Blir iGoogle apps prioritert i Googles søkemotor?

Denne uken, i disse fotball-vm-tider, så oppdaget jeg noe som var litt annerledes enn før. Jeg så plutselig at informasjon om Fotball-VM på Google var satt opp på en annen måte. Resultater og kampene fra dagens aktiviteter er lett og brukervennlig satt opp, direkte i Googles søkemotor.

Så søkte jeg litt rundt og fant ut at det var flere tema hvor dette var tilfellet, og alle hadde de det fellestrekk at de var iGoogle apps.

Betyr det at Google prioriterer søketreff som er basert på en iGoogle app? Jeg er usikker på om de rangerer iGoogle apps høyere enn annet innhold. MEN det er jo helt klart at iGoogle apps blir prioritert med både plass og mulighet for mer skreddersøm. Google gir tydeligvis avsender mer makt over presentasjonen av egne data, når man bruker apps…

…Er det noen som vet mer om hva som ligger bak denne prioriteringen av iGoogle apps ?

Hva skiller norske ledere fra medarbeiderne ift sosiale medier?

I mai gjorde vi en undersøkelse blant norske bedrifter og fikk svar fra 833 bedrifter. Av disse 833 respondentene oppga 387 at det var en del av selskapets ledelse. Vi har nå satt disse svarene opp mot de 446 andre respondentene som var medarbeidere i sine bedrifter. Hva er det som skiller medarbeidere og ledere ift sosiale medier?

Vi fant tre markante skiller:

• Lederne har større fokus på salg
• Ledere bruker LinkedIN mer enn andre
• Lederne får ikke tall og rapportering om effekt fra sosiale medier

Ledere har større fokus på salg, enn andre.
Det er vel ikke helt ukjent fra øvrig drift, men gjenspeiler seg også ift sosiale medier. Vi hadde 3 spørsmål om dette, som alle viser samme trend.

• I hvilken forbindelse kommer dere til å benytte sosiale medier?
  Her svarte 38,7% av lederne at de brukte sosiale medier til salg. Bare 14,6% av de andre respondentene mente det samme.

• Hva benytter dere sosiale medier til idag?
  Her svarte 32% av lederne at det var til salg, mens bare 22,6% av de andre mente det samme.

• Ved utvidet bruk, vil det være innen noen av følgende områder?
  56,3% av lederne svarte salg, mens bare 37,8 av de andre respondentene mente det samme.

Lederne sier at det rapporteres mindre generelt og mindre systematisk
Dette er vel ikke vanlig. Som regel så er det ledere som etterlyser og etterspør målinger. I svarene fra undersøkelsen kan det tyde på at lederne ikke mottar de tallene og rapportene som finnes. For lederne sier at det rapporteres mindre enn det de andre respondentene melder inn.

Vi hadde 2 spørsmål om dette, som begge peker i samme retning:

• Måler dere resultatene fra sosiale medier?
  68,2% av lederne sier at det ikke måles, mens 60% av de andre sier det samme.
• Hvor systematisk rapporterer dere?
  Kun 20,5% av lederne sier at de har fast rapportering, mens 33,3% av alle andre mener det samme.
  I tillegg sier 28,2% av lederne at det ikke rapporteres tall i det hele tatt, mens kun 13,9% av andre respondenter mener det samme.

Det er ganske store avvik, hvor trendene er de samme. Lederne ser hverken målingene eller rapportene. Kan det være slik at ting ikke kommer frem til ledelsen, eller er det slik at vi ikke ønsker eller tørr å involvere ledelsen?

LinkedIN – et sosialt nettverk for profesjonelle
Det siste funnet støtter godt oppunder LinkedIN som et sosialt nettverk for profesjonelle og karriereorienterte. Hele 25% av lederne benytter LinkedIN, mens bare 10% av de andre respondentene oppgir det samme.

Likevel, det er Facebook som er det overlegent mest brukte sosiale mediet, tett fulgt av Twitter og Youtube, og for ledere (men ikke andre) også LinkedIN.

Min anbefaling på bakgrunn av disse tallene blir at vi må sørge for å integrere ledelsen bedre og tettere opp til firmaets bruk av sosiale medier, og at vi må bli flinkere til å synliggjøre tall og rapporter til nettopp lederne våre. Også bør vi se oss om etter hvilke salgsmuligheter som finnes når vi snakker om strategi for sosiale medier. Det vil helt klart bidra til å styrke tillit og forankring og godvilje fra lederne våre. Bunnlinjen er fortsatt viktigst …

Hvorfor vi elsker fotball-VM nesten realtime i Lego

En videosnutt som gjenskaper deler av VM-kampen mellom England-Algerie fikk ekstra oppmerksomhet da den ble promotert på den anerkjente britiske avisen The Guardian sine nettsider. I seg selv ingen stor nyhet, men legger du til at mediet er Lego og videoen var på lufta innen tre dager etter kampen ble spilt, ser vi plutselig hvordan det ser ut når en viktig YouTube trend utarter seg nesten realtime.

Legofussball på guardian.co.uk

Videoen er produsert av legofussball.eu, som forløpende legger ut nye kampklipp i sin egen VM-serie, med Lego animert til soundtrack fra den virkelige kampen. Sist ute i skrivede stund er Nederland-Japan. LegoFussBall har også en flunkende ny kanal på YouTube hvor filemene også tilgjengeliggjøres, og mye tyder på at dette er det perfekte YouTube konsept. Hvorfor? Fordi vi ser en trend der vi i større og større grad setter vår personlige vinkling på begivenhetene før vi publiserer dem på nytt sosialt. Og kanskje enda mer overaskende – vi liker å se denne typen filmer fra andre, gjerne fra folk som likner oss selv.

Dette er bare begynnelsen
På Gulltaggen 2009 snakket Chris Anderson varmt om sine barn, som da de ble stilt valget mellom å se en Star Wars film i HD på storskjerm eller å få tilsvarende tid til å boltre seg på YouTube, valgte det siste. Og ikke nok med det – på YouTube valgte de å se samme Star Wars bygget i Lego, laget av jevnaldrede. De oppfattet det de kunne identifisere seg med som mer relevant for dem, og valgte dette over produksjonskvalitet.

Mike Walsh (på Gulltaggen 2009 og 2010) har jobbet i dybden med dette, og spesielt med en generasjon som er preget av denne holdningen – fra fødselen av. Generasjonen som er født i 1994 eller senere har aldri levd uten Internett, og det preger deres medieprioriteringer sterkt. Disse er vant til å ha verden for sine fingertupper hele tiden, stort sett realtime. De lar seg ikke skremme av utvalget og vet at et eller annet sted der ute finnes akkurat det de er ute etter, akkurat nå. Og er det noe de ikke finner er det en fabelaktig mulighet til å lage det selv, og dele det med andre. Å være i media virker helt naturlig for dem, og de filmer seg selv og hverandre, og laster opp på nett med få hemninger.

Mangfoldet blir personlig
Derfor vil du, når du søker FIFA world cup 2010 på YouTube, få opp svært mye annet enn de faktiske hendelsene slik de fremsto i sine kostbare TV-produksjoner i Sør-Afrika. Du vil finne mangfoldets personlige uttrykk over hendelsene hvor det viktigste er hvordan JEG relaterer til begivenheten.
For eksempel har vi den offisielle fotballsangen vist til utallige, svørt uoffisielle tegneserievideoer av ymse kvalitet.  Mens andre sitter tilsynelatende foran TVen og gjenskaper kamper i fotball-dataspillet sitt og legger ut samme dag som kampen spilles. Sistnevnte eksempel har fått over 90 000 visninger på bare et par dager! Og masse hooliganaktige kommentarer på kjøpet. Er tolkningene i ferd med å utkonkurrere virkeligheten, mon tro?

Uansett – heia mangfoldet!

Sosiale medier: Er vi målløse?

Av Sosialkontorets undersøkelse om bruk av sosiale medier i bedrifts-Norge ser vi at mange er sosiale på nett uten å ta skrittet fullt ut og strategisk i bransjesammenheng. Under 50% av dem som benytter sosiale medier i dag har en strategi for det, men over halvparten av dem har planer om å lage en slik strategi, de har bare ikke kommet så langt. Daglig møter jeg dem som sier de har prøvd sosiale medier som firma, men uten særlig hell og lagt det på hylla inntil videre. Men spør du hvilke suksessparametre som ikke ble oppfylt blir svaret ullent, sannsynligvis pga. planløs satsing. Så hvordan vet disse om de har lykkes når de ikke har noen mål?

Utgangspunktet er sannsynligvis enkelt: Vi er for gode på sosiale medier før vi begynner å bruke dem i jobbsammenheng. Mange har vært i sosiale medier som privatperson lenge før de bestemmer seg for prøve det ut i jobbsammenheng. Starten er ofte “bare for å teste”, og det er da naturlig å benytte det slik man har lært privat. Vi går ut for å finne ”venner”, og håpe at de finner oss. Men bedrifter og organisasjoner er ikke mennesker, og vennene deres er ikke som våre egne venner. Proffbruk krever mer for å lykkes.

Forretningskritiske mål, også i sosiale medier
Bedrifter og organisasjoner må ha klare målsettinger med satsing i sosiale medier, akkurat som med annen markedsføring, salg eller kundeservice. Og målene bør henge sammen med overordnede mål for både on- og offline kommunikasjon. Med det mener jeg at målsettingen må henge sammen med merkevare, identitet og forretningsstrategi for å være troverdig. Mest sannsynlig omhandler målsettingen derfor økt inntjening, lavere kostnader og/eller økt kundetilfredshet, da det til syvende og sist er disse som gir utslag i bedriftens suksess.

I boken Social Media Metrics (les Sosialkontorets bokanmeldelse) siterer forfatter Jim Sterne David Berkowitz ”100 ways to measure social media” med en liste på  – ja – 100 ting du kan måle. Antall venner er bare en av dem. De 99 andre spriker fra spredning av innflytelse til antall downloads, og alt mellom. Heldigvis er det ikke meningen at du skal benytte alle. Poenget er at din målsetting for sosiale medier vil fortelle deg hva du skal måle for å vite om du lykkes. Det vil også gi en god pekepinn på hva som er de riktige virkemidlene å benytte. Dersom målet er å være tilstede for kundene 24/7 krever det helt andre virkemidler og administrasjon enn om målet er økt salg i nettbutikken, for eksempel.

Det enkleste er ofte det beste
Først når du har en klar målsetting for sosiale medier er det mulig å vite om du lykkes med satsingen eller ei. Det gjelder ikke bare de havarerte prosjektene, men også de som tilsynelatende er en suksess. Start derfor med å spørre: Hva skal vi som bedrift oppnå i sosiale medier? Det høres så opplagt at det er overraskende at ikke flere gjør det.

Fotball-VM: Et mylder av gode Hashtags

Årets fotball-VM er godt igang, litt målfattig, men godt igang. Brasil starter jo idag, så jeg har gode forhåpninger om at Tysklands målfest kanskje kan bli gjentatt

Men det er jo hva som skjer på Twitter jeg egentlig skal kommentere. For det er mye morsomt som skjer på Twitter under fotball-VM denne gangen. Og det har etablert seg noen gode hashtagger (#) som vi alle kan følge med på eller også benytte selv.

#worldcup er den internasjonale taggen om fotball-vm. Twitrer du på engelsk er dette taggen å benytte. (#wc2010 er også mye benyttet, men ikke i like stor grad som #worldcup)

#fotballvm er den norske taggen. Twitrer du på norsk er dette taggen du skal bruke.

#2fx har egentlig ingenting med fotball-VM å gjøre, men er TV2s fotballsatsning og det inkluderer fotball-VM.

I tillegg så har alle landene som er involvert sine egne trebokstavforkortelser, typen ENG for England, BRA for Brasil. Hvis du kobler på # hashtaggen, så blir det flagg også. #ENG eller #BRA er hashtaggene for England og Brasil. Bruker du de korrekte bokstavene for et land, så får du i tillegg med et lite flagg i meldingen din. Ganske søtt egentlig. Prøv selv!

Under ser du et eksempel på en kjærlighetserklæring til Spanias landslag:
Også taggen #worldcup får et lite fotballikon med … )

Følelsene er sterke når det er fotball-vm

Kreativiteten er stor når folk skal beskrive sine følelser for fotballen.

Hvorfor hashtagger # ?
Så hvordan kan du benytte disse # hashtaggene? Hvis du vil spre budskapet ditt til flest mulig som følger med på det samme, så er det lurt å legge inn relevante #-tagger, som nevnt over. Hvis du ønsker å følge med på hva andre fotballgale mennesker skriver, så legger du inn hashtaggen i Twittersøket, se bildet under:

Legg inn hashtaggen i Twittersøket så er du igang...

Har du flere hashtagger i anledning fotball-VM?
Her finner du en komplett liste over Twitters VM hashflags …

Legg dem inn som kommentarer til innlegget.

Fotball-VM 2010: Sosialt avspark

Vi på Sosialkontoret holder oss helst til business og norske forhold, men når Fotball-VM akkurat har hatt avspark i Sør-Afrika observerer vi i disse dager at sosiale medier historie skapes, og det kan vi ikke la gå upåaktet hen. Dessuten er det ingen tvil om at fotball er big business og en stor interesse for det norske folk, så dette virker betimelig.

Årets Fotball-VM er historisk i sosiale medier øyemed fordi det er det aldri har vært så mange sosiale kanaler tilgjengelig for å følge Fotball-VM som i år. Under fotball-VM i 2006 var Facebook på banen, men mest utbredt blant ungdom, og Twitter var fortsatt kun i beta versjon. Ingen av dem hadde den mobile utbredelsen som de har i dag. Kommunikasjonen rundt selve eventen var også i stor grad enveis, også de delene som gikk gjennom sosiale kanaler. Bruken av sosiale medier var altså ikke helt tilpasset meidienes premisser enda. I år ble åpningskampen vist på Facebook og det er utviklet egne mobilapplikasjoner for begivenheten.

Fotball-VM varer som kjent en måned, og er således i en særklasse hva sportssendinger angår. Når en begivehet foregår så intenst over så mange dager kan de færreste sitte foran TV og følge alt, uansett ønske. Da kan vi forvente at det mobile vil spille en spesielt viktig rolle som supplement til TV-sendinger. Slik vi bruker sosiale medier over mobil i dag gir det helt ny muligheter til ikke bare å følge kampene, men også delta i dialogen rundt det som skjer – real time.

Vi følger derfor utviklingen i spenning, og gleder oss til et ekstra sosialt Fotball-VM.

Bokanmeldelse: Social Media Metrics av Jim Sterne

I april i år kom den første av de store “guruene” ut med en bok om måling og statistikk for sosiale medier. Som vanlig så er det Jim Sterne som er først ute med en bok om emnet.

Han er først med bok, men hverken først, ei heller alene, innen fagområdet. Andre guruer som ligger langt fremme på dette området er Jeremiah Owyang og John Lowett, de har til og med døpt fagområdet Social Marketing Analytics.

Men tilbake til boka til Jim. Dette er en bok for de som kan litt, men ikke mye. Det vil vel si de fleste av oss. Dette er en god og lettlest bok, som egner seg godt som en introduksjon til dette nye fagområdet, men spesielt dyptpløyende er den ikke. Men spesielt dyptpløyende er vel heller ikke interessen her hjemme for måling og analyse av sosiale medier … ennå.

Dermed er dette boken for alle, som vil vite eller kunne noe om sosiale medier. Om ett år eller to kommer det sikkert dypere og tyngre bøker, og da er kanskje markedet mer modent for det. Men enn så lenge er dette boken man bare må ha lest, om man skal kunne si at man kjenner og forstår sosiale medier. Det betyr at kjære Jim kanskje har bommet litt med tittelen på boka. Metrics høres veldig nerdete og kjedelig ut, mens boka er enkel og lettlest.

Leter du etter konkrete måleparametere, så finner du det. Leter du etter konkrete (amerikanske) case, så finner du det også. Men forhåpentligvis så leter du etter forståelsen for hvordan du setter ting i sammenheng og hvordan du kan måle og analysere om det du gjør i sosiale medier faktisk virker slik du tror og håper… og det finner du i denne boken.

Egentlig skal man vel ikke avsløre slutten på en bok, men her finner du hva du skal si, og hvem du skal overtale for at din bedrift skal ta tak i sosiale medier. Jim er litt evangelistisk, så det ligger mellom linjene i hele boka, men har også fått plass som et eget kapittel i slutten av boka.

Glemte jeg å si det…?

“Jeg anbefaler at du leser denne boken !”

Boken kan du bestille via Amazon.co.uk, eller du kan forsøke å vinne den via vår lille konkurranse, som har 3 bøker som premier.

Altfor få norske bedrifter måler hva som skjer i sosiale medier

I vår nylige gjennomførste undersøkelse av hvordan norske bedrifter bruker og utnytter mulighetene ved sosiale medier, er det en ting som er ganske tydelig. Det er få som måler hva som egentlig skjer når de kaster seg ut i den sosiale sfæren.

Undersøkelsen vår viser at mange har “kastet seg ut i det”, men få ha lagt til grunn solide strategier, og enda færre måler effekter og konsekvenser av hva de gjør. Det leder meg til å tro at vi er flinke til å teste ny teknologi, men kanskje ikke fullt så flinke til å skjønne hvordan sosiale nettverk fungerer og hvordan man skaper nettverkseffekter.

Paradokset er jo det at ting er blitt mye mer målbart nå enn før. Den enkle og banale videoen Social networking in plain English illustrerer hovedpoenget. Koblinger og interaksjoner som før var usynlige, er nå blitt synlige. Vi kan se hvem som er venner og bekjente, og vi kan overvåke interaksjoner og samtaler som andre fører. Vi trenger ikke selv å være delaktige for å se og høre hva som skjer. Veldig mye ligger åpent for alle å se. Vi er ikke helt der at middagsbordet er flyttet ut i offentligheten, men vi nærmer oss.

(En digresjon i den sakens anledning er jo at det er nettopp Facebook som kanskje er vanskeligst å overvåke, på grunn av de mange og strenge rettighetskontrollene. Vi hører jo ofte om at Facebook er verstingen, men nei, på ingen måte.)

Tilbake til undersøkelsen vår. Den viser at av de bedriftene som er aktive i sosiale medier, så er det bare halvparten som har laget seg en strategi (se egen artikkel om dette). Videre viser den at kun ca. 30% svarer positivt på at de måler effekten av hva de gjør. Mer enn 60% sier at de ikke måler, mens noen få vet ikke. Av de som måler så sier kun ca. 30% at de rapporterer systematisk. De aller fleste 40%+ sier at de måler ad-hoc, mens nesten 20% sier at de ikke rapporterer sine funn.

Min erfaring er at det var slik med webstatistikk også, og er slik tildels fortsatt. Målinger og behovet for å måle effekt ligger kanskje ikke i den norske folkesjela? Sammenliknet med webstatistikk, så er jo måling i sosiale medier litt mer arbeidskrevende (og mange vil sikkert si mer komplisert, men ikke nødvendigvis sier nå jeg).

Min anbefaling til de som vil starte med målinger av hva som skjer i sosiale media, blir at de må starte enkelt. Og en forutsetning er faktisk at du analyserer hva som skjer på websidene dine først. Gjør du ikke det må du starte der først. Når det gjelder hva du bør måle i sosiale medier, så kommer det an på…

Likevel, det første du nok bør se på er om du får mer eller mindre trafikk til sidene dine når du gjør noe i sosiale medier. Bare det å tagge lenker er et tungt første steg…

Når du har kontroll på trafikken, og har lykkes med å skjønne hvordan du kan påvirke trafikken som kommer via sosiale medier. Da er det på tide å gå løs på mer effektmåling: Hvor mange konverterer, og hvor store verdier gir disse konverteringene eller hvor ofte nevnes din merkevare eller dine produkter og i hvor stor grad er det positive vs negative ordelag som benyttes?

Lykke til !

Bruk av sosiale medier en privatsak i norske bedrifter.

I vår ferske undersøkelse kommer det ikke overraskende frem at dobbelt så mange bruker sosiale medier privat (67%) som ikke (33%). Mens når respondentene svarer på vegne av firmaet sitt er resultatet nesten omvendt – kun 36,2% svarer at firmaet benytter sosiale medier. Siden vi vet at endel har unlatt å svare fordi bedriften ikke benytter sosiale medier (se egen sak om kjente svakheter) kan forskjellen være enda større. Men hva sier dette om ansatte i sosiale medier?

Likheter mellom kjønnene i medievalg
Ca. 15% flere menn enn kvinner har besvart undersøkelsen. Av disse svarer 62,8% av mennene at de bruker sosiale medier privat, mens hele 70% av kvinnene svarer det samme. På spørsmål om hvilke sosiale medier de benytter er fordelingen mellom kjønnene nesten identisk – de 4 store er Facebook (klar vinner på over 90%), så YouTube, LinkedIn og Twitter i den rekkefølgen.

Skillet mellom ansatt og privatperson viskes ut
Det er ikke overraskende svært mange flere som benytter sosiale medier privat enn  som bedrift, til tross for at spørsmålet her gjelder bedriften som helhet, ikke respondenten som enkeltperson. Hvor mange av disse som har arbeidsgiver/ firmanavn som en del av sin sosiale profil vites ikke, men vi vet at dette er svært vanlig. Vi ser også at nummer 3 blant favorittene er LinkedIn, som er et proffverktøy, noe som tilsier at jobb er en viktig del også i den personlige sfære. Hvorfor er ikke alle bedriftene her, forresten?

Med så mane aktive ansatte er det litt bekymringsverdig at over 70% rapporterer at firmaet ikke har retningslinjer for bruk av sosiale medier. Vi representerer arbeidsgiver i sosiale medier enten bedriften vet det eller ikke, og er således med å bygge merkevaren i en transparent, sosial hverdag. Spørsmålet er derfor ikke om bedriftene skal delta i sosiale medier eller ikke, de er der sannsynligvis allerede gjennom sine ansatte. Spørsmålet er hvilken oversikt/ kontroll de har over hvordan de ansatte representerer dem?

Hvor er retningslinjene?
På spørsmål om hvorfor ikke, har vi fått mange spennende svar. De aller fleste har rett og slett ikke kommet dit enda, og mange rapportere at de jobber med saken. Hvor lenge de har tenkt å jobbe med saken vites ikke, så min anbefaling er å få enkle retningslinjer på plass snarest. Det gir enkeltpersoner trygghet i sin representasjon av arbeidsgiver, og gode retningslinjer inspirerer til til god dialog og merkevarebygging gjennom den enkelte. Retningslinjene kan gjerne være dynamiske og utvikles seg etterhvert som mediene utvikler seg. Det viktigste er å få dem på plass før eventuelle feil blir begått, slik at de blir en trygghetsfaktor heller enn en korreks.

Cirka 1/3 av norske bedrifter benytter sosiale medier

Vi her på fagbloggen Sosialkontoret har brukt mai til å gjennomføre en ganske stor undersøkelse blant norske bedrifter.  Vi har mottatt svar fra over 800 norske bedrifter, små og store, med en overvekt av besvarelser fra ledere.

Hvis vi forutsetter at undersøkelsen er representativ (les om vår egen kritikk av svakheter her), så betyr svarene at 1/3 av norske bedrifter benytter sosiale medier i firmasammenheng. Det blir ganske mange bedrifter totalt sett det, og det betyr at sosiale medier allerede er kommet på plass som en betydelig kanal for bedrifter i Norge.

Når vi så også spør om på hvilke områder disse firmaene benytter sosiale medier, så er det markedsføring som er den overlegent dominerende kanalen som nevnes. Over 80% sier de benytter sosiale medier for markedsføring. Det betyr at sosiale medier ikke bare er etablert som en kanal, men som en betydelig markedsføringskanal i Norge.

Det som er mer urovekkende, er at bare halvparten av firmaene som benytter sosiale medier som en markedsføringskanal har en strategi for bruk av sosiale medier. Det betyr igjen at halvparten IKKE har noen strategi. Hvor mange bedrifter som annonser i aviser og i TV er uten strategier for disse kanalene? Neppe så mange…

Min konklusjon blir dermed at vi er tidlig ute, men fortsatt i en veldig umoden fase, med sosiale medier i Norge. Dette understøttes også av undersøkelsen, som spør om hva som er de store utfordringene man møter ved bruk av sosiale medier i bedrifter.

De vanligste utfordringene bedriftene møter med sosiale medier er:

• ulike og urealistiske forventninger
• ulik og manglende kompetanse og interesse for sosiale medier
• usikkerhet om sosiale medier er noe for “oss”

Min anbefaling er at det første du bør gjøre er å sette igang en strategiprosess. Å bare kaste seg ut i det er litt risikabel, samtidig som det er vanskeligere å lære, enn om man hadde strukturert tingene mer. Strategiprosesser er dessuten ofte populært blant ledere, så da kanskje du kan få på plass forankring i samme slengen.