som våre egne venner. Proffbruk krever mer for å lykkes.

Forretningskritiske mål, også i sosiale medier
Bedrifter og organisasjoner må ha klare målsettinger med satsing i sosiale medier, akkurat som med annen markedsføring, salg eller kundeservice. Og målene bør henge sammen med overordnede mål for både on- og offline kommunikasjon. Med det mener jeg at målsettingen må henge sammen med merkevare, identitet og forretningsstrategi for å være troverdig. Mest sannsynlig omhandler målsettingen derfor økt inntjening, lavere kostnader og/eller økt kundetilfredshet, da det til syvende og sist er disse som gir utslag i bedriftens suksess.

I boken Social Media Metrics (les Sosialkontorets bokanmeldelse) siterer forfatter Jim Sterne David Berkowitz ”100 ways to measure social media” med en liste på  – ja – 100 ting du kan måle. Antall venner er bare en av dem. De 99 andre spriker fra spredning av innflytelse til antall downloads, og alt mellom. Heldigvis er det ikke meningen at du skal benytte alle. Poenget er at din målsetting for sosiale medier vil fortelle deg hva du skal måle for å vite om du lykkes. Det vil også gi en god pekepinn på hva som er de riktige virkemidlene å benytte. Dersom målet er å være tilstede for kundene 24/7 krever det helt andre virkemidler og administrasjon enn om målet er økt salg i nettbutikken, for eksempel.

Det enkleste er ofte det beste
Først når du har en klar målsetting for sosiale medier er det mulig å vite om du lykkes med satsingen eller ei. Det gjelder ikke bare de havarerte prosjektene, men også de som tilsynelatende er en suksess. Start derfor med å spørre: Hva skal vi som bedrift oppnå i sosiale medier? Det høres så opplagt at det er overraskende at ikke flere gjør det.

Altfor få norske bedrifter måler hva som skjer i sosiale medier

I vår nylige gjennomførste undersøkelse av hvordan norske bedrifter bruker og utnytter mulighetene ved sosiale medier, er det en ting som er ganske tydelig. Det er få som måler hva som egentlig skjer når de kaster seg ut i den sosiale sfæren.

Undersøkelsen vår viser at mange har «kastet seg ut i det», men få ha lagt til grunn solide strategier, og enda færre måler effekter og konsekvenser av hva de gjør. Det leder meg til å tro at vi er flinke til å teste ny teknologi, men kanskje ikke fullt så flinke til å skjønne hvordan sosiale nettverk fungerer og hvordan man skaper nettverkseffekter.

Paradokset er jo det at ting er blitt mye mer målbart nå enn før. Den enkle og banale videoen Social networking in plain English illustrerer hovedpoenget. Koblinger og interaksjoner som før var usynlige, er nå blitt synlige. Vi kan se hvem som er venner og bekjente, og vi kan overvåke interaksjoner og samtaler som andre fører. Vi trenger ikke selv å være delaktige for å se og høre hva som skjer. Veldig mye ligger åpent for alle å se. Vi er ikke helt der at middagsbordet er flyttet ut i offentligheten, men vi nærmer oss.

(En digresjon i den sakens anledning er jo at det er nettopp Facebook som kanskje er vanskeligst å overvåke, på grunn av de mange og strenge rettighetskontrollene. Vi hører jo ofte om at Facebook er verstingen, men nei, på ingen måte.)

Tilbake til undersøkelsen vår. Den viser at av de bedriftene som er aktive i sosiale medier, så er det bare halvparten som har laget seg en strategi (se egen artikkel om dette). Videre viser den at kun ca. 30% svarer positivt på at de måler effekten av hva de gjør. Mer enn 60% sier at de ikke måler, mens noen få vet ikke. Av de som måler så sier kun ca. 30% at de rapporterer systematisk. De aller fleste 40%+ sier at de måler ad-hoc, mens nesten 20% sier at de ikke rapporterer sine funn.

Min erfaring er at det var slik med webstatistikk også, og er slik tildels fortsatt. Målinger og behovet for å måle effekt ligger kanskje ikke i den norske folkesjela? Sammenliknet med webstatistikk, så er jo måling i sosiale medier litt mer arbeidskrevende (og mange vil sikkert si mer komplisert, men ikke nødvendigvis sier nå jeg).

Min anbefaling til de som vil starte med målinger av hva som skjer i sosiale media, blir at de må starte enkelt. Og en forutsetning er faktisk at du analyserer hva som skjer på websidene dine først. Gjør du ikke det må du starte der først. Når det gjelder hva du bør måle i sosiale medier, så kommer det an på…

Likevel, det første du nok bør se på er om du får mer eller mindre trafikk til sidene dine når du gjør noe i sosiale medier. Bare det å tagge lenker er et tungt første steg…

Når du har kontroll på trafikken, og har lykkes med å skjønne hvordan du kan påvirke trafikken som kommer via sosiale medier. Da er det på tide å gå løs på mer effektmåling: Hvor mange konverterer, og hvor store verdier gir disse konverteringene eller hvor ofte nevnes din merkevare eller dine produkter og i hvor stor grad er det positive vs negative ordelag som benyttes?

Lykke til !