Category Archives: Overvåking

Om overvåking av koblinger og interaksjoner i sosiale medier

Velkommen til Facebook Places !

Endelig! Igår ble Facebooks Places lansert i Norge. Du kan nå sjekke inn på konkrete steder, butikker o.l. basert på hvor du er eller hva du liker.

Dette er en utvidelse av Facebooks plattform. Allerede kan vi organiseres, deles og sorteres inn i grupper, basert på hvem vi kjenner, hva vi liker, når vi gjør noe og nå alltså hvor vi er. Tjenesten er ikke helt ny, men den er ny i Norge. USA har hatt funksjonaliteten omtrent 6 måneder allerede.

Så hvorfor er jeg glad? Det er fordi den åpner for nye forretningsmuligheter. Facebook har lansert funksjonaliteten med innebygde muligheter for business. Facebook Deals kaller de det. Her kan bedrifter legge inn ulike typer tilbud og rabatter til kunder som «sjekker inn» i deres butikk, på deres kontor eller på konferansen. Regn med at det blir mulig å finne tilbud via Facebook Places på årets Webforum i mars…

Så spørs det da, hvor fort norske bedrifter adopterer disse muligheten, og hvordan vi som brukere tar det imot. Facebooks ca. 2,5 millioner brukere i Norge burde være en fristende arena, og med endringene som ble gjort i forrige revisjon av markedsføringsloven, så er det ganske fritt frem med rabatter og gavekort og tilgifter i ulike former.

Inntil det skjer, så blir Facebook Places muligens et morsomt leketøy. Litt som Gowalla og Foursquare, men Facebooks intensjon er klare på at Places skal kunne utnyttes kommersielt.

Datatilsynet og enkelte bloggere har allerede begynt å drøfte trusselen mot personvernet. Og det er nok en reell trussel, som forøvrig all ny funksjonalitet i Facebook pleier å være. Som vanlig følger det også med ulike muligheter og personverninnstillinger, hvor du kan styre risikoen selv. Så spørs det hvor mange som velger å ta begrensningene i bruk. Men det er ditt valg, og du har muligheten til å styre selv.

Overvåkning via Google – ganske enkelt det også

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om overvåkning på Facebook. Nå kommer et innlegg om hvordan vi kan gjøre mye av det samme på Google, bare at vi da overvåker andre deler av «sosiale medier sfæren».

Gå inn på Google.no. Skriv inn ordet eller frasene du ønsker å overvåke. Typiske ord man bør ha kontroll på er merkenavn og produktnavn, både for seg selv og for sine konkurrenter. I eksemplene under har jeg benyttet mitt firmas navn: Webgruppen

Slik ser et standardsøk ut på Google

Slik ser et standardsøk ut, og er sikkert allment kjent. Men vent … se på venstre side. Se nøye så finner du en rød sirkel på bildet over. En sirkel som avslører en dropdown meny med «mer». Trykk på den ;-)

Klikk på "mer" og menyen utvider seg ...Med ett oppdager du at menyen utvider seg, og gir deg viktige søkealternativer som f.eks. Nyheter, Blogger og Diskusjoner.

Hvis du klikker på disse alternativene blir Google-søket sortert. Hvis du vil vite hva som sies om deg i blogger, så finner du det. Eller hva som er siste nytt i nyhetene om deg og dere. Men det visste du kanskje allerede?

Personlig er det som oftest diskusjonsgruppene som gir meg mest via Googles verktøy, fordi diskusjonsgruppene gjerne er uteglemt i mye annen sosiale medier overvåkning.

Paradokset er at bare «VG debatt» alene trolig har flere aktive bidragsytere enn Twitter. Likevel, det er nisje-forumene som jeg finner mest interessante. Hver enkelt bransje eller interesseområde har gjerne sine nisje-forum.

Finnes slike forum for din bedrift, er de sannsynligvis enda viktigere å vite om, og kanskje engasjere seg i, enn f.eks. Twitter. Det må man vurdere fra sak til sak, men via Google snapper du altså opp det meste.


Enda flere søkefunksjoner og sorteringsmuligheter finnes på Google, bare man ser nøye etter.Men Googles sorteringsfunksjoner stopper ikke der. Ved å klikke på knappen «Flere søkefunksjoner» (markert med rød sirkel i bildet til venstre), så kan du stille inn søket ditt i forhold til tid også. Hva har skjedd det siste døgnet eller den siste uken?

Det er ikke lenger slik at Google bruker 3-4 uker på å indeksere sider. Det vil si for de som benytter seg av standardverktøy, som WordPress, blogspot, Twitter osv. så indekserer Google de nye tingene ganske fort.

Twitter går nok fortsatt for fort til at Google er det beste verktøy for overvåkning med tanke på å aktivt engasjere seg og retweete. Da er fortsatt Twitter eller Twitter-spesifikke verktøy best. Men skal du bare overvåke, og du har rom for å få oppdateringer på daglig basis eller ukesbasis, ja da er Google tingen for deg. Og som vanlig med Google – det er gratis.

Men det stopper ikke der… Har du hørt om Google Alerts?

Vil du heller vil ha ting sendt til deg på email, med jevne mellomrom, når noe skjer som kanskje kan interessere deg? Da har vi Google Alerts. Datamaterialet til Google Alerts ser ut som om det er det samme som for Google vist over, men ved at du i praksis setter opp et personlig og detaljert søk, så sender Google deg oppdateringer om hva som er nytt, direkte til din email. Ganske bedagelig egentlig.

Du kan få Google til å sende deg egne email med de oppdateringene du trenger for å være oppdatert.

På bildet over har jeg valgt søkeord Webgruppen og bedt om forhåndsvisning på hva som slår ut ift oppdateringer om det emnet. For de aller fleste ville jeg bare valgt «alt» og bedt om å få en daglig oppdatering. Ved å bruke 1-2 minutter hver dag, så får du god oversikt, og faktisk mulighet til å agere ganske fort, dersom noen muligheter skulle vise seg.

Du kan sette opp så mange varslinger du vil, og spesifisere dem på massevis av ulike måter; hvor ofte skal du få email, hvor mange ting vil du ha i hver email, selvfølgelig nøkkelord eller fraser og fra hvilke medium vil du bli holdt oppdatert?

Du får faktisk tak i så mye, at du fort finner ut at du må begrense deg også her.
Lykke til !

Hvordan overvåke Facebook? Det er enkelt!

Visste du egentlig hvor enkelt det er å overvåke hva som skjer og sies på Facebook? Og visste du hvor mye du kunne se hva andre skriver?
Du kommer i alle fall til å vite om det, etter å ha lest dette innlegget.

Det er nemlig slik at Facebook har lagt opp sine egne søkefunksjoner for at du lett skal kunne se hva som sies og skrives på Facebook. Facebook legger til grunn at folk bruker sine personverninnstillinger aktivt. Hvis du ikke gjør det (og det gjelder de fleste) så er alt du sier helt synlig og lett og lese.

Er du en som vil se og overvåke, er jo dette helt topp. Er du derimot ikke helt klar for at «storebror ser deg» så bør du nok være mer oppmerksom.

Skriv inn et tema i søkefeltet på Facebook (f.eks. sykkel). Trykk på søkeknappen (forstørrelsesglasset). Da skal du få opp noe som likner på dette:

Det mest interessante på dette bildet finner du i venstremenyen.

Klikk på de forskjellige punktene for å spesifisere søket ditt mer. Leter du etter sider, grupper eller leter du etter hva «hvemsomhelst» måtte mene om sykkel?
Trykk på siste knapp på menyen.

Du ser nå hva «hvemsomhelst» mener, som har med ordet «sykkel» i sin statusmelding. Ved å endre søkeord, så endrer man hva man overvåker. F.eks. kan man overvåke sine egne merkenavn, relevante produkter eller bransjebegreper, eller til og med ansatte (det siste anbefales ikke!).

Er det noen som kan overvåke, så er det også noen som blir overvåket…

Du kan styre unna å bli overvåket, dersom du benytter deg av mulighetene som finnes i Facebook. Det finnes massevis av gode muligheter til å begrense hva og hvem som skal få se. Vil du ikke at noen skal overvåke hva du sier i dine private statusmeldinger på Facebook, så kan du gjøre følgende:

For min egen del er min standardinnstilling at jeg deler statusmeldingene mine kun med venner. Da blir det vanskeligere å overvåke meg…

Paradokset her blir jo at desto flere som blir strengere og bedre til å bruke sine personverninnstillinger, jo vanskeligere blir det å overvåke. Det tar nok likevel en god stund før flertallet faktisk finner ut av dette. Så overvåkning av Facebook forblir nok fortsatt enkelt en stund til…

OBS du er på Facebook !

Det slår meg at store deler av offentlig sektor i Norge ikke har fått med seg at de allerede er på Facebook, med egne sider – som de ikke selv har kontroll over. Dette gjelder også enkelte større bedrifter, men fenomenet er mest fremtredende for offentlig sektor.

Såvidt jeg kan se har alle norske byer, og en hel del kommuner og fylkeskommuner, egne sider på Facebook. Jeg snakker om redaktørløse «uoffiselle» Facebook-sider som kommunen ikke har kontroll over.

Her er noen eksempler:

Det skjedde i de dager i april i år 2010, at Facebook etablerte 6,5 millioner redaktørløse samfunnssider ved å hente data fra Wikipedia og ved å sette opp egne feeds av statusmeldinger med relatert innhold. På noen sekunder var plutselig mesteparten av norsk offentlig forvaltning på Facebook…

Men vet de det? Tja, det er ulikt. Og hva gjør man med det?
Det er egentlig bare en løsning. Det er å lage sine egne Facebook-sider.

Vel du kan jo velge å la det skure og gå også. For noen mindre kommuner så er vel det faktisk helt ok. For middels til store kommuner, og kommuner som er avhengige av sitt omdømme, så må man nok bare sette opp en Facebook side snarest.

Ved å lage sine egne sider, med godt innhold og kanskje en liten oppstartskampanje for å få innbyggerne til å «like» siden, så vil de fleste få med seg hva som er den offisielle og den uoffisielle siden for kommunen.

Man kan banne og sverte og være uenig i at det skal være sånn, men sånn er det nå en gang, og slik er webben blitt, at store aktører som Facebook, Google m.v. kan gjøre litt som de vil…

Hva bør man så ha på en kommunal Facebook-side?

De fleste kommuner har kultur og idrettsarrangementer i sitt nærområde. Dette kan man legge ut og promotere på Facebook.

Også er det jo en masse frister som stadig forfaller ift rapportering og søknader o.l. til kommunen. Kanskje Facebook kunne spre disse fristene litt bedre? Når må man søke om barnehageplass? Når må man søke om tilskudd til organisasjoner og lag? Når kan man begynne å forhåndsstemme?

Alle kommuner har jo et Servicekontor. Kanskje Veggen på Facebook kunne effektivisere kommunens praktiske kommunikasjon med innbyggerne, kanskje Veggen kunne hjelpe innbyggerne til å finne frem? Og hvis man er heldig, så vil mange flere lese på Veggen, enn å ringe kommunen for å spørre.

Hvis det virker da. Det er ikke så mange kommuner som har forsøkt ennå, men selskaper som f.eks. Netcom og Skandiabanken har forsøkt, og må vel sies å ha lykkes ganske bra.

Min oppfordring er at dere kommer igang. Det er også oppfordringen til DIFI (selv om det gjelder sosiale medier generelt, og ikke Facebook spesielt).

Her er noen eksempler på kommuner som allerede er på Facebook:

Positivitetens strategi: 5 gode grunner

En tidligere artikkel her på Sosialkontoret vakte engasjement blant dem som ikke vil ha sin talefrihet begrenset av hva som er passende i hver sosiale kanal. Men finnes det en fellesnevner for hvordan vi bør uttrykke oss, uavhengig av tema, personlig stil, og språk? Her kommer fem gode grunner til å velge positivitetens strategi når du skriver dine statusmeldinger, uansett hvilken kanal du velger.

  1. Du blir summen av dine statusmeldinger. Har du noen gang gått inn på en Twitter-profil for første gang, sett en rekke av negative meldinger og fått følelsen av at dette er en surmaget syter du absolutt ikke trenger å følge? Det har jeg, og jeg har tipset noen av dem og blitt takket. Personen hadde kanskje bare en dårlig dag, men jeg er borte for alltid med mitt negative inntrykk før han får sjansen til å rette det opp. Man får som kjent bare en sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk.
  2. Det er vanskelig å gjøre alvorlige feil når man er positiv. Av alle skremselssakene som er kommet opp ang farlige statusmeldinger, hvor mange var positive? Nesten ingen. Enten det er banksjefer som snakker stygt om sine kunder bøndene eller journalist som viser rasisme, så har krisesituasjonene oftest utgangspunkt i en negativ replikk. Da MFO hadde inspirasjonsdag om sosiale medier på BI denne uken fortalte Even Sanvold Roland om da han spontant på Twitter ble kalt drittunge av en sentral person i ett av de største plateselskapene og hvordan historien utspant seg i rekordfart derfra, også utover landets grenser. Tenk nøye over konsekvensene av å være negativ, spesielt om det kan knyttes til jobb. Er du i tvil – vær hyggelig og positiv. Er du for opphisset til det kan det være lurt å vente med å svare. Sistnevnte glemmes desverre ofte – riktignok kan tempoet være høyt i sosiale kanaler, men man må ikke alltid svare, og særlig ikke umiddelbart. I motsetning til et «live» utbrudd blir ikke det skrevne ord borte, og på nett blir ringvirkningene også søkbare for ettertiden.
  3. Fra naturens side prioriterer vi det positive eller det vi kan gjøre noe med. Har du noen gang opplevd at en av vennene dine på Facebook er blitt syk eller opperert, og klager sin nød i statusmeldingene? I starten svarer du støttende og ønsker god bedring, men etterhvert er det ikke mer å si og du merker at meldingene bare drar deg nedover til du gruer deg til de kommer. Dette er gjerne fordi det gjør deg vondt at en du bryr deg om lider, men når det ikke er noe du kan gjøre for å hjelpe er det bedre å flykte. Dette er en menneskelig overlevelsesteknikk det er laget en film om. Se « The Beach » fra 2000 med bl.a. Leonardo Di Caprio om du vil se hvordan denne effekten kan slå inn selv på de mest inbitte idealister.
  4. Selv det negative blir som oftest en bedre historie med positiv vri. Da jeg selv falt og brakk kjeven for noen uker siden var jeg bevist på å formidle problemene mine på en positiv måte. Jeg kommenterte hvor spennende det var å se skallen sin fremstilt i 3d på skjermen på Ullevål, at en diett av bløt spagetti og rødvin var til å leve med, og at Lisboaturen kom til å ha høy sangriafaktor siden jeg fortsatt ikke kunne tygge. Alle fikk med seg gangen i de negative hendelsene og bidro med støttende deltakelse, men uten å bli dratt ned med meg. Tvert imot. Fordi:
  5. Du får et mer positivt syn på livet selv, og får det dermed hyggeligere. Denne bonusen har lite med fremstilling av personlig merkevare i sosiale medier å gjøre, men kan påvirke hvordan du fremstår i alle kanaler på sikt om du lar det bli en livsinstilling. Det er faktisk lov å bruke sosiale medier til egenutvikling der det passer. I tillegg til å bli i bedre humør av å se ting litt «på skråss» får jeg utfordret min egen kreativitet for å se de morsomme detaljene, og det er disse de som følger deg kjenner seg igjen i.

Dette betyr ikke at du må bli standupkomiker for å være positiv i sosiale medier. Det lønner seg heller ikke å vitse med kriser, det blir fort ondskapsfult og sarkastisk, og det er jo ikke positivt i det hele tatt. Det er også andre måter å være positiv på, som ved å fremme andre gjennom lenker , #ffnor, m. m.

Derfor: Der det er mulig, bør du ha en positiv innstilling. Du vil sannsynligvis bli overrasket over hvor ofte det er mulig :)

God uke!

Hvorfor DAO er den nye SEO

Dette har vært uken for INMAs årlige SEM-konferansen her i Oslo, og jeg rev meg løs fra arbeidet for å få med meg dag 1. Men SEM, altså søkemotormarkedsføring, har vel lite med sosiale medier å gjøre, tenker du kanskje? Men jeg møtte DAO, TBFen (Tre Bokstavers Forkortelsen) som sørger for at sosiale medier, og mye annet, møter søkemotoroptimalisering (SEO) på best mulig måte.

Bli kjent med DAO

Hva er så DAO, annet enn enda et trebokstavers buzzword i en bransje med alt for mange TBFer allerede? DAO står i dette tilfellet for Digital Asset Optimization, så Oen er altså den samme som i SEO. Men mens SEO handler om å søkemotoroptimalisere nettsteder, representerer DAO en ytterligere inkluderende optimaliseringsform. Her tas det nemlig høyde for alle de digitale flatene der merkevaren din opptrer, både dine egne siter og andres, slik at merkevaren får best mulig synlighet. Slik handler det ikke bare om å dominere med hvilke kanaler du opptrer i, men med alle elementene du opptrer med. Ved å optimalisere bilder, video, audio, mobil, blog, sosiale nettverk, realtime PR m.m. sikrer du merkevaren uansett hvor det enkelte element befinner seg. Og med deling og viral markedsføring gjennom sosiale medier kan jo det være nær hvorsomhelst i disse dager.

Hvorfor DAO?

DAO er ikke helt nytt – man begynte å snakke om dette omtrent når Googles universalsøk (nå kalt blended search) kom på banen for et par år siden. Det var da det ble mulig å komme opp med annet enn tekst i søketreffet. Men full forståelse av viktigheten, og ikke minst virkelige strategier for det, er forsatt relativt nytt – og underprioritert. Søk f.eks en norsk merkevare i Google som du vet har rikt billed- eller videogalleri og se hvilke bilder som kommer opp og hvor de kommer fra. Mye tyder på tilfeldigheter.

Den gode nyheten er dermed at her er det mulig å hevde seg og bli best i klassen. Du kan ha en viss kontroll over merkevaren din og hva som skjer når noen søker den, også etter at du har delt innholdet ditt sosialt.

Hvorfor ikke?

Vår eminente islandske foredragsholder og SEOekspert, Kristjan Mar Hauksson, trakk frem at det er ikke alle bransjer eller merkevaretyper som vil se de store, målbare forskjellene på bunnlinjen ved å sette i gang et omfattende DAO-prosjekt. Men om planleggingen er omfattende er det ikke sikkert gjennomføringen er det. Mange av tingene han viste oss er etter min mening enkle grep i «can’t hurt might help»-kategorien. Så om man ikke går tilbake og optimaliserer alt man allerede har, hva med å legge gode rutiner for det man legger ut fra i dag? Som SEO handler mye av dette om å bruke gode nøkkelord, ikke bare på nettstedet, men i alt du lager for digital bruk. Og det er en god idé enten bildet ligger på nettsiden din, Facebooksiden, en blogg du har lånt det til eller hos en nettavis.

Så fra idag, tenk søk og gode nøkkelord i alt du klargjør for web. Det koster så lite, og kan komme til å betale seg godt. For eksempel når innholdet blir så sosialt at det lever sitt eget liv et helt annet sted, men det likevel er ditt.

Kampen om kronene: Salg vs markedsføring

Kampen mellom salgsfolk og kommunikasjonsfolk finnes også innen sosiale medier. Fokuset er ulikt. Merkevarebygging og profilskapende aktiviteter er noe helt annet en salgskampanjer med salgsutløsende aktiviteter.

Poenget med dette innlegget er dog å fokusere på hvilke konsekvenser det har å være i de ulike leirene og hvordan man kan se hvem som er hvor… Det er også lurt å vite hvilken «leir» lederne dine tilhører, for det påvirker hvordan du bør presentere, måle og tilnærme deg budsjettprosessen.

La oss gjøre det enkelt, med to enkle påstander og to illustrerende videoer:

Kommunikasjonsfolk er opptatt av at det skapes engasjement, dialog og interaksjoner. All positiv aktivitet er bra, og styrker merkevaren. Ideen er at dette bidrar til senere salg eller markedsmakt over tid. Det er ofte vanskelig å måle gjennomslagskraften til denne gjengen, fordi de ofte mangler konkrete mål og fordi resultatene oppnås først over tid, og da blir det vanskelig å skille en aktivitet/kampanje/kanal fra en annen.

Salgsgjengen er opptatt av resultater her og nå. Derfor er de også glad provisjonslønn. Det er enkelt å måle hva som oppnås, fordi alt skjer nå og det finnes konkrete mål. Salgsfolket tenker ikke så mye på hvordan aktiviteter bidrar i en helhet eller hvordan dette påvirker i fremtiden. Men salgsfolket er veldig bevisste på sin umiddelbare verdi.

Det gjør at kommunikasjonsfolk argumenterer på en helt annen måte enn salgfolkene. Salgsfolket skal ha ting dokumentert ned til hver minste detalj, og skal måles på konkret effekt og nytte. Salgsfolket snakker kroner og øre og bunnlinje-effekter, mens kommunikasjonsfolket snakker «prosess», noe som ikke gjør seg spesielt godt i business cases. Antall sidevisninger og klikk på annonser vs kroner og øre i fortjeneste er svært ulike målinger. Hva som er best avhenger av hva du vil oppnå.

La meg illustrere to sett med argumentasjon for hvorfor sosiale medier er viktig for bedrifter. Hvorav den første kommer fra kommunikasjonsgjengen, og den siste kommer fra salgsfolket.

The Social Media Revolution:

Communilytics:

Så langt har dette innlegget vært preget av stereotypene. Det beste er som vanlig en «gyllen middelvei». Likevel, det er viktig å fokusere på hva du skal oppnå, og måle deretter.

Det er nemlig like viktig med måling i begge leire, selv om de måler ulikt. Trenger du å måle kroner og øre, så må du både tenke og måle som salgsgjengen. Skal du bygge merkevare kan det hende at det er nok å være der det skjer, uten å utløse umiddelbare salg, men fortsatt må du måle og optimere din kampanje for å se at den virker som den skal.