Category Archives: Måling / Analyse

Om bruk av måling for å analysere sosiale medier

Vi bør twitre mer, men hvor mye mer?

Tidligere har vi skrevet om at det fint går an å twitre flere ganger om det samme inspirert av råd fra Guy Kawasaki. Senere har Dan Zarrella analysert twitter-tall og kommer frem til at vi fint kan twitre hele 22 ganger i døgnet (og mer uten at det skader). Det handler mer om å spre dem utover (ikke for tett), samt å benytte flere typer tweets om hverandre. Skal du få folk til å klikke på lenkene dine så bør du ikke twitre flere lenker for tett. Her er noen tips fra Dan på hvordan du kan få flere til å klikke på Tweetene dine.

Det er imidlertid amerikanske brukere og tall som dominerer i Dans analyser. Hvordan slår dette ut i norske forhold? Vi har færre twitrere og mindre forhold. Jeg tror fortsatt de aller fleste av oss kan twitre mer, uten bekymring, for Twitter går fortere og fortere også her hjemme. Men hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger på det !

Men hvis vi tar tendensene på alvor, så handler det altså om å twitre mer, men samtidig om å spre meldingene bedre. Hvordan gjør man så det, uten å bli totalt avhengig og alltid på Twitter. Man vil jo ikke bli helt gal ;-). Frykt ikke. Det finnes verktøy.

Jeg har brukt påsken til å teste litt forskjellige ting og tang, og kommet frem til at det er 2 verktøy jeg vil fortsette med ift Twitter. Planlegging og automatisering kan også benyttes for andre sosiale medier, og da er det flere verktøy som kan bidra, men det får bli et annet blogginnlegg. De to verktøyene som jeg skal fortsette å bruke er Sprout Social og Buffer.

Sprout Social egner seg veldig godt for å planlegge tweets frem i tid til egendefinerte tidspunkter. Den er også god for å følge med på hva som er relevant for deg, og dermed også veldig egnet for å retweete. Hvis du styrer flere Twitter-kontoer så er verktøyet enda bedre. Sprout Social har også gode dashboards som gir et raske svar på totalen og hver enkelt tweet, men i dybden gir ikke tallene mye ny innsikt.

Det verktøyet som dog ser ut til å bli det viktigste verktøyet er Buffer. Buffer sprer dine tweets utover faste tidspunkter kronologisk etter når du la dem inn. Hvis du legger inn 10 meldinger på rappen, så sørger Buffer for at de blir spredt utover dagen, på de tidspunktene du har forhåndsdefinert, f.eks. hver time. Buffer kommer også med mulighet for å installere et ikon i nettleseren din, slik at du alltid har lett tilgang til å legge inn tweets om sider og blogger du leser på nett. Det bidrar til at 22 tweets om dagen ikke blir en umulig oppgave – hvis det er målet ditt.

Men tilbake til det virkelige spørsmålet. Hvor går egentlig grensen her i Norge? Mottar gjerne kommentarer og vurderinger!

Har du de gode Facebook-tallene?

Facebook gir bort tall om dine sider hos dem helt gratis via Facebook insights, men er dette de tallene du trenger? For mange er svaret ja, men for de mest profesjonelle så trenger du mer og bedre tall.

Har du f.eks. tall på hvor mange som stiller deg spørsmål, og om spørsmålene er blitt besvart, eller hvor lang tid det tok før spørsmålene ble besvart. Tilsvarende tall for et call center er en selvfølge, men har du oversikten over det samme på Facebook-siden din?

En undersøkelse forteller oss at 95% av henvendelser til bedrifter på Facebook IKKE blir besvart. Det tyder på at noen ikke følger med.

Alle innlegg, kommentarer, likes osv blir logget ihht til tid, og om innlegget kommer fra brukere eller siden selv. Således er det ganske enkelt å lage automatiske analyser på ditt servicenivå på Facebook. Det finnes allerede verktøy der ut, som gjør dette. Bildet over er hentet fra blitzlocal.com som er en av flere amerikanske leverandører.

På Facebook er tid avgjørende for å nå ut til dine tilhengere. Facebooks EDGErank avgjør hva som når ut i nyhetsfeeden til dine tilhengere, og tid er en vesentlig faktor. Du må publisere saker når dine brukere er tilstede på Facebook, og som Dan Zarrella fortalte på Webforum 2012, det er noen tidspunkter som er bedre egnet enn andre hvis du f.eks. ønsker at budskapet ditt skal spres via deling. Men har du satt opp rapportene dine slik at du får riktig informasjon?

Igjen, så logger Facebook både tid og sted og hva som skjer med dine meldinger. Facebook vet hva som skjer, og er villig til å dele dataene med deg, men tar du deg bryet med å hente dem ut?

Bildet viser når innlegg blir publisert på din Facebook-side, og når kommentarene kommer. X-aksen viser tid på døgnet. Dette er data som er viktig å ha, for å kunne maksimere din rekkevidde og dine resultater i samspille med dine tilhengere på Facebook. Bildet over er hentet fra blitzlocal.com som er en av flere amerikanske tjenesteleverandører av slike måleverktøy.

Har du tilgang på slike data?

Er Facebook et ungdomsfenomen?

Jeg tok ut tallene for antall Facebook-profiler i Norge, fordelt på aldersgrupper som samsvarer med SSBs befolkningsstatistikk. Så lagde jeg en sammenlikning av andelen Facebook-profiler satt opp mot antallet mennesker i Norge i samme aldersgruppe. Populært kan dette kalles Facebook-penetrasjon per aldersgruppe.

Tallene var i grunn litt forskrekkende, først og fremst fordi de var så klare. Sannsynligheten for at du er på Facebook er veldig avhengig av alderen din. Nina Furu har også skrevet kort om aldersfordelingen på Facebook nylig.

Er brukergruppen din yngre enn 39år kan du forvente at de er på Facebook. Er målgruppen din eldre enn 40 år må du gjøre en vurdering. Skal du snakke med de over 60 år, så er nok ikke Facebook den kanalen du satser på først. Det om 60-åringene visste vi jo fra før.

Feilkilder
Noen feilkilder er det jo i tallene. Først og fremst tallene fra Facebook. De er hentet fra annonsemodulen deres. Det at det finnes flere profiler enn mennesker i de yngste alderstrinnene forteller om at det finnes mennesker med flere profiler og at det også sannsynligvis finnes endel yngre personer ulovlig på Facebook (aldersgrense 13 år) som har valgt falske fødselsdatoer. Befolkningstallene for Norge er hentet fra SSB.

Når så og si alle under 39 er på Facebook, så blir det kanskje voldsomt å kalle det et ungdomsfenomen, selv om jeg i en alder av 38 fortsatt føler meg ung ;-). Tallene viser likevel at det er ikke gitt at alle er på Facebook, og alder ser ut til å være en veldig pålitelig indikator.

Om gubbefaktor og stammespråk: Status for sosiale medier 2011

Vår gjesteblogger, Ida Nyborg, er frilansjournalist og journaliststudent. Hun blogger hovedsaklig om sosiale medier og journalistikk.

Nylig ble det kjørt en debatt rundt årets versjon av undersøkelsen «Norske virksomheters bruk av sosiale medier», som ble publisert i november. Den viste at så få som under halvparten av norske bedrifter bruker sosiale medier-konsulenter, noe som vekket reaksjoner både hos bedrifter og konsulenter. Og hos meg.

I en uttalelse til Kampanje hevder Joakim Vars Nilsen at det ikke er bruk for sosiale medier-konsulenter i bedrifter. Jeg la spesielt merke til en kommentar fra markedsdirektør i Dataforeningen, Edgar Valdmanis, om at konsulentenes stammespråk går over hodet på ham. Jeg vil tro han ikke er alene, og ser for meg at dette er et problem for mange bedrifter. Spesielt gjelder det nok nasjonale bedrifter med en godt voksen ledelse. Det er jo ingen hemmelighet at det er de yngre generasjonene som har best kunnskap om sosiale medier, det har tross alt fulgt dem gjennom oppveksten. De store, verdensomspennende bedriftene er naturlig nok også gode på sosiale medier, de har strengt tatt ikke noe valg og hyrer inn egne personer bare til å twitre for dem.

Betyr dette at norske bedrifter har for høy «gubbefaktor» til at de greier å følge med på trendene? Eller føler de at det kun er de største bedriftene som trenger å følge dem? Hvis det er slik er det ikke rart at over halvparten av norske bedrifter dropper å benytte seg av eksterne konsulenter.

Ansvaret er derfor todelt; bedrifter har såvisst en jobb å gjøre når det gjelder å holde seg oppdatert på markedsføringskanaler og nye strategier, men konsulentene må også tilpasse seg etter kundens nivå. Det er ikke noe poeng i å «briefe» med fagspråk hvis ingen forstår hva du vil si. Noe annet vil bare ødelegge konsulentenes omdømme. God kommunikasjon bør jo være nettopp hva en kommunikasjonsrådgiver bedriver.

Bevisstheten rundt konseptet sosiale medier har økt, ifølge rapporten, men det kommer likevel fram at sosiale medier fortsatt mest blir brukt til helt ordinær markedsføring. Det tyder på at man har rett i å tro at mange ikke har nok kunnskap om hvilke nye muligheter sosiale medier gir. Det betyr også at de ikke har forstått begrepet sosiale medier. Jeg tør derfor å påstå at det er bruk for konsulenter på dette området, fordi mange bedrifter ikke gjør en god nok jobb med å tilegne seg kunnskapen på egenhånd. Det handler bare om kommunikasjon.

Hva betyr egentlig Klout?

Klout har frem til nylig vært en kuriositet som stort bare vi i bransjen lekte litt med. Men etter en del større endringer har klout.com vokst og vekket bredere interesse, også blant bedriftskunder. Hva er så Klout og hva skal vi egentlig med det?

Clout med C betyr sosial innflytelse på Engelsk. Ifølge Wikipedia ble Klout lansert i 2009 og er et San Francisco basert selskap som leverer sosiale medier analyse som måler brukerens inflytelse på tvers av sitt sosiale nettverk. Det siste ble først sant i år – frem til i sommer målte Klout nemlig bare Twitter clout. Så fikk de et pengeløft i februar, og fra mai til nå har de lagt til Facebook, LinkedIn, Google +, Foursquare og YouTube, WordPress m.fl. Og da begynner vi jo virkelig å snakke om å måle sosial tilstedeværelse. Klout har også det siste året beveget seg fra sosialt verktøy til ett nettsamfunn, der du kan rangere og liste folk i Klout for å påvirke resultatet. På brandsiden har de utviklet Klout Perks, der bedrifter kan knytte fordelsprogrammer til Klout score, og store brands som Audi, Nike og Disney har gjort spennede ting med det.

Slik fungerer det

Du registrer deg med Twitter- eller Facebook-kontoen din, og din Klout  beregnes umiddelbart (fra 1 som er lavest opp til 100). Det er superenkelt og du blir effektivt guidet til å lenke opp dine andre konti for å få din mer helhetlige, sosiale innflytelse. Deretter får du mange muligheter til å dele ditt resultat med venner, invitere dem, og sammenlikne/ konkurrere om hvem som har mest Klout (høyest score). Du kan også liste dem og gi dem K+ om du syns de fortjener mer.

Hvordan måles det?

Det mest spennende med Klout er kanskje hva som måles. For å måle innflytelse må det nødvendigvis handle om mer enn antall følgesvenner – innflytelse måles best i handling. Og det sikreste tegn på innflytelse er at folk gjør noe basert på innholdet du deler, enten det er å anbefale, retweete, ha dialog osv. De viktigste parametrene er reell rekkevidde (True Reach), forsterkereffekt (Amplification) og nettverk (Network). Systemet har noen svakheter i beregningene, noe de har fått mye kritikk for, men det tas på alvor og har bragt hyppige endringer i det siste, så vi kan regne med at dette blir bedre og bedre nå. Kanskje det er derfor de fortsatt har betastempel på selvom produktet vel må regnes som godt etablert nå?

fort i svingene

Og det har nok gått litt for fort i svingene med utvidelsene virker det som. Da Klout kun handlet om Twitter var det troverdig, og det kan se ut som om måten de beregner Klout fortsatt er best tilpasset Twitter. Når brukeren selv får hekte opp sine konti er det jo sannsynlig at de velger sine beste for å få best mulig score. Tallene du ser for andre er derfor ikke nødvendigvis 100% representative eller sammenlignbare en gang.

Det er også noen pussige svakheter i hvem som påvirker hvem. For når jeg ofte  retweeter meldinger fra en merkevare jeg forvalter for å gjøre den mer synlig kommer den opp som en som har sterk innflytelse på meg, for eksempel. Mange av oss retweeter eller deler innhold på Facebook for å hjelpe noen som trenger det gjennom våre mer innflytelsesrike nettverk, så her blir innflytelsesforholdet litt rart. Akkurat slikt er vanskelig å beregne.

Jeg er også noe ambivalent til at du skal kunne påvirke score på selve Klout med lister og K+. Det blir litt bukken og havresekken at den som måler teller. Det er fint med brukernes mening og rangering i mange tilfeller, men når det gjelder analyse er jo litt av poenget at det ikke kan påvirkes? Her er jeg avventende til utviklingen og vekting av viktigheten av Klout. Jeg har lite tro på at mine Kloutaktiviteter sier like mye om min sosiale inflytelse som Facebook og Twitter, for eksempel.

Svakheter for merkevarer

Det er tydelig at systemet er utviklet først og fremst for personlig Klout selv med Klout Perks og muligheten for å registrere seg som brand fra start. Da jeg prøvde å knytte opp Facebooksiden til en kunde sammen med Twitterkontoen blander den inn meg som administrator av sidene og prøver å knytte alt til meg. Da jeg klikket på meg som administrator av siden fant den ingen sider tilknyttet meg, sannsynligvis fordi jeg ikke har dem knyttet til min Klout profil – de der jo ikke mine. En annen stor svakhet er at du kun får knytte opp en konto av hver type, foreløpig. Mange brands har flere konti på f.eks Twitter og kanaler på YouTube, så med bare en blir ikke resultatet representativt. Skal jeg velge den engelske eller den norske kontoen å telle? For eksempel.

3 ting du burde bruke Klout til

  • Finne ambassadører. Selv om Klout ikke er helt troverdig gir det deg en pekepinn på hvem som kan være viktige ambassadører for merkevaren din. Det er dette brands som bruker Klout Perks programmet satser på.
  • Se på hva som måles, – her er det mye å lære!
    Altfor mange merkevarer ser seg blind på antall followers, likes m.m når de måler suksess, men dette sier svært lite om innflytelse. Og som brand ønsker du jo handling. Så følg med på hvem du kjenner og hva de gjør for deg. Her ligger det mange muligheter til å styrke din inflytelse.
  • Tenk Klout Perks «Light»
    Selv om du ikke går inn i selve programmet kan du bruke samme dynamikk til å finne dine viktigste  følgesvenner og vie dem ekstra oppmerksomhet og fordeler for å gjøre dem til ambassadører.

Dersom du vil lese mer om Klout i en Norsk kontekst vil jeg anbefale denne artikkelen fra Aftenposten og oppfølgeren fra bloggen Vampus Verden.

Ha en innflytelsesrik søndag!
Annette

Hvordan unngå fiaskoer i sosiale medier

Jeg skrev i forrige uke om fiaskoer i sosiale medier – og hva vi kan lære av dem. I denne artikkelen skal jeg fokusere mer konkret på hva vi kan lære av disse fiaskoene, nemlig hvordan vi kan unngå å gjøre de samme feilene.

Jeg skal ikke ta æren for alt det jeg kommer til å skrive i denne artikkelen, for hovedarbeidet er nemlig gjort av Simon Abramovitch i hans blogg (diagnosen) og av John Lovett (løsningene) i boken hans om Social Media Metrics Secrets.

Simon har kategorisert mageplaskene i sosiale medier i 8 kategorier, mens John har konkretisert tiltak ift hver av disse 8 kategoriene. Under finner du tipsene, oversatt, tolket og tilpasset av meg:

One-time disasters – katastrofene
Av denne typen finnes det også eksempler i Norge med ansatte som gjør ting som ikke er akseptabelt på vegne av sin arbeidsgiver, og så legges ting ut på webben og det sprer seg fort. For å bli en katastrofe, så må det være ganske alvorlige ting.

For å unngå slike ting, eller i det minste for å kunne redusere skadene så mye som mulig, handler det om en kombinasjon av nitidig overvåkning og rask respons. Du må oppdage problemet fort, og fikse det enda raskere.

Hvis du representerer en liten bedrift, så kan man ofte snu seg rundt fort, bare man oppdager hva som skjer. Det er imidlertid de store merkevarene som er mest utsatt for denne type risiko, og det er disse selskapene som ofte bruker lang til på å reagere. En måte å øke reaksjonsevnen på, er å lage seg beredskapsplaner, såkallt katastrofeberedskap.

Lack of prescence – andre snakker for deg, uten at du vet det…
Hvis du ikke er tilstede, så kan det hende at noen ser muligheten til å snakke om deg, tar seg tilrette liksom. Dette kan både være bra og dårlig. Jeg har f.eks. ikke funnet KIWI på Facebook, men det finnes en uavhengig fanside med over 2.000 tilhengere. Så lenge det er fin omtale så er det jo bra, men hvis ikke så bør man seriøst vurdere å lage sine egne flater hvor man har større kontroll og kan stimulere de positive, fremfor de negative kreftene.

Løsningen på dette er rett og slett å lytte eller å overvåke hva som skjer. Følge med på hva som sies om deg. Det er ikke sikkert du trenger å gå aktivt inn i sosiale medier, men du bør nok vite om det som skjer.

Poor Performance – dårlig kvalitet og dårlig service
Denne er kanskje litt tøffere. Hvis du leverer dårlige produkter, så vil det føre til kommentarer og negativ omtale. Sosiale medier gjør alt mer gjennomsiktig og makten flyttes mer og mer over til forbruker.

Løsningen er å øke de interne kvalitetskravene. Det å skape en bedriftskultur som bare aksepterer topp kvalitet, eller som klarer å selge aksepten for lav kvalitet (f.eks. i følge med lav pris). Det er viktig å styre forventningene til kundene korrekt. Du må aldri levere under forventning. Kanskje lettere sagt enn gjort.

Poor respons – dårlige og gjerne uhøflige eller negative svar.
Dette er kanskje den enkleste av dem alle å løse. Annette har tidligere skrevet om positivitetens strategi her på Sosialkontoret. Den beskriver tingenes tilstand ganske bra. Du må alltid svare høflig og positivt tilbake i sosiale medier. Ikke overfladisk eller falskt, men hyggelig, og du må forholde deg til hva kundene dine sier. De bruker jo tiden sin til å fortelle deg hva de mener, så det betyr som regel at de bryr seg.

Løsningen på dette er å sørge for skikkelig intern opplæring. Alle som skal svare på vegne av ditt firma i sosiale medier må få tilstrekkelig opplæring. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, men det må gjøres. Her mener jeg vi har to svært gode eksempler i Norge i Ruter og NSB. Tenk så mye pepper de får, likevel så svarer de på nesten alt og tar deg på alvor. Det er mulig.

Advertising backlash – mislykket reklame
Her finnes det mange eksempler. Du har laget en reklame, som du synes er fin, men som tolkes annerledes av andre. Spesielt reklame som henger ut spesielle grupperinger er risikable, selv om det var humoristisk ment. Slike ting er som skapt for sosiale medier, hvor brukerne sprer sine oppfatninger av hva du har gjort, uten å ta hensyn til hva dere egentlig mente. Disse uttrykkene får ofte en større viral effekt enn selve reklame, og hvis du ikke oppdager hva som skjer så vil reklamen forsterke den negative virale effekten hvis du ikke tar reklamen av plakaten umiddelbart.

Fokusgrupper og begrensede piloter finnes av mange grunner, men dette er virkelig en av dem. Og ikke bruk egne ansatte i fokusgruppene. Test reklamene skikkelig så fjerner du ikke all risiko, men veldig mye av den.

Unintended Social Behaviour – uønskede hendelser i sosiale medier
Det er dette vi gjerne ser i diskusjonsforum hvor folk får være anonyme. Det blir stygg og usaklig ordbruk m.v. Enkelte utsagn må man være villige til å akseptere i sosiale medier, men ikke hva som helst i stort omfang. Dette blir dessuten verre dersom du legger tilrette for automatikk gjennom automatiske RTs på Twitter eller RSS eller via widgets på websider – som gjengir uten sensur eller moderering.

Nøkkelen her er å aldri gi fra seg all kontroll. Man skal tåle mye, men man må alltid ha muligheten til å slette eller skru av hvis ting virkelig utarter seg. Du vil alltid ha et redaksjonelt ansvar for din egen merkevare og du bør derfor ikke la kundene dine helt ukritisk få muligheten til å snakke på dine vegne.

Løsningen her er å ta kontroll over egne flater, sette spillereglene for egne flater, sørge for å moderere og følge opp innlegg og meninger som er uakseptable. Samtidig må man være klar over at hva som er uakseptabelt for deg, ikke nødvendigvis er uakseptabelt i sosiale medier. Du må tåle negativ omtale, men du må ikke nødvendigvis tåle drittkasting, slibrigheter, personangrep m.v.

Unethical business practices – uetisk forretningsdrift, barnearbeid o.l.
Verden er gjennomsiktig og hvis du er en stor aktør så vil noen gå deg i sømmene. Hvordan behandler du dine ansatte i Kina. Kjøper du produktene dine til fair pris eller bidrar du til utnytting av fattige mennesker og hvordan påvirker fabrikkutslippene dine miljøet – for å nevne noe…

Det er få ting som engasjerer enn slike ting, og media starter gjerne opp slike saker eller kaster seg på når andre finner dem frem. Det lønner seg rett og slett ikke å være uetisk og på sett og vis kan vi si at sosiale medier er med på å skape en bedre verden ved at denne trusselen alltid vil være der (ikke meningen å bli idealistisk og blåøyd her men…). Sosiale medier har ført til kundeboikotter og vil i stor grad forsterke omdømmetapet ditt dersom sakene er ille nok.

Løsningen på denne er kanskje ikke den enkleste. Den er gjennomgripende ift bedriftskultur og samarbeidspartnere. Litt som med punktet om produkter av dårlig kvalitet. Det er ikke alltid like lett å sikre seg at alle leverandører har rent mel i posen, men du må i det minste gjøre litt research. Jo mer fokus du har på det, desto lettere kommer du unna en skandale dersom den skulle oppstå, og det blir jo mindre sannsynlig at det faktisk skjer hvis du følger med og stiller krav.

Deceitful campaigns – misvisende eller falsk reklame
Jeg har allerede nevnt at sosiale medier gjør verden mer og mer gjennomsiktig. Ikke prøv å lure kundene dine. Fremstå som ekte, glem den lille skriften eller gjør som Tine gjør med Mr. Melk, den er jo så åpenbar at det bare blir morsomt.

Dette er ganske lett å unngå, så sosiale medier er ganske trygge
Nå har jeg gått igjennom de viktigste kriteriene for å unngå mageplask i sosiale medier. Tenk deg om. Var dette vanskelig? Jeg synes ikke det. God gammeldags sunn fornuft, litt folkeskikk, et smil og skikkelig overvåking av sosiale medier så går dette veldig bra.

Trenger du litt mer kjøtt på beinet ift overvåkning av sosiale medier, så har jeg skrevet noen artikler om det tidligere:

Lykke til, og for all del: Etter å ha lest denne artikkelen så trenger du ikke lenger ha så mye fokus på fiaskoene – rett heller fokuset på hva som kan bli suksess !!