Kategoriarkiv: Overvåking

Om overvåking av koblinger og interaksjoner i sosiale medier

OBS du er på Facebook !

Det slår meg at store deler av offentlig sektor i Norge ikke har fått med seg at de allerede er på Facebook, med egne sider – som de ikke selv har kontroll over. Dette gjelder også enkelte større bedrifter, men fenomenet er mest fremtredende for offentlig sektor.

Såvidt jeg kan se har alle norske byer, og en hel del kommuner og fylkeskommuner, egne sider på Facebook. Jeg snakker om redaktørløse «uoffiselle» Facebook-sider som kommunen ikke har kontroll over.

Her er noen eksempler:

Det skjedde i de dager i april i år 2010, at Facebook etablerte 6,5 millioner redaktørløse samfunnssider ved å hente data fra Wikipedia og ved å sette opp egne feeds av statusmeldinger med relatert innhold. På noen sekunder var plutselig mesteparten av norsk offentlig forvaltning på Facebook…

Men vet de det? Tja, det er ulikt. Og hva gjør man med det?
Det er egentlig bare en løsning. Det er å lage sine egne Facebook-sider.

Vel du kan jo velge å la det skure og gå også. For noen mindre kommuner så er vel det faktisk helt ok. For middels til store kommuner, og kommuner som er avhengige av sitt omdømme, så må man nok bare sette opp en Facebook side snarest.

Ved å lage sine egne sider, med godt innhold og kanskje en liten oppstartskampanje for å få innbyggerne til å «like» siden, så vil de fleste få med seg hva som er den offisielle og den uoffisielle siden for kommunen.

Man kan banne og sverte og være uenig i at det skal være sånn, men sånn er det nå en gang, og slik er webben blitt, at store aktører som Facebook, Google m.v. kan gjøre litt som de vil…

Hva bør man så ha på en kommunal Facebook-side?

De fleste kommuner har kultur og idrettsarrangementer i sitt nærområde. Dette kan man legge ut og promotere på Facebook.

Også er det jo en masse frister som stadig forfaller ift rapportering og søknader o.l. til kommunen. Kanskje Facebook kunne spre disse fristene litt bedre? Når må man søke om barnehageplass? Når må man søke om tilskudd til organisasjoner og lag? Når kan man begynne å forhåndsstemme?

Alle kommuner har jo et Servicekontor. Kanskje Veggen på Facebook kunne effektivisere kommunens praktiske kommunikasjon med innbyggerne, kanskje Veggen kunne hjelpe innbyggerne til å finne frem? Og hvis man er heldig, så vil mange flere lese på Veggen, enn å ringe kommunen for å spørre.

Hvis det virker da. Det er ikke så mange kommuner som har forsøkt ennå, men selskaper som f.eks. Netcom og Skandiabanken har forsøkt, og må vel sies å ha lykkes ganske bra.

Min oppfordring er at dere kommer igang. Det er også oppfordringen til DIFI (selv om det gjelder sosiale medier generelt, og ikke Facebook spesielt).

Her er noen eksempler på kommuner som allerede er på Facebook:

Positivitetens strategi: 5 gode grunner

En tidligere artikkel her på Sosialkontoret vakte engasjement blant dem som ikke vil ha sin talefrihet begrenset av hva som er passende i hver sosiale kanal. Men finnes det en fellesnevner for hvordan vi bør uttrykke oss, uavhengig av tema, personlig stil, og språk? Her kommer fem gode grunner til å velge positivitetens strategi når du skriver dine statusmeldinger, uansett hvilken kanal du velger.

  1. Du blir summen av dine statusmeldinger. Har du noen gang gått inn på en Twitter-profil for første gang, sett en rekke av negative meldinger og fått følelsen av at dette er en surmaget syter du absolutt ikke trenger å følge? Det har jeg, og jeg har tipset noen av dem og blitt takket. Personen hadde kanskje bare en dårlig dag, men jeg er borte for alltid med mitt negative inntrykk før han får sjansen til å rette det opp. Man får som kjent bare en sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk.
  2. Det er vanskelig å gjøre alvorlige feil når man er positiv. Av alle skremselssakene som er kommet opp ang farlige statusmeldinger, hvor mange var positive? Nesten ingen. Enten det er banksjefer som snakker stygt om sine kunder bøndene eller journalist som viser rasisme, så har krisesituasjonene oftest utgangspunkt i en negativ replikk. Da MFO hadde inspirasjonsdag om sosiale medier på BI denne uken fortalte Even Sanvold Roland om da han spontant på Twitter ble kalt drittunge av en sentral person i ett av de største plateselskapene og hvordan historien utspant seg i rekordfart derfra, også utover landets grenser. Tenk nøye over konsekvensene av å være negativ, spesielt om det kan knyttes til jobb. Er du i tvil – vær hyggelig og positiv. Er du for opphisset til det kan det være lurt å vente med å svare. Sistnevnte glemmes desverre ofte – riktignok kan tempoet være høyt i sosiale kanaler, men man må ikke alltid svare, og særlig ikke umiddelbart. I motsetning til et «live» utbrudd blir ikke det skrevne ord borte, og på nett blir ringvirkningene også søkbare for ettertiden.
  3. Fra naturens side prioriterer vi det positive eller det vi kan gjøre noe med. Har du noen gang opplevd at en av vennene dine på Facebook er blitt syk eller opperert, og klager sin nød i statusmeldingene? I starten svarer du støttende og ønsker god bedring, men etterhvert er det ikke mer å si og du merker at meldingene bare drar deg nedover til du gruer deg til de kommer. Dette er gjerne fordi det gjør deg vondt at en du bryr deg om lider, men når det ikke er noe du kan gjøre for å hjelpe er det bedre å flykte. Dette er en menneskelig overlevelsesteknikk det er laget en film om. Se « The Beach » fra 2000 med bl.a. Leonardo Di Caprio om du vil se hvordan denne effekten kan slå inn selv på de mest inbitte idealister.
  4. Selv det negative blir som oftest en bedre historie med positiv vri. Da jeg selv falt og brakk kjeven for noen uker siden var jeg bevist på å formidle problemene mine på en positiv måte. Jeg kommenterte hvor spennende det var å se skallen sin fremstilt i 3d på skjermen på Ullevål, at en diett av bløt spagetti og rødvin var til å leve med, og at Lisboaturen kom til å ha høy sangriafaktor siden jeg fortsatt ikke kunne tygge. Alle fikk med seg gangen i de negative hendelsene og bidro med støttende deltakelse, men uten å bli dratt ned med meg. Tvert imot. Fordi:
  5. Du får et mer positivt syn på livet selv, og får det dermed hyggeligere. Denne bonusen har lite med fremstilling av personlig merkevare i sosiale medier å gjøre, men kan påvirke hvordan du fremstår i alle kanaler på sikt om du lar det bli en livsinstilling. Det er faktisk lov å bruke sosiale medier til egenutvikling der det passer. I tillegg til å bli i bedre humør av å se ting litt «på skråss» får jeg utfordret min egen kreativitet for å se de morsomme detaljene, og det er disse de som følger deg kjenner seg igjen i.

Dette betyr ikke at du må bli standupkomiker for å være positiv i sosiale medier. Det lønner seg heller ikke å vitse med kriser, det blir fort ondskapsfult og sarkastisk, og det er jo ikke positivt i det hele tatt. Det er også andre måter å være positiv på, som ved å fremme andre gjennom lenker , #ffnor, m. m.

Derfor: Der det er mulig, bør du ha en positiv innstilling. Du vil sannsynligvis bli overrasket over hvor ofte det er mulig :)

God uke!

Hvorfor DAO er den nye SEO

Dette har vært uken for INMAs årlige SEM-konferansen her i Oslo, og jeg rev meg løs fra arbeidet for å få med meg dag 1. Men SEM, altså søkemotormarkedsføring, har vel lite med sosiale medier å gjøre, tenker du kanskje? Men jeg møtte DAO, TBFen (Tre Bokstavers Forkortelsen) som sørger for at sosiale medier, og mye annet, møter søkemotoroptimalisering (SEO) på best mulig måte.

Bli kjent med DAO

Hva er så DAO, annet enn enda et trebokstavers buzzword i en bransje med alt for mange TBFer allerede? DAO står i dette tilfellet for Digital Asset Optimization, så Oen er altså den samme som i SEO. Men mens SEO handler om å søkemotoroptimalisere nettsteder, representerer DAO en ytterligere inkluderende optimaliseringsform. Her tas det nemlig høyde for alle de digitale flatene der merkevaren din opptrer, både dine egne siter og andres, slik at merkevaren får best mulig synlighet. Slik handler det ikke bare om å dominere med hvilke kanaler du opptrer i, men med alle elementene du opptrer med. Ved å optimalisere bilder, video, audio, mobil, blog, sosiale nettverk, realtime PR m.m. sikrer du merkevaren uansett hvor det enkelte element befinner seg. Og med deling og viral markedsføring gjennom sosiale medier kan jo det være nær hvorsomhelst i disse dager.

Hvorfor DAO?

DAO er ikke helt nytt – man begynte å snakke om dette omtrent når Googles universalsøk (nå kalt blended search) kom på banen for et par år siden. Det var da det ble mulig å komme opp med annet enn tekst i søketreffet. Men full forståelse av viktigheten, og ikke minst virkelige strategier for det, er forsatt relativt nytt – og underprioritert. Søk f.eks en norsk merkevare i Google som du vet har rikt billed- eller videogalleri og se hvilke bilder som kommer opp og hvor de kommer fra. Mye tyder på tilfeldigheter.

Den gode nyheten er dermed at her er det mulig å hevde seg og bli best i klassen. Du kan ha en viss kontroll over merkevaren din og hva som skjer når noen søker den, også etter at du har delt innholdet ditt sosialt.

Hvorfor ikke?

Vår eminente islandske foredragsholder og SEOekspert, Kristjan Mar Hauksson, trakk frem at det er ikke alle bransjer eller merkevaretyper som vil se de store, målbare forskjellene på bunnlinjen ved å sette i gang et omfattende DAO-prosjekt. Men om planleggingen er omfattende er det ikke sikkert gjennomføringen er det. Mange av tingene han viste oss er etter min mening enkle grep i «can’t hurt might help»-kategorien. Så om man ikke går tilbake og optimaliserer alt man allerede har, hva med å legge gode rutiner for det man legger ut fra i dag? Som SEO handler mye av dette om å bruke gode nøkkelord, ikke bare på nettstedet, men i alt du lager for digital bruk. Og det er en god idé enten bildet ligger på nettsiden din, Facebooksiden, en blogg du har lånt det til eller hos en nettavis.

Så fra idag, tenk søk og gode nøkkelord i alt du klargjør for web. Det koster så lite, og kan komme til å betale seg godt. For eksempel når innholdet blir så sosialt at det lever sitt eget liv et helt annet sted, men det likevel er ditt.

Kampen om kronene: Salg vs markedsføring

Kampen mellom salgsfolk og kommunikasjonsfolk finnes også innen sosiale medier. Fokuset er ulikt. Merkevarebygging og profilskapende aktiviteter er noe helt annet en salgskampanjer med salgsutløsende aktiviteter.

Poenget med dette innlegget er dog å fokusere på hvilke konsekvenser det har å være i de ulike leirene og hvordan man kan se hvem som er hvor… Det er også lurt å vite hvilken «leir» lederne dine tilhører, for det påvirker hvordan du bør presentere, måle og tilnærme deg budsjettprosessen.

La oss gjøre det enkelt, med to enkle påstander og to illustrerende videoer:

Kommunikasjonsfolk er opptatt av at det skapes engasjement, dialog og interaksjoner. All positiv aktivitet er bra, og styrker merkevaren. Ideen er at dette bidrar til senere salg eller markedsmakt over tid. Det er ofte vanskelig å måle gjennomslagskraften til denne gjengen, fordi de ofte mangler konkrete mål og fordi resultatene oppnås først over tid, og da blir det vanskelig å skille en aktivitet/kampanje/kanal fra en annen.

Salgsgjengen er opptatt av resultater her og nå. Derfor er de også glad provisjonslønn. Det er enkelt å måle hva som oppnås, fordi alt skjer nå og det finnes konkrete mål. Salgsfolket tenker ikke så mye på hvordan aktiviteter bidrar i en helhet eller hvordan dette påvirker i fremtiden. Men salgsfolket er veldig bevisste på sin umiddelbare verdi.

Det gjør at kommunikasjonsfolk argumenterer på en helt annen måte enn salgfolkene. Salgsfolket skal ha ting dokumentert ned til hver minste detalj, og skal måles på konkret effekt og nytte. Salgsfolket snakker kroner og øre og bunnlinje-effekter, mens kommunikasjonsfolket snakker «prosess», noe som ikke gjør seg spesielt godt i business cases. Antall sidevisninger og klikk på annonser vs kroner og øre i fortjeneste er svært ulike målinger. Hva som er best avhenger av hva du vil oppnå.

La meg illustrere to sett med argumentasjon for hvorfor sosiale medier er viktig for bedrifter. Hvorav den første kommer fra kommunikasjonsgjengen, og den siste kommer fra salgsfolket.

The Social Media Revolution:

Communilytics:

Så langt har dette innlegget vært preget av stereotypene. Det beste er som vanlig en «gyllen middelvei». Likevel, det er viktig å fokusere på hva du skal oppnå, og måle deretter.

Det er nemlig like viktig med måling i begge leire, selv om de måler ulikt. Trenger du å måle kroner og øre, så må du både tenke og måle som salgsgjengen. Skal du bygge merkevare kan det hende at det er nok å være der det skjer, uten å utløse umiddelbare salg, men fortsatt må du måle og optimere din kampanje for å se at den virker som den skal.

Vinner av konkurransen er kåret

Følgende svar på konkurransen ble trukket ut som vinner av 1 stk bok «Social Media Metrics» skrevet av Jim Sterne.
Alle svarene var selvfølgelig korrekte og er gjengitt under.

*Hva heter de to forfatterne på Sosialkontoret.wordpress.com?*  a) Kenneth Eriksen og Annette Kallevig

*Hva heter de verdensomspennende seminarene som arrangeres og ledes av  Jim Sterne?*  a) eMetrics

*Hvilket av disse sosiale mediene er brukt av flest nordmenn?*  b) Facebook

Gratulerer til Mark Stenersen.

Gratulerer til Daniel Flathagen.

Gratulerer til Anne van Oorschot.

Fotball-VM: Et mylder av gode Hashtags

Årets fotball-VM er godt igang, litt målfattig, men godt igang. Brasil starter jo idag, så jeg har gode forhåpninger om at Tysklands målfest kanskje kan bli gjentatt ;-)

Men det er jo hva som skjer på Twitter jeg egentlig skal kommentere. For det er mye morsomt som skjer på Twitter under fotball-VM denne gangen. Og det har etablert seg noen gode hashtagger (#) som vi alle kan følge med på eller også benytte selv.

#worldcup er den internasjonale taggen om fotball-vm. Twitrer du på engelsk er dette taggen å benytte. (#wc2010 er også mye benyttet, men ikke i like stor grad som #worldcup)

#fotballvm er den norske taggen. Twitrer du på norsk er dette taggen du skal bruke.

#2fx har egentlig ingenting med fotball-VM å gjøre, men er TV2s fotballsatsning og det inkluderer fotball-VM.

I tillegg så har alle landene som er involvert sine egne trebokstavforkortelser, typen ENG for England, BRA for Brasil. Hvis du kobler på # hashtaggen, så blir det flagg også. #ENG eller #BRA er hashtaggene for England og Brasil. Bruker du de korrekte bokstavene for et land, så får du i tillegg med et lite flagg i meldingen din. Ganske søtt egentlig. Prøv selv!

Under ser du et eksempel på en kjærlighetserklæring til Spanias landslag:
Også taggen #worldcup får et lite fotballikon med … :-))

Elskovserklæring til Spania på Twitter

Følelsene er sterke når det er fotball-vm

Kreativiteten er stor når folk skal beskrive sine følelser for fotballen.

Hvorfor hashtagger # ?
Så hvordan kan du benytte disse # hashtaggene? Hvis du vil spre budskapet ditt til flest mulig som følger med på det samme, så er det lurt å legge inn relevante #-tagger, som nevnt over. Hvis du ønsker å følge med på hva andre fotballgale mennesker skriver, så legger du inn hashtaggen i Twittersøket, se bildet under:

Legg inn hashtaggen i Twittersøket så er du igang...

Har du flere hashtagger i anledning fotball-VM?
Her finner du en
komplett liste over Twitters VM hashflags …

Legg dem inn som kommentarer til innlegget.

Bokanmeldelse: Social Media Metrics av Jim Sterne

I april i år kom den første av de store «guruene» ut med en bok om måling og statistikk for sosiale medier. Som vanlig så er det Jim Sterne som er først ute med en bok om emnet.

Han er først med bok, men hverken først, ei heller alene, innen fagområdet. Andre guruer som ligger langt fremme på dette området er Jeremiah Owyang og John Lowett, de har til og med døpt fagområdet Social Marketing Analytics.

Men tilbake til boka til Jim. Dette er en bok for de som kan litt, men ikke mye. Det vil vel si de fleste av oss. Dette er en god og lettlest bok, som egner seg godt som en introduksjon til dette nye fagområdet, men spesielt dyptpløyende er den ikke. Men spesielt dyptpløyende er vel heller ikke interessen her hjemme for måling og analyse av sosiale medier … ennå.

Dermed er dette boken for alle, som vil vite eller kunne noe om sosiale medier. Om ett år eller to kommer det sikkert dypere og tyngre bøker, og da er kanskje markedet mer modent for det. Men enn så lenge er dette boken man bare må ha lest, om man skal kunne si at man kjenner og forstår sosiale medier. Det betyr at kjære Jim kanskje har bommet litt med tittelen på boka. Metrics høres veldig nerdete og kjedelig ut, mens boka er enkel og lettlest.

Leter du etter konkrete måleparametere, så finner du det. Leter du etter konkrete (amerikanske) case, så finner du det også. Men forhåpentligvis så leter du etter forståelsen for hvordan du setter ting i sammenheng og hvordan du kan måle og analysere om det du gjør i sosiale medier faktisk virker slik du tror og håper… og det finner du i denne boken.

Egentlig skal man vel ikke avsløre slutten på en bok, men her finner du hva du skal si, og hvem du skal overtale for at din bedrift skal ta tak i sosiale medier. Jim er litt evangelistisk, så det ligger mellom linjene i hele boka, men har også fått plass som et eget kapittel i slutten av boka.

Glemte jeg å si det…?

«Jeg anbefaler at du leser denne boken !»

Boken kan du bestille via Amazon.co.uk, eller du kan forsøke å vinne den via vår lille konkurranse, som har 3 bøker som premier.

Bruk av sosiale medier en privatsak i norske bedrifter.

I vår ferske undersøkelse kommer det ikke overraskende frem at dobbelt så mange bruker sosiale medier privat (67%) som ikke (33%). Mens når respondentene svarer på vegne av firmaet sitt er resultatet nesten omvendt – kun 36,2% svarer at firmaet benytter sosiale medier. Siden vi vet at endel har unlatt å svare fordi bedriften ikke benytter sosiale medier (se egen sak om kjente svakheter) kan forskjellen være enda større. Men hva sier dette om ansatte i sosiale medier?

Likheter mellom kjønnene i medievalg
Ca. 15% flere menn enn kvinner har besvart undersøkelsen. Av disse svarer 62,8% av mennene at de bruker sosiale medier privat, mens hele 70% av kvinnene svarer det samme. På spørsmål om hvilke sosiale medier de benytter er fordelingen mellom kjønnene nesten identisk – de 4 store er Facebook (klar vinner på over 90%), så YouTube, LinkedIn og Twitter i den rekkefølgen.

Skillet mellom ansatt og privatperson viskes ut
Det er ikke overraskende svært mange flere som benytter sosiale medier privat enn  som bedrift, til tross for at spørsmålet her gjelder bedriften som helhet, ikke respondenten som enkeltperson. Hvor mange av disse som har arbeidsgiver/ firmanavn som en del av sin sosiale profil vites ikke, men vi vet at dette er svært vanlig. Vi ser også at nummer 3 blant favorittene er LinkedIn, som er et proffverktøy, noe som tilsier at jobb er en viktig del også i den personlige sfære. Hvorfor er ikke alle bedriftene her, forresten?

Med så mane aktive ansatte er det litt bekymringsverdig at over 70% rapporterer at firmaet ikke har retningslinjer for bruk av sosiale medier. Vi representerer arbeidsgiver i sosiale medier enten bedriften vet det eller ikke, og er således med å bygge merkevaren i en transparent, sosial hverdag. Spørsmålet er derfor ikke om bedriftene skal delta i sosiale medier eller ikke, de er der sannsynligvis allerede gjennom sine ansatte. Spørsmålet er hvilken oversikt/ kontroll de har over hvordan de ansatte representerer dem?

Hvor er retningslinjene?
På spørsmål om hvorfor ikke, har vi fått mange spennende svar. De aller fleste har rett og slett ikke kommet dit enda, og mange rapportere at de jobber med saken. Hvor lenge de har tenkt å jobbe med saken vites ikke, så min anbefaling er å få enkle retningslinjer på plass snarest. Det gir enkeltpersoner trygghet i sin representasjon av arbeidsgiver, og gode retningslinjer inspirerer til til god dialog og merkevarebygging gjennom den enkelte. Retningslinjene kan gjerne være dynamiske og utvikles seg etterhvert som mediene utvikler seg. Det viktigste er å få dem på plass før eventuelle feil blir begått, slik at de blir en trygghetsfaktor heller enn en korreks.